Men nå har det seg sånn da, at til tider så føler jeg at alt med skole og praksis kan bli litt overveldende og vanskelig. Hva er ikke bedre da enn å gjøre noe man faktisk mestrer? Det er iallefall et triks jeg har lært meg dersom jeg står fast, da gjør jeg noe annet jeg vet jeg kan slik at selvtilliten får en liten "boost" ;-) Denne gangen var det loftsgangen som fikk gjennomgå. Jeg satt med leksene forran meg, så bestemte jeg meg for å gå opp og rydde litt i det evige rotet der oppe. Vi har hittil bare brukt det til lagringsplass egentlig. Det ene førte til det andre, og vips så hadde jeg malt både vegger, tak og lister. Jeg begynte fredag i to-tre tiden og så var jeg ferdig lørdagskvelden.

Her kommer bildene fra slik det så ut før. . . ikke le!




Sånn så det altså ut, og dette var ETTER at jeg hadde ryddet bort en del.
Nå:

Så sånn ble det altså. Mangler litt listverk og sånt, men det er absolutt ikke mitt felt. Og så vil jeg etterhvert male dørene hvite slik som i resten av huset, det gadd jeg rett og slett ikke i denne omgang! :-) Svein Eirik er også veldig førnøyd, selv om han rister oppgitt på hodet hver gang jeg starter et nytt prosjekt. Det hadde kanskje vært enklere om jeg bare lærte meg å strikke?. .

Ellers kommer man ikke utenom et bilde av mammas stolthet:

Tulle-fantepia mi!

Og mamma-nurse som er klar for operasjon, det var veldig spennede! Det var altså en ryggoperasjon, og jeg fikk stå på en krakk rett vedsiden av pasienten slik at jeg så det kirurgen gjorde. Det var litt sånn: -"Hva gjør du nå? Hvorfor - men hvordan? Ooj, okey. Ja nå da, hvorfor gjør du det? Er det bein du tar bort nå?". Og så fulgte jeg pasienten på recovery etterpå og så opp på avdelingen igjen. Utrolig gøyal og lærerik dag! Har vært i praksis i fire uker nå og har fire uker igjen, gleder meg til resten! :-)

- lekser - en hel shit load.
- jobb.
- barnehage.
- spiller og ser fotball.
- trener. 
- spiser selvsagt fortsatt lchf, high five :D 
- er sosiale med venner. 

I korte trekk iallefall :-) Og det trives vi med, dagene går egentlig i ett. Ofte overlapper aktivitetene seg, eksempelvis kamp Svein Eirik/trening Trine - så da har vi vaktskifte på fotballbanen. Det hender også at Rikke må være med på kamp/trening, men det virker som hun liker det hun også. Ellers storkoser hun seg fortsatt i barnehagen, får vi inntrykk av. 

24.sept feira vi ettårs dagen til Rikke sammen med venner og familie, med mat og mange gode kaker. Bursdagsbarnet holdt ut hele dagen og var mer eller mindre i sjokk hver gang det kom noen inn døren med pakker og godt humør. Sloknet før hun traff puten den kvelden :-)

Takk for en fin dag alle sammen :-) 

Og på lørdag var a mor sjøl ute på byen sammen med venninder, og vi kooosa oss :-) 

Har ikke spurt snuppene om lov til å legge ut bildet en gang, jeiks! Likevel, for en fin kveld :-)

Etter litt kos med melk og kosen (en bamseklut), så er Rikke trøtt og vil sove. Hun sovner tvert, og jeg kan sette meg ned med leksene. Stillheten gjør at jeg ser meg rundt; leksebøker over hele spisestuebordet, leker og hundehår på gulvet. Tenk at alt dette er "mitt", det er livet mitt.

- Rikke
- Bolt + Helenepus
- Svein Eirik
- Venner og familie (med en liten tanteunge på vei <3 )
- Et hjem med tilbehør
- Snart ferdig med en bachelor grad
- En sunn og frisk kropp
- Mange gode minner og flere i vente
- Og mye, mye mer. . .

Derfor er jeg heldig :-)

Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.
Bekymret meg ikke om dører var igjen
eller om stikkontakter var sikret.

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på,
bæsjet på,bitt på eller tisset på
Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv,å tankene mine.

Jeg sov hele natta....

Før jeg ble mamma,holdt jeg aldri fast et gråtende barn,
så doktoren kunne sette sprøyte.
jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt.

Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,jeg listet meg
aldri inn på et barnerom,bare for å se et barn sove.

Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn,
bare fordi jeg ikke ville legge det ned.
Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter,
når jeg ikke kunne stoppe smerten.
Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt...

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten
man føler når man ammer sitt barn.

Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en
mamma og hennes barn.
jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg
så viktig.

Før jeg ble mamma visste jeg mye,
nå vet jeg mer...
Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning,
nå betyr det mer...

Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma.
Du er den som har åpnet denne verden for meg.

Elsker deg jenta mi <3 

Gratulerer med dagen verdens beste Rikke, vi er så ubeskrivelig stolte av deg! <3

Blandt annet kjøpte vi denne jakken som jeg må vise frem, synes den var så stilig + ny lue (som egentlig er lyserosa, men det vises ikke på bildene).

Love u babe! (Dette er noen år siden).

Den siste uken har vært spenningsfyllt og litt slitsom, jeg hadde nemmelig ferdighetstesting i innleggelse og fjerning av PVK (perifert venekateter), og tilkobling og avkobling av infusjoner. En liten minieksamen for å få gå ut i sykehuspraksis. Jeg leste veldig godt og visste at jeg kunne prosedyrene, men likevel var jeg utrolig nervøs. Nervøs for å gjøre feil, bryte de hygieniske prinsippene og for at lærerne skulle stå over meg å dømme ferdighetene mine. Jeg var i den siste gruppen, og vi ble veldig nedpsyket hver gang vi hørte at folk hadde strøket. Dette kom aldri til å gå bra. Da jeg kom inn og trekte casen følte jeg at dette skulle jeg klare. Første "black out" kom da jeg gikk bort til pasienten (en sånn stor menneskedukke) -"Svarte, hva var det pasienten het nå igjen?!?", var det første jeg tenkte. -"Ehm, god morgen RANDI! I dag skal jeg koble til medisiner til katetert du har i hånden din".   Altså, RANDI!? Pasienten var en mann og hette KNUT!. . .
Vel vel, prosedyren gikk egentlig greit, selv om jeg skalv veldig. Tenkte som det knakte hele tiden. "Husk å fyll infusjonssettet og treveiskranen, husk husk!! (hvis ikke kan pasienten dø). Jeg huska det, og jeg fikk bestått!

PVK.

Vel vel, nå har eg dradd med meg dyna i sofaen og sitter her med PCen og et glass pepsi max. Kvalitetstid med meg selv :-) Voknet i syv tiden av at jeg var fryktelig sint og irritert egentlig. Jeg drømte nemmelig at en guttonge hadde "reservert" beinpressen på aktivsenteret i 72 min, så da rakk ikke jeg og bruke den... Det første som slo meg da jeg vokna var at nå må jeg ha gått tom for mareritt om skumle menn!. .  Hm?! Ja ja, både Svein Eirik, Bolt og Rikke sover enda, så jeg nyter stillheten.

Rikke har forresten begynt å gå litt selv nå, faktisk så er det en god stund siden hun begynte. Hun har gått selv fra yttergangen og til stuebordet (for de som vet hvor langt det er), og hun blir kjempekry av seg selv! Mamsen og papsen blir også veldig kry såklart :-) Og så var det en dag jeg og Rikke skulle dusje oss. Rikke gikk inn først og så skulle jeg bare ordne noe før jeg også gikk inn. Da ser jeg at hun vrir hodet rundt kanten, ser på meg og sier -"Mammaaaaa" i en sånn "kommer du snaaaart"-tone :-D Ha ha, da lo jeg godt, og hun forstod at nå var hun morsom. Et annet eksempel er da jeg og Rikke satt på hurtigbåten og hun fant en papirbit. Den gav hun til meg og jeg la den på hodet hennes og fniste litt tullete til henne. Hun reiv den raskt ned og så litt granskende på den før hun la den på hodet sitt igjen og gliiiiste! :-D "er jeg morsom nåå??" <3

God helg! Trine.

Noen av de som leser bloggen som er flinke til å ta bilder? Hvilke motiv liker dere best?

Liker godt det nederste bildet. Svein Eirk som leker med Rikke og en smilende, brun og fin besta (Svein Eirik sin mamma) i bakgrunnen <3 

Flere amatørfotografer rundt om? :-) 

I wish I could freeze this moment
right now, right here
and live it forever <3

Gratulerer med dagen verdens beste kjærste og pappa, elsker deg!

Med det samme så tenkte jeg at, huff dette er for lite. Men så har det vokst litt på meg, og nå er jeg strålende fornøyd. Vi fikk mye større plass på gulvet, og dessuten så brukte vi aldri hele det store bordet vi hadde tidligere.

Nå gleder jeg meg til vinteren for da får jeg begynne på trappen, men enn så lenge har jeg en gammel kommode å bryne meg på!

Med teksten: "Alt går fint her! :-)"

Ah, da letta jeg faktisk flere kilo. Akkurat dette bildet gjorde dagen min. Ikke vet jeg hva hun gjør på, men noe er hun fokusert på, og best av alt: hun ser verken lei seg eller trist ut :-)

Siden jeg likevel er i gang så kan jeg laste opp litt flere bilder. .



Dette bildet av Rikke og onkel Stig Rune tok mamma (Rikkes bestemor) forige helg da hun sov hos de. Rikke hjelper onkel med å vaske felgene, tror ikke hvem som helst får hjelpe til med det altså.
Trine: -"Svein Eirik, nå MÅ vi dra å hente Rikke før de setter henne til å klippe plenen også!" ;-) *viser frem bildet*

Og til sist. .



Rikke koser seg med kvitost-skive (spiser kvitosten først og skiven etterpå).

We <3 TACO.


For tiden skriver jeg eksamensoppgave om den akutt kritisk syke pasient i kirurgisk avdeling, veldig spennende men tidkrevende! Fikk jobbet godt med den både mandag og tirsdag, var veldig motivert til onsdag og torsdag for så å ta fri tidlig på fredag. Men NEI, tirsdag kveld bestemte kroppen min seg for å bli syk. Jeg satte likevel optimistisk vekkerklokken på 06:29 (jeg stiller aldri klokken 07:00, 06:30 o.l fordi. . . derfor). Da klokken min ringte var det ikke snakk om å sitte en halvtime i en overfull båt for deretter å presse seg inn i bussen til høyskolen, merkelig nok? Så ble jeg hjemme da, tenkte at jeg kunne få gjort noe likevel. Men med varme-/kuldeanfall i tider og utider, tett hode og verkende kropp ble det ikke mye oppgaveskriving. Jeg fikk derimot tatt helgavasken og en hel del andre huslige ting. Både nødvendige og unødvendige. Halv to innså jeg at oppgaven var fortapt i dag, så jeg heiv meg på sykkelen for å hente Rikke i barnehagen (lengter veldig etter henne disse dagene). Fikk nok svetta ut litt feber på vei også. For de som er kjent i området så bor vi på dimnøya og Rikkes barnehage er bak gamle hotellet i ulsteinvik (nå SUFH), altså får jeg trent lårmusklene godt. Uff, jeg er så fryktelig dårlig på å være syk. .

Men selv om jeg ikke fikk brukt dagen til skolearbeid så ble den ikke bortkastet, jeg fikk trossalt ekstra tid sammen med jenta mi. Det er så fryktelig uvandt å ikke tilbringe hver dag, hele dagen sammen med henne. Det tar nok litt tid før jeg føler at det er greit tror jeg. Likevel vet jeg at hun trives godt i barnehagen, de sier hun er veldig snild og rolig. Stikk motsatt av hva hun er når hun kommer hjem, ALT er feil nemmelig. Hun er så sliten av dagen at hun går bare å vimser. Ruller seg over Bolt og graver ansiktet i pelsen hans (noe hans synes er veldig greit). Akkurat som om hun søker trøst i ham. Og så må jeg være der hele tiden, helst skal hun ligge over både meg og Bror Bolt samtidig. Dersom hun har tatt noe hun ikke har lov til og jeg sier hun skal legge det fra seg så hyler hun. Men det er ikke mer enn et sekund og så er det over. Hun kommer alltid krypende bort til fanget mitt og skal ha kos etterpå. For det vil hun ha hele tiden, drar med seg kosen sin og skal ligge inntil meg. Det liker jeg selvsagt, hjertet mitt <3
Altså har hun et ubestemmelig humør for tiden, men jeg tror vi kan skylde på at hun er sliten. Store omveltninger for ei lita jente.
I dag fikk jeg forresten høre at Rikke ligner på en Baby Born? Er det et komplement? Jeg tror jeg tar det som et :-)



Pappakos er også veldig viktig. Hun har alltid vær glad når Svein Eirik kommer hjem, men den siste tiden har hun tatt helt av. Hun tripper på tå og nermest viner litt når hun ser at han kommer inn døren. Rikke er veldig glad i pappaen sin :-)

Og så må jeg selvsagt skryte litt (masse) av jenta mi! ;-) I går var første dagen da hun var flere timer alene uten meg eller Svein Eirik, og det hadde gått helt supert. Den ene "tanta" (ja jeg vet det ikke heter barnehagetante lenger, men jeg synes det er så koselig likevel. Men jeg har mye respekt for jobben de gjør, for den er så mye mer enn å bare skifte bleie og leke med barna!), ja iallefall, hun var helt sjokkert da hun skulle legge Rikke til formiddagskvilen sin -"jeg la henne bare ned og gav henne "kosen" sin også sov hun med en gang!". Jeg var ikke like sjokkert, for det er jo det vi gjør hjemme også, både til kvilene hennes og til kvelden. Men det var likevel veldig kjekt at hun er like flink i bhg. "Tanta" sa også at Rikke er veldig rolig, tilfreds og snill, men at hun vet hva hun vil slik at jeg ikke skulle være redd for at hun detter imellom.
Da vi stod der kom det en annen "tante" forbi -"Åååh, hun er så skjønn! Rett og slett til å spise opp!". Og så tullet hun litt om at dersom jeg ikke fant Rikke i barnehagen en dag jeg skulle hente så kunne det hende tanta hadde kidnappa henne! He he :-) Og jeg, jeg blir bare så stolt! Jeg mener, jeg vet jo at hun har verdens fineste øyne feks (sett fra en mammas synspungt), men at mennesker jeg knapt kjenner kommer og sier det til meg og skryter av personligheten hennes uten at jeg har spurt gjør at jeg bobler over av stolthet. Faktisk så var det tett før jeg måtte til å tørke tårer av det hele, er det virkelig mulig å bli så stolt og kry av et annet menneske!?
Jeg er forberedt på at trassperioder kommer, og hun er allerede veldig bestemt og sta. Men i mine øyne gjør det henne til den lille gode personen hun er. For jenta har personlighet, det skal være sikkert og visst!

Tenk at denne lille skatten. .




... har blitt så stor og fin so dette..







Stolt av deg lille vennen min <3



Rikke og pappsen sin :-)



BØ!, sier Rikke og spretter opp og ned!

Mamma? Skal jeg passe Bror Bolt?!

Fint vær har det forsåvidt vært i dag også, ikke strålende sol men varmt og opplett. Svein Eirik foreslo at vi skulle gå oss en tur på fjellet, så han smurte med niste og så russlet vi avårde. På veg opp og på toppen blåste det utrolig mye, var ikke vits å prate til hverandre da vi ikke hørte noenting. Rikke sov lunt og godt i bæremeisen.Vi fant oss en vindstille skråning og koste oss med litt mat og drikke før vi gikk videre.

Svein Eirik, Rikke og Bolt ser etter huset vårt.



Alle må slukke tørsten :-)

I morgen begynner jeg på skolen igjen, helt sykt at det allerede har gått et år! Får håpe dette året går like fort såpass jeg kommer meg ut i arbeidslivet. Det har vært kjempekjekt å være hjemme sammen med Rikke, men jeg tror nok vi har godt av å begynne på skole/barnehage begge to nå. Det er bare en ny epoke, og vi er veldig spente alle mann! :-)
Håper alle har hatt en like fin helg som oss!

Sånn ja. . .

Dette synes vi ikke noe særlig om, så da bar det til svigermor på Fargerike. Der fant vi. .



Og så begynte jeg. . .



Resultatet:



Det er de små detaljene som virkelig gjør prikken over i'en. Det kan man også se på utelysene våre. De var hvite og ganske værslitte. Nå er de også sorte.






Vi synes det ble ganske stilig :-)


Svein Eirik lo litt da han så hva jeg hadde brukt. Og nå påstår han at dersom det blir storm og huset fyker avgårde så vil iallefall skokassen stå igjen! Ha ha. Hva kan man si? Den er solid.

Skokasse ble det iallefall tilslutt etter litt saging, skruing og maling. Likevel synes jeg den var litt kjedelig, så jeg valgte og skrive noe på. Inspirasjonen fikk jeg fra et skilt som man finner på kremmergården (interiørbutikk). Skreiv det på med sprittusj, så jeg burde kanskje spraye noe over så det holder lenger? Noen som vet?






Ble den ikke litt stilig da? Det er iallefall bedre enn en haug av sko slengende. Legger ut et bilde av resten av inngangspartiet i tillegg. Er ikke helt ferdig enda, mangler bla. dørmatte da jeg har sølt maling på den vi hadde fra før.



Ellers maler vi hus for harde livet, er ikke bare-bare da det regner 22 timer i døgnet her. Så de to timene med opplett hiver vi oss rundt og maler så malingen spruter rundt oss! Straks ferdige heldigvis, har bare litt lister, ytterdøren, garasjedøren og porten igjen. Sånn cirkus. Skal vise bilder når vi blir ferdige, det blir nemmelig superfint (er ikke redd for å påstå det altså!).

Nå ligger vi i sengen med hver sin PC, surfer på internett og nyter stillheten. Rikke er veldig aktiv om dagene, passer vi ikke på så klatrer hun på badeinredningen, i trappen, spiser hundemat, "rydder" i skuffene og så videre. Hei blåkuler! Det er heldigvis sånt som hører med, og spennende er det helt klart.
Da vi var på tur forige uke fikk hun seg et lite hus med klosser i, hun og Svein Eirik lekte seg med det og veltet klossene ut for så å rydde de opp i igjen. Nå kan hun holde på lenge med dette, og vi synes selvsagt at det er kjempemorsomt at hun rydder klossene i boksen. Det var ikke like morsomt når hun tok sokkene sine og "ryddet" dem opp i grøtskålen sin!!. . .

Her tester hun ut det nye bilsetet sitt ved å hoppe opp og ned i det, trygt. . .


Og dere, det er under en mnd til Rikke begynner i barnehagen! 16.aug skal vi møte opp med snuppa vår, hvor ble tiden av? Ah jeg vet, den gikk med på å forme verdens fineste lille gull og forberede henne på livet videre <3 Vi må da bare se det slik, om ikke blir jeg bare deprimert. Ha ha. Jeg tror nok Rikke kommer til å stortrives i barnehage, hun liker godt andre barn, og leker også selvstendig uten å hele tiden behøve en som aktiviserer henne. Det virker også som om hun liker å lære nye ting. Har hørt mye positivt om barnehagen hennes, så dette skal bli fint.

Når jeg sover lenge og Svein Eirik står opp sammen med Rikke, så er det dette som møter meg så og si hver gang jeg kommer opp trappen. Mine 2 <3

Ellers holder vi på å få tenner, meg selv og Svein Eirik altså. Ikke Rikke. Sånn dersom noen lurer så har hun fortsatt null og niks. Men det gjør ikke noe, de kommer når de kommer. Av andre ting jeg kan fortelle om henne så bjeffer hun. Ja, dere leste riktig. Dersom hun ser en hvilken som helst hund så blir hun helt vill og roper "vov vov vov voov"! Ikke tvil om at denne jenta blir glad i dyr, det viste hun også da vi var på barnas gård der hun ga den store hesten et smask på mulen! Ikke er hun redd heller, sett bort i fra Helene da (katten vår). Dersom Helene ser på henne og mjauer så hyler Rikke. Hum? . . 
"Mamma" og "pappa" blir også mer og mer tydelig, og det kan virke som om hun noen ganger bruker det bevisst. Kos <3
Og så sier hun "OOOOoou" dersom hun ser noen som fanger oppmerksomheten hennes. Jeg ble en smule rød i toppen da vi var inne på en dagligvarebutikk og Rikke strekker seg etter Pepsi Max flasker og lager "Ooouuu" - lyden sin. .  Jeg tar et hint liksom, kutt ned på pepsi-drikkingen.

Rikke og Bolt speider over vakre Ulsteinvik.

Jeg skal prøve å oppdatere litt oftere, muligens med noen oppskrifer også. Enn så lenge, HEJDÅ! :-)

Det jeg egentlig åpnet et nytt innlegg på blogg.no for, var for å gi dere et lite bildedryss av hva vi har gjort på den siste tiden.. .

Rikke har fått seg tripp trapp stol. Ble litt usikker på merket, men det er ikke stokke. Og forresten liker jeg mye bedre designet på denne stolen, den er rålekker og Rikke er storfornøyd!



Mamma og Rikke har litt hjemmekontor noen dager.



Kosa mye med bror - Bolt <3


Begynt å smile med gummene, fortsatt ingen tenner. . .



Hatt flere fine sykkelturer. .




Smakt på det meste som mamma lager, denne gangen var det lchf vaffler. .



Vært supersøt for å få viljen min. .



Begynt å sitte i korgen på butikken. .



Tulla med mamman og pappan min, vi ler mye :-)





Sett mange fotballkamper. . .



Begynt å sove èn gang om dagen i 1.5 - 2 timer. Stort sett . .

Sykla mer. .  bror - Bolt må sitte i kurven når han blir sliten, eller løper han ved siden av. .


Slappa av i nyesofaen. .



Og ellers går dagene i ett, vi finner på noe sammen med venner stort sett hver dag. Så vi koser oss glugg i hel :-) Rikke kryper og reiser seg opp over alt, faller og slår seg titt og ofte. Men hun er en sjikkelig tøffing og prøver igjen. Bolt har det også bare bra, han får nemmelig mye mat han ikke skal ha. Rikke har funnet ut at hun kan lokke ham til seg med mat, skive feks. Og det er hysterisk morsomt, synes de.
 - Ble mye bilder dette her, men det er så mye enklere enn å skrive en hel avhandling.

Her er rommet:



Nå, hva synes dere om rommet til Rikke? Skriften på veggen har jeg malt for hånd, det er derfor den er så himla skeiv. Om noen måtte lure på det! Ellers har hun mange skatter på rommet sitt, alt fra gaver hun fikk til ankomsten og dåpen sin, til gamle gjenstander som stammer både fra oldeforeldre og besteforeldre. Rommet er med andre ord fylt med gode minner :-) Etterhvert blir det nok flere hyller og bilder, og et nytt teppe. Men det tar vi etterhvert.