Helt fra jeg kom hjem har livet i Norge gått utrolig fort. Jeg reiste jo fra Seattle med min kjære vsøster, Abby. Vi tok flyet sammen til Island og så videre til Oslo der Bergljot og mor hentet oss. Så fikk hun hilst på hele familien min i Oslo og Fredrikstad! Utrolig koselig. Så bærte turen videre til kristiansand der hun fikk sett mitt hus, som hun aldri hadde sett før selvfølgelig. Hehe. Noen dager senere dro vi til Danmark på en dagstur! Det var så koselig. Btw, vi var innom sverige også da vi var i Oslo/Fredrikstad. Hun er jo fra Amerika, hvorfor ikke vise henne hele Skandinavia. Noen dager senere kom jo familien min, vmor og vfar fra Seattle for å besøke oss! Vi hadde noen utrolig koselige dager sammen. Så dro de. De skulle videre til England og Abby skulle til Scotland etter. Det var trist å si hadet til min beste venninne og min søster. Jeg er sikker på at jeg vil se henne igjen, men jeg har jo vært med henne ett helt år, og nå er vi ikke sammen mer. Det er trist. Men det er fint å vite alt det vi har fått opplevd sammen dette året. Det er utrolig gøy. Jeg er så takknemlig. Jeg er så takknemlig overnfor alle som gjorde dette mulig. Familen. Aspect - et fantastisk utvekslingssprogram. Venner her i Norge som ikke glemte meg, men som tok meg så godt imot da jeg kom hjem. Fantastisk. Takk kjære Gud for denne opplevelsen. Den ville jeg ikke klart uten Deg, det er sikkert og vist. Jeg har vært på ett fantastisk eventyr jeg aldri vil glemme. Nå er jeg 18, og flere eventyr kommer nok til å komme opp. Det blir så bra.

Avskjedsfesten min. Noen av de som var der

Ryan, bestevenn

Jeg har lært så ufattelig mye på dette året, mer en jeg trodde jeg ville. Jeg husker for ett år siden, da jeg var under forberedelsene på å reise bort fra Norge ett år. Jeg kjenner følelsen jeg hadde. En følelse jeg aldri hadde hatt, en spennende og fantastisk følelse av det å gjøre noe nytt, noe annet og noe utrolig stort. Reise over kloden for å bo der ett år, lære språket nesten flytende, få nye venner og vokse som person. Jeg har blitt mye mer sikker på meg selv, jeg har alltid likt å ta bilder, men interessen vokste veldig i USA, jeg elsker å møte nye folk spessielt fra andre kulturer, reising er min hobby og mye mer jeg ikke kan forklare. Jeg fikk noen fantastiske venner i USA, som jeg vet jeg kommer til å holde kontakten med. Jeg kommer til å reise tilbake for å møte dem.

Å være i Norge er så utrolig normalt, men rart på samme tid. Det er fantastisk å være med venner og familie og kjære Leo igjen. (Hunden min). Jeg savner til tider USA. Spessielt nå når jeg setter meg inn i følelsene, mimrer tilbake og skriver om det. Til vanlig pleier jeg ikke gjøre det så mye, fordi det tar så mye energi, det å leve på to steder på en gang. Det er vanskelig å ha en fot over der og en her borte. Men jeg vil aldri slutte å holde kontakten med dem. Jeg snakker med dem ofte. Det er fantastisk at man kan bygge sånne vennskap på bare noen månder. De beste vennene jeg fikk har jeg bare kjent fra februar. Fire månder. Det er ikke så lenge. Men fantastisk er det. Det setter jeg så stor pris på.

Dagene i Norge går veldig fint. Finere enn jeg trodde det kom til å bli. Jeg trodde jeg ville bli helt deprimert av å ikke være i Seattle lenger. Selvfølgelig er det trist, nå når jeg tenker på det. Men jeg har så mye her også, fantastiske venner jeg har savnet så mye. Og hjemmet mitt. Mitt eget rom og seng. Dett er deilig det. Jeg jobber litt, og det er deilig å få penger, for det har jeg ikke mer igjen av. Så skal snart familien til Hellas, så får vi en fin avslutning på denne sommeren før meg og B begynner på sisteåret på skolen. Tiden flyr. Nå må jeg redigere noen bilder.

Take care

Graduation day. I'll be back, Seattle.


Da jeg kom hjem kom Sarah og hentet meg for så å gå til Northgate for å kjøpe en veske til prom. Det var utrolig gøy! Jeg digger den jenta. Hun er kaptein for cheerleader laget, og er utrolig hyggelig! Etter dette ble jeg invitert av faren på middag, og det sa jeg ikke nei til. Det var mitt beste måltid jeg har fått hjemme hos noen hele dette året. Det må jeg innrømme. Henry og Ryan kom over for å se en film, og Abby kom senere. Klokken 12.30 pm dro vi til butikken for å kjøpe cookie dough. NAM. Meg og Abby sovde over. Søndag morgen dro vi til kirken, starbucks på veien. Da vi kom hjem hadde vi en deilig lunsj og jeg satt meg ned for å gjøre kunst. Jeg har utrolig mye å gjøre ferdig til mandag.

Sommeren har endelig kommet, jeg er nesten ferdig med skolen, lekser er ikke prioritert lenger, jeg kjenner folk så utrolig godt og føler meg så bra rundt dem og livet er bare herlig.

Jeg har vaert så utrolig travel denne månden. Jeg har nesten ikke vaert hjemme i det hele tatt. Det er deilig å gjøre mye, for jeg føler jeg utnytter tiden til det fulleste. Nå når jeg har litt down time, så er det deilig å få tenkt over alt sammen, satt ting i perspektiv og huske øyeblikkene jeg aldri vil glemme. Minnene jeg vil ta vare på. Siden det skjer så utrolig mye, er det viktig å tenke gjennom alt sammen. Men så kommer også tankene over til min hjemreise. Hvordan skal jeg klare det? Hvordan er det mulig? Alt det jeg har opplevd her, alle de fantastiske menneskene jeg ikke vil se på så lenge! Det er som om halve hjertet mitt blir revet ut og lagt igjen her i Seattle. Ikke på gunn av byen, men på gunn av det felleskapet jeg er med i. Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så hjemme. Følt meg så godtatt og verdsatt. Jeg elsker Norge, det er ikke det. Men her er alt bra. Alt. Her er jeg noen. Jeg har en viktig del av felleskapet. Jeg føler meg så levende og fri. Jeg har vokst så mye. Mer enn jeg trodde jeg ville. Takk for denne muligheten. Jeg kan ikke tenke på hjemreisen lenger. Jeg har ikke krefter til det. Nå må jeg bruke den siste tiden med noen av verdens beste mennesker. 

David er en av hovedpersonene i musikalen og presidenten på skolen. Han er helt utrolig talentfull og en fantastisk person. Jeg kunne ønske jeg kjente flere mennesker som deg. 

Olivia. Hvor skal jeg begynne. Kjaeresten til David. En helt fantastisk person. En av mine beste venner her. Jeg er så utrolig glad i deg, ingen ting kan beskrive hvor mye. Du vil bli høyt savnet. Du lyser opp hver dag. Jeg vil aldri glemme deg. 

Heldigvis har jeg en måned igjen. En måned. Så utrolig lite. Alt for kort tid. 



Som noen av dere vet, ble jeg plukket ut til å bli med in the Crew for drama. Shorecrest er kjent for alle de bra musikalene de har hver vår. De trenger folk i crew med å hjelpe med forskjellige ting. Jeg søkte på å bli en dresser, og det ble jeg! Jeg er kjempe glad for det. Jeg har vaert med å hjelpe back stage denne uken, og jeg har innsett at det er masse å gjøre, det kommer til å bli utrolig hektisk når alle in the cast skal løpe ut og inn fra scenen og har mindre enn ett minutt å skifte til neste kostyme. Det er litt vanskelig, siden jeg er den eneste dresseren, og jeg må hjelpe alle med forskjellige ting. Forhåpentlig vis vil de skaffe noen fler dressere, så jeg ikke får hele jobben når forestillingene begynner neste uke. Jeg er så glad at jeg kan bli så naerme skuespillerene, det er utrolig gøy. Jeg digger den gjengen! 

I går da jeg var å hjalp med dressing, hadde jeg ikke så mye å gjøre. Siden det ikke var en dress rehearsal day, så var det lite å finne på. Jeg hadde noen småjobber innimellom som jeg fikk av damen som er the head of the costumes, Erin. (Beklager at jeg mikser norsk og engelsk, men noen ting er bare så mye lettere å få sagt that way) Erin snakket med mannen sin på telefonen, da han tok hennes bestillinger for kaffe fra Starbucks, da hun spurte meg hva jeg ville ha. Jeg følte meg litt utilpass og til bry, så jeg sa jeg ikke trengte noen ting. Men Det var ingen problem, hun tok bestillingen og han betalte. Jeg fikke en tall latte. Utrolig hyggelig gjort. Jeg liker meg her allerede, det er sikkert! 

I dag er det torsdag, og senere i kveld, egentlig i natt, eller nei, fredag morgen klokken 3 på natta skal meg og Abby sammen med ei venninne vokne opp for å se bryllupet i England live. Senere skal vi lage te, kaffe og scones til frokost for så å gå til skolen. Dette er helt sykt, jeg har aldri gjort noe sånt før. Men jeg gleder meg utrolig mye! Etter drama i dag skal vi til en restaurant med mange folk fra skolen, for en foundraser for drama! Gleder meg mye! 

Foto/Meg - Bird in Canada 

C.S Lewis var et geni. Her er noen quotes fra han.

"My argument against God was that the universe seemed so cruel and unjust. But how had I got this idea of just and unjust? A man does not call a line crooked unless he has some idea of a straight line. What was I comparing this universe with when I called it unjust?" - Mere Christianity 

I believe in Christianity as I believe that the sun has risen. Not only because I see it, but because by it I see everything else. ? Is Theology Poetry?

Det var utrolig deilig å ha henne her. Alt ble plutselig mye lettere, ingen ting ble vanskelig å gjøre, som å komme seg steder, og jeg kunne snakke på norsk igjen. Selv om det var litt vanskelig til tider, spessielt siden mor ikke er så vandt til å gjøre det så mye som meg etter åtte måneder, så ble jeg noen ganger mellommannen som hadde de amerikanske på det ene øret og norsk på det andre. Uken er nå over, og det er trist. Jeg merker hvor mye jeg savner familien nå, etter at mor hadde dratt. Å komme tilbake på skolen mandangen en uke etter, i dag, var ikke så lett. Det har regnet i hele dag, jeg har hatt vondt i hodet og vi måtte stå opp tidlig og sitte på den kalde skolebussen på vei til skolen. I dag savnet jeg vennene mine hjemme i Norge veldig mye. Lene. Du betyr så mye for meg. Helene og Kristin. Jeg savner dere utrolig mye. Christina. Det skjønne smilet ditt har jeg virkelig ikke sett på lenge. Annie og Christina, dere har joinet meg in the us. Men vi er så langt fra hverandre. Jeg savner dere. Mathilde. Maria og Anette. Henrikke, Katrine og Anne Live. Bare noen av de jeg savner. Klassen. MIn kjaere klasse. Jeg er så utrolig heldig med de vennene jeg har i Norge. Og filla. Alle dere i filla. Det kommer til å bli deilig å komme tilbake! Det er sikkert. Å ha et solid kristent felleskap. Det merker jeg at jeg savner mest. Jeg har to måneder igjen. Akkuratt nå er det veldig lenge. Men jeg er sikker på at om noen dager vil dette vaere alt for kort tid til å ha igjen på dette fantastiske stedet. Man har oppturer og nedturer. Det er en del av livet. En del av en utvekslingsstudents liv. You gotta learn how to deal with it. If there's no struggle, there's no process. You learn the most of the dark days. Derfor er jeg takknemlig over at jeg ikke har det så bra i dag. Jeg har det nesten bra fordi jeg ikke har det bra. If that makes sense. 

En ny uke. Påsken er over. Det er sykt. Rart. Tiden går så fort. Jeg ar 30 dager igjen av skoledager. Jeg kunne ønske jeg kunne komme hjem en uke, og så komme tilbake hit. Det hadde vaert topp. Fordi jeg vil ikke hjem, men jeg vil se alle hjemme. Oh well. Luksusproblem. Jeg burde ikke klage over noe sånt. Jeg har det så fantastisk bra her! 

Foto/Meg -Post Ally, near Pike Place, Downtown Seattle 

Foto/Meg -EMP - Experience Music Project - Music museum reflect the Space Needle and monorail to the right/

Foto/Meg -Vinduspussere downtown Seattle

Foto/Meg -EMP igjen 

Meg og Abby blir tatt bilde av en ekte fotograf i Kerry Park. -Chris Watkins 

Foto/Meg - Vi fant skillpadder i Greenlake!! Jeg fikk sjokk 

Mor på Starbucks for første gang in the U.S! (eller?)

Foto/Meg - Arkitektur. 
 


Det var en fantastisk uke. Takk mor, for at du kom å besøkte meg. Jeg håper du hadde det fint, selv om det var litt travelt! 

På fredag tok jeg kjøretesten!!! Jeg besto! Jeg var så lykkelig, så utrolig glad! Jeg fikk hele 100/100 points, og alle jeg har sagt det til ble helt sjokka. Det er ikke vanlig å få 100. Kjørelaereren min fortalte meg at han har studenter som får 100 points 2 ganger i året. That's it. Gud var helt klart med meg! Kjørelaereren var utrolig grei, det er egentlig ikke meningen å snakke under testen, men vi snakket om alt mulig fra Irland til Norge til Seattle. Da vi kom tilbake og jeg parkerte sa han til meg: "Do you know about the people in South America? They try to mess up at some things, because they don't want everything they do to be right. Because if they are perfect, they are like the Gods. And that's a bad thing." Jeg skjønte virkelig ikke hva han snakket om. Så ga han meg lappen der scoren sto. 100 points. Perfect. Dette var ikke vanelig. "Now you have to go back to Norway and learn how to drive a stick.. Well, if you can chew a gum while you're walking, you'll be able to drive a stick." Hehe. For en perfekt dag. Da jeg kom hjem hadde Brenda laget cupcakes til meg. Jeg tok dem med til skolen som hadde lunsj. Det var en perfekt dag med skinnende sol. Folka var ute in the North Lot og vi satt bak i Henry's truck bed. Etter skolen var det run through med drama, der de gikk over hele musikalen. Over 2 timer!! Det var så gøy å se på! Jeg er å glad jeg er i crew! Etter dette dro meg og noen venner å så litt av en tennis kamp, baseball kamp og hele soccer kampen Shorecrest spilte. For en bra dag! 

På lørdag kom dagen da meg og Abby skulle kjøre helt ned til Steilacoom, Olympia for å besøke min kjaere Elisabeth!! Vi starte dagen klokken 9 og kjørte I-5 towards downtown da jeg spurte abby om vi kunne gå til starbucks downtown. Hun er ikke veldig vant til å kjøre der nede, det er veldig hektisk og stressende. Men vi gjorde det, og det var herlig! Så var det roadtrip i ca 1,5 time. Da vi kom fram gikk vi til stranden med Elisabeth og hundene. Så utrolig deilig å se henne igjen! Stakkar, med brekt rygg og greier.. Vi spiste lunsj på en cafe og på kvelden dro vi til en annen utvekslingsstudents bursdagsparty. Mange folk og myye mat! Så klokken 9 kjørte meg og Abby hele veien hjem igjen. Hillsong United Aftermath på full guffe kruste vi oppover I-5, bare oss to. Jeg følte meg så fri. Så hjemme. 

På søndag dro vi i kirken. Meg og Laura, ei tysk utvekslingsstudent tro downtown å spiste lunsj på Pike Place og drakk kaffe. Herlig! Vi satt der nesten 3 timer å snakket. Så utrolig koselig. Så kjøpte vi noen blomster og dro hjem. Meg og Abby kjørte til Olivia, ei venninnes kor konsert. Det var helt utrolig fint! Det var australianske (?) sangere der også, og MASSE cookies etter konserten! 

Det har vaert en topp helg. 

Denne uken er det spirit week! Mandag - Pysjamas day, tirsdag - celebrity day, Onsdag - fake and injury day, Torsdag - Twin day, Friday - class color day. På tirsdag hadde vi late start pga sophomore testing! Meg og Abby gikk out for breakfast! Det var så utrolig godt! Hun spanderte også! Her er noen bilder fra denne uken! 

Meg og Abby dro ut for frokost før skolen på tirsdag. Deilig. 

En av elevenes bil. Her i Amerika kjører de fleste. Til og med til skolen. Lucky. 

Klara og meg. Celebrity day. Jeg er en norsk superstjerne.. ikke sant? 

Klara, David (en helt utrolig fantastisk gutt, the school president) meg og Abby 

Olivia and Hannah 

Olivia og meg - du er fantastisk 
 

Foto/editing/meg

Foto: Hillsong United. Let me fly, fly to You my God. Lift me up on Your wings. 

University of Washington Campus


Abby og meg


 As the sun peeks out from between Seattles clouds

Bommulsfyllte trær lager et slør over campus

For et herlig sted. Og jeg bor 15 min unna! Herlig.

På fredag tok jeg bussen downtown og møtte Sierra, ei fra skolen. Vi har ikke hengt sammen i det hele tatt, og ble kjent bare for noen uker siden. Hun er så utrolig grei og vakker. Det var en kjempe koselig dag! Vi gikk sammen opp til Capital Hill der vi gikk på cafè og shoppet. Så tok vi bussen hjem til meg. Vi ventet der til Henry, min tolo date hentet oss og kjørte til the U-village der vi gikk på Sushi! Det skulle egentlig bare være meg og Henry, men jeg følte det ble litt?. Jeg vet ikke. Så Sierra tilbød seg å være med. Heldigvis. Hehe. Maten var helt ubeskrivelig fantastisk. Sushi tallerkener rullet nedover på lange bånd og gikk forbi bordene da vi bare kunne ta det vi ville. Tallerkenene hadde forskjellig fare ut i fra pris. Dette er første gang jeg har hatt sushi ute. NAM. Blir ikke siste gang for å si det sånn! Etter dette kjørte vi rundt for å finne et iskrem sted, men endte opp i Greenlake igjen og gikk til Beths for å drikke milkshake. Kjempe godt!

På lørdag kom dagen meg og familien dro til Canada!! Vi kjørte opp, ca tre timer. Herlighet å fint det var. Tre timer unna og du kommer til et annet land. Helt fantastisk. Jeg må innrømme at det minte meg mer om California enn noe annet sted. Man skulle ikke tro Vancouver var lenger nord enn Seattle! Jeg gikk uten jakke hele dagen og vi tok masse bilder. Meg og Abby gikk i handlegata for oss selv og jeg kjøpte en genser, en ring og solbriller. Butikkene er helt utrolig fancye og veldig dyre. Så det ble ikke så mye, men utrolig fornøyd det var jeg! Vi satt oss ned å drakk en fantastisk frappucchino fra Starbucks, Java Chip. Så møtte vi David og Brenda igjen og kjørte til en restaurant som het The Banana Leaf. Det var en Malaysian restaurant!!! Brenda trodde det ville være et godt sted, siden hun visste jeg hadde vært der. Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke til å beskrive maten. Det var helt fantastisk.Jeg må være helt ærlig å si at det måltidet er det beste måltidet jeg har hatt i hele mitt liv. Og jeg tuller ikke. Jeg overdriver heller ikke. Stemningen, minnene tilbake til Malaysia, å vite at jeg var i Canada, bodde i USA mens hjemmet mitt er i Norge og den fantastiske herlige maten gjorde kvelden perfekt. Hvor heldig er ikke jeg. Etter middagen dro vi ned til vannkanten som minnet meg ekstremt mye på Santa Monica Beach California. Så var det tid for turen hjemover. Jeg kommer til å savne dette vakre stedet. Det er helt sikkert!

US border, Welvome to CANADA!


En herlig lunsj i solen på en øy litt utenfor Vancouver


Abby og meg


Minnte meg om Seattle Pike Place view






Canandas golden gate?












OL symbolet laget med sten. Tøft.


Den himmelske malaysiske restauranten!


Minnet meg om Santa Monica, CA






Jeg lager litt lys art med kamraet i bilen på vei hjem.

Foto\Meg
Photoshop: Curves, box blure, exposure ISO 100. Tatt by Greenlake, Seattle.
Denne bilen. California. Denne sangen og et surfeboard. JA takk. My American dream.

Noen av bilene jeg er forelsket i. Det finnes flere, tro meg. Hver dag kjører vi forbi noen lekkerbisker som disse. Ha en fin søndag natt Noreg. Jeg savner deg ikke så urolig mye..

Her er noen få bilder fra den fantastiske kvelden.

Noen av oss i tolo gruppen. Vi var 16 personer tilsammen!

Strike a pose.

Jeg har ikke tatt dette bildet. I wish.

The girls

Chris og meg. Jeg har stjelt hans tilbehør.

Olivia og meg. Min kjære venninne. Jeg er så glad i henne.

Meg og min tolo date, Henry.

Seattle. Det fins ikke et bedre sted. Add some sunshine, and it is like heaven on earth.

Jeg elsker min amerikanske søster.

The Recipe
By Abby Chamness

One Norwegian exchange student

One American girl

Mix together until thoroughly inseparable

Pour in one rainy city

And add a dash of adventure

Dump in three heaping scoops of laughter

Sprinkled with an inside joke or two

Blend with Two billion trips to Starbucks

And a load of late nights

Bake for about 2 hours

And there you have it?

An eternal friendship.