mysistra

Long time. No see.

Sun, 21 Feb 2010 18:03:00 GMT

Avslutter blogginga mi her og nå, og kommer kanskje til å komme meg på blogg.no en annen gang. Om det er noen som vil holde kontakten eventuelt, så bare gi meg beskjed ;) setter stor pris på alle di kjekke kommentarene jeg har fått og støtten.

Deres
Mysistra.

Det ved å kunne takle kritikk

Tue, 08 Dec 2009 15:02:36 GMT

Av og til kan det virke som om ingenting av det som man gjør, er godt nok for foreldrene våre. Daglig dose med instruktser og kritikk går oss kanskje mer på nervene enn det egentlig burde gjøre. Man blir irritert og sint, og det ender ganske også at man lar den sure minen gå utover foreldrene pga all kritikken man får. Du utbryter kanskje slik som jeg, og sier; Så urettferdig det er! - og springer opp på rommet for å "gjemme seg for all elendigheten."

Men har du noen gang tenkt på det, at hvis ikke foreldrene våre hadde vært så "irriterende" og "masete" slik som de oftest er (hehe, smiler når jeg tenker på det i grunn), hadde de nok ikke brydd seg om oss i så stor grad.
Ergo. At det ved at foreldrene irettesetter oss er igrunnen et bevis på at de er glade i oss og bryr seg om oss.

Men jeg må innrømme selv og si at jeg som ungdom rett og slett ikke alltid er så lykkelig og glad når jeg får all den uønskede kritikken. Jeg viser som oftest en sur mine og går opp på rommet mitt når jeg ikke får viljen min eller får kjeft. (Meget egoistisk og lite umodent gjort igrunn.) Men jeg vet likevel - helt innerst, innerst inne - at dette er gjort til det beste for meg. Men av og til kan jo all irettesettelsen synes mer som å være til for å skape sorg enn til å skape glede.

Men en ting som jeg har lært - at når man får kritikk så er det mer lurt å takle det på en god måte enn en dårlig måte. Det hjelper desverre ikke å eksplodere og utbryte at "ingen forstår meg" eller kjefte og forsvare seg. Det er jo i bunn og grunn en ganske merkelig og patetisk måte snakk å komme med når man selv vet at kritikken er ment som godt...

Uansett. Her har dere noen råd for å takle kritikken man får av foreldrer og andre.

- Bevar roen.
- Hør etter.
- Fokuser.
- Gjenta.
- Vent.
- Nikk og vær enig i hva de påstår.

Konklusjon: Kritikk er kjempebra, det forbedrer deg, og det hjelper deg til å komme deg videre og til å bli bedre. Elsk å få kritikk. Selv om det er vanskelig. Se på det som en utfordring.

Hva mener du selv? Hva mener du kan være grunnen for at du synes det er vanskelig å ta imot kritikk? Tenk på hva som kan få foreldrene dine til å kritisere deg? Hvordan kan du få nytte av den kritikken du får?

Dette var da dagens lille innlegg. Takk til de to søte små bloggerne, Aleks og Martin Sander som ga meg to strålende ideer om de to neste innleggene: Harry Potter, og Min mening om krigen i Afganistan. Dette skal vi få til. ;-)
Skal nå komme meg hjem, har lånt meg to filmer; Massakren og Fight Club som jeg skal se i kveld. Etterfulgt av å gjøre mer lekser og bake boller. Tshohei!

- Mysistra.

What's next?

Sun, 06 Dec 2009 21:21:57 GMT

Jeg er både ufattelig trøtt og sliten. Har hatt en kjempefin helg med gode venner, litt festing og mye dansing. Kroppen min er utslitt og jeg har vondt i alle muskler og ledd. Men, jeg er likevel hel og sitter nå med et ganske så fornøyd og matt resultat av denne helgen. Har faktisk ikke følt meg så bra på lenge. :-)
Men såleis er det...

Litt info om hva som kommer til å skje på denne bloggen litt videre i uka. Tenkte å bevege og fordype meg inn på et ganske så spessielt tema - kjærlighet og ekteskap. Belive me or not, men joda, jeg skal skrive litt utfyllende om dette temaet/dillemmaet. Hva som er viktig å tenke på når man skal gifte seg, hva man burde passe seg for med forelskelse og kjærlghet osv...

Merkelige saker, men det er et tema som har sine sjulte sider. Og det er jo greit å få dem fram i lyset.

Anyways, gled dere videre. Og kom gjerne med ønsker om hva jeg skal skrive om i neste innlegg! Kunne trengt et liten "dytt". ;-)

- Mysistra.

En liten pause...

Sat, 05 Dec 2009 15:13:52 GMT

...grunnet for stappfull helg. Skal ikveld på en liten fest med venninnene i gjengen, og skal så i morgen på et møte, så jeg kommer nok ikke til å være i stand til å blogge før i løpet av neste uke. Dessuten begynner jeg å gå tom for ideer. Så jeg kommer heller tilbake når det kommer opp noe, eller noe slikt.

Ha en strålende lørdagskveld!

- Mysistra.

Hvordan oppnå suksess?

Thu, 03 Dec 2009 18:15:24 GMT

Min suksess er kanskje enda ikke så stor som jeg vil at den skal bli. Og jeg er enda ikke så vakker som jeg skulle ønske at jeg var, og jeg har enda ikke nådd alle målene i livet mitt.
Jeg har oppi alt 22 ting som jeg vil oppnå, 17 ting jeg vil få gjort unna og 15 ting jeg vil gjøre. Og med en grusom, selvdisiplinert timeplan, skulle jeg igrunnen ha klart å oppnå det meste jeg vil gjøre - innen 10-15 år...

Så lenge. Jeg blir ganske furten av å tenke på det. Jeg ønsker suksessen og karrieren som jeg ønsker her og nå. Men faen om det er så lett. Om tålmodigheten min en gang skal seire og overvinne over egoismen og alle de andre dårlige egenskapene mine vil jeg helt ærlig bli evig lykkelig og glad så lenge jeg lever. Men den gang ei. Alt jeg kan gjøre nå er å forebygge og kreve for mye av meg selv. Nei, denne gangen sier jeg ikke; faen ta perfektsjonismen , som jeg ellers pleier å gjøre. For av og til kan denne ellers så irriterende egenskapen komme godt med. So. Anybody else but me som leter etter suksessen?

Mange mennesker forbinder suksess med berømmelse, rikdom og makt. Men personlig tror jeg at slike ting ikke er så "suksessfulle." Jeg vil mye heller oppleve suksessen som et menneske - ergo noe som alle og en hver kan oppnå. En suksess som varer og ikke famler.
Rettere sakt, jeg vil ha en suksess som varer livet ut. Men spørsmålet er jo. Hvordan kan man finne en slik veiledning til suksess som varer?

Hør f.eks på dette:
Nett-tidsskriftet Education Update sier så om slike sportsmennesker; "Studenter som var med i en undersækelse som nylig ble foretatt, fikk spørsmålet; 'Hvis du visste at du ville vinne eller kommme med på laget hvis du brukte steroider, men at du ved å gjøre det ville bli syk i løpet av fem år, ville du da likevel ha gjort det?' Nesten alle svarte ja. Da spørsmålet ble forandret til 'Hvis du visste at du ville dø i løpet av fem år', var det 65 % som fremdeles svarte ja."

Jeg synes dette er litt skremmende. Dette er en av mange måter å oppnå max av suksess som ikke varer. En slik suksess som det der vil jo gjøre et hvert liv misserabelt og raknende. Senere ville man se tilbake på livet og spørre seg selv: Var det verdt det? Hva var meningen med det hele?

Så pointet. Man forstår nok etter hvert at hvis man skal oppnå virkelig suksess, må livet vårt dreie seg om mer verdifulle ting. Som f.eks la oss lede av pålitelige prinsipper. Her har jeg har seks nøkler til personlig suksess som jeg gjerne vil dele med dere.

- Ha det rette syn på penger.
- Ha en gavmild holdning.
- Tilgi villig.
- Rett deg etter gode normer.
- Vis uselvisk kjærlighet.
- Vær klar over ditt åndelige behov.

Men dette er jo selvfølgelig sett fra mitt perspektiv. Jeg gir dere alle herved en utfordring.

Hva mener dere skal til for å oppnå suksess? Og hva er suksess for dere?

- Mysistra.

Gorillaz

Thu, 03 Dec 2009 16:03:15 GMT

For første gang på to uker bærer det ut igjen. Endelig er jeg blitt litt mer sosialisert!
Imorgen skal jeg være med han som vi alle kaller for "Sussebassen" i gjengen (grunnet for hans store forkjærlighet for å spille bass.) og vi skal da lage vår egen Gorillaz-duo ute på "sørnes". Mens han skal spille gitar og bass har jeg fått i oppgave å lære meg alle lyricsene til sangene han skal spille.

Om jeg kan synge? Nei. Men jeg takket jo selvfølgelig "ja" grunnet for at jeg mener at Gorillaz er verdens beste band. Synes i bunn og grunn at de er tøffe, jeg. Men uansett, her sitter jeg og øver på to sanger av Gorillaz ; Feel Good Inc og Clint Eastwood. Takler ikke helt rappinga, men så lenge jeg vet hvor "hahaha" og refrenget skal være, så klarer jeg meg nok. In case you haven't heard Gorillaz, så slenger jeg med to videoer til de sangene jeg og Sussebassen skal spille og synge sammen.

Clint Eastwood.

Feel Good Inc

Hva synes dere da? Er dette bra eller dårlig musikk? ;-)

Sorry for menigsløst innlegg, men er desverre blitt så engasjert i morgendagens lille "gorillaz-konsert" med Sussebassen.

- Mysistra.

Jesus ble ikke født i desember.

Wed, 02 Dec 2009 18:22:13 GMT

Et varmt hjerte, en varm velkomst. Ømme ord, og beskyttende kroppsspråk. Akk ja, jeg elsker det. De fleste gjør. En god klem når man trenger det mest og trøstende ord. Håp, tro... Og tillit.

Jeg blir litt satt ut når jeg tenker på jula. Alt skal være så harmonisk og fantastisk, og bla bla bla. Butikkene tjener på oss i massevis, tømmer oss til det ytterste og selger all ting av materiell verdi. Og guuu som vi elsker det. Men det er likevel ikke mange som "overlever" jula rent økonomisk eller psykisk.
Personlig og helt ærlig liker jeg best jula for pressangene og den såkalte julekosen. Bare tenk etter selv. Hva betyr egentlig jula for deg?

For meg har jula ingenting med Jesusbarnet å gjøre. Noen spør; hvorfor det, du er jo da kristen?
Men kjære.... Jesus ble ikke født i desember. Det står ingenting i Bibelen om at Jesus ble født i desember. Og det er vitenskapelig bevist at Jesus ikke kunne ha blitt født i desember.
Joda. Juletiden har blitt blandet inn med både Nisser, Juletrær, Julestjerner og Jesus. Blandet alt inn som en slags hedersk skikk og gått til dypere - tradisjon. Noen kristne vil si at de må ha en dag der de tilber Jesus, men der blir jeg temmelig irritert. Er man dypt kristen vet man inderlig godt at en av mange Bibelske lover og ord blant annet sier "Du skal ikke ha andre Guder enn meg" , dvs "tilbe" , "dyrke" andre Guder. Og statskirka gjør jo forbaska meg Jesus om til en gud. Det er en derfor en grunn for at jeg ikke liker så godt jula. Kludring med religioner blandet inn med hederske skikker og tradisjoner. Jeg mener. Ærlig talt, det funker ikke for meg.

Men hvorfor feirer jeg jula?
Jeg har rett og slett ikke noe valg. Jeg har en familie som alltid har feiriert jul, og som også har selv blitt oppvokst med juletradisjonene. Og jeg føler at jeg må vise såpass respekt for det. Dessuten har jeg en bror som har både en sønn og en datter på snart 1 og 4 år. Så der har vi en annen grunn for at jeg feirer jula. Jeg ønsker ikke å ødelegge en del av barndommen til de små. For ærlig talt. Etter alt som jeg husker fra min barndom, var juletiden et av de aller kjekkeste minnene med tanke på julebaksten, julekosen, Nissen og pressangene. Vond vane er som sakt - vond å vende. Men juletiden er koselig, og varm. Men jeg føler det likevel ligger noe sleskt bak....

God jul.. fra meg , som dere ser ;-)

- Mysistra.

Stem på headere. Hvilken synes du er BEST?

Wed, 02 Dec 2009 16:41:06 GMT

Nr 1 ; den gamle headeren.

Nr 2, den "nye" headeren.

Forresten, noen som har lyst til å gi meg et ferdig design til jul? Første som gjør det og hjelper meg, får eder og ære på bloggen. :-)

Love problemo..... Ulikt meg.

Wed, 02 Dec 2009 15:58:31 GMT

Jeg satte meg stumt ned på pulten. Fant fram naturfagsbøkene og kjente med en gang den vonde følelsen slite og rive i brystet. Jeg sukket tungt og stirret tomt i luften. Hva skulle det bli av meg? Jeg ristet på hodet. Prøvde å finne fram fornuften som jeg denne dagen hadde klart å rote bort. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men ei om jeg klarte å plukke den fram igjen. Idag forble den gode fornuften min borte. Og det var slik denne lengselen kom seg fram i dagslyset... Jeg begynner å føle litt "savn".

Joda. Da er det en av disse dagene igjen. En av disse spektakulære dagene der jeg ikke kan få ut fingeren og få meg selv til å tenke noe fornuftig eller rent. Man skjønner nok fort at det ikke er noe galt med meg, at jeg bare er slik som ungdommer med kjærlighetsproblemer flest. Men det har seg slik at jeg prøver for hardt på diverse ting.
Vel. Som tidligere sakt, faen ta perfektsjonismen.

Men ellers går det fint. Jeg har litt problemer på kjærlighetsfronten nå for tia. Det ser ut til at det kanskje kommer til å rakne litt grunnet for at ingen parter har tid for hverandre, desverre. Vi er utrolig glade i hverandre og alt, men slik er det bare blitt, og det er ingenting jeg eller min "kjære" kan gjøre med det. Begge er utrolig egoistiske og har begge drømmer og ambisjoner som kommer før alt annet. Så det er bare et spørsmål om tid. Vi skal snakkes sammen i slutten av uken for å konkludere og komme fram til en løsning. Og det er her jeg raser helt og er litt redd for å bli såret eller dumpet. Men som tidligere sakt, vil jeg gjerne være uavhengig. Og jeg er sterk. Så jeg kommer nok til å klare meg om det skjer noe slikt som jeg frykter.

Jeg må innrømme at jeg har en fryktelig uvane med å sette det værst tenkede i høyest perspektiv. Men hey. Det er igrunnen best slik. Jeg krysser ikke fingrene for at det skal gå bra, jeg mener at det bør gå sin gang.
Men samtidig føler jeg meg ganske trengende og desperat. Og det skremmer litt.. Men as told. Det får gå sin gang.

Men jeg har fremdeles et ordtak som jeg forholder meg til: At man skal ta vare på det man har, fordi ingenting varer evig. Og jeg stopper alltid opp når jeg tenker på det, og snur min mening mot den veien. Om det er så klokt, det vet jeg ikke, men akkurat idag har jeg ganske så lyst til å høre det som hjertet mitt forteller meg å gjøre. Men som det står i Korinterne; Hjertet er bedragerisk. Så jeg setter enda opp mine tvil...

- Mysistra.

Alkymisten

Tue, 01 Dec 2009 20:19:42 GMT

Hei folks!
Ettersom at jeg har blitt frisk igjen, opptar skolen det meste av tiden min. Og siden jeg sliter litt med å konsentrere meg med leksene mens dataen står på, blir det rett og slett lite blogging nå for tiden (siden jeg har lovet meg selv å slutte med disse såkalte "skippertakene"). Jada. Uansett, her eg jeg tilbake, med kanskje et mer kortere innlegg enn jeg pleier. Har nemlig tenkt å annbefale dere en saftig, filosofisk bok skrevet av Paulo Coelho. Tittelen har jeg så og si klart å røpe allerede. Så, så.

Boka heter - som overskriften min tydelig har forklart - Alkymisten. Dette er en vakker bok om magi, drømmer og alle de skattene vi søker langt borte, for å så finne ut at de er rett foran nesa på oss. Det er sjeldent det utgis en bok som kan forandre lesernes liv fullstendig, så det er jo igrunnen dette som er en av grunnene til at jeg vil annbefale den. Les den og forbered dere på nye, filosofiske tankeganger! Dette er en bok fullt med visdom, som lærer en enkelt å lytte til sitt eget hjerte, det ved å forstå tegnene på livets vei, og fremfor alt å følge sine egne drømmer.

Som sakt, dette er en helt magisk bok som burde leses. Er du glad i å få igjen for tingene som du bruker tid på, og er du filosofisk og tenkende slik som meg, så annbefaler jeg denne boka på det sterkeste.

Bare et lite tips!

- Mysistra.

Hvilke bøker leser dere?

Annmeld meg!

Sun, 29 Nov 2009 10:54:15 GMT

Har lenge hatt lyst til å høre bloggverdenens mening om denne bloggen. Si din mening!

Helt ærlig, hva synes du om bloggen min?

The show must go on

Sat, 28 Nov 2009 18:43:32 GMT

En liten hyllest til et av favorittbandene mine; QUEEN. Dette er faktisk en av favorittsangene mine. Teksten er enkel, men det finnes en dyp mening bak.. For hvem kan vel ikke kjenne seg igjen?

#
Inside my heart is breaking,
My make-up may be flaking...
But my smile still stays on. #

Kanskje tåpelig tenkt, men hvis jeg skulle ha hatt min egen sang, hadde denne sangen vært ganske så passende. Uansett hva som skjer, vet jeg at "showet må gå videre" og jeg vet at det ikke hjelper å gjemme meg når problemer dukker opp. Man må være sterk og ta all kritikk, rett og slett bare stå der og smile og være der til siste slutt. Alt ordner seg på sitt vis, det gjelder regelvis å være sterk. Jeg er en person som velger å stå for mitt og som er klar for å kjempe for det jeg tror på. Så lenge jeg har troa, styrken og sinnet i behold kan jeg oppnå det meste.
Og dette, kjære leser(e)... Dette gjelder ikke bare meg. Dette gjelder for alle.

Kom dere videre i livet, tenk framover. Dere har bare et liv til å vise verden hva dere virkelig kan, og dere bestemmer selv hva dere vil bruke hodet og fornuften på. Av og til går verden til endes og man føler seg rent som søppel, men det er noe som man rett og slett må bite i og klare å takle. Vis styrke og vis at dere kan. Vi opplever alle motstand, og vi vil aldri klare å slippe unna alt det miserable som finnes i dagens samfunn. Det er viktig å ha et klart mål, og bygge seg opp etter det og klare å fullføre det. Onkelen min sa til meg; det er viktig å ha få mål i livet som man kan bygge seg opp etter, enn mange mål man aldri klarer å oppnå. Som sagt, det er sannhet i det han sier.

En annen ting. Latter forlenger livet. Det er viktig å kunne le av ting. Galgenhumor, grov humor, lett humor... hva som helst. Et altfor alvorlig liv kan gjøre en bitter og depressiv - noe som i denne sammensetningen kanskje er en ganske virituell tankemåte for en som meg, som elsker å skvise ut og sette alt det misserable i fokus. Men kjære. Tro meg. Jeg er i grunnen en ganske gal person. Jeg ler så og si av alt og jeg tar alltid ting med et smil. Men jeg er samtidig en ganske alvorlig, voksen person som har en dyp tolkning av livet og dens verdi. Jeg vet å more meg, men jeg har en grense. Noen av mine venner vil gjerne si at jeg tenker for mye på framtiden, men what the fuck. Det er mitt problem og ingen andres. Jeg har mine mål som skal følges til punkt og prikke, og jeg lar meg ikke rikke om det er noen som prøver å få meg vekk ifra dem. De som kjenner meg, kjenner meg såpass godt til å si at jeg ikke helt passer inn i ungdommstiden, inn i festinga og all galskapen. Men som sagt. Jeg mener at det finnes en grense og en viss balanse som burde holdes og følges. Dessuten settes det nok stor respekt når man har grenser og verdighet. Men poenget her er å ikke ta alt innpå seg, men at man heller burde gå videre. Det er viktig å ikke leve i gårsdagen og ta alt som dårlig kritikk, gjemme seg eller i det hele tatt gi opp all håp. Ha et mål - som å komme seg videre, stole på seg selv og i det hele tatt bli en sterkere person. Det å gå videre, det gjør jo en sterkere! :-)

Uansett, tilbake til meg. Nok en gang har jeg en rolig helg der jeg koser meg med familien. Tidligere i dag hadde jeg besøk av min varulvelskende venninne T, som var med meg ut og spiste på kinarestaurant. Der fikk vi snakket ut om diverse problemer, og fortsatte derfra med tull og vas, slik som vi ellers pleier å gjøre. Senere fikk vi nok en gang se American History X, og etterat hun gikk, satt jeg i sofaen og leste i Bibelen. Planen min videre er nå familiekos og en filoserende film som får tankene til å settes ut i gallopp. Når vi snakker om gallopp, har jeg nyheter. Min mor har fått meg til å begynne på ridning. Begynner nå etter jul, og jeg kan personlig ikke vente. Men nei, jeg kommer nok ikke til å si at hest er best. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for sjakk, og kommer aldri til å forlate brikkene til fordel for en hest. Sjakk er fremdeles best. <3 Og JA, det kan diskuterest - jeg er desverre ingen nerd. ;-)

Men vi blogges. Familiekos på veeg!
Ta vare på dere selv.

- Mysistra.

Lykkerus og tenkepause

Fri, 27 Nov 2009 18:22:12 GMT

Etter å ha spilt et slag sjakk og casino med min mor, kan jeg endelig føle roen senke seg i kroppen. Jeg er blitt mer sikker i mitt valg, og jeg føler meg mer uavhengig. Jeg begynner å føle meg lykkeligere og jeg begynner å føle at jeg har fått kontrollen tilbake. Regnet dusker nå, og jeg føler meg ganske tilfreds. Har utrolig lyst til å ta meg en tur ut, gå alene inn i skogen bare for å føle roen og tryggheten legge seg til rette i sinnet og la tankene vaie fritt. Men ei, jeg er jo enda syk. Så det blir beklageligvis ingen mulighet.

Jeg tenker på det gode liv, tenker på alt det gode som jeg har. Jeg blir mer roligere og lettere, og jeg føler ingen trang til å rette meg strak i ryggen eller holde hodet høyt slik som jeg ellers pleier å gjøre. Jeg slapper mer av, og jeg har nå innsett at jeg trenger en liten tenkepause. En pause der jeg kan øve meg mer inn og bli sikrere i min sak. Jeg kan allerede kjenne smaken av drømmene mine, enda de er virituelle og ikke-eksisterende. Men det er inderlig herlig å drømme likevel. Utrolig herlig..
Jeg har lyst til å drømme meg vekk, få alt slik som jeg vil ha det i drømmenes verden... men ei. Jeg tørr ikke. Jeg har troen, kjærligheten og håpet... men så har jeg igjen selvdisiplinen som jeg ofte mangler sådan. Best å ta det med ro i kveld, være med mams og paps, få i meg noe god mat, se x-factor og ta tingene siden. Alt ordner seg. Jeg er en optimistisk person. :-)

Men en ting. Man er sin egens lykkes smed. - Og med dette ordtaket mener jeg å si at jeg velger å være både lykkelig og ambisiøs. Jeg trenger i grunnen ingen under, mellom, eller over når jeg selv bestemmer hvordan jeg selv tar og ser på tingene. Noen enige?

Jeg kommer til å sløse penger igjen...

Fri, 27 Nov 2009 12:36:25 GMT

.... og denne gangen kommer pengene til å gå utover Rihannas nye cd. Jeg vet ikke helt hva som går av meg, jeg har i grunnen aldri hatt sansen for denne dama. Men etter å ha sett Vouge-bildene og hørt den rørende historien om mishandlingen, begynner jeg å føle med og merker et snev at interesse for det unge talentet. Og etter å ha sett og hørt russian roulette, falt jeg også pladask for musikken. Jeg har alltid hatt sansen for sanger med budskap og mening, og jeg har egentlig alltid synes at Rhianna utifra det var en liten sing-slut. Hun sang jo om utroskap, mye unnskyldninger, partyparty osv, osv. Men nå ser det jo ut til at dama har vokst siden den gang. Jeg liker den nye Rhianna. Viser litt mer kvinne med ben i nesa og med mer tøffere image.

Jeg sier bare, stå på Rhianna! Selv om hun ikke er en av favorittene mine, så er hun steike god. Og kvinner med ben i nesa kommer alltid til å falle meg i smak. Hun er kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, eller har den beste personligheten... Men gutsa har hun. Og det er noe som jeg digger ved denne dama.

Liker dere Rhianna?

Sømmelig eller utfordrende?

Fri, 27 Nov 2009 10:37:39 GMT

Valget mitt faller alltid på Nicole Kidman når jeg skal fortelle om en kjendis som jeg beundrer av utseende. Jeg elsker de vakre øynene hennes og den yndige munnen. Hun har også en enormt elegant stil på catwalken, en sømmelig stil, noe som faller meg så meget i smak.

Personlig har jeg også alltid hatt en ting for røde lepper. (Nicole Kidman , Christina Aguilera) Jeg har alltid synes det er så stilig. Men forbannet ta Megan Fox som har gjort de elegante, pene, røde leppene om til noe horeri. Røde lepper skal jo ikke gå under kategorien "billig"... Herregud..

Beklager å måtte si det, men jeg har noe kraftig imot slike pornofikserte kjendiser som Megan Fox. Slikt gjør meg bare kvalm. Jeg liker ekte jenter, jenter med ben i nesa og med sømmelige sinn. Jenter som vet å skille det som er sexy og det som er horete. Nicole Kidman passer meg derfor perfekt. Hun er jo både vakker og elegant, og hun vet hva som skal til for å se ut som en ekte kvinne. Sånt liker vi.

Jeg fåretrekker heller å se elegant og dyr ut enn å se sexy og billig ut. Det er jo også en mellomting der, men jeg synes det å kle seg sømmelig er viktig. Jeg har også venner som nærmest bryter ut og spør meg hvorfor jeg ikke kler meg sexy (guttevenner ofc) , men da svarer jeg som regel slik som jeg alltid pleier å svare, skarpt at jeg ikke har nytte av å vise deler av kroppen min til hver og en. Jeg føler moten, men ei om jeg skal kle meg så utfordrene at jeg får lange blikk fra mennesker som jeg ikke ønsker å få kontakt med. Huffetu, jeg grøsser bare ved tanken. Jeg elsker mote, men det går en grense ved å følge den slavisk. Slik som min bestefar alltid pleide å si; Hvis alle går nede med buksene, betyr det ikke at du selv skal gjøre det. Jeg sier meg enig. For en klok bestefar!

Hva mener dere? Er dere mer opptatt av å kle dere sømmelig eller sexy?

Perfektsjonisme

Thu, 26 Nov 2009 14:43:07 GMT

Jeg har fått en ekstrem trang til å rydde opp i livet mitt. Rydde på plass hver eneste bit som jeg har mistet, og lime og sette sammen bitene på plass. Noen ganger skulle jeg bare ønske at alt var perfekt, men slik er det jo ei. Jeg ser på det Salvador Dali skrev; Have no fear of perfection - you'll never reach it, men ei om jeg klarer å få det inn i hodet. Jeg kommer alltid til å ha et snev av perfektsjonisme i meg.

Skremmende er det, men slik er det. Jeg lener tilbake hodet slik at tårene kan trille fritt, men ei om det går det heller. Kanskje vi mennesker bare har fått et antall tårer og jeg har brukt opp mitt antall..? Ikke er det særlig logisk, og det er svært umodent tenkt, men uansett. Av og til føler man seg så langt nede som det går an.

Å lide av å ikke føle seg perfekt nok, er vel noe alle føler en gang i blant. Det er jo en synd og skam, for vi har jo igrunnen alt vi trenger. Men noen ganger mister man grepet, vi blir ganske så egoistiske av oss og tenker på alt det negative som kan bli bedre. Og mens de mindre gode egenskapene våre begynner å bli "bedre", kan de likesågodt bli perfekte også. Jeg holder ikke ut av å tenke slik, men pytt. Det går i perioder.

Jeg vet at hvis jeg jobber godt nok med noen få mål i livet og holder meg til sannheten, så vil det gå meg godt. Og jeg vet at jeg også kan glippe taket om jeg velger en annen vei som leder inn i - det som jeg elsker å kalle for - tragedien. Jeg vil værken bo i en leilighet, jobbe på rema 1000 eller være avhengig av en mann. Jeg har lenge hatt en drøm om å bo flott, bli journalist eller en annen form for skribent, og være uavhengig. Kall meg gjerne stolt og dramatisk, men drømmene og målene mine har valgt denne veien. Og jeg kan enkelt si at jeg vet at jeg må jobbe knallhardt for dem om drømmen skal se lyset og bli virkelig.

Men noen ganger går det rett i halsen - som det gjør nå. Jeg trenger en pust i bakken og en påminning om at jeg enda bare er et barn. Jeg føler enkelt press på alle kanter om å enten jobbe hardere eller slappe av... Sinnsykt, men greit nok. Jeg gleder meg til alt er ferdig og jeg gleder meg til juleferien. Jeg har en del å gjøre der også, men jeg kommer rimelig nok til å ta meg dager fri til å puste velfortjent i bakken. Jeg kremter og lytter til stillheten, og skriver herved siste setning. Lenge leve presset og selvdisiplinen.

Svar på spørsmålsrunden

Wed, 25 Nov 2009 09:22:58 GMT

Her er svaret på den Religiøse spørsmålsrunden. Alt jeg svarer er mine egne personlige meninger og sanne bibelske skriftsteder. Jeg vil komme til å slette ufine kommentarer om det vil fårekomme, og jeg vil enda svare på spørsmål til dem som vil vite mer. Jeg beklager at det ble så lite svar til enkelte spørsmål, men hvis enkelte vil vite dypere forklaring, vil jeg selvfølgelig bruke et helt inlegg på det. Alt for dere!
- Mysistra.

-Hvis gud elsker alle, hvorfor fordømmes homofile?
Gud elsker alle, uansett hvilken legning de har. Og Gud fordømmer homofile i like stor grad som Han dømmer seksuell umoral (3 Mos. 20: 10, 13, 15, 16 / Romerne 1:24, 26, 27, 32 / Korinter 6: 9,10.) , alkoholisme (1. Korinter 5:11), drap (2. Mos 20: 13; 21: 22,23) og blod (1 Mos 9: 4; / Apostelens gjeninger 15: 20 , 28, 29.) . Ingen er perfekte, alle mennesker er ufulkomne. Djevelen er satt på jorda og det er han som er skyld i alt som er ondt. De som er homofile - det står i Bibelen at det er galt og forferdelig og UTFØRE homofile seksuelle handlinger. Gud fordømmer en ikke å være homofil! Der er det stor forskjell. Gud skapte mannen og kvinnen slik at de skulle leve og kunne få barn sammen. Jeg har selv ekstemt respekt for homofile. De har det ikke lett. Men Gud elsker oss alle, og kommer til å gi alle en 2nd chanse til å bevise at vi fortjener evig liv. De homofile kan ikke for at de er homofile. Gud hater en ikke fordet.  Gud hater bare homofili på det seksuelle. Men som sagt, han hater vanlig seksuell umoral i like stor grad.

-Hvordan kan jeg være sikker på at gud elsker meg?

Bibelen sier slik.
*Gud bryr seg om deg personlig. (1 peter 5:7)
*Gud er kjærlig god og barmhjertig (2 Mosebok 34: 6,1)
*Gud oppfordrer deg til å nærme ham. (Jakob 4:8)

Hvis du tenker deg en god venn som du er ekstremt glad i og ikke vil miste, og denne vennen dolker deg i ryggen. Hvordan ville du da føle deg? Du ville jo igrunnen føle deg trist, lei og helt grusom.
Akkurat sånn føles det for Gud når mennesker vender ham ryggen og snakker stygt. Gud har ekstreme følelser han også. Og han bryr seg om oss. Gud elsker oss for den vi er, og han ønsker at vi skal kjenne ham.

(Hvis du selv begynner å studere Bibelen en gang, vil du skjønne hva jeg mener. Men selve Bibelhistorien har uendelige røtter, og tar timesvis og forklare. Jeg kan jo begynne senere med et enkelt innlegg hver uke med et lite studie der du kan selv lære om hva Bibelen lærer oss, eller så kan jeg få tak i en bok og sende den i posten. :) )

-I hvor stor grad tror du på Gud, Jesus Kristus og den Hellige ånd?
Jeg tror i sååååååååååååååååååååå stor grad på både Gud, Jesus Kristus og den Hellige ånd. Men jeg tror ikke at de er samme person slik som statskirka sier. For hvis denne "treenigheten" er sann, hvorfor skulle da Jesus Kristus ha bedt til seg selv og kalle seg selv for far? Dessuten er det mange som blander Gud og den Hellige ånd. Det er ikke mange som vet at den Hellige ånd er Guds virksomme kraft. MEN. Ja jeg tror på en veldig stor grad!

-Hva er din tolkning av Bibelen?
Jeg tolker aldri bibelen på min egen måte. Jeg studerer med en som er 20 år eldre enn meg slik at jeg lærer hva som står i Bibelen korrekt. Men selvfølgelig har jeg en tolkning av Bibelen til en viss grad.
Siden det står så mye logisk og korrekt i Bibelen, er jeg såklart overbevist om at dette er den rette religionen for meg. Jeg er blitt ubeskrivelig glad i Bibelen og kan tilogmed innrømme å si at det er blitt favorittboka mi. Jeg vil kalle det en håndbok for glede og evig liv.

-Hvem er din favorittkarakter i Bibelen og hvorfor?
Ahh... Jeg er så sykelig glad i Sjulamitinnen, en ung kvinne som det fortelles om i Høysangen 8:4,14 i Bibelen, som var ganske så obs på kjærligheten. Hun visste at følelser lett kan ta styringen på fornuften. Og det var derfor hun valgte å være "urokkelig som en mur". Hun er min favorittkarakter fordi hun valgte å lytte til sitt eget hode og ikke bare hjertet når det gjaldt kjærligheten. ;-)

-Tror du på alle aspekter ved Bibelen og Gud?
Ja. Jeg må innrømme det. Jeg har alltid trodd på at det finnes noe der ute og jeg har selv aldri trodd på at det er meningen at vi mennesker skal klare å styre seg selv. Og helt siden jeg fant ut intressante ting som f.eks at jorda er rund, hvordan menneskene vil være i de siste dager, og råd og tips til egen åndelig opplæring i Bibelen, vil jeg si at jeg tror på alt den sier. Bibelen har hjulpet meg i livet, jeg har fått det bedre med familien, med meg selv og med skolen. Folk rundt vil si at jeg endelig er begynt å bli voksen.

Tror du på Gud?
Ja, selvfølgelig.

Hva tror du vil skje etter døden?
Vel. Når man er død så er man jo død. Forkynneren 9:5 sier at de døde er uten bevissthet og kan verken se, høre eller tenke. Det betyr at man ikke kjenner til noe når man er død. Videre (- i Johannes 11:11) står det at de døde hviler og ikke lider. Og hvorfor dør vi? Vi dør fordi vi har arvet synden fra Adam (Romerne 5:12.) Bibelen lærer også at Gud er ivrig etter å gi de døde livet tilbake (- Job 14: 13-15.) Og Bibelen sier også at alle som er i menneskehetens felles grav, skal bli oppreist. (- Johannes 5:28, 29.) Personlig tror jeg - slik som Bibelen sier - at vi skal leve på jorda i et paradis, slik som Eva og Adam gjorde.

Er du Jehovas Vitne?
Nei, jeg er ikke det. Men jeg studerer Bibelen med en av dem, og jeg kjenner flere i "menigheten". Ingen i familien min tilhører Jehovas Vitner, og ingen av vennene mine gjør det heller. Jehovas Vitner kom på døra med disse bladene "Vakttårnet" og "Våkn Opp" , og jeg begynte å stille dem skeptiske og vanskelige spørsmål. Jeg fikk logiske og korrekte svar, så jeg angrer ikke. :-)

Du studere bibel, men har du vurdert og tro på noe? Feks. bli kristen eller no sånt? Eller er dette bare generelt engasjement?
Det begynte ganske så uskyldig, jeg hadde aldri før vurdert å tro på noe. Men jeg har alltid vært nysgjerrig og gravende, og kom ganske så plutselig på dette med bibelen. Det skjedde ganske så merkelig, jeg mistet lommeboka mi i Paris, og sa høyt og fresende til bestevenninna mi: Hvis jeg finner lommeboka mi her, skal jeg jammen meg begynne å studere bibelen! Merkelig nok, så fant jeg den 2 minutter senere. I Paris. Og som du ser, så har jeg holdt løftet jeg den gang gav. Jeg vurderer ikke å bli noe enda, men jeg er åpen for nye livssyn. Det er ufattelig spendende med religion!

Hvorfor er Jesus født på samme dag hvert år, mens han dør på forskjellige dager hvert år?
Jeg aner ikke helt hva du snakker om der, kjære deg. Men jeg kan forsikre deg om at Bibelen ikke nevner hvilken dag Jesus ble født på eller døde på. Statskirka sier så mangt, og den forandrer på Bibelen ettersom hvordan vi lever den dag idag. Men bibelen gir oss imidlertid god grunn til å trekke den konklusjonen om at Jesus ikke ble født i desember. Bare tenk på værforholdene på den tiden i Betlehem, hvor Jesus ble født. Den jødiske måneden kislev (november/desember) var jo en måned der det var kaldt og kom mye regn. Neste måned, som kaltes tebet (desember/januar) var årets kaldeste måned. Uansett. Bibelskribenten Esra viser at kislev var en regnfull og kald årstid. I Esra 10: 9, 13 sier han blant annet at folk satt "skjelvende.... pga regnskurene". Det er derfor ganske forståelig at gjeterne sørget for dyrene ikke var utendørs om natten. Men Bibelen viser jo at det var gjetere ute på marken og passet på sauene sine den natten Jesus ble født. (Lukas 2:8-12) Derfor kan man igrunnen ikke helt korrekt si hvilken dag Jesus ble født. Bibelen sier heller ikke noe om hvilken dag Jesus døde.
Håper det ble godt nok forklart!

Og kan bibelen forklare Universet og hvor stort det er?
Vel, Bibelen omtaler universet som "Himlene" flere ganger, og har sagt uendelig, så jeg love deg og si at det er enormt! Bibelen har også fortalt at Jorda er rund. Morsomt , ikke sant?

Religion og vitenskap. Hånd i hånd?
Ja, det skulle jo i grunnen gå hånd i hånd. Men det er jo så mye forskjellig. Det finnes utallige med vitenskapsmenn som skal overbevise at det ikke finnes en Gud og at det er selve "vitenskapen" som er en Gud, så det blir litt vanskelig der. Men jeg ganske overbevist om at det skulle gå. :-)

No more "Skippertak"

Tue, 24 Nov 2009 15:09:02 GMT

Jeg har så ufattelig mye å gjøre. Så mye å gjøre, så liten tid. Er lei av disse skippertakene mine. På tide å gjøre noe med alt. Jeg slenger meg i dusjen, får på koseklærne og kommer igang med matematikken. Jeg fatter ingenting, men it's a way to go. Ting burde jo igrunnen bare gå framover. Og i og med at jeg er syk, kan jeg nå få gjort unna tonnvis med lekser. Skal jeg bli det jeg vil - journalist - så kan jeg neimen ikke ligge på latsiden. Her gjelder det å komme igang, jobbe som et mannfolk og bli GOD. Resten av dagen min skal være stappfull med knallhard jobbing. Ungdommen trenger mer selvdidiplin.

Tar herved en liten pause i blogginga. Sees om noen dager, eller om en ukes tid. ;-)

BTW. Tusen takk til Christina Aguilera som får meg til å føle meg vakker.

sees.

- Mysistra.

Forfulgt

Tue, 24 Nov 2009 12:50:33 GMT

...............Det hele begynner å bli som en slags dødsjakt. Pulsen øker og hjertet slår, og jeg vet at det er noen som følger etter meg. Hvor enn jeg går er det mennesker som står på hvert sitt hjørne og stirrer. Jeg blir på vakt, og meget skjelven idet jeg finner ut at jeg ikke er alene. Det er ingen som kan redde meg, og det er ingen som vil kunne gjøre det. I denne byen vet de fleste hva som skjer, og det er få som tørr å blande seg inn. Og av en merkelig grunn føltes det som om de gledet seg over hva som skulle skje også.

Natt.
Gatene begynner å bli tomme, og jeg begynner å bevege meg inn mot smugene, inn i skyggene. Jeg hadde allerede slått fra meg tanken om å søke ly hos noen i byen - de er jo pokker meg sprø hele gjengen...
Men i det jeg endelig har beveget meg dypt nok inni det ene smuget, er det noen som griper fatt i nakken min.

Morder.
Jeg hoster og gisper etter luft, og jeg griper hendende hardt om lyktestolpen. Blir dratt bakover fra håret og halsen til jeg mister taket. Jeg gir fra meg gispende, desperate lyder - jeg får ikke puste. Den ukjente bryr seg fint lite, han fortsetter med å klemme halsen min. Hardere denne gangen. Dette begynner å bli for mye. Tankene svirrer i hodet mitt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke får jeg puste, og ikke klarer jeg å kjempe imot. Jeg kveles. Begynner å se syner. Jeg ser byfolka begynner å samle seg rundt omkring smuget. De smiler. Herregud... De fryder seg nærmest.
Og da det begynner å skimte svart og mørkt i øyenkroken min, kommer den grusomme kvinnen som er elsket av alle bort til meg. "Velkommen til virkeligheten." hvisker hun. Jeg får ikke puste......

DETTE må nok ha vært den mest dramatiske drømmen jeg har hatt på lenge!

What's love for you?

Mon, 23 Nov 2009 18:47:38 GMT

John Denver - Annie's song.

"Kjærligheten faller aldri bort." 1. Korinter 13:8

"Så blir de stående, disse tre: Tro, Håp og Kjærlighet. Men størst blant dem er Kjærligheten."
- 1. kor 13: 13

"Kjærlighet er det mest vidunderligste som finnes." - Mamma.

"Det er ekkelt med kjærlighet og kjæreste. Aldri i livet om jeg vil kline. Ingen burde være kjæreste med meg. Jeg er ikke snill, fordi jeg spiller data midt på natten. Jeg er ikke forelsket i mennesker, det er mye finere å være forelsket i et toalett. Bæsj er mye kulere enn kjærlighet." - Fabian (5)

Ja. Kjærlighet er så mangt.
Hva er kjærlighet for deg?