http://www.stinemoor.com/en-selvfolge-at-barn-skal-fa-sunn-og-naeringsrik-mat/

Dette er en radiokanal som er drevet av ungdommer mellom 16 og 20 år. Kanalen går nå under navnet radiolive, men vil bytte navn. Det er mulig å sende inn tre forslag. Konkurransen finner dere her:



Mine forslag:

«Radio Hipster» ? Gi din stemme her

«Radio Ung» ? Gi din stemme her



På forhånd takk;)

Egentlig så har jeg en stemme i hodet mitt som sier at det selvfølgelig ikke er mulig, og at dette bare er ren fantasi. Men så satt jeg meg ned her om dagen og overkjørte den ødeleggende stemmen og tenkte at om jeg ikke prøver, så vil jeg aldri vite om det går. Så derfor kaster jeg meg ut i det.

Jeg har da satt meg ned og tenkt over hva jeg ønsker å basere nettmagasinet på. Skal det være et «standard» nettmagasin som handler om mote, skjønnhet, trening, kjendis, o.l. Eller skal det bli et nettmagasin som tar for seg psykiske lidelser, hverdagsproblemer, generelt ting som mange kan kjenne seg igjen og som folk enten sliter mye med, eller lite med.




For å finne ut av om dette i det hele tatt er interessant så har jeg laget en spørreundersøkelse som jeg håper flest mulig vil svare på, dette for å finne ut litt mer om folk faktisk ville lest et slikt magasin. Den er selvfølgelig anonym, så du trenger ikke å være redd for at jeg eller andre får vite hva du svarer.

Spørreundersøkelsen finner dere her

Trykk på bidet

eller her:

http://www.stinemoor.com/





Jeg er rusavhenigig. Det vil si, jeg har ruset meg daglig i mange år av livet mitt, men jeg lever nå uten noen form for kunstige rusmiddler. Sånn som jeg tenker på det, har jeg så langt vunnet litt i forhold til rusen. Jeg lot den ikke ta livet av meg, men jeg lot den ta livet i fra meg i mange år.

Et liv med daglig rusing gjorde meg virklighetsfjern. Lukt, smak, hørsel, glede, sorg, opplevelser og alt annet jeg har glede av den dag i dag, var tatt fra meg. Virkeligheten var en ond sirkel som gjenntok seg gang etter gang. Jeg følte meg ute av stand til å mestre mitt eget liv, og uten mulighet til å gjøre noe med mitt misbruk.

I desperasjon som så mange ganger tidligere, prøvde jeg å få hjelp. Hver time og hver dag føltes som en kamp jeg ikke kunne vinne uten hjelp.  Jeg følte jeg møtte stengte dører i det offentlige, noe jeg også gjorde til en viss grad. I ettertid kan jeg se hvorfor. Tidligere hadde jeg ikke vært villig til å ta i mot den type hjelp som kanskje kunne hjelpe meg ut av helvete. Jeg ville kun ha en "ferie". Fri fra bekymringer,  kjas og mas og trengte tid til å stable meg på beina. I dag er jeg glad for at det ble som det ble, selv om den siste tiden før behandling var et sant helvete!

Jeg kunne ikke leve med mitt misbruk, men heller ikke uten. Jeg ville dø!
En person som ønsker å dø, har det ikke bra!

-Google


En at de viktigste personene i livet mitt betalte og fikk meg inn på en privat klinikk. Der var jeg i behandling i 10 uker. I løpet av oppholdet fikk jeg hjelp til å skjønne at jeg er/var narkoman. Men viktigst av alt, jeg fikk en oppskrift på hvordan jeg skulle holde meg rusfri.  HALLO, en oppskrift..?? Det er ikke baking av brød vi snakker om her. Og ikke nok med det, jeg fikk også bevis! Mest sannsynlig var jo alt dette her bare piss, men jeg bestemte meg for å se på det med et åpent sinn. Jeg hadde ikke råd til å gjøre noe annet.

Oppskriften har for meg virket i 2 år, 3 mnd og 27 dager.

I løpet av denne tiden har jeg oppdaget livet! Jeg har lært å kjenne på følelser, kjenne igjen følelser, oppleve glede og sorg. Jeg har vært forelsket, jeg har blitt avvist, jeg har fått venner og jeg har mistet "venner". Jeg har skjønt at alt er ikke gøy. Men det må oppleves allikevel. Avtaler må holdes, forpliktelser må gjøres. Det er dette som gjør livet verdt å leve for meg. Oppturer og nedturer. Selvfølgelig mange flere oppturer enn nedturer!

JEG ER LYKKELIG!

-Google


Nå skal jeg komme til poenget mitt:

I dag er det ca 48 ukers ventetid for en rusavhengig som vil ha behandling ved det offentlige. Som oftest må det krise til før en rusavhengig er åpen for behandling. Tilfeldighetene for at dette klaffer i det offentlige er små..
Og hvor ofte har en rusavhengig midler til å legge seg inn på noe privat?

For et par dager siden så jeg en repotasje på nyhetene. Et par damer måtte vente i 3 måneder før de fikk begynt behandlingen sin mot kreft. Det var HELT krise! Selvfølgelig, jeg er helt enig! 3 måneder tilsvarer ca 12 uker. Det er ca 1/4 del av tiden en rusavhengig må vente på behandling. Noen som bryr seg?

Rusavhengighet er et mye større problem enn de fleste er klar over. I behandlig, uten noen kilde å vise til, ble vi fortalt at det kun er 10% av de med rusproblemer som er synlig. Det vil si at for hver person du ser sliter, kan du legge på 9 personer. Det blir ganske mange. Det kommer selvfølgelig an på hvor du bor, men totalen på landsbasis blir høy. Ikke alle disse trenger behandling, men de har et problematisk forhold til rusmiddler. Som ved en senere anledning, kan bli et stort problem.

I 2010 var det 184 dødsfall relatert til overdoser (kilde)

-google

Det er mange delte meninger om dette, men rusavhengighet er faktisk annerkjent som en sykdom. Og så lenge det er det, må vi følge opp på samme måte som ved andre sykdommer. Og tilby den beste og mest fungerende medisin/metode som vi har.

Min påstand blir at så lenge vi ikke tilbyr umiddelbar og riktig behandling, tar vi retten til et godt og fritt liv vekk fra oss rusavhengige.Jeg prøver ikke å fraskrive meg noe ansvar for min avhengighet. MEN, hvis flere hadde fått mulighetene som jeg har fått, tror jeg veldig få ville valgt et liv med daglig rusing fremfor et rusfritt liv!



Merker likevel nå at jeg har blitt litt "ødelagt" av å snudd fokuset over på hva maten inneholder, for jeg står enda i butikken av og til med hundre pakker av samme ting med ulike merker for å finne ut næringsinnholdet, og føler meg som en stor tulling! BOKSTAVELIGTALT. Det skader jo ikke å finne et produkt som inneholder mindre av de ulike tingene og jeg kan gjerne kjøpe det fremfor det som inneholder mer, men det er ikke slik at jeg teller alt jeg får i meg i løpet av dagen.

I mine øyner så blir dette ødleggende og er med på å skape et enda mer forvrengt og usunt forhold til mat, hode blir helt tullerusk i lengden og man blir helt manisk når det kommer til hva man putter i seg, det er IKKE sunt syns jeg!

Kom over en artikkel som tok opp dette på en veldig grei og informativ måte som jeg vil dele med dere, veldig sant det som står her og en veldig grei filosofi å leve etter! Artikkelen finner dere her. Anbefaler dere å lese den!

"Hvis du i stedet for å telle kalorier og sulte deg selv, velger å spille på lag med kroppen din og spise sunt og balansert og trene moderat (2-4 ganger per uke), vil du i større grad få resultatene du har strevd så lenge for å oppnå."

- Google


Når man skal begynne å trene så er det vilktig å finne en treningsmetode man er komfortabel med, som er gøy og som gir RESULTATER! Treningssenter har vært et alternativ som jeg har hatt veldig lyst til, men pga ulike årsaker er så er igrunn dette uaktuelt for øyeblikket.  Trene hjemme i stua for meg selv er derfor noe som passer bedre for meg. Men motivasjon og stå på vilje forsvinner litt når jeg står her for meg selv helt uvitende om hva jeg skal gjøre.

Jeg har sett mye reklamer om disse tv spillene som også er en form for trening og jeg har lenge hatt lyst på noe slikt. Jeg har derimot aldri fått surret meg til å kjøpe det. Men ved hjelp av min kjæres x box, pappas kinect og Marlenes spill så har nå "drømmen" blitt virkelighet og jeg har fått min egen personlige trener hjemme i stuen!

Treningsøkt etterfulgt av en god Herbalife smoothie!;)

Det er et ni uker treningsprogram som er designet av en personlig trener, du legger opp en plan over hvliken dager  i uken du skal trene, du kan legge inn oversikt over kostholdet ditt (tror jeg) du får oversikt over prestasjonene dine, det er ulike vanskelighetsgrader, altså intensiteten på treningen kan du styre ut i fra hva som passer for deg. For min del så må jeg begynne med det som er lettest, da jeg er i like god form som et drukna dovendyr!  Og mye mer. I sammen med treneren så går du gjennom en rekke øvelser som virkelig får kroppen til å svette fett! 

Du kan også begynne med en tre ukers kickstart noe jeg har gjort nå, jeg må begynne fra skretch og jobbe meg oppover, videre skal jeg så klart hive meg på 9 ukers programmet. Kjempe gøy og effektiv trening!

Det er jo også ulike andre spill som man kan benytte seg av, jeg vet b,la at zumba er å få tak i, ellers så er det nok masse annet gøy også..



Til tross for at jenter er utspekulerte, ondskapsfulle og stygge med hverandre, så hender det at gutter kan bli en enda større fiende for oss enn hva en annen jente kan bli, fordi man har blitt utsatt for et tragisk brudd, en mannsjåvenistisk drittsekk eller andre former for avskum. Da kommer ofte den standard prosedyren om at alle gutter er avskum og tanken på å bli lesbisk blir i stor grad nøye vurdert.

Selv har jeg prestert å si at jeg vurderer å bli lesbisk mange ganger, fordi jeg ikke klarer å forstå meg på disse mannebeina og deres behov for å såre andre jenter. Etterhvert som jeg har fått erfare at jenter faktisk er enda verre, så har jeg lurt på hva jeg skal ty til vis ikke jeg kan være hverken hetro eller lesbisk. En annen problemstilling som egentlig ikke har noe med saken å gjøre.

Det jeg vil frem til er at når flere jenter samles på et sted, så blir det mye klør og stygge overvåkende blikk. Jeg lurer da på hvordan lesbiske klarer seg i og utenfor forhold? Hvordan klarer så mange rovdyr på jakt å være på samme sted, uten å drepe hverandre?

Ut i fra det jeg ser på film og tv, så virker lesbiske miljøer mer avslappet og normale. Det virker som de er både tålerante og gode med hverandre. Er det slik i virkeligheten? Eller er lesber også like ondskapsfulle med hverandre som hetrofile jenter er? I så fall så må jeg jo si at det å være lesbisk må være temmelig skremmende, hvis ikke vil jeg si at hetrofile jenter har noe å lære av våre søstre som har lært å godta hverandre og behandle hverandre med respekt!

 



Jeg sitter der å hører på boblelydene mens jeg venter på at pappa og veninnen hans skal komme meg til unnsettning. Et lite øyeblikk var jeg så redd for at bilen skulle eksplodere at jeg stilte meg heller utenforbi bilen. Bedre å stå oppetter bilen, enn å sitte i  bilen når det smeller (!) Jeg fant fort ut at dette virket noe vulgært og fryktet at alle skulle stoppe for meg med en hjelpende hånd, så jeg satt meg heller inn igjenn.

ENDELIG kommer de og vi finner ut at vifterema var bortevekk. Jeg er virkelig en god tryllekunstner og får til det utroligste! Vi må derfor taue bilen opp til vennesla. Jeg er ikke noe stor fan av å henge på slep etter verken mennesker eller biler, så dette var ikke særlig hyggelig kan du si. Lite hjalp det at slepetauet var 5 cm lang og kjerringa i den andre bilen kjørte som et svin.

Jeg tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv, et lite øyeblikk så tror jeg nesten livet passerte i revy, pappa sitter ved siden av å prøver å roe meg ned, men jeg var så forferdet at jeg ikke klarte å tenke på annet enn smaken på ræva til bilen forran. Jeg var så redd at kroppen nesten kortsluttet og uønsket væske truet med å komme ut. Har alltid syns det virker litt overdrevent på film når folk tisser på seg i frykt, men idag forsto jeg at det faktisk er mulig. Nei jeg gjordet det ikke, men det var jammen ikke langngt ifra.



Vel, vel, vi kom oss til slutt trygt frem og jeg sitter i skrivende stund ganske så paralysert av kveldens hendelser og for sliten til å forbanne meg over disse idiotiske bilene som aldri vil gjøre det jeg vil!

Sett bort i fra dette, så var det en veldig koselig kveld!

Er det noen andre som har hatt nær døden opplevelser eller gjort noe annet hyggelig ikveld da?

En ting kan jeg garantere: At det ville virkelig ikke blitt
kjedelig med meg i et døgn hos Big Brother!


Etter skriking og skråling er det på ny tid for å rulle rundt på gulvet, gjerne sammen med noen andre deltakere som også hele tiden blir slått av parketten som er så hersens ustø! Samtidig som jeg enda prater om meg selv, slik at ALLE kan høre det! Om Big Brother har designet huset med en strippestang eller enhver gjenstand som kan assosieres med dette redskapet så er det også stor fare for at deltakerne vil bli vitne til en dans de aldri noen gang har sett før.

Jeg vil nok også synge litt. Forhåpentligvis får vi en karakomaskin når jeg kommer, slik at jeg kan underholde de andre deltakerne. Jeg vil bruke all min tid på å gjøre det greiest mulig for både de som ser på og de som er inne i huset, så en full karaokesyngende Stine passer helt perfekt til dette!

Etter timer med dansing, synging, kryping, shotting, furting og annet morro, så ville Norge vært vitne til verdens første levende zombie som atpåtil er for sliten til å gjøre noe skade, så det er ingen grunn til å være redd. Det eneste som kan bli litt skremmende er den uståppelige klagen og de alt for mange tomme løftene om at det aldri skal skje igjenn, helt til klokken passerer syv og Big Brother på ny serverer tåteflaskene som gjør Big Brother og andre reallety programmer til den seersuksessen som de er!

Med andre ord så er jeg den perfekte deltager og lurer igrunn fælt på hvorfor ikke Big Brother har kontaktet meg (?)

-Google




Ellers så kom jeg over noe morsomt på Siv Jensen sin facebook side som jeg bare MÅ få ut og diskutere:

Siv Jensen sier: Jeg har ikke tenkt å la de politisk korrekte vinne definisjonen av hva vi skal diskutere fremover. Ingen av utfordringene Norge hadde med integrering og asylpolitikk har blitt borte og radikale islamistiske grupper truer fortsatt vår del av verden. Men vi kan føre debattene med fakta og verdighet, det akter jeg gjøre og oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Dame sier:  Det er synd å si det, Siv, men på dette området med fremmedkultur har du ikke helt peiling, for du glemmer av hjertet ditt.. Radikal islamister er bare mennesker med vranglære, de har hjerter som meg og deg, og om man snakker pent til dem, så blomster det en ny knopp for dem, en som forstår at vi alle er mennesker, og attpåtil hvor gode vi kan være... Jeg ble bestevenn med Bin Laden før han døde, fordi jeg snakket pent til han, om hvordan vi kunne gjøre verden ett bedre sted, med gode verdier, vennskap for eks... Håper du lytter nå, Siv; hvis vi ikke blir (ordentlig) venner med dem så blir det krig..! Skulle bare mangle også det, slikt gjør uvenner !

Jeg mener:  Er ikke dette litt naivt? Bare snakk pent med dem, så blir det fred? Med andre ord skal vi underkaste oss dem og leve slik DE ønsker? Uakseptabelt! Det er uakseptabelt at Norge og hvilket som helst annet land skal leve etter hva en enkelgruppe med ekstreminister mener.

Om vi bare hadde snakket pent med den Norske terrorsikdede så hadde han latt vær å gjøre det han gjorde? Mener du at vi da også skulle dele hans holdninger og meninger til omverdenen og til andre kulturer? Skulle vi underkaste oss han og alle andre høyreekstreminister og leve etter deres ideologi? NEI! Og vi skal heller ikke leve etter andre eksteminister som lever i en helt annen virkelighet fjernt fra den som finnes her på jorden!

-Google


Skal vi bare snakke pent til en pedofil og tro at han ikke kommer til å forgripe seg på flere barn, så lenge han får forståelse og sympati? Skal vi si til en drapsmann at han bare må være snill og oppføre seg pent, så går det så bra? Vi lever ikke i Kardemommeby, men i VIRKELIGHETEN!

Her er det snakk om mennesker som ikke er friske, som tror de er verdensherskere, som tror de er guds gave til jorden,  PSYKOPATER! En psykopat er ikke en person man blir VENN med.

Noe annet som kommer frem i dette utsagnet som er ganske uroevekkende er at det er greit med krig når man er uenig, For slikt gjør uvenner (?) Med slike holdninger så er det jammen ikke rart det er krig her i verden.

For meg hørtes dette helt riv ruskende galt ut!

-Google




Jeg må også tilføye sett bort i fra denne debatten: At det Siv sier og det FRP sier handler ikke om rasime, men om å ta vare på VÅR kultur, VÅRES holdninger, normer og regler. Det handler om å ikke ta til oss ekstreminister som har som mål å ta over verden. Eller andre kriminelle. Som vi nå også har fått erfare så har vi nok av dem her til lands, (LES: Sikter til den NORSKE TERRORSIKTEDE) Samt at vi har nok kriminelle nordmenn å passe på. Da trenger vi virkelig ikke mennesker som Mulla Krekar og andre alquaida medelmmer eller mennesker som deler deres virkelighet inn i landet.

Deres invandrerpolitikk handler ikke om rasisme, men om å være litt
mer forsiktige og mindre NAIVE!



- Google


Grunnen til at jeg tar opp dette er fordi jeg kom over en blogg hvor ei jente skrev om sine problemer rundt dette, jeg kjente meg mye igjenn i det hun skrev og la igjenn noen tips om hva som har funket for meg når angsten tar over kroppen. JA, jeg sliter selv med angst! 

Alle takler slikt forskjellig og reagerer forskjellig, men her er hvertfall noen tips som har hjelpt meg med å redusere/takle angsten (angstanfall):

Psykolog - Dette er egentlig ganske selvsagt, når man har et problem er det gått å prate med noen som er utenforstående, for ikke å snakke om profesjonell og rasjonell!

Jeg har hyperventilert en del ganger, de første gangene det skjedde så fikk jeg egentlig enda mer panikk fordi jeg ikke viste hva som skjedde og var sikker på at min siste time var kommet, men etter å ha funnet ut hva det kom fra pleier jeg å: 

Tenk at frykten ikke er reel - jeg prøver å overbevise hode og kroppen min til å forstå at jeg ikke trenger å være redd og at det ikke er noe farlig over situasjonen jeg er i.  

Setter på en koselig, morsom film/serie som får tankene over på noe annet.

Om det virkelig er nødvendig så våkner jeg noen som er i nærheten (kjæreste, venn, familie, evt. ringer til noen) å får dem til å prate med meg, slik at jeg kan få tankene over på noe annet.

Ut å få meg noe luft - det hjelper ofte å få klarnet tankene med luft, prøver å puste med gjevnlige åndedrag, samtidig som jeg går rolig frem og tilbake. Det kan også hjelpe å stryke seg over armene. Evt. få med deg noen ut i friluft og prate/sitte.

Skrive ned følelsene og tankene - det er ofte godt å få ut alt sammen på en eller annen måte, for meg så er skriving terapi så det holder. Ikke får jeg bare ut alt, men samtidig får jeg oversikt over følelsene mine.



I bunn og grunn så prøver jeg å gjøre ting som får tankene over på noe annet. Noe som er lurt, er å legge merke til hvordan kroppen reagerer på ulike ting å prøve og finne ut av hva du kan gjøre for at disse reaksjonene skal bli mindre og lettere å kontrollere.

Lag lister og notater for å få oversikt, dette gjør du ved å skrive ned følelser og tanker du får når angsten sniker seg innpå deg, etter en periode vil du da få en oversikt over hva som trigger angsten og det vil da bli lettere å jobbe med de tingene. 

Det er lurt å lage liste over tingene som skremmer deg og karakteriser dem i ulike grader, f.eks: litt skremmende, skremmende, veldig skremmende. Skriv deretter ned hvor realistisk det er at det du er redd for faktisk er farlig og om du har god grunn til å være redd for det. Jo mer oversikt du får og jo mer kontroll du får over følelsene, jo lettere er det å håndtere dem.

En annen ting jeg pleier å gjøre når jeg merker angsten kommer snikende er å finne ulike løsninger på hvordan jeg kan komme meg ut av en evt. "truende" situasjon: La oss si du er på kino og plutselig får panikk og tenker at det kan begynne å brenne o.l. Ta sitter jeg å ser meg rundt i salen, finner ut av ulike rømmningsveier osv. Dette er bare et eksempel som dukket opp sånn i farten.

Jeg mener bare at i stede for å unngå det du er redd for, så heller prøv å lag deg en rømlingstrategi som du kan ha i bakhode i tilfelle angsten skulle ta overhånd.



MERK: Dette er ting som ikke blir fikset over natten og uansett hvor langt man har kommet i prosessen så vil det alltid være tilbakefall. Enhver form for psykisk lidelse setter seg på hode som en klegg og den er IKKE lett å riste av seg igjenn.

Men jeg kommer med disse tipsene som et godt utganspunkt til å komme videre og til å takle angstanfallene lettere, selvom den ikke forsvinner. Dette er ting som har hjulpet meg veldig hvertfall!

Gjerne kom med tips om hvordan DU takler ulike situasjoner som er vanskelige!

- Google


Kerastase Chroma Reflect er en glansgivende, pleiende og beskyttende hårkur
til meget sensibelt og farget hår.

Med tiden mister farget hår sin glans og blir matt. Chroma Reflect innhar
en formel som gjør at ioniske mikropolymer danner et nettverk rundt hvert
enkelt hårstrå.

Resultatet blir et speilblankt hår der fargen framheves fra rot til spiss.
Kuren etterlater også håret glatt og lett.

(Info: www.blivakker.no)





En annen grunn til at jeg vil opp og frem i denne bloggverdenen er fordi jeg har mye på hjertet, jeg elsker å skrive og jeg har alltid hatt en drøm om at skriving skal enten på hobbybasis eller profesjonell basis på en eller annen måte gi meg, om ikke mye, men litt suksess. Fordelen med en blogg er at her kan jeg skrive det jeg vil, når jeg vil og hvor jeg vil! Jeg kan ytre mine meninger, jeg kan skrive det jeg har på hjertet og nå ut til folk.

I motsettning til de alt for mange motebloggene så vil jeg i tilegg til "svada" også komme med ting som faktisk betyr noe i dette samfunnet. Jeg vil bryte tabuer, jeg vil skrive om ting som har mening og jeg vil nå ut til flest mulig og forhåpentligvis kunne bidra til å på en eller annen måte hjelpe hvertfall et menneske med noe som skulle dukke opp på denne bloggen.

Vel dette ble et langt inlegg på å fortelle at jeg har kommet over http://www.gratisbloggkurs.no/ og bestilt deres gratis blogghåndbok. I bytte mot denne håndboken ønsker de at jeg skal spre dem videre, noe jeg så klart vil gjøre!

Jeg sitter igrunn å leser litt og funderer over hva mitt neste skritt for å ta bloggverden med storm skal bli, så for håpe blogghåndboken kan gi meg noen greie tips!