HennaPus

Det er bedre å ha edderkoppfobi enn kjærlihetsfobi.

Sun, 04 Dec 2011 20:58:39 GMT

Som nok mange har ærfart. Kjærlighetssorg er kjempevondt. Det og ikke kunne få den man er forelsket i. Føle at man ikke har fått en sjangse engang. Ja, alt det der er forferdelig. Man vet ikke helt hva man skal gjøre. Man føler at alt er nytteløst og vil bare ligge i senga med en Ben & Jerrys. Jeg har vært akkurat sånn selv, men ikke nå. Denne gangen har jeg faktisk klart å tenke fornuftig.

Er det værdt det? Det er jo faktisk ikke værdt det. Hvorfor skal du gå gjennom denne smerten, når det faktisk er du som er menneske og tørr og innerømme det? Det er faktisk en superbra prestasjon bare i seg selv å innrømme. Du vet i allefall at du er et bra menneske, som kan få følelser for noen. Det er absolutt ikke alle som tørr dette. Det er mere synd i dem. Tenk så trist det må være å aldri føle kjærlighet og gleden ved det! Jeg vil påstå at det er mye bedre å ha edderkoppfobi enn kjærlighetsfobi.

Hva har man egentlig å tape? Ja, jeg vet at menn også har følelser og kan bli såret, men hvorfor gå rundt å være redd for det? Redd for en nedtur? Vel, man får ingen oppturer om man skal gå å være redd for nedturer. Nedturer er en del av livet! Satser man aldri, vinner man heller aldri. Er ikke jenta noe å satse på? Er ikke du villig til å prøve? Så for gudsskyld si det da. Drit i å gå rundt grøten. Man vet ikke før man ha prøvd. God damn it. Jeg ser i allefall ikke vitsen i å lyge i sånne situasjoner. Skylde på jobben, skylde på at døgne ikke har nok timer, skylde på alt annet enn seg selv. Er ikke det godt å kunne skylde på noe annet enn seg selv vel? Spar meg.

Ta dere selv i nakken om dere har kjærlighetssorg. Du har egentlig vunnet! Selv om det ikke er en konkuranse. Men du er et godt menneske! Du har følelser! Be proud. La de som ikke eier empati eller følelser være ensom. Så sitter de der med skjegget i postkassa når de har passert 50. Eller, på den lokale puben. Man er sin egen lykkesmed.

Henna Pus

Dead inside?

Sat, 03 Dec 2011 20:15:21 GMT

For noen måneder siden kjedet jeg meg veldig en dag, så jeg satt å tenkte på om det var noen serier jeg skulle laste ned. Tenkte leeeeenge. Da jeg plutselig kom på... Ally Mcbeal! Jeg hadde jo nesten glemt den serien. Jeg som elsket den da jeg var yngre. Så da ble det og laste ned alle 6 sesongene. Det er like bra som jeg husket det! Grunnen til at jeg nevner dette nå, er fordi Ally er jo litt som meg. Jeg kjenner meg så sykt igjen. Her om dagen så jeg en episode. Jeg fikk litt bakoversveis, fordi denne episoden tok opp et tema som jeg har tenkt mye på.

Hvorfor er det sånn at når menn kommer til en viss alder, blir prioritetene deres jobb, penger og alkohol? Hvorfor er det så mange menn som lar seg selv rett og slett dø innvendi? De gidder ikke romantikk. De gidder ikke følelser. De gidder ikke å vise noe. Jeg skjønner ikke dette. Romantikk som er en så herlig følelse! Men hvorfor gir de egentli opp alt dette? Hva mer har man da? Når man har rett og slett tatt livet av seg selv innvendi. Når jobben blir eneste prioriteringen, blir ikke livet veldig trist da? Hva er det slags liv? Jeg tror ikke det er et veldig lykkelig liv. Jeg har selv opplevd å bli sist prioritert hos menn. Det er kjempevondt når man ikke kan gjøre noe annet enn å kutte ut personen. Ingen fortjener å være noens siste prioritet.

Ikke vær redd for å være romantisk, ikke vær redd for å føle, ikke vær redd for å la andre mennesker få komme inn på deg. Ikke la deg selv dø innvendi. Det kan umulig være verdt det.

Henna Pus

Begynne å blogge igjen? :)

Fri, 02 Dec 2011 02:03:12 GMT

Nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget, så jeg lurer litt på om jeg skal begynne igjen. Ikke fordi jeg tror det er så frykelig mange som leser bloggen min, men fordi jeg kan få ut ganske mye bare ved og skrive det ned. Det er ufattelig mye som svirrer rundt i hodet mitt til en hver tid, og jeg føler at når jeg skriver det ned, så kan jeg bearbeide det på et eller annet vis. Jeg er ingen moteblogger eller noe sånt. Driter også i oppmerksomhet, men, vennene mine kan lese og litt sånn. De kan få et litt bedre innblikk i hva som går rundt i hodet mitt. Selv om jeg skal ærlig innrømme at det som går rundt i hodet mitt er menn. Det er mitt største irritasjonsmoment. Jeg sier ikke at jeg hater menn eller missliker de, men jeg irriterer meg veldig ofte over hva de presterer å gjøre, si eller mener. Jeg skjønner liksom ikke alltid hvorfor ikke de kan bare være direke, uredde og alt det der. Hva tjener man egentlig på å bare gå rundt grøten hele tiden? Si hva du mener, så slepper man å bli missforstått! Ingenting er mer irriterende enn missforståelser. Spesiellt om man missforstår missforståelser i tillegg! Ser dere, jeg er allerede irritert og har fått ut noe bare på de få settningene. Det og blogge om tanker og sånn er også ganske greit, fordi jeg VET der er mange som kjenner seg igjen i så mange av mine tanker også. Det er en slags betryggelse å vite at der er andre der ute som er like, hva skal jeg kalle det... Dette ble vanskelig. Vel, kall det hva du vil. Poenget var at man er aldri alene. Der er alltid andre der ute som skjønner hvorfor nettopp du tenker som du gjør, selv om det er også mange der ute som ikke gjør det. Det er alltid en liten betryggelse å vite at man ikke er alene. Når man lever i en sånn verden der mennesker ikke alltid tørr å være seg selv, ikke tørr å si sine meninger, ikke tørr å ta sjangser, så trenger man av og til å få en bekreftelse på at man ikke er alene. Så, jeg driver å funderer på om jeg skal kjøre på igjen med bloggen.

Henna Pus

Goes around comes around.

Wed, 09 Jun 2010 01:29:51 GMT

Hvorfor har det seg sånn at jeg kan gjøre hva enn jeg vil, men hvis en mann gjør det mot meg, så klikker det for meg og jeg blir helt på tryne teit i hodet? Det skal jo ikke være sånn! Når vet man egentlig at man holder på med noen? Er der noen sikkre tegn? Jeg er ikke en person som er modig nok til å ta opp den praten med en fyr. Jeg hater å snakke om slikt. Er det usedvanlig pysette å vente på at fyren skal ta opp temaet? Eller, er det normalt? Slik jeg har erfart, er ikke menn så flinke til den praten de heller. Hva gjør man da? Bare driter i å ha den. Gjør hva faen man vil. Med hvem man vil? Eller skal man bare gå rundt å tro at det er noe å kanskje bli skuffet å ha kastet bort tiden på en person som ikke var noe spesiellt med? Bare litt knullings og kos? Jeg har skjerpet meg mye nå, føler jeg. Jeg tar faktisk initiativ til å bare ligge å klemme, stryke og snakke! MEN, jeg har ikke kommet så langt at jeg klarer å utrykke følelser verbalt. Damn you, Henna. Jeg begynner faktisk å freake ut også. Bli kvalt på en måte. Det er jo ikke bra! Skal man bare tvinge seg til å puste? Eller er det et veldig dårli tegn at man blir kvalt? Jeg vil jo ikke miste personen. Han er jo kjempesøt, snill og god med meg! Hva faen skal jeg gjøre da? I suck at this.

Feels good to be back.

Mon, 03 May 2010 22:09:00 GMT

Det føles virkelig godt å være tilbake. Jeg føler jeg har vært borte så altfor lenge. At jeg har vært i en helt merkelig verden i noen år nå. Akkurat nå føler jeg at jeg er så godt som tilbake. Jeg har ødlagt mye. Jeg har gått glipp av mye. Jeg har tenkt mye. Det er påtide å komme videre. Påtide å leve. Påtide å ha det akkurat sånn som jeg vil ha det, å slutte å ?straffe? meg selv, på en måte. Eller synes synd på meg selv. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det egentlig. Jeg er den jeg er, jeg kan ikkje gå rundt å prøve å være noen andre, fordi jeg vil tilfredstille noen. De gangene jeg har fått venner for livet, er når jeg har vært meg selv, slappet av helt, ikke annstrengt meg. Nå er det slik det skal være. Jeg er ikke den sure, bittre, hissige personen. Kanskje jeg har framstillt meg som det med noen, men da betyr det bare at jeg ikke har klart å være meg selv. Jeg har det så mye bedre me de jeg kan slappe av med å ikke føle meg undertrygt med. Jeg klarer å bli virkelig glad i personer. Jeg prøver å ikke tenke så mye, å heller kanskje fortelle personene jeg tenker på, hva jeg mener og synes. Jeg godtar ikke hva som helst lengre. Jeg sier i fra når jeg er lei oppførselen deres. Jeg er glad for at jeg klarer det nå! Kan ikke bare gå rundt som en blond nikkedukke. Jeg fikk en liten oppkvikker av søsteren min også. Hun sa at jeg må lære meg å vise følelsene mine. At jeg ikke må være så hard. Ikke være redd for å drite meg ut. Ikke være så redd for å gi eller motta komplimenter. Jeg har altid hatet å si jeg er glad i gutter, eller at jeg føler noe. Ja, det er noe å skrive det ned, men det er noe å si det rett til vedkommende. Det er det jeg sliter med. Jeg har jo ingenting å tape. Hvorfor kan ikke jeg også si søte ting høyt? Hvorfor føler jeg meg dum da? Fordi jeg er ikke vandt til det, eller fordi jeg ikke har turt?
Det er viktig å leve, nyte og gjøre hva hjertet forteller deg. Jeg vil ikke angre mer. Jeg vil ikke tenke "Hvorfor i faen klarte jeg det aldri? Hvorfor kunne ikke jeg bare si det sånn som det var? Til ansiktet til personen!?". Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man aldri får sjangsen til å gjøre igjen.

Love lasts forever.

Sun, 21 Mar 2010 20:49:28 GMT

Knyter det seg noen gang i magen din på en litt god måte, når du ser noen du har hatt et forhold til eller vært forelsket i? Er det liksom sånn det skal være? Skal man aldri komme helt og holdent over en person? Er det i det store og det hele noe som heter å komme over en person man har vært forelsket i?

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har opplevd å sitte igjen og angre på at jeg ikke ga mer om jeg har holdt på med en person og det er over. Hvorfor er det sånn at noen må bare fucke det til selv om det var noe av det beste man har hatt med en person? Er det rett og slett redselen for å skuffe som gjør at man alikevel skuffer, bare med vilje? Er vi så redd for å gjøre feil at vi faktisk gjør det med vilje fordi vi vet det kommer til å skje uansett, så hvorfor ikke bare gjøre det? Eller tester vi rett og slett hvor grensen går? Jeg synest i alle fall det er helt patetisk av meg når jeg ser tilbake på hvordan jeg kunne være så teit. Hvordan kunne jeg? Blir noen av oss rett og slett livredd så snart vi får følelser at vi backer ut? Vi blir helt påtryne dust i hodet og lager styr av noe som vi ikke kunne tro det kunne bli styr av? Blir den minste ting en stor ting plutselig? Det er jo ikke så veldi rart at menn ikke gidder oss om vi holder på sånn. De vet jo ikke hvor de har oss. De tror at det er den siden som kanskje er den virkelige oss, men det er det jo ikke. Det er den redde siden av oss. Det er tross alt ikke alle som klarer å virke desperat og innbille seg at det er noe kjempeserriøst pågang. Er ikke det bedre å ta det sakte å bli trygg og være sikker på hvor vi har hverandre? Jeg ser så mange som gjør sånn at guttene rett og slett ikke ser noe annet valg enn å bli sammen med jenta. Det er jo helt totalt feil! Vi skal ikke bli tvinget inn i forhold? Er det sånn det fungerer nå? At vi må tvinge folk inn i forhold? I mine øyne blir dette bare helt feil. Det skal komme naturlig. Vi skal få se både positive og negative sider av hverandre før man går inn i et forhold. Alle har svake sider. Noen er svake og føler seg hjelpesløs når de får følelser for noen. Sånn er det. Det er vondt å se noen du har hatt følelser for bare gå fra det hele med null og niks å si og finne seg noen andre, og bare ha det helt fantastisk med den personen. Det kunne jo vært meg? Tenker du noen gang det? Tilgivelse og forståelse er så sinnsykt vikti.

Jeg blir helt rørt når jeg hører om personer som har vært ungdomskjærester, så har de rett og slett mistet kontakt fordi de har gått hver sin vei, men så finner de faktisk tilbake til hverandre når de er voksne, fordi de rett og slett aldri har kommet over hverandre.

It doesn't mean anything anymore!

Fri, 05 Mar 2010 01:34:05 GMT

Dust. Drittsekk. Horebukk. Vaffelpung. Det er sinnsykt mye jeg har lyst å kalle en dritt av en mann akkurat nå. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg er fly forbanna over at noen mennesker kan være så sinnsykt respektløse at det burde være kastreringstvang på dem. Jeg kunne gjerne utført handlingen selv, om det hadde vært ønskbart. Det er det i alle fall fra min side. Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me. Det er jo faktisk mye min feil også som lot meg lure en forbannet gang til. Det skal være sagt. Jeg gir som regel personer 2 eller flere sjangser om jeg bryr meg om de, men du trakk det siste strået. Det kommer jo også an på handlingen som ble gjort da. Å noen tråkker jævli lett over grensa, å da kommer de seg faen ikke tilbake. Det er søren ikke rart at pulsen min er så høy som den er hele tiden. Sinne mitt tar rett og slett over. Din rævkjørte dritt. Jeg har ikke noen lei følelse. SÅ ABSOLUTT IKKE. Er bare så helt på tryne lei av respektløshet. Mangel på sosial intelligens kanskje? Skal kjøpe deg en bok å sende i posten jeg. Hvor du kan lære hvordan man behandler mennesker. Er nok ikke bare sosial intelligens som mangler! Også selvinnsikt. Du har jo ikke anelse om hva du vil og hvem du er! På tide med en reality check. For i din verden finnes ikke det noen form for forståelse av andre og hvordan du skal behandle dem. Du kommer til å råtne sammen med din kjære katt. Sikkert ditt høyeste ønske.

Du kan forresten drite i å komme her å si du savner meg igjen. Da skal du få så mye dritt at du løper til mamman din med tårer i øynene.

Det var faktisk godt å få ut litt aggresjon nå.

Min tid i forsvaret er over.

Mon, 22 Feb 2010 17:06:41 GMT

Det var det. Da er min tid som ArmyBarbie over. Jeg var i forsvaret i en måned. I løpet av den måneden kastet jeg opp sikkert annenhver dag i gjennomsnitt. Magen min tok knekken på meg, desverre. Jeg som var så sinnsykt klar! Nå er jeg hjemme og har vært her en uke. Var hos legen forrige Onsdag og skal nå på Onsdag. Ikke noe særlig. Utrolig kjipt å bli sendt hjem når det var så lite igjen av rekrutten. Jeg savner fellesskapet også. Jeg savner det å være så opptatt hele dagen at man ikke har tid til bekymringer eller å tenke på meningsløse ting. Jeg savner å være så sliten at jeg sovner med engang jeg legger hodet på puta. Ja, jeg savner faktisk hele konseptet med forsvaret. Det var hardt. Det skal jeg ikke legge skjul på. Sinnsykt hardt faktisk. Er ikke det sundt da? Jeg merket faktisk utrolig fort at jeg hadde fått markerte leggmuskler. Vi gikk så mye. Eller, vi gikk ikke akkurat. Vi masjerte jævli fort i mine øyne. Det føltest nok slik fordi jeg var så utrent. Jeg har aldrig følt meg mer som en taper som jeg gjorde på flyet hjem. Jeg var så deppa. Jeg ville jo ikke forlate alle. Jeg ville ikke være hun som ikke klarte rekrutten engang. Jeg klarte jo det på en måte, men magen min tok helt overhånd. Prøvde å sulte meg og, men det funker dårlig der. Man trenger all den energien man kan få. Nå er jeg liksom hjemme. Jeg har ikke en dritt å ta meg til nesten. Lufte hunden liksom. WEHEY! Jeg kan ikke drive å lete etter jobb før jeg har fått vite hva som gjør det med magen. Er ingen vits i å stå en plass på jobb å lide. Det merker kundene lett. Så, ja, her er jeg. Jeg bør vel kanskje bli flinkere å blogge også.

Blogges :*

Jeg er knust !

Tue, 05 Jan 2010 22:08:53 GMT

Pc'en min er død, derfor har også bloggingen og jeg dødd litt. Jeg savner den noe helt forferdelig! Alle tingene mine, alle bildene mine, sikkert borte for godt! Jeg som hadde lastet ned alle sesongene av Sex And The City også, til jeg skal i militæret. God damn it. Håper jeg har noen handymen som kan hjelpe meg til helgen. Så har jeg tid å laste det ned igjen.

Ellers så er det svært lite å skrive om i grunnen. Samme gamle. Samme skitten. Samme drittmenn. As usual! Jeg kan ikke tenke meg engang hvor sinnsykt godt det komme til å bli å komme seg bort. Er 12 dager igjen! Det er helt sykt. Flyet mitt går klokken 07.00 den 18.Januar. Woho!

Jeg vet ikke om det er vits engang å skrive om mine siste hendelser innen mannfolk og følelser. Jeg føler jeg gjentar meg selv hver jævla gang. Det er vel fordi alle mine "forhold" til menn gjentar seg. Det er det jeg sier. Alle menn er av samme ulla. ''Vi er jo bare venner? Sa jeg ikke det da?''. Hørt den før eller? Så er de så jævli pinglette at de ikke klarer å snakke om det slik man kan forstå hverandre. Neida, her velger vi å stikke fra alt som har med følelser og diskutering å gjøre. Fuck you, sier jeg bare. Så klart føler jeg hat en stund for personer når jeg blir såret? Er ikke det en del av sorgprosessen da? Det tar jo sin tid å bearbeide følelsene. Hos meg tror jeg at det er den følelsen av å bli avvist som er verst. Ikke det at jeg ikke får personen, men det at jeg ikke er bra nok. Eller at jeg har vært bare snill, lojal og open, så får jeg bare slengt i tryne at det er bare friends with fucking benefits. Ser jeg ut som en person som gidder det over lengre tid? NEI. Skal jeg være på en person mange ganger, så er ikke det så forbannet rart at der komme følelser inn i bildet.

Tenk deg glad!

Wed, 16 Dec 2009 01:39:04 GMT

Tankene våre, både de bevisste og de mer ubevisste, har en kraftig innvirkning på våre følelser og sinnstemninger. Hvis man bare tenker vonde tanker og ikke tørr å snakke om de, ender man opp i et helvette som er vanskelig å komme seg ut av. Det er selvfølgelig ikke alltid like enkelt å tenke positivt på alt. Noen ganger er det feks. noen som klarer å trigge de vonde følelsene bare ved å si noe. Noen ganger prøver man og fortrenge dem, men så plutseli, fra ingenmannsland kan det komme noe som barre ''snapper'' så er du nede igjen.

Jeg har ofte sånne perioder. Når de kommer, må jeg bare ''sørge'' fra meg. Kanskje snakke med noen, eller bare få skrivet det ned. Det hjelper kjempemye. Det hjelper ikke å bare fortrenge alt. Da bygger det seg opp både sinne, irritasjon, stress og sorg. En gang kommer det ut. Er ikke det bedre å få det ut litt etter litt, enn at alt kommer på en gang og man blir stuck der?

Noen kan kanskje si at det er lett for meg å si. Men jeg er menneske. Jeg har opplevd mye sorg i mitt liv. Jeg har gått til psykolog. Jeg har hatt nok av problemer og slitt kjempemye, men akkurat nå, har jeg det bra. Nemmelig fordi jeg har prøvd å tenke som så at der er mange som har det mye værre enn meg og at om man fokuserer på bare det vonde, blir ALT vondt. Livet blir ikke bedre enn man gjør det til. Man måker sin egen vei. Vil man virkelig ha det bra, så klarer man det. Der er ingen hinder, bare tankegangen til personer. Trykker folk deg ned, så er de ikke noe å ha i livet sitt. Ta det opp me dem, hvis de ikke tar det til seg, så for gudsskyld kutt dem ut.

Skriv lapper rundt om på rommet ditt. Lapper der du skriver positive ting om deg selv.

Prøv og behersk køllebruken og bruk heller hodet litt mer.

Thu, 10 Dec 2009 22:14:32 GMT

Har du ofte lurt på hvorfor menn er drittsekker? Jeg er en av dem som lurer på dette OFTE, men så ser jeg meg litt rundt og tenker. Jeg skjønner faktisk litt hvorfor. Så tenkte jeg kunne dele min tanker rundt dette.

Hovedgrunnen er nok fordi menn som er snille, får sjeldent den dama de vil ha. Eller noen damer i det store og det hele. Så ser de at de mennene som oppfører seg dårlig og er playere får hvem de vil. Selvfølgelig vil de da velge å bli som dem da. Det må jo vi jenter skjønne. Det hele er våres feil. Det er faktisk vi som får de til å bli dårlige menn. Jeg skjønner hvorfor de vil oppføre seg sånn om de endelig kan få damer på den måten. Vi må bare prøve å forstå dem. Treffer du et ømt punkt på en mann, så får du nok frem sannheten og den virkelige gutten. Det har jeg fått erfart flere ganger i det siste. Det er kanskje en slem måte å gjøre det hele på. Er ikke veldig snilt å pirre de vonde tankene og det som plager en person, men av og til kan det være lurt for å komme inn på en person. Jeg føler meg i alle fall veldig spesiell når jeg ser at en badboy faktisk sitter og griner fremfor meg og deler sine vonde følelser og tanker.

Jeg skjønner også at menn har behov. De vil gjerne kunne skryte til venner om sine siste erobringer. Dele erfaringer. Ja jenter, de snakker faktisk om slikt de også. Selv om du kanskje ikke tror det. Vi jenter snakker OFTE om sex og partnere, men det gjør også menn. En ting jeg synes er teit er når en du kanskje har falt litt for kommer og sier at han er skikkelig løs. Er det mulig? Du går ikke hen og skryter om at du er løs ditt nek. Det er jo vel heller ditt problem som du kanskje ikke skal si til en jente! For meg er det et STORT minus når en gutt kommer og sier noe sånt. Jeg har en liten følelse av at da kjemper han altfor hardt for å få en player-status. Det er forskjell på wannabe-player og player.

Dere menn bør tenke på at vi jenter roter oss bare borti playere når vi ikke er på leting etter våres fremtidspartner. Jeg for eksempel kommer aldri til å ha en fremtid med noen som jeg vet har vert en drittsekk mot meg før, eller mot andre. Det er det negative for menn som er playere. Vi vil alltid ha i bakhodet hva dere drev på med før. I alle fall jeg. Så prøv og behersk køllebruken og bruk heller hodet litt mer. Jeg sier ikke at folk ikke kan forandre seg, men sånne ting er bare utenkelig ekkelt å tenke på.

Meg og mine to siste erobringer.

...

Thu, 10 Dec 2009 00:47:12 GMT

Puleprat !

Tue, 01 Dec 2009 01:21:21 GMT

Puleprat!
"Det kan føles småkleint å få tilsnakk av typen du ligger med
mens du ligger med han. Særlig når han ber deg gjøre noe
med penisen hans som du ikkje klarer å lokalisere under boksershortsen.
Enda værre er fortsettelsen med subtil dytting av hodet retning typens
underliv når det siste du er hypp på er å gi han hodet.

Hva er det som får men til å tro at de er heite når de lager bråkete pustelyder,
vifter med lemmet og penetrerer så hardt at vagina omtrent revner?
Du, mann, må sjønne at tørrpuling er vondt for dama og at rett-i-hølet er
en dårlig oppskrift på et godt samleie. Det ryktes at menn ikke er særlig
begeistret for klining hvilket er jævli synd. For jenter gjelder nemlig
mer klining, mer puling. Jeg sier ikke at all seksuell omgang for jenter
må være like myk som en episode av Greys Anatomy, men starten bør ligne.
Alt til sin tid, liksom. Ikke hvisk : du er så deilig når du er våt!
Når dama vasker badet og er knustørr. Det passer bedre når hun sitter oppå deg og.. Get it?

Men ingen er perfekte. Det er kjipe ord på gatene
også om jenters mangelfulle innsikt og innsats i senga.
Diskusjoner på internettforum forteller oss at det værste
damer gjør under sex er å være såkalt "Daukjøtt" eller fake orgasme.
Men seriøst. Når man føler at man blir operert uten bedøvelse er den falske
orgasmen jentas beste venn.
Da oppleves det, dessverre,
mer legimitimt å avbryte akten.

Det er liten aksept for å bli med en fyr hjem, kysse litt,
for så å si at det er på tide å dra hjem.
Fyren forventer å bli ridd til himmels, men det hender da klærne kommer av og
kroppen viser sitt sanne ansikt at fyren er ekkel, lukter vondt og har ekle preferanser.
Da bør angrefristen være en selvfølge, men mange damer føler at de må.
Så kanskje du skal tenke litt på det neste gang du anklager din siste
erobring for å være en slapp potetsekk. Det er da du skulle visst at
dama knulla kompisen din sist helg - Ja,
det er hun dama som inntok førsteplass i bokføringa.Så.

En liten oppsummering. Neste gang du drømmer om at dama skal rope
"Lenger inn, lenger inn" og gi deg deep throat må du tenke deg om.
For det første må du bringe henne inn i din sinnsstemning med
kyssing, klining og klåing og for det andre må du gi dama tid.
Gi henne lyst. Ikke tving!"

Musikktips!

Sat, 28 Nov 2009 21:03:34 GMT

Her er noen musikktips til dere:

Sorry MAC !

Fri, 27 Nov 2009 20:37:04 GMT

Hvorfor bruker noen mennesker ''masker''? Hva er de egentlig redd for?

Jeg skjønner at noen mennesker oppfører seg litt annerledes sammen med noen personer, men det jeg ikke skjønner er når noen bruker ''maske'' for å skjule at de er lei, trist osv., når de faktisk snakker med noen som forstår dem og som bare vil personen godt. Hadde vært noe annet om personen hadde vært mye råtten og stygg mot den med ''masken''. Om man ikke vil snakke om ting, så SI DET! Ikke lat som alt er OK.

Da er det jo ikke mulig å forvente så mye lengre. Jeg gidder i alle fall ikke å gå å gi og gi. Sorry Mac.

In loving memory.

Fri, 13 Nov 2009 00:55:52 GMT

Da er jeg faktisk i en deppeperiode IGJEN. Jeg klarer ikke og glemme deg kjære Steffen. Det er jo ikke så rart. Jeg kommer nok aldri til å få deg ut av hodet. Du var jo tross alt min første forelskelse. Som aldri gikk over. Jeg hadde nok sittet her og gledet meg til telefonsamtalene og bare ventet på å få seg deg igjen om du var i live enda. Så klart, jeg gleder meg til å se deg igjen om det er noe etter døden. Det gjør jeg virkeli. Etter du forsvant, så er jeg faktisk ikke redd for døden. Jeg er ikke redd for å havne i ulykker, noe som jeg var da du levde, pga bussulykken. Men nå? Nei. Alle sier til meg at du mente ikke det du sa til meg før du dro. På en måte tror jeg de, men på en anne måte er jeg redd for at du mente det. Skulle ønske du aldri sa det. Skulle ønske du ikke skyldet på meg. Det er helt utrolig vondt.

Jeg husker du var så glad i Alter Bridge. Da du dro, frant jeg denne sangen. Får tårer i øynene av den. Jeg savner deg noe helt på tyne.

Har bursdag i dag ! 20 år !!!! :S

Tue, 10 Nov 2009 23:15:46 GMT

I dag har jeg altså bursdag. Jeg skal jobbe, men det er jo kos det. Så skal jeg feire litt med venner på Torsdag! Gleder meg. Fredag og Lørdag blir det nok alkohol inntak i Ålesund. Wiiii!

Blogges:*

Belive it or not!

Mon, 09 Nov 2009 14:36:08 GMT

Nå er jeg helt sinnsykt lei av å være synderen i alt. Hvorfor skal folk høre en side av en sak, så komme til meg å si at alt er min feil! At det er jeg som har uttrykt meg feil og jeg har stelt i stand ting. Snakk om å være paranoid! Man kan i alle fall høre på begge sidene før man peker seg ut en synder, om man i det store og det hele trenger en synder. Hvis folk skal absolutt lage styr av ting, så ha fakta på bordet! Ikke gå rundt å innbille seg at de har hørt ting, men så har de i grunnen ikke det. Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder engang. Spydigheter kommer man ikke jævlig langt med. Hvorfor ikke bare snakke som et voksent individ? Hvor er empatien? Jeg gidder faktisk ikke å gå lengre å være synderen, da holder jeg heller kjeft og holder meg langt unna de som ALLTID skal lage helvete av alt og de som alletide må ha noen å skylde på. Viss dere har så store problemer og må få ut aggresjonen deres, lag dere en blogg da eller logg dere på en anonym chatside. For jeg er i alle fall ikke keen på å høre på drittsnakket deres. Og sist men ikke minst. Stoler dere så jævlig lite på en person, så er det dere som er problemet, ikke jeg!

Reality check, checked !

Wed, 04 Nov 2009 16:33:25 GMT

Et innlegg fra gammle bloggen min ! :)

Hvordan kan man egentli kreve å få respekt om man selv sier at alt har bare vært FLERE One night standS? At om man krangler i fylla, sier unskyld, men får ikkje noe annen respons enn : Jeg drite i sånne kvinnfolk som deg ... Får høre at det er "din" feil å slikt. Hvem er det da som overreagerer? Den som sier unskyld, kan ikke vi bare være venner? Eller den som sier: alt har vært One night standS og ikke tåler en spøk om å bli kallt drittsekk? Ikke vet jeg. Eneste jeg vet er at folk bør begynne å tenke litt på hvor gammle de faktisk er, og kanskje vurdere å lete i kjøleskapet etter sin sosiale antenne, eller hvor enn de måtte ha gjemt den.

Jeg begynner å føle et intensivt hat over mannfolk. De sier de ikke er slik som alle andre mannfolk, vell, hvorfor skal dere absolutt bevise meg rett da? Hvordan finne de meg? Noen som har svar? De kyniske mannfolkene fortjener ikke baller. De er faktisk ikke mann nok. Ekte mannfolk lyger ikke, å klare å stå på sitt. Slipper kompisser som sitter rundt dem å sier hva de skal skrive. Hvordan skal det da gå i fremtiden med dere? Tengt på det? Ligge med en dame å måtte bøye seg ned etasjesengen å spørre kompissen hva han nå skal gjøre for å tilfredstille dama? Sakli gutter, sakli. Get a grip. Reality check! På tide å få seg et kurs i sosial inteligens maybe?

Det er ikke så veldi rart at jeg ikke klare og opne meg fullt og holdent til enn mann er det vell? Så hvorfor forventer dere det da? Er ikke rart jeg oppfører meg sånn som jeg gjør mot dere. Jeg har heller ingen planer om og forandre det før noen motbeviser det fantastiske ryktet deres, gutter. For all del, stå på. Det er sikkert mange 14 åringer som setter pris på dine fantastiske ærfaringer i senga. Ja, dine ja.

Jeg skal være ærli, jeg kan lyge jeg også, for og få det slik jeg vil, men det er ikke før jeg har gjennomskuet dem. Da ser jeg ingen hensikt med å være bare snill og grei. Goes around, comes around fellas.

Relax, take it easy.

Blogges:*

02.nov.2009

Mon, 02 Nov 2009 14:10:03 GMT

Jeg er sykelig irritert for tiden. På menn selvfølgelig. Hva ellers skulle det vært? Er ikke det alltid mannfolk som får gjennomgå på bloggen min? Jo, men der er jo selvfølgelig noen unntak. Som de gangene jeg har skrivet om helt usaklige ting som hva jeg har gjort på den siste tiden, who cares liksom. Kunne like gjerne skrivet om hvilken type q-tips jeg bruker. Like saklig.

Men nå har det seg sånn. Mannfolk er så sinnsykt toskete og vanskelig å forstå seg på. Jeg forstår alle mannfolkene når venninnene mine har problemer med dem, men når det er jeg som har det. Da forstår jeg ingenting. Da er det kanskje meg det er noe med. Det tenker sikkert dere, men ikke kom her å fortell meg at dere alle tide forstår dere på mannfolkene dere er involvert med. Hva faen er det de vil? En dag kan de snakke som bare det, en annen dag er det helt på tryne å snakke med meg. Hva er det de forventer da? At jeg skal være der for dem når de bare vil snakke med meg og ikke når jeg vil snakke? Da snakker vi egoister. Det har jeg jo vist lenge at mange er, men hvorfor skal jeg alle tide finne de som er det? Jeg tror ikke jeg har vært borti noen som ikke er maks egoister. Man kan ikke gå og forvente det at jeg er klar når de er klare. Det er jo samme som å si at det er julaften når jeg vil det. Sånn funker ikke ting. Jeg sa jeg ikke skulle finne noen før jeg drar i militæret og sånn skal det forbli. Kall meg kald og slikt. Men jeg har ingen ønske om det. Jeg hadde aldri klart å være i militæret og ha en type hjemme. Ikke faen. Respekter det.