På våren i fjor, slapp Barut albummet Balggis. Jeg var Head of Promotion for utgivelsen, og arrangement koordinator for slippeventen, som ble arrangert på Hurtigruta i Tromsø.  I utgangspunktet hadde jeg ikke helt trua på at vi ville få noe særlig oppmerksomhet i pressen. Fikk nemlig et par "bitch slaps" da jeg snakket med enkelte journalister angående utgivelsen og eventen. Til tross dette, pushet vi og ga ikke opp. På slippeventen hadde vi et stort presseoppbud og eventen som skulle være en minikonsert, ble en gratiskonsert for rundt 100 mennesker. Mari Boine var til stede, og kunne fortelle pressekorpset og alle som var der, at dette var noe av det beste hun hadde hørt. Albummet fikk terningkast 6 av Aftenposten, og det minste som ble rullet på terningen var terningkast 5. Femmern ble rullet av Adresseavisen, Altaposten, Helgeland Arbeiderblad, Nordlys, Harstad tidene osv osv.

Overraskelsen burde vel egentlig ikke vært så stor da vi, for noen uker siden, fikk beskjed om at utgivelsen var nominert i kategorien "åpen klasse" for årets Spellemann. Det ble den likevel, og enda større ble overraskelsen da bandet med Inga Juuso i spissen, fikk tildelt prisen i går. Prisen ble utdelt før selve showet, i Jungeltelegrafen på NRK P2- og gratulasjonene har ikke latt vente på seg.

Selv vil jeg gratulere musikkgeniene bak prosjektet: Frode Fjellheim, Asbjørn Berson, Martin Smidt, Inga Juuso- og alle de andre som har bidratt på platen. Jeg vil også takke Herman Ekle Lund som også bidro på promobiten, både med utsendelser og booking av konsertarena osv. Hele teamet som har jobbet med platen er det bare positivt å si om, noe vi virkelig fant ut på middagen etter slippeventen i vår. 

Med bare 5'ere og 6'ere på terningen, pluss en Spellemannpris kan jeg med hånda på hjertet, trygt anbefale at du sjekker ut musikken. Ja, det er spesielt for dere som ikke har noe særlig kjennskap til joik. Men om du hører gjennom hele plata med hensikt å roe ned den kanskje kaotiske hverdagen, er dette vikelig noe jeg tror du vil like.

Favoritttracket mitt på platen er track nr. 5. en låt som heter: "In ge mun diede"

Spotify : Bárut - Inga Juuso ? Bálggis

Benytter også anledningen til å takke de som har sendt meg og resten av bandet gratulasjonsmail og sms.

Takk=) 

Lørdag stakk Brian og jeg på Saddle Ranch. Ingen venner som var på jobb, dermed måtte vi vente ca én time før vi fikk bord. Derfor stakk vi på La Cantina på Sunset i mellomtiden. Der ble det en "liten" Margaritha...

Da vi omsider fikk bord på Saddle Ranch var jeg faktisk litt småbrisen, og munching moodet var slått på. Derfor bestilte vi oss to forretter..... AMERICAN SIZE.. Mac& Cheese og garlic bread... og det andre fatet var bestående av tre minihamburgere, tre ribs, 10 løkringer, 6-7 buffalo wings og sweet potato fries... i tillegg kom all slags dressing. Var så mett da vi dro, at jeg trodde jeg skulle rulle ned trappene.

l

Etter maten vurderte vi Skybar, men endte opp på The Den, en bar rett borti gata. Der var det hæla i taket, og jeg fikk litt feeling på at jeg var i Norge... 

Søndag var det derimot roligdag. Som jeg skreiv i et tidligere innlegg hadde jeg intervju med kanal 7, og etterpå dro Brian og jeg for å plukke opp Julie(norsk venninde som bor i Las Vegas, men er tilbake i LA for å hente flyttelasset). Vi stakk til The Grove og chilla med kaffe på Coffee Bean. Etterpå fant vi ut at det var på tide med en drink, så vi stakk i baren på Cheesecake Factory for å ta en margaritha og noe snacks.

(Amy P. fra Channel 7 og undertegnede)

Som alle har fått med seg, er ikke nyhetene fra Norge noe man gliser av. Det har også amerikanske nyhetskanaler fått med seg. Selv tror jeg at de fleste jeg kjenner skal være i sikkerhet, men jeg kjenner mange som har mistet sine- så jeg sitter vel igjen med den samme tomhetsfølelsen som hele Norge gjør. Jeg har fått fortalt historier fra Utøya, og ikke minst lest statusoppdateringer på Facebook fra folk som faktisk var der. Det finnes bare ett ord som beskriver det, og det er FRYKTELIG. Fortsatt venter jeg på oppdatering angående én venn som skal ha vært på Utøya. Jeg krysser fingra. Forventer det værste, men håper på det beste så klart.

I går ble jeg oppringt av kanal 7. De lurte på om jeg kunne stille til intervju siden jeg er norskamerikaner. Først var jeg litt negativ til det, men researcheren som ringte meg gjorde en bra jobb, og overbeviste meg om at verden burde få høre mest mulig om det tragiske som har skjedd. Dermed ble det ja, og Amy Powel og en fotograf fra Eyewitness News møtte meg ved Runyon Canyon Park. Vi gjorde en live raport først, og de har sendt klippet i hver nyhetssending siden. Utrolig spesielt å se en reporter som var så berørt over situasjonen i Norge. Det å se tårer i øyene til en reporter, er vel en klar message på at harbarkede reportere som er vant med å se død og fordervelse, også har følelser.

Selv tenner jeg et lys for alle de som har gått bort fra vår verden, og selvsagt for alle som fortsatt kjemper for sine liv.





(F.V.: Filippa(Nina's forlover), Nina(The Bride), Travis(The Groom), meg selv(som Travis' forlover).

Det var en tirsdag at Travis ringte og lurte på hva jeg skulle gjøre på lørdag. Etter å vridd opp samtalen, kom han fram til at han skulle gifte seg på nettopp lørdag. Dermed var det å hive seg på flyet til Trondheim. Da jeg landet i Trondheim, stakk jeg innom Nina som kunne fortelle meg at jeg skulle være forlover til Travis. Dermed skjønte jeg jo at utdrikkningslag var min oppgave.  Vi "kidnappet" Travis på fredagen(altså dagen før the big day) og tok han med på en hysterisk morsom runde.

Utrolig nok greide alle å komme seg opp i bryllupet på lørdag. Gratulerer til begge!

CRUISING: 

Så var det cruising... Cruise er jo noe av det herligste som finnes, og det var også Costa Delicozia. Utrolig nydelig skip, med et herlig casino(bildet). Maten skal ikke få en 10 poenger, men den var absolutt bra. Selv har jeg en skjult ambisjon om å en gang jobbe ombord på cruise. Rett og slett bare slippe alt jeg har i hendene, hvor enn jeg måtte være- og hive meg ombord på en båt, for å bli der på en 6 mnd kontrakt. Det må jo være en konge arbeidsplass, med et sammensveisa arbeidsmiljø og at du i tillegg får sett nye deler av verden hver dag, er helt klart en fin bonus.

Så var det Sommerfest...  Alle utesteder har jo en egen sommerfest. Vi havnet selvsagt på Gossip sin, og dette bildet er fra Vorspielet. Husker ikke detaljene derfra, så får bare presentere bildet. Karim og jeg i Hawaiiutstyr. Skautet jeg har på meg har en innsydd parykk, så dersom noen skulle frykte at jeg har fått langt og uflidd hår: TA DET HELT MED RO. I'm still handsome as hell!







(I studio dagen derpå, for å dubbe barne tv. Rollen min er Kwasi Pus, til høyre i bildet)

Jeg er jo litt sigøyner av meg. Reiser rundt her og der, og har egentlig ingen fast bostedsadresse. På ukedagene er jeg somregel i Oslo, og i helgene er jeg å finne i Trondheim. Jeg pleier å fleipe med at jeg har seng i Los Angeles, DVD'ene mine i Trondheim og sko og finskjorta mi i Oslo. I Trondheim bor jeg somregel på ett sted, mens i Oslo bor jeg litt overalt. Hender seg krasjer hos Kristof på Bjølsen, noen ganger hos Beti og Siw på Løkka, eller i studio hos en kompis. Det er ustabilt ja, men også en herlig følelse. Sist bodde jeg hos Siw,John og Beti, noe som er svært hyggelig. John har en hang up på Bislet Kebab, som ligger gata nedefor.. Beti har en hangup på gangstars, og Siw...ja.Siw er bare Siw og er tullejente. Sist hadde de også Yvonne på besøk. Utrolig morsom karakter, som lett kan oppfattes som rar, men som du vet: rar kommer fra det engleske ordet Rare- som betyr Skjelden.. Og det er jo en bra ting å være skjelden! Det er hyggeligere å bo hos venner, enn å bo på hotell. Neste gang ser det ut som om at jeg tar et par-tre netter på hotell. Det er greit det og altså, men bor helst der det er venner i nærheten. Sånn blir det når man jobber med litt forskjellig, og nå de siste månedene har jeg vært i studio og dubbet tegnefilm. Fra slutten av fjoråret og starten av nyåret, har jeg dubbet 52 episoder av en serie for TV2. Serien sendes på TV2 Junior hver søndag morgen klokken 0810. Der spiller jeg Kwasi pus, som er en av tre hovedroller. Oktonautene heter showet, og du her kan du se episodene:

http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=333526

og her er litt info om serien:

http://www.tv2underholdning.no/front/oktonautene-er-her-3381458.html

(Oktonautene i Oktopodden- Min karakter til Høyre- Kwazi)

Du kan også få med deg Toot and Puddle som også går på samme dag på TV2, bare en halvtime etter Oktonautene. Et show jeg dubbet for et par år siden...

(Emilie Beck, Emilie Fekene, meg, Mikkel Gaup og Harald Zwart. FOTO: Motion Blur)

Etter tre dager med "hard" jobbing, var det på tide å chille litt med et par pils..kanksje fire...kanskje 15... One of my acting friends, Emilie Beck(Appelsinpiken, Den Store Revejakta), hadde snakket om party på Motion Blur( Harald Zwrt sitt selskap). Etter å ha tenkt litt, bestemte jeg meg for å stikke. Jeg ringte Mikkel og inviterte han med, også var det rett på party. Det har seg sånn at jeg burde bli flinkere på å komme sent til fester, men da hadde jeg ikke truffet igjen Simen(Moods of Norway) som jeg ble kjent med i Los Angeles i Mai. Alltid trivelig å møte kjentfolk. Traff en rekke andre bekjente og venner, og det utgjør ganske mye på "mingleparty".

Bordet var fyllt med julemat, og baren var well supplied.

(FOTO: Emilie K. B.)

Emilie og Emilie kosa seg....og det gjorde jeg og:

FILMJULEBORDET:

(FOTO: Emilie K.B)

Noen uker senere var det tid for Norsk Film sitt FILMJULEBORD. Det er en event som virkelig må roses. Det å ha et "fellesmøte" for hele filmbransjen, er jo supersmart! Absolutt en vellykka kveld! Dro med Camilla, Mikkel, Per og Bjørn. Bussturen til Jar var en joyride i seg selv. Da vi kom fram til Norsk Filmstudio, ble vi møtt med velkomstdrinker etterfulgt av en nydelig middagsbuffet, og etter maten ble det nattklubbstemning i ett av studioene... og der stopper også hukommelsen....i hvertfall deler av den.

(Camilla og Per)

(Mikkel og Bjørn G,)

(Undertegnede på Drommedar. Da jeg innså at jeg skulle begynne å trene igjen)

Etter å ha lagt nede for telling i Spania, bestemte jeg meg for å ta en snartur til Marokko dagen etter. Ankom Marokko sånn ca midt på dagen, og gikk meg en runde i sentrum. Var kos å vandre rundt i sentrum, og lærte meg fort hvilke områder som var for rike og hvilke som var for fattige. I mangel på et NAV kontor med arbeidsformiddling, hadde de en slags NAV rundkjøring. Der sto det malere, snekkere osv osv, klare til å bli plukket opp.

(Arbeidsformiddlinga- "NAV")

Typisk meg, hadde jeg sløyfa frokosten. Etter å ha gått å vandret i Medina(gamlebyen), et område som er som en reise i tid, forsvant sultfølelsen veldig raskt. Tanken på mat ble diskøøøsting. I Medina ble det slaktet dyr over alt, de luktet død og fordervelse, og jeg ballanserte mellom syrebad og døde sauer, som var "demontert" (partert) og sortert for å bli til middag. Skulle spise på en fin restaurant etterpå, men da maten ble servert- fikk jeg meg ikke til å spise en eneste dritt. Kjøttet på grillspydet heiv jeg i suppa på nabobordet, sånn at ikke servitøren skulle ta det ille opp. Kyllingkjøttet la jeg under stolen, og skrøyt på meg glutenallergi da jeg fikk brød servert

(den lokale bakeren i det lokale bakeriet)

.. Det eneste jeg rørte på bordet var Cous Cousen, men det var bare fordi den utrolig vakkre magedanserinna var på vei bort til meg. Så jo for dumt ut å ikke spise... I den grad du kan kalle det lap dance, var det praktisk talt det jeg fikk av magedanserinna. Det føltes hvertfall som en lap dance, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Hadde det ikke vært for henne, hadde turen vært dritt. Etter det klarte jeg å hive i meg all Cous Cousen på fatet mitt! Wuuuhuuu! Resten av turen gikk stort sett i å komme med trussler til overivrige tiggere, som nesten var i lomma på forbipasserende. Trodde aldri at jeg skulle komme til det punktet å fysisk måtte ta tak i en tigger, for å få han til å holde avstand- MEN DET MÅTTE JEG.

Dagen etter stakk jeg til Gibraltar(United Kingdom) hvor jeg fant folkene noe mer avslappet. Der var jeg 100% turist og fikk klistermerke på brystet, som indikerte at jeg var med en chartra turbuss. Jævla gøy egenltig. Fikk jo hilst på familien min; apene på fjellet... Det var nesten som å komme hjem...

(meg på Gibraltar... Så noe sinna ut der.. )

( Cola, Meds, hostesaft, iPod, Blackberry, iPhone og M&M's)

Tok fly suuupertidlig og da jeg ankom Malaga, kjente jeg at jeg var suuupersliten. Førstenatta sov jeg knapt, og merket at jeg ble dårligere og dårligere. Ferien bestod stortsett i å prøve ut alt av stasj fra det lokale apoteket. Etter å ha lagt nede for telling i tre dager, tok jeg en taxi til legen. Der fikk jeg konstatert at jeg hadde en sterk halsbetendelse, som også hadde brutt ned imunforvaret mitt slik at jeg hadde fått en slags kombigreie mellom: forkjølelse, hodepine og influensa. På spansk vis var det av med boxern, og skikkelig ass shot med cortison. Fikk et hav av andre meds, og en innhalator som skulle åpne opp luftveiene bedre.

Jeg fant den innhalatoren ganske underholdene, og lekte meg litt med den... Og joda..kanskje jeg faktisk overdosserte bittelitt. Resultatet var at jeg ble hyper og speeda, og begynte å kaldsvette. Det viste seg i ettertid at den inneholdte noe i Amfetaminfamilien. Så etter den reaksjonen, la jeg den fra meg.

Hele den kvelden lå jeg og så ut balkongdøra og over til naboen. Jeg var nemlig overbevist om at han hadde noe lurebusiness på gang. På balkongen hans var det i overkant mange grønne potteplanter. Etter å ha zooma inn et bilde, så jeg at det var cannabisplanter. Da var det jo ikke så rart at det var så mange forskjellige folk som befant seg på balkongen til enhver tid.

Etter å ha lagt for meg selv og latt fantasien løpe løpsk, var jeg helt frisk dagen etter. Spanske antibioticakurer funker amaazing. Det er konklusjonen.

NEI! NÅ MÅ DU TA EN ROLIG KVELD, FOR HUSK DU SKAL TIDLIG OPP I MORGEN.

Det er et sitat jeg har sagt til meg selv ca 1000 ganger... Hjelper det? -NEI!. Sist gang deg skjedde var fredag, da jeg og J.P. stakk på Barmuda for en lunch. De hadde buffet med pils, så da var det gjort da... Etterfulgt av en liten runde innom Olav's puben, endte jeg på Vivaldi hvor J.P. er bartender og en snartur innom et par andre klubber. Skulle avslutte kvelden ved midnatt, men pusha det etterhvert til klokken 0100, men endte opp med å dra hjem først klokken 0200. Det til tross for at jeg var fullt klar over at jeg skulle jobbe en minimum 10 timers dag påfølgende dag.

Lørdag morgen var jeg ikke fullt så opplagt da jeg møtte opp på jobb, men det gikk greit. Hadde en grei jobb, som i hovedsak bare dreide seg om å passe på at ingen seter i bildet var tomme, og koordinere at publikumerne var riktig plassert i henhold til hva bildeprodusenten mente var korrekt.

Vi hadde mange hyggelige publikummere, og mange flotte deltagere. Spesielt siste del av deltagerne på lørdag, hvor det var 4 utrolig bra nummer på rad. Skal ikke si for mye, siden det ikke enda har vært på TV, men jeg tror at auditionrunden fra Trondheim blir rimelig god TV. Men må si at når en 9 år gammel jente synger på nivå med store, voksne artister- er det ikke til å unngå å få gåsehud.

Søndag var dag to og siste dag med auditionopptak fra Trondheim. Da alle opptakene var ferdig, var det nedrigg som gikk superraskt. Etter en laaaaaang dag med jobbing, ble det en velfortjent nedriggsfest på Bar Circus. That's all I can remember....

(Travis og Christian)

Joda, det ble noen guttekvelder utover høsten, og faren for å ende opp på Vivaldi i Trondheim er somregel stor. De har jo Norges beste Irish Coffee, og resten av drinkene er jammen ikke verst de heller. Lynchberg Limonade er en av mine favoritter, og ikke minst espresso martini. Husker ikke hva drinken til Travis heter, men den var ikke så værst den heller. Pæredrink av noe slag, er jeg sikker på...

(Travis, Maren og Kristoffer)

Enda en kveld der vi endte opp på Vivaldi.. Husker ikke hvilke drinker som sto på menyen den kvelden, men det har vel sammenheng med at de var ganske gode, og gikk veldig fort ned. Takk til Odd og JP for en bra kveld hvertfall.

(søppraiz party for Marit. )

Marit hadde bursdag, og da er det jo på sin plass å sette sammen et søpprize party. Vi var vel samla godt over 10  stykker som ovveraska henne med bursdagssang. Må innrømme at jeg likte kjelleren veldig godt. Egen baravdeling og hjemmekinosal. Ikke dumt sted å throw a party...

(En av superbartenderne hos Vivaldi- Good Friend JO PATRICK)
Enda en av mine typiske kvelder, der jeg stikker innom for å "hilse på".. Så ender jeg opp med tre drinker i henda og en jäger i halsen... God bless Vivaldi...

(Karim, Zelia og Kristin.)

Denne kvelden var det bursdagsfeiring for Marie. Marie ønsket seg party på Crash, så vi endte selvsagt der... (fant ingen bilder av henne). Vi kosa oss til langt på natt, før Karim og undertegnede stakk på Gossip. Resten er blury-----

(party queen Cathrine og eiendomsmeglerkongen Christian)

Dette er en av de kveldene vi ikke skal ut, men ender på byen.. I dette tilfellet: Gossip...

(Maren og Maiken)

Så kommer årets bursdagsparty... Som alltid: når Maiken har bursdag, snakker vi storparty. Tidligere har det vært på Leiv eriksson suitten på Royal Garden, og på Thon Hotel- denne gangen hjemme i egen stue. Sist det skjedde, endte det opp med at jeg knuste en lampe og reiv ned gardinene...

(Lene og Terese)

Denne gangen var det joiking som ble tema, og etter noen cl med div. sprit, var jeg helt inne i joiken. Vi fortsatte joikinga hele kvelden, og endte til slutt på Crash.

Hva har skjedd siden sist:

(joda...jeg kan kunsten å chille)

Jo, la oss starte der jeg slapp.. Sist jeg posta noe var jeg ombord på en Cruisebåt. Noe må man jo gjøre for å få gratis middag... LItt etter fikk jeg en invitasjon ombord på en av verdens største cruisebåter, nemlig Queen Mary 2. Jeg inviterte med min mor og stakk ombord.

(Meg og modern)

Båten var fet nok, men det kan du lese mer om på internettet(google og Wikipedia).. Maten kan jeg likevel beskrive: AMAZIIING. Treretters med biff som hovedrett.

(GOOOOOOD BIFF)

Var i utgangspunktet på "ferie" i Trondheim(noe jeg skal komme tilbake til), men så ble det til at jeg jobbet litt på "gamlejobben" RADIO ADRESSA. Der satt jeg bak micen hver time og leste nyheter. Alltid hyggelig på Adresseavisen. Mange flotte mennesker som jobber der, og miljøet er rimelig bra. Som morgenvert var Fredrik Theodor, som alltid er like gøy å kødde med.

That's it for now, men skal poste litt etter hvert...

Take care=)

Etter en lang uke med flytting, har jeg endelig flyttet til North Hollywood. Det er litt ghetto, men jeg bor med veldig trivelige folk. Jeg har vært heldig, og få satt alt av ting og tang i garasjen deres, og har invadert soverommet mitt med rot. I starten av uka spurte Amanda, min søster som jeg aldri har møtt, om jeg hadde lyst til å komme å besøke henne og mannen hennes i Arizona. Selvsagt hadde jeg det!

Så torsdag fløy jeg til Pheonix, Arizona for å besøke de. Da jeg ankom flyplassen, sto de allerede å ventet på meg. Det var litt rart å møte søsteren min, som jeg aldri før har møtt. Jeg har alltid hatt kontakt med søstrene mine, men aldri jevn kontakt.

De bodde veldig fint i en two bedroom leilighet, i et nydelig kompleks. Området var gated, og det var security for å komme inn. Sentrert har de et fantastisk bassengområde. Bassenget er delt inn i tre deler: Jacuzzi, pool og beach. Det er faktisk sant! De har sand i bassenget, og det minner veldig om en ekte sandstrand. Treningsstudioet var ikke langt unna hvordan treningsrommet i mitt kompleks var, men det var nok hakket større. Fredag skulle de spille et softball game, og siden det er 40 grader i skyggen(nei, jeg tar ikke i), fant vi ut at jeg hadde kommet til å dødd av varme. Derfor lånte jeg Volvoen, og kjørte til nærmeste Coffee Bean.

Dagen etter fant jeg ut at jeg trengte meg noen nye klær. Jeg hater shopping, men jeg hater også å ha stygge klær. Derfor dro jeg med meg Amanda, og vi kjørte til Scottsdale, som er litt Beverly Hills of Arizona. På et gigantisk shopping mall fant jeg en butikk hvor jeg kjøpte masse undertøy, tre par sko, to gensere, 6 t-shirts og to shorts. Amanda syns jeg var utrolig bra når det kom til shopping, i og med at jeg ikke bosatte meg i noen butikker. Jeg peker meg alltid ut det jeg skal kjøpe før jeg går inn i prøverommet, dermed kan jeg bare dra kortet og stikke når jeg har funnet ut om det passer.

Så var det å kjøre til "Nanna" som er min farmor. Helt siden jeg husker har jeg fått checks, brev, bursdags og julekort fra Nanna. Men det var alltid litt merkelig å aldri ha møtt henne. Det var derfor litt rart å omsider møte henne, men det var absolutt en morsom opplevelse. Familien min er fra New Jersey, der "Sopranos" utspiller seg. Farmor er en klassisk Italian American og er tøff i kjeften. Det virket som om hun trivdes i den nye leiligheten i Arizona.

Søndag var min siste dag i Glendale Arizona, og vi kjørte oss en runde for å se på et hus Amanda har lagt inn bud på. Krysser fingrene for at de får huset:

(denne posten er fra to uker siden- men jeg glemte å trykke "publiser")