Jeg slutter her. Pantra.blogg.no er "desverre" ikke helt over, og det vil den aldri bli, men jeg skal blogge på en litt mer spesiell måte på sixteensweet.blogg.no! Gå inn og les det som står der, så forstår dere. Dessuten sier bloggnavnet litt om hva jeg faktisk blogger om der! 

Så; det jeg faktisk vedder (og som sagt; en FAKE) 100lapp for, er at dere også har skiftet/byttet/slettet en blogg og laget en ny en før. I dare you. 

Btw; jeg elsker livet atm. Følelsen av lykkelig forelskelse som plutselig er litt ulykkelig... Å være en vennene dine savner... Å dra på sykebesøk til vennene dine som er syke... Å få sykebesøk... Å avtale koselig ting med folk du er glad i... At familien samles... Å spille mario fordi det minner deg om barndommen, og å kose med pusekatten når du leser favorittboka di fra barndommen med stearinlysene på, og dagen etter er det prøve og du ser på vennen din og bare "wtf, I didn't practise dis, u?!" og så er alt på gang om igjen....

Jeg følger tilbake på instagram forresten; Pantramartine, og weheartit(link)

Det er alt jeg har å si. Har nå hatt streptokokker OG Mykoplasma Lungebetennelse i to uker. Pencilinkuren jeg fikk på sykehuset for to dager siden har virket mot den lille streptokokkeren jeg hadde, men lungebetennelsen ble jeg ikke kvitt med det første. Og siden jeg fremdeles var syk etter to dager med pencilin (har gått på det før også, OG det bruker å virke ganske kjapt), ble husets lege aka mamma litt redd og ville dra meg med tilbake til legevakta, så de siste to timene har jeg brukt der. 

Nå skal jeg gå å dø, fordi jeg har piller/kapsler på størrelse med... ja, jeg aner ikke hva det er på størrelse med, men de er for stor til at JEG skal kunne svelge den uansett. Fordi jeg tilogmed tygger yoghurt for å klare å svelge det. Dere ser poenget mitt? Jeg kommer til å dø.

Btw, ja, jeg er positiv når jeg er sjuk. Så... alt jeg vil fortelle nå er at jeg skal fortsette videre på http://martinegramstad.blogg.no/ og selvfølgelig; min elskede tumblr: http://pantra.tumblr.com/ og min aller mest elskede elskede kjære elskede; http://weheartit.com/Pantra. 

Btw; jeg er blitt redhead/ginger igjen! Happyface :-D

Var på kino i går. Har egentlig fått streptokokker igjen, og har selvfølgelig den illeste typen. Jeg er så fucked. Hele meg er døøød. Men jeg klager ikke... Herregud, fuck dere om dere ikke sender meg sjokolade. Jeg er datter av Chuck Norris, og jeg klarer HELT fint å finne fram til under senga di i mørket.

I will cum... >;) 

Men; jeg og Maren gikk rundt i byen i går til tross for sykdommen (som ennå ikke var SÅ ille da), og vi spiste Ben&Jerry's som trøst... og så møtte vi min aller søteste venn; Anna (I love you hunnybum!) og hennes søte Anniken og Karina... og så gikk vi fire (A, A og K + Meg) på kino... skulle se Sherlock.. Ohno, fullt. Skulle se dragetatto-ettellerannet = for seint ferdig i forhold til bussrutene våre, og så, randomly, endte vi på bakerste rad i filmen 

HYSTERIA

 Og den handler om Seksuelt frustrerte middelaldrende kvinner på slutten av 1800tallet, og en ung kjekkas (fyfaen, hot. I forhold til resten av filmen) som driver med... hva skal jeg si... profesjonell fingring? Og den er basert på reality.... Og på slutten finner de opp verdens første elektriske, vibrerende dildo, og kaller den jollymolly. Og to ender knuller sånn i 5 sek av filmen. Det var høydepunket. Har aldri blitt så våt i trusa i mitt liv assa.

Kødder bare. Den siste altså. Haha, lol...... Omg, jeg går å dør. 

BTW; HAR VERDENS KJEKKESTE, FINESTE, MORSOMSTE STALKER SOM SKAL UT MED MEG I MORGEN <333333333 HERREGUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUD, LYKKERUS!

En sang, som i det siste har betydd en del for meg, er den sangen ovenfor her. Lukk øynene, hør pianoet, føl teksten, vær sangen. Den gir meg håp. Twilight er en saga jeg lenge har vært fan av. Selv før filmene rullet over lerretet verden over og alle begynte med dette "Taylor Lautner/Jacob er sååå hot lizzaam!" eller "Team Edward, han er sååå kjekk!". Soundtracket til filmene er faktisk bedre enn filmene. De eneste gode skuespillerne er faktisk Robert Pattinson og Kristen Stewart og resten er litt bob-bob, og Taylor Lautner ligger på bånn av den lista. Du kan fysisk se at han tenker over hva han skal si når. Men, men. Som sagt, så er soundtracket til alle filmene bra, men i Breaking Dawn part 1, så var det bare fantastisk, og denne sangen, denne sangen beskriver så mye. Om ikke bare av Bella og Edward sitt liv, men om alles. Sangen gir meg håp.

Og av en eller annen grunn er det håp jeg trenger nå. Jeg føler meg så fjern. Ikke bare litt heller, men jeg føler at verden er noe jeg ikke kan forstå. Det er en påstand, som jeg med glede godtar, men som likevel forstyrrer hjernen min litt. Hjertet også. 

Har nok ikke nevnt det før, men jeg går på noe type hudkremgreier, som man får på resept fra hudlege + piller, som vil rekonstruere huden min, og dermed vil jeg flasse av all den gamle huden, og ny hud vil bli lagt oppå. Det brenner som et helvete, og ja, jeg har begynt å flasse og det er drittørt, men det er nesten verdt det. Nesten. Hvorfor? Jeg vil aldri få en kvise igjen i mitt liv. Aldri. Så dere får ikke noen bilder av meg de neste månedene.

Jeg er faktisk ikke sikker på hva jeg ville gjort, men jeg ville nok i hvertfall tatt flere sjanser, og sluttet å sagt nei til ting jeg vet jeg egentlig fortjener. Jeg ville gjort alt i min makt til å selge så mye musikk, og leve så mye av musikk, at jeg kunne tjene millioner, for så å gi omtrent alt bort til de som faktisk trenger det. Jeg ville reist rundt og hjulpet de som sulter, som ikke har hjem, og litt sånt, men ikke minst; jeg ville ikke stengt meg selv inne. Jeg må slutte å stenge meg inne. 

Hva gjør jeg for å hjelpe meg selv? Hører på Paramore og Insomnium, selvfølgelig! Jeg tror jeg står i evig takknemlighet til Lucas, for at han viste meg Insomnium. Har aldri hatt noe til overs for metal og sånt, men Insomnium er liksom så melodiske samtidig. Veldig Paramore-musikk, bare med growling. Det er liksom growlingen jeg ikke liker, men jeg kan leve med det. 

Hva gjør jeg når jeg ikke blogger? Oj, det var et veldig godt spørsmål du. Jeg går jo i 10. klasse, og har en del lekser. Henger bittelitt med venner (kanskje ikke så ofte som før, men jeg klarer det bare ikke), og er syk. Jeg irriterer meg over at det snart er jul (det betyr trossalt shopping... grøss), og irriterer meg over meg selv, samtidig som jeg blir overrasket over hva jeg klarer. Jeg sover VELDIG lite for tiden. I det store og hele, så sovner jeg i hvertfall nå, men jeg sover ikke godt. Uansett hva. Jeg føler meg dømt til et søvnløst liv. 

Og snart er det jul ja. Det betyr at da blir det lenge til jeg får sett alle vennene mine, fordi alle stresser rundt. Jeg skjønner meg ikke på jul, og har vel aldri gjort det. Selvfølgelig er det koselig, men er det virkelig nødvendig å bruke masse penger på dilldall man bare bruker en måned i året uansett? Jeg trenger bare filmene, juletreet pyntet og julemate, julelukten, julepynten og juleklærne, så er jeg egentlig set to go. 

Jeg er lei av mas fra Bufetat, og jeg er lei av mas fra folk rundt meg som tror at småting skal ødelegge hele livet deres, og klage over det. Jeg er 15 år, og jeg har lært en ting i livet, som jeg tror alle burde forstå (og innse selv), og det er: life goes on. 

Jeg vil også ha en slags kunngjøring her! 
Kanskje flere da... 1; jeg er bifil, og ser ingenting rart eller feil ved det. Nei, jeg interesserer meg kanskje ikke for jenter så mye som jeg gjør for gutter, men jeg vil ikke la andre bestemme over eller for meg lengre. Ingen tro i hele verden skal fortelle meg at jeg bare kan like gutter.  Jeg liker folk pga. personen de er, ikke fordi tissen deres står ut eller inn. 

En annen ting er at jeg SKAL trene mer. Jeg SKAL. Men inntil videre må jeg sørge litt først. Blir så vinterdepressiv, og alt som skjer for tiden går så sinnsykt sakte, men jeg vet at jeg bare kommer til å være deprimert frem til 21. desember, og deretter fra 24. desember til 2. januar eller noe sånt. I tillegg skulle jeg ønske at alle kule folk og kule venner kunne bodd ved siden av hverandre, slik jeg gjorde med flere av dem når jeg var liten. 

Alt og alle er like mye spredd utover som beina til Britney Spears liksom. I hate it. 

Jeg skal bli litt mer happy, og litt mindre emo. Jeg er egentlig ganske glad, det bare virker ikke sånn, fordi det er sånn jeg er. Jeg er lykkelig når hjertet hopper opp i halsen, og jeg tror jeg skal dø av lykke, men bare minutter senere er det hele back to the usual stuff. 

As I like to say; 

- og nå er jeg sulten. Og trøtt. Og i tillegg må jeg få tak i julegaver og pakke og rydde og whatever. Det snør forresten. Både en god og dårlig ting. 

Og inntil videre skal jeg henge med venner. Feire jul. Dra i ørtogførti bursdager rett før jul (så.. teit å være født rett før jul. Det betyr DOBBELT innkjøp av gaver. Juksepaver. Og det betyr også dobbelt stress når omtrent alle vennene dine er desemberkidz)... bake... kjærleik... musikk.... egentlig det samme, gamle, kjedelige, men jeg liker det sånn. Tror jeg. 

Yo. 

[Arkivbilder 2011]

Året er snart over. Snøen kom i går. Kameraet mitt er fucka. Jeg har 70 000 prøver og fremføringer(deriblant Spansk i morgen). Jeg er syk, og orker ikke å tenke. Jeg har fått flere GODE venner. Jeg har sett Audrey Hepburnfilmer. Jeg har vært avhengig av weheartit. Jeg er avhengig av humoren til Camilla, David, og ikke minst; Lucas, min nye sjelefrende. Jeg har slått opp med ipoden min (trykk her, så får dere se grunnen). Jeg har fått bedre karakterer siden sist. Jeg har sovet omtrent like godt siden sist (altså forferdelig). Jeg har begynt å ta opp sang- og pianotimer som jeg har mistet siden sist. Jeg har fått meg kjole til ballet siden sist (og jeg gruer meg. Jeg hater ball og sånne pynta og oppstasa greier). Jeg har shoppet julegaver siden sist (aaargh, hater shopping), og jeg har funnet mye ny musikk. Deriblant Insomnium og f. eks sangen deres Decoherence. 

Hva har dere gjort siden sist? 

Jeg... fyfaen, jeg er best. Okei, går det ann å elske meg mer enn jeg gjør nå? Neppe. Dette høres ut som verdens mest egoistiske innlegg, men etter laaang tid med forferdelig drit og depping og mer dritt, så syns jeg at jeg fortjener å være litt egoistisk og arrogant. Jeg - er - fuckings - best. Fikk litt trekk for å bli FOR inspirert av Forks (som nevnt i Twilight) siden jeg bruke Forks som setting for min 5 sider lange historie. Fem sider, null feil. I AM FUCKING AWESOME. ♥

Feirer med å dra til Krakow for å shoppe i kveld. Kommer hjem om 2 dager elno. Fyfaen, jeg er bortskjemt, lever som en wannabesnobb, og er nerd at the same time, i tillegg til at jeg har funnet mine eke venner, fått selvtillit PÅ EKTE, sånn for real liksom, jeg har begynt å spille igjen, øvd så mye på musikk at jeg er klar til å bli oppdaget (hinthint).

Det eneste som er dumt er at; 1, jeg er trøtt, for har som sagt ikke sovet på lenge, og 2, jeg og iPoden slo opp i dag tidlig. Jeg elsker ham fremdeles, men han elsker visst ikke meg. 

le Superwoman.

Så... dette innlegget er nok bare kleint for dere å lese, menneh... Hahaha, jeg har aldri fått 6'er på tentamen før, og HVERTFALL ikke i norsk...!

Denne sangen er en av de vakreste sangene av en av de vakreste stemmene fra en av de vakreste sangerinnene i verden. Birdy, eller hennes ekte navn; Jasmine, er faktisk like gammel som meg, født i 1996. Utrolig. 

Jeg har vært avhengig av å høre stemmen hennes hver eneste dag i noen uker nå, og mamma spør ikke lenger hva jeg hører på, for hun vet at det er Birdy. Jeg får så sinnsykt mye motivasjon og inspirasjon fra sånne som Birdy. Gjør ikke dere? 

Dette er Shaz Bieber og Martine Williams. Vi vil bare informere om at vi har laget en blogg sammen som faktisk heter
--> SHMARZ <-- !

Det begynte med en skoleoppgave i norsk, men så dukket det opp en tanke om at vi burde starte å blogge om skole, siden begge er bloggelskere.[w00kiex3 = Shaz, of course, my horse!]

Så vi skal nå blogge om vår ellers så morsomme hverdag på skolen. Ingen av oss liker skolen. Tror jeg. Menneh, heh. LET'S SEE WHAT HAPPENS.

En ekstra ting å nevne for dere 4 stalkers jeg nå har kjøpt meg til: (btw, just kidding, jeg kjøper ikke stalkers... eller betaler folk for å besøke bloggen min... Sååå oppmerksomhetssjuk er jeg ikke... Ennå.) - men ohmygosh, jeg er bare lykkelig now a days! Aaah, skulle så gjerne sagt hvorfor, men hehe, I'm evil, so no.

So long all you wallflowers out there, see you in heaven!

Noen glade tanker!
Moren min fortalte meg at jeg får lov til å begynne på en ny type musikkskole. Om jeg får gjøre det her i Drammen eller nærmest; Oslo, vet ingen av oss, men jeg skal begynne på kurs for samspill mellom f. eks band/grupper, og jeg skal da samtidig, på samme skole, få ta timer i piano og sang. Jeg ønsker virkelig å bli noe innen sang, og neste år SKAL jeg inn på st. Hallvard på musikklinja, og dermed må jeg virkelig satse på musikk og ingenting annet, som er grunnen til det neste jeg skal si.... 

Noen forferdelige, helt sykelig jævlige tanker:
Jeg slutter på teateret. 
For å få det klart, så er 80% av grunnen musikk. Jeg trenger tid til både musikk, sosialitet, kjæreste eller ikke, venner, familie, ta vare på meg selv, trening og mer musikk, musikk, lekser, eksamensøving og mer musikk. Hverdagen til en 15 åring kan være veldig slitsom, og hvertfall om han eller hun ikke sover godt heller. Marerittene jeg har hatt tar knekken på meg. Hadde mareritt i natt også, men de var ikke skumle eller skremmende, bare sære. Teateret tar tid. Vi/de holder på med en revy, og ja, jeg skulle fått solo og hele pakka, men det går virkelig ikke. Jeg må satse på en ting, det er fremtiden min, og skolen, slik at jeg kan nå drømmen min. 

De resterende 20% til at jeg slutter på teateret 
er at det ikke blir det samme igjen. Miljøet har allerede forandret seg. Nei, ingen er slemme, frekke eller uhøflige eller noe, jeg blir bare litt lettere frustrert når jeg ser "mine" folk sticking around others. Jeg er ikke sjalu på de fra onsdagsgruppa for å splitte oss, men veldig mange på tirsdag ville ikke dette i det hele tatt, og jeg var en av dem, for jeg visste at vi kom til å splittes, og at gruppa aldri ville bli det samme, og jeg klarer ikke å jobbe med 50-60 andre på den måten, når jeg ikke føler en sterk connection til dem, og derfor vil jeg slutte. Selv om jeg har SÅ mange gode venner der. 
 
En annen negativ ting:
Jeg mista kameraet i bakken og ødela objektivet... jeg må bestille nytt objektiv til 4000 kroner eller mer (vedder på at det koster mer til det jævla kameraet), så jeg vil egentlig heller bare få meg en jobb og spare opp til Canon EOS 550D i stedet. Jeg må bare prøve å fortelle mamma det først.... Det kan bli en klein oppgave, for jeg sa at "neida, det blir jo ikke ødelagt av å dette litt nå og da", men jeg mistet det liksom fra 2 meter høyde fordi stroppen røyk... Åh, lolass.

En positiv ting!
Jeg så Twilight, Breaking Dawn pt. 1 i natt, og som de andre i serien, veldig fin. Ikke fantastisk, for til og med JEG kan bedre skuespill enn NOEN av de som er der, utenom Kristen Stewart og div. andre som faktisk ikke sier så mye i filmen. DET irriterte meg noe jævlig, men det som irriterte meg mer var jo at jeg tapte det veddemålet i sommer og måtte gå med ei liten jente jeg kjenner så alt for godt, og jeg visste, av erfaring, at hun ikke kom til å holde kjeft med masse dritt som står i bøkene. Jeg har lest siste boka 5 ganger, sist forrige uke. Ikke be meg repetere hele prosessen som skjer i boka, de fleste andre som er her har også lest boka de og. 

I tillegg utfordret Emma, Hanna og Eva meg, og jeg måtte da skrike ut "Åh se! Det er FREDRIK DJERVELL!", og jeg tenkte egentlig først "HAHAHA, YES!" men så, til ettertanke, kom jeg på at jeg ødelegger stemmen helt når jeg skriker, for jeg har AKKURAT kommet over en mild-medium halsbetennelse, og at jeg antakeligvis kommer til å få verdens største voicecrack så fort Robert Pattinson entrer screen'en, og det var sant. Så jeg fikk stotret frem replikken, så bare de på de 3 radene rundt kunne høre det, og jeg var SIKKER på at jeg kunne se at de holdt inne latterkrampen pga. all kleinheten. 

Fyfaen. 

Ny overskrift.
I dag skulle jeg vært på vidregående skole, men fordi jeg ikke sovnet ordentlig etter premieren, OG jeg føler meg dårlig OG jeg har MAAAASSE å gjøre, så lot jeg være. Jeg fikk lov av mamma og da. Jeg skulker sjeldent, og er ikke så alt for mye borte fra skolen lengre, så de bør vel godta det. Får jo dra på Medie og Kommunikasjon♥ neste uke, selv om jeg ikke fikk vite mer om Inspiro nå i dag... Vent a, jeg skal til legen den 23. og til MK den... faen, 23. 

Åh, teenagerraging: FML.

Det var mye på en gang, men fyfaen så deilig. Nesten like deilig som en økt med aerobic eller en helt vanlig samtale med Lucas. HAHAHA, that's jizzing.

~ Nå vet dere litt mer om hvorfor jeg har vært litt fraværende en stund, og hvorfor jeg kommer til å være det. 

Very well guys...
THE BITCH IS BACK! 
(you'll never get rid of me) 

Må jo bare skryte av at jeg har gått uten reggis i seks uker, at jeg er litt småkul, småemo og småfjortis, og at jeg er lykkelig, bare fordi jeg heter Martine L. Gramstad, og jeg er lykkelig. Føler at lykken vil ta slutt i morgen tidlig, but fuckit! Jeg skal gjøre noe kreativt i morgen som gir meg lykke. Kanskje stikke over til en kompis med Skyrim? Sounds good, men vet ikke om jeg gidder... Haha! 

Hva skjer der ute? Noen tips til å gjøre i helgene? Jeg orker ikke noe sånn festing eller noe. Blir bare sliten av mennesker. Også derfor jeg ikke var på teateret på torsdag, men nok om det. Jeg digger dem, men det er så mange på en gang. Sååå mange, alt for mange. 

Jeg er trøtt. Og har så mye-lite å gjøre. Tror dere skjønner hva jeg mener. Tiden raser av sted, alle forventer noe stort av meg, men jeg er ikke i stand til å klare det slik jeg er nå. Skrev nettopp en sang though. Tror at når jeg lager litt komp på gitaren også, ikke bare pianoet, så blir den kanskje en one-hit-wonder en dag. Jeg er nødt til å ta en pause, begynne på nytt, drømme, leve, godta, gjøre feil, begynne på nytt, og den evige sirkelen der. Den sirkelen jeg lagde bloggen for. Men akkurat nå er jeg nødt til å klare meg alene, for jeg har ingen. Jeg savner så mange, så alt for mange, jeg sover så lite, så alt for lite, og har så mye å gjøre, så alt for mye. Men jeg lover dere; 

I will be back! ♥
Takk for alt hittil, dere lesere er best! 

Nydelig. Btw; yes, det er en "I love/♥ London" hettegenser. 
Jeg kommer seriøst til å besvime av trøtthet på skolen i dag. JESUS KRISTUS. 

Wish me the best of all luck.  

I dag har språkbruken min vært rather gorgeous, gorgeous, gorgeous(epic reklamequoting fail, lol ass). Men, jeg hadde mareritt i natt og, våknet 4 ganger, og siste gangen sovnet jeg kanskje 20 min. før klokken ringte, og da hadde jeg allerede vært våken og stirret i taket i litt over en time, kanskje det nærmet seg to? På kinoen kjøpte jeg en flaske Urge (i vage, tåkete minner fra hvilket monster jeg ble til hver natt i en uke på musikkleiren i sommer. Jeg og Jenny koste oss MYE de 6 nettene - og i hvertfall de 4 siste... lol)  

Men; her er litt generell inspirasjon, og hvorfor det inspirerer meg. Så vet dere dét.

~ Digger folk med rødt hår/gingerhair/redheads.
~ Digger Paramore (Hayley og Taylor i denne sammenhengen).
~ Digger Luanna/Lua P.(søk henne opp på lookbook eller søk på bloggen hennes; le-happy ettellerannet).
~ Digger det modellaktige posérutseendet flere av disse jentene har(de ser ikke... ut som alle andre. Originale!).
~ Digger 70'tallets store idol, modellen Twiggy.
~ Svarthvittbilder er så fulle av følelser, nydelig.
~ Bøker - ordet sier seg selv - elsk.
~ Digger 50'tallssminke med røde lepper og hele pakka.
~ Kattepuser♥
~ Tynnhet og trening(ble så glad når Hulda klemte meg i dag og sa "wow, du er mye tynnere enn jeg trodde, jeg, lille meg kan jo ta meg på albuen når jeg holder rundt deg!" og jeg bare, yaaay^^).
~ Humor, sarkasme, ironi, generelle moroheter, komi og stand-up(ikke at alt det er på bildene ovenfor da) 
~ Bilder på soveromsveggen, slik som jeg faktisk har det atm... 

Slike bilder vil jeg ta. Slik vil jeg bli. Slik vil jeg gjøre. Slik vil jeg gå. 
Pusekatt har jeg da. Pantrapusen'min♥ 

Jeg må virkelig slutte å klageblogge. Eller bare blogge bra når jeg blir "frisk". 

Uansett, jeg var på teateret i dag! FUCKTASTIC as always. Savner deg også Anette, du var virkelig et lite gullkorn i gjengen vår. Blir jo aldri det samme, men teateret er fremdeles fucktastic, just so you know. Ikke like slitesterke bånd som "det gamle" but still. :)

Slutt å klag, men heller endre. "Det er så mye lekser..." er den verste setningen jeg vet om. Ok, så gjør det i helgene da, eller si til læreren din at du må levere det på fredagen i stedet for onsdag. Inngå en pakt med læreren din om at alle lekser er til fredag, at du kan levere alt da eller no...Og sånt som "jeg liker ikke læringsmetoden til denogdenpersonen" - take responsibility, det er faktisk du som skal lære! Si det nøyaktig slik! "Det er jeg som skal lære, og for at jeg skal lære må jeg gjøre det slik" og det vil de sikkert godta!

Så har du andre ting som køer da... Noen gang vært i Polen? Når polakkene, som virker ellers så frastøtende og sure (beklager på det sterkeste! Fakta... Men ikke duuu Gosia<3) står i kø, holder de heelt kjeft! De er så vant til det, og ser ikke på det som et problem! Bare vær tidlig ute da, så blir ikke køen så lang som du vil ha det til...

Klaging har aldri hjulpet noen. Det å ta armene fatt pga. noe du tenker vondt om, det har virket. 

Beklager for klageinnlegg om klaging. Lol.

...

....

... JUST KIDDING! 
Ok, ikke helt, for jeg møtte faktisk mange folk i klassen min etter at de hadde vært på fest, og det hadde jeg også vært, men jeg følte meg for dårlig, så jeg spurte heller Blondie(Maren) om hun ville chille hos meg, så gikk vi til byen å looka, og utpå natten gikk vi fra byen til Snappys♥, og der var jo halve klassen min. REUNION FTW! Neida, joda, yesda! Men utenom det, så har helgen bare vært chill, og jeg har bestemt meg for at i morgen er første dag i livet, og i dag er siste dag i evigheten. Jeg lar bare ting fly forbi. Jeg bør egentlig bare late som om at jeg IKKE har 60 år igjen å leve (minst) men heller 60 dager! Jeg chiller virkelig ALT for mye, så det skal det bli slutt på! I morgen blir det sunnhet, trening, sosialitet, smarthet, ja, hele helvetet. Jeg skjønner ikke hvorfor folk må være så perfekte når INGEN er det, men jeg er jo perfeksjonist sjæl, PÅ DE TINGENE JEG MENER SKAL VÆRE PERFEKT. Og livet er ikke perfekt, men siden alle andre mener at livet skal og må være det, skal det bli det. Bilder skal det bli, tenkte faktisk på det i dag, men har ikke strøm. Så må vel lade kameraet da.

Dagens gjerning: 


Jepp. Ønsk meg lykke til med livet, jeg kan trenge det. 

Blir ikke noen stor Halloweenfeiring på meg. Jeg klarer ikke. Jeg klarer meg så vidt på skolen og på teater, så hvordan i helvete skal jeg klare meg på større arrangementer når jeg føler at jeg vil besvime hvert øyeblikk? Jeg hater det. Virkelig hater det. Nå vil jeg bare legge meg ned og dø, bare for et par døgn, til jeg er uthvilt, og så kan jeg starte en ny uke. Desverre er det en umulig prosedyre, men inntil videre skal jeg se positivt på det, bake, ta et par bilder, gidde å redigere og legge dem ut (heh) og prøve å faktisk være litt sosial bare for min egen mentale helses skyld. Håper dere forstår. Jeg lover, at når jeg har fått sovet på ordentlig, faktisk klart å havne i eventyrland med øynene lukket, så skal jeg være så positiv og glad og oppegående som bare mulig, og så skal jeg blogge som aldri før! Men inntil videre, må bloggen til side, og det regner jeg med at dere forstår. Hvis ikke så kan dere vel egentlig pelle dere vekk. 

Noe annet å tilføye annet enn god helg? Oh, and happy Halloween. Kos dere dere som faktisk kan. 

Edit: 
Ja, jeg digger å sove. It's the only way to escape the world I'm facing, all though I don't try to hide. Jeg ble sjekket for ME da jeg var liten, enkelt og greit fordi jeg alltid er for sliten. Anyways, her er en spotifyliste som alltid roer meg ned, selv om jeg ikke nødvendigvis sovner.