"Det viser seg at alt for mange bloggere har en litt annen oppfatning av
hvilken markedsføringseffekt bloggen deres har i forhold til virkeligheten.

Kombinert med alt for mange lite vennlige og sutrete mailer velger vi
derfor å skrinlegge prosjektet. Beklageligvis går dette desverre utover
en del av dere som faktisk har noe å komme med og som sikker kunne gjort
en god jobb med å anmelde produkter fra oss."

Som et plaster på såret mottok jeg et gavekort på kr 200. På denne tiden var fraktkostnadene på 129 kr, som gjorde at det ikke akkurat var noe å skryte av. Koden jeg fikk virket heller ikke i nettbutikken, så jeg sendte en bestilling pr mail,
Dette var 05.04. Da pakke ikke hadde dukket opp 23.05 sendte jeg ny mail, og fikk samme svar som min venn Irene, som også hadde etterlyst sin pakke; "alt er sendt fra oss et par dager etter at avtalen er gjort."

Jeg svarer at det er merkelig at to pakker skal forsvinne samtidig, og ber om at de sjekker en ekstra gang.
Irene sender også mail og synes det er merkelig at de sender ut dette svaret til begge, da begge bestillingene er noe de egentlig ikke vil sende ut.

Svaret er som følger;

Hei Susanne ... jeg har kopiert denne fra mailen til Irene så der får samme info.

Som dere ser bestillte jeg bl.a 12 stk leker til kr 3.

I dag mottok jeg pakken, men det var da bare 3 baller med i bestillingen. Jeg ringer og spør hvorfor.
Svaret er prisendreing. De har nå gått opp til kr 19 pr stk, og de tar forbehold om prisendringer i kjøpsvilkårene.
og jeg svares med "og har ikke du fått dette gratis". Så jeg hadde altså ingenting å klage på...
Jeg kunne også sjekke ut at det lå en kommentar ang dette om jeg logget inn i nettbutikken...

Med andre ord ser det altså ikke ut som at kunden blir varslet på forhånd før pakkene sendes...
Ikke får jeg logget inn i nettbutikken og sett denne kommentaren heller...

Så en ting er i alle fall sikkert, det ble en slutt på det hele!
Jeg skal aldri bestille noe derfra igjen, og heller ikke anbefale noen å handle der!!
For makan til useriøs butikk skal man lete lenge etter!!!

Vil du lese mer?? Se hva Irene har skrevet HER

01.07.2009 reddet pappa den lille hvite puse ut av en motor i en parkert bil og leverte den på dyrehospitalet i Hønefoss. Full av olje og vettskremt ble han tatt hånd om, og annonse om funnet av pusen satt i avisen.

Flere ønsket å ta til seg den lille katten, men eieren meldte seg ikke...

03.07.09 blir det bestemt at Pappa skal ta med seg den lille pusen hjem, så han får et godt hjem.
Navnet ble selvsagt Panzer

Panzer var en helt hvit engel som raskt slo seg til ro!

Og små mus ble raskt favoitten sammen med fars bruskorker!



Han slikket deg på fingrene og i fjeset som en liten hund, og var en skikkelig kosegris!



Panzer var helt spesiell fra dagen han kom!
Han var rett og slett KONG PUS!
Han tok livet med knusende ro, og la ikke engang merke til at det var hunder på besøk!

Lørdag 26.03.11 kom Panzer krypende hjem, han hadde blitt påkjørt og føreren hadde ikke brydd seg med å stoppe for å se hvordan det gikk engang!!
Det bar rett  til veterinæren.
Etter et røntgenbilde kunne vi se at den ene hoften var knust mens den andre var presset langt opp i magen.
Det var ingenting vi kunne gjøre for han, og han sovnet stille inn på dyrehospitalet i Hønefoss.

Panzer, du vil alltid bli husket som en spesiell katt!
Nå får du hvile uten smerter i himmelen med Bull til vi sees igjen!

Vi sees ved rainbow bridge, så vi kan gå over den sammen!

http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html



Et dekken med pelsfôr på innsiden, og vind og vanntett stoff over.

Og et ull dekken med fleece fôr.

Videre kommer bilder med Søte Rome som har fått en ny  leke fra DonBullDesign:

For et år siden stod han på gulvet og skalv av smerte til han tisset på seg, og lå ellers inntil peisen, eller gjemte seg i skap og under senga. Gutten min led.

Bull skulle ikke lide for at jeg skulle ha det bra, et tungt valg måtte tas. Han skulle få reise dit han ble frisk igjen.

Nå har Bull lekt på skyene i et helt år. Han er med meg hver eneste dag. Men følger med der jeg ikke kan se han.

Han er med oss i de gode minnene, og hjelper meg gjennom studiene. Nå er jeg inne i min siste fagperiode, og navnet på mitt prosjekt er "Memories of Bull"

Det gjennstår enda å se hva det endelige produktet blir, men han skal være med.

Bull vil alltid bli husket, aldri glemt! Han savnes av alle som kjente han,... Men vi sees igjen... Når tiden kommer, da min reise skal endes her på jorden skal vi gå sammen over rainbow bridge!

I dag minnes han med krans og lys på sitt hvilested ved Tyrifjorden i Hole.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.

Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" ? allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn ? for dine kjærtegn var så skjeldne ? og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..

Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund ? tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..

Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..

Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"

De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater. De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg ? at du hadde skiftet mening ? at det hele bare var en vond drøm..

Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der ? uvitende om deres egen skjebne ? som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..

Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.

Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..

Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa  "unnskyld".

Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på! Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3 <3 <3

Så sjekk ut http://siewartz.blogg.no

Om man får denne utmerkelse så skal man:
- Kopiere bilde for å vise at man har fått den.
- Takke og linke til den personen som man har fått den av.
- Nominere 7 andre.
- Fortelle 7 fakta om deg selv.

Jeg nominerer disse bloggerne:

Jeanette Bye - http://byejeanette.blogg.no

Hege og Milo - http://hegeogmilo.blogg.no

Irene - http://siewartzhobby.blogg.no

Canine Corner - http://caninecorner.blogg.no

Linn Hege - http://ariia.blogg.no 

Elisabeth - http://wolverinne.blogg.no

Daniel og Marius - http://wellendorf.blogg.no

Kunne sikkert ha funnet mange fler, men her har jeg valgt ut noen som fanger min oppmerksomhet!

Til slutt, 7 fakta om meg selv:

* Jeg har alltid et par baller for mye i luften, og stresser meg nesten ihjel for å rekke alt
* Jeg er litt for snakkesalig og kan fort skravle hull i hue på folk
* Hund er min store lidenskap, og jeg gjør alt for at de skal leve et godt liv (man vet aldri hvor lenge man får ha dem)
* Jeg legger kanskje litt for skjeldent lokk på det jeg mener, og sier det som passer meg!
* Jeg er besatt av kreativitet og må holde på med noe hele tiden!
* Jeg liker å glede andre, og lager ofte gaver... som gir meg enda mer å drive med
* Jeg har en drøm om å en gang åpne min egen butikk med små og store kreativiteter 

Elina, Rosella og Xena skal holde seg varme i vinter, og viser seg stolt frem!

Genserne strikkes på bestilling, kr 400 + porto pr stk! (i denne str)  :)

Bull var nydelig, dette skal jeg bruke videre i serien av kunstverk merket med "Memories of Bull"

Jeg har også laget smykker med bilde av han under samme navn:

Så da kan snuppa ligge mykt på reisefot

Jeg mistet alle mine bilder av Bull fra han var liten når min gamle pc plutselig bestemte seg for å dø :(
Derfor er det veldig lite valpebilder av min aller kjæreste, annet enn på veggene her hjemme...

Men her er lille gullet, på besøk hos "tante" som passet han.

Jeg vet ikke om "kusine" Lizzy var like fornøyd etter at den lille rakkeren hadde bitt henne både her og der i håp om at hun ville bli med å leke....

Men venner var de likevel!

Bull hadde samme egenskap som meg, han adopterte til seg alle han likte og fikk en hel ekstra familie. Han sjarmerte de fleste, selv om han var en liten bompibull og hoppet ned det meste i ren entusiasme...

Don Bull 25.05.2006-01.12.2009
Alltid husket, aldri glemt!

Men bror vil også være med på bildene og stikker snuta si borti :)

På mandag skal studentbedriften vår delta på Fylkesmessa for studentbedrifter i Oslo. Der skal vi konkurrere mot BI, og alle bedriftene skal ha en tre minutters presentasjon av bedriften og produktet sitt foran en jury og tilskuerne. Blir veldig spennende, både å stå der og skulle overbevise en jury om at vi har et supert produkt, og å møte folk fra andre studentbedrifter. Alle blir delt i grupper etter fremleggene, da skal vi sitte og komme med ideer og råd til hverandre.

Vi skal ha med oss to av hundene våre som modeller for prototypene, min lille Donna  og Irene's Ruffen. Forhåpentligvis skal vi også få lånt niesa til Lise som modell for barne-prototypene. Lise er ikke helt bra om dagen, så det er ikke sikkert hun får blitt med.
Men siden hundene skal være med som modeller har vi fått noen nye sponsorer som har gitt oss flotte produkter hundene kan ha med på messa (det er jo tross alt god reklame for dem også, at vi bruker dems produkter).

 Jeg fikk en flott bærebag av en privat sponsor, og nå har vi også vært så heldige at Halter & Lead har sponset hundene med masse flott utstyr!!
Irene har lenge hatt lyst på et bur til Ruffen som hun kan bruke når han skal være med rundt omkring. Han har selvsagt et bur , men det er et stort sprinkelbur som både er for stort og tungt til å ta med seg rundt.
Heldige som vi er får vi nå et super lekkert bur av Halter & Lead, som Irene har forelsket seg i!!

Se så fint!! =D

Ruffen får selvfølgelig i blått, i akkurat passe stor størrelse til at han kan bevege seg litt rundt inni der, men ikke for stort til at det kan tas med hit og dit. Buret er utrolig søtt, og i tillegg kjempe praktisk! Det er vannavstøtende, nettingvinduene kan dekkes til om man vil, det har syntetisk saueskinnsmatte i bunn, og i tillegg følger det med en matchende bærebag som vi kan ha utstyret hans oppi. Kjempe kjekt å ha med på messa, så han kan få ligge i fred og ro inni der mens vi sitter og jobber i grupper.

Vi ble helt i ekstase når jeg fikk beskjed om at vi faktisk skulle få så mye flott, så nå går vi bare og gleder oss til det kommer!

I tillegg får både Ruffen og Donna flere andre flotte ting også, ta en titt på bedriftsbloggen vår: http://smokkogpote.blogg.no/ for å se på resten.

Og trenger du utstyr til dyra dine, hund, katt, hest, gnager, fisk eller fugl, så trykk på dette bildet

så kommer du til nettbutikken. De har masse flotte produkter, og faktisk veldig gode priser også! Vi har ploga gjennom ganske mange nettbutikker for dyr gjennom de åra vi har drevet med hund, og denne er helt klart blant de med best priser!

Savner Bull hver eneste dag.... Endelig ble det et bilde av graven i mørket.... Så kan man se hvor fint det lyser for han der han hviler ut.

Settet har navnet "Memories of Bull"

Settet består av øredobber, ring og en brosje.

Utenom settet ble det også noen ekstra ringer :)

Og et armebånd :)

Men mens jeg var igang laget jeg selvsagt noen ringer med småjentene mine også :)
Selv om jeg hedrer min avdøde kjærlighet, kan jeg jo ikke glemme mine levende :)



Mali


Donna



Donna :)

Da gikk det som det måtte gå. Vi måtte til vår snille veterinær å trekke litt.

Her har vesla fått første sprøyte å slappe av på før vi setter igang.



Så hun ble skrekkelig trøtt og krabbet mot meg som satt å passet på henne.



Så var det tid for barbering, hun måtte nemmelig ha en veneflon til narkosen
Også Donna som skal være modell om 1 uke! Med pelsfritt bein....



Veneflonen er på plass. Helt utrolig med tanke på hvor små årer det er på en hund på 2 kg!




Da skal narkose medisinen inn i veneflonen, lokalbedøvelse settes i tannkjøttet og veterinæren kan starte på prosjekt tanntrekking!



Etter 1 t ime var første tann ute, de satt utrolig godt, og det var trangt å komme til med den andre tanna som lå helt inntil.
Ikke er det så lett å trekke på en så liten hund heller ettersom man ikke kan legge særlig med trykk på.
Kjevestrukturen bør visst ikke ha trykk på mer enn 5 newton.



Etter nok en time var tann nr 2 ute, så da er begge hjørnetennene oppe fjernet. 2 igjen...



Men etter intenst arbeid og over 2 timer med narkose gir veterinæren seg.



Resultatet ble 2 ute, og 2 godt løsnet. De vil forhåpentligvis falle ut av seg selv innen en ukes tid. Hvis ikke skal vi tilbake.




Når vi endelig kom hjem kl 21 på kvelden var det ei lita prinsesse som satte stor pris på å få ligge hos pappa å kose...
Meeeeeeeeeen....med så mye dop i kroppen hadde hun ikke helt kontroll på blæra,.. så da ble det visst plutselig litt vått...

Men vi har da vaskemaskin, så hva gjør vel det så lenge lille Donna har det bra!

Må jo vise frem lille snuppa da, sitter så pent :)

Dobbel

Enkel

(http://susanneogvovvene.blogg.no/1284312215_jeg_vant.html)

Nå har premien endelig kommet!