Mads Ovrid var den heldige skytteren.

Det må til en gjeng med ivrige sporere og jegere får å få fatt på den store katten i vår natur!

Mer om jakta:

http://blogg.jaktogdvd.no/2012/02/04/gaupefall-pa-hjemmebane/

- Jakob

Et annet lag som det hender jeg er med, spesiellt under revejakt fikk en gaupe i går. Gratulerer til dem. 

Her er et spor jeg fulgte på tirsdagskvelden, dagen før jakta startet. 

Her hadde gaupa prøvd seg på en rev.

Ole Jørgen 

Her ble det raskt opptak av finskestøveren Reidar. Vi fikk ringet inn reven oppå en ås og jaktet på et relativt lite område. Etter en liten runde smalt det fra børsa til Grasmo. Han kunne konstantere streifskudd med kun pels og ikke blod på skuddplassen. Losen turet videre og forflyttet seg litt. Det ble ompostering. Reven var nærme postene flere ganger uten at dem så reven. Etter en stund var losen et ganske godt stykke unna. Plutselig endret losen retning og forflyttet seg i stor fart rett mot meg. Takket være Astroen sto jeg klar og skøyt 2 skudd på reven som kom i fint driv. Den tverrvendte og dro inn i drevet igjen. Jeg følte meg rimelig sikker da reven tegnet skuddtreff veldig bra. Men ble etterhvert tvilende da losen ljomet tvers over åsen igjen. Til slutt endte det opp i hi, hiet var grundt og reven ville ikke ut så da ble det graving. Etter graving fra Kristian og Grasmo kom vi ned til reven og jeg kunne avslutte det hele. 

Ole Jørgen Nilssen

Den første dagen i Januar gikk turen til skogs. Da skulle fellene spennes opp igjen. Jeg la en laksefilèt i kassa før jeg spente opp fella. Honning ble smurt på oppgangsstokken. 

I kveld ble det en kjapp fellesjekk:

Vi fikk litt snø her om dagen, men den er på vei til å regne bort. Så i kveld etter skoletid valgte jeg å ta turen ut for og sjekke fellene før den siste snøen forsvant. I blandt kan måren være skeptisk og ikke tørre å gå i fella. Hvis så hadde skjedd hadde jeg funnet ut dette på sporsnøen.

Til min store overraskelse hadde det faktisk gått en mår i den første fella jeg sjekket. Dette var en mår på 950 gram som hadde fått slaget litt lenger bak en jeg hadde ønsket, men det så ut til at den hadde dødd ganske momentant fordet. Det var i hvertfall ingen kloremerker på stammen. De to neste fellene på denne turen var tomme. Fella ble spent opp igjen i håp om mer fangst. 

Dette er den første måren i det området. Spørs nok om ikke jeg må gå til innkjøp av flere feller, for dette var moro!

Det var denne fella som ga fangst. 

 Det ble litt for mørkt til å ta bilde av dagens mår, dette er en mår jeg tok i fjor, men med samme vekt. 

Ole Jørgen Nilssen

Når lunsjen var spist, bar det på vei til et nytt terreng. Her ble det ikke action med en gang, men etterhvert fikk Vimsa (Jonas sin tyske jakterrier) tak i et par rådyr. Jonas fikk råa med killingen omtrent i fanget og et bra skudd stoppet killingen.



En veldig spennende og actionfylt dag i skogen!
Takk til gutta for en spennende dag!

Elgjakt på fjellet var nytt for meg. Helgen har vært helt strålende og jeg opplevd mye nytt. Elgjakt på fjellet skiller seg en del fra den jakta jeg er vandt med her hjemme. På lørdag så jeg to elgkokser som løp på snaufjellet. De løp på oversiden av tregrensa. Jeg satt en kilometer unna og så dem lenge før dem gjorde om kursen og løp rett opp på en fjelltopp hvor dem ble borte. Søndag posterte jeg der hvor jeg observerte oksene dagen før. Få minutter etter at jeg hadde satt meg fikk jeg se en elg som kom travende mot meg 12-1400 meter borta på fjellet. Den kom oppå snaufjellet og hadde rak kurs mot meg, men etterhvert som den kom nærmere vinklet den ned mot bygda. Elgjakt på fjellet er ikke lett og hvertfall ikke når man er bare tre stykker. Det var flere nye elgspor ut av terrenget når vi dro nedover på søndagen.

Det ble ingen elg, men vi fikk noen fine opplevelser. Elgjakt på fjellet var artig og en ny opplevelse, dette er noe jeg skal gjøre mer!

Ole Jørgen



 

Uansett ble det en fin dag med en sjelden opplevelse for Jonas!

Gratulerer til Janfa som har skutt sin første rev! En ganske stor hannrev med litt skabb i haleroten. 

Ole Jørgen

Etter å ha sittet en stund uten å se noe valgte jeg å ta opp håndkikkerten for å speide litt igjennom den, dette var ca. kl. 23.20. I det jeg sveipet over åta syns jeg det var ett eller annet som blinket til høyre i kikkerten. Jeg dro kikkerten til høyre og fikk se 2 øyne som det lyste i. Dette var 10-20 meter inn i skogen, bak åtet.

Jeg la fra meg håndkikkerten og gjorde klar rifla. Jeg satt klar noen lange minutter uten at det skjedde noe mer. Ca. kl. 23.30 fikk jeg se det lyste i noen øyne igjen, dette var rett bak åta, i mellom noen små granbusker som står i jordekanten. Da jeg syns dyret gikk litt sakte trudde jeg det var grevling. Jeg tok opp håndkikkerten igjen for å titte. Da fikk jeg se at det var rev. Jeg gjorde meg klar med rifla igjen. Reven hadde fått opp farten. Den løp at og fram blandt smågranene. Den sto ikke rolig i et sekund. Det var ganske mørkt til å se noe bak der, men utrulig nok så lyste åtelyset opp den den røde pelsen såpass bra så jeg så den i kikkerten. Men det hjalp ikke mye så lenge den ikke ville stå rolig.

Den løp frem og tilbake i flere minutter uten at jeg fikk skutt. Plutselig ble den borte. Jeg trudde kanskje jeg hadde støkket den.

Noen minutter etterpå kom den tilbake, den gjorde akkurat det samme som sist. Løp at og fram uten at den sto rolig. Plutselig stoppet den med fronten litt skrått mot brakka. Den sto rolig og i det jeg begynte og legge press på avtrekkeren så begynte den å løpe igjen. POKKER tenkte jeg, dette skulle vise seg å være en vanskelig rev. Etter noen runder til valgte reven å stikke til skogs igjen.

Jeg hadde med meg soveposen og hadde planer om å sove i brakka. Jeg satt en god stund ut å se noe mer. Til slutt ga jeg opp og la meg til å sove. Reven kan ha vært der mens jeg sov, det får jeg vel aldri vite i så fall.

Nettene fremover nå skal Kjell-Morten og Janfa sitte, men jeg prøver igjen. Selve revesesongen har jo ikke begynt enda! Dette trur jeg kan bli en fin sesong på revefronten.

Ole Jørgen

Jeg og Stig Helge tok en tur ut med spetsen Pepsi. Skogsfugljakt er noe jeg ikke har brukt så mye tid på før. Det har ikke blitt mye i år heller, men litt mer enn de foregående årene. Vi gikk et lite stykke før vi slapp hunden, allerede etter 200 meter blir det full los, vi sto halvveis nede i et bekkedrag og var usikker på hvem side av bekkedraget losen var. Vi tok en sjans. Jeg var 70 meter unna losen før jeg måtte trekke meg tilbake og stille innpå på nytt. Det litt for åpent og uoversiktelig, så jeg valgt og heller snike meg inn fra en annen kant. Jeg kom helt inn på losen og fikk se at hunden var litt usikker. Vaneligvis hvis hunden ser fugelen har den øynene festet til fugelen hele tiden, men nå tittet hunden opp mot en bestemt buske, men hode gikk litt frem og tilbake. Jeg så adri noen fugl i buska og valgte å gå frem til hunden. Det hadde tydeligvis sittet fugl der nylig da det var fersk tiurmøkk under buska. Det luktet nok såppas bra at Pepsi loset kun på lukta.

Senere på dagen hadde vi flere loser, men med såpass vind som vi hadde var ikke fugelen villig til å sitte for hunden. 

Utover dagen ble det etterhvert mørkt og det var umulig å se hva hunden loset på. I denne losen var det ikke fugel, men mest sannsynelig en mår eller lignende.


Ole Jørgen

Forholdene var håpløse. Med minusgrader og en rimdekt bakke skulle det ikke bli lett.  Vi gikk en god runde med 5-6 fuglekontaker. Det har lett for å bli lange avanser med Tara. Tara tar stand når det fortsatt er et godt stykke igjen til fuglen. Janfa har opplevd at hun tar stand på fugl i topp 80 meter unna. Dette er en egenskap han ikke har blitt så glad i. Han veit aldri om fugelen sitter på bakken eller i buska.  Den første situasjonen hadde vi en forholdsvis lang avanse skrått nedover ei li hvor tiuren bakset ut av storgrana når vi hadde 60 meter igjen.

Utover dagen ble det flere stander, men vi klarte ikke å komme nærme nok på dette føret. Vi får prøve igjen når det blir plussgrader.

Jeg tok med rifla tilfelle vi skulle få se en i topp.

Ole Jørgen

Ole Jørgen

Ole Jørgen

Som hovedåte bruker jeg fisk, i tillegg har jeg godt med honning både på stammen og inni fella. Grunnen til at jeg bruker fisk som åte er at det lukter i kulde. Kjøtt lukter ikke så mye når kulda kommer. Måren er generelt glad i søtsaker så honning er som oftest en slager.

I elgjakta var jeg så heldig å få se en mår. Måren hoppet ut av ei buske 4-5 meter foran meg. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle få se mår levende i skogen, men det er artig å ha sett det. Det kan hende det er den eneste gangen jeg får se den også.

Noen kjappe tips til mårfangst. Jeg kunne ramset opp mye mer, men da hadde innlegget blitt vesentlig lengre:

-Ikke bruk behandlede matrialer til fellekasser. Da bør dem hvertfall ha stått en del ute så lukta går vekk.

-Ikke bruk rustne feller, måren liker ikke rust.

-Dersom du ikke lager et "bakkesett" så må fella være minst 160cm over bakken.

-Bruk fisk og honning som åte.

-Man kan også henge opp en vinge eller skinnbit over fella. Vingen svaier i vinden og da blir måren nyskjerrig.

-Smarte steder å sette feller er i skogsbelter mellom to åpne områder. F. eks. et skogbelte mellom en hogstflate og ei myr.

Ole Jørgen

På søndag skulle Tor Erik ta revansj. Birk, en av lagets unghunder hadde den riktige dagen og en kvige kom fram til Tor Erik. Et perfekt skudd sendte kviga til de evige jaktmarker. Gratulerer til Tor Erik og Hans Petter og jamthunden hans Birk!

Og et bål hører alltid med når elgen har fallt om!

Ole Jørgen 

Ole Jørgen

Ole Jørgen

Ole Jørgen Nilssen

Det under første drevet at jeg fikk beskjed om at det sto elg på posten min. Naboposten satt og hørte på en elg som gikk og gartet. Jeg hadde en liten omvei frem til posten så innen jeg var fremme på posten hadde oksen forflyttet seg i terrenget og passert en annen post. Han kunne konstantere at det var en okse på 6-tagger. Vi har okse på kvota, men foreløpig er grensen satt til minst 10-tagger. 

Ole Jørgen Nilssen