Og dér var den nye bloggen sparket i gang! Per i dag (24. november -10) er bloggen fremdeles under konstruksjon - det vil si, den er åpen for "publikum", og jeg har fått oversatt og forbedret noe innhold, men designet er antageligvis midlertidig, og flere innlegg forbedres og oversettes til engelsk. Skal dog prøve å skvise inn litt nytt innhold innimellom oversettingen. ;)

Jeg håper jeg fremdeles har med meg dere, til tross for nytt navn (Manet -> The Vain Villain), ny bloggplattform og overgangen fra norsk til engelsk.

Denne bloggen vil, som nevnt i forrige innlegg, fremdeles være oppe som et slags lite bibliotek, men det er kun den nye bloggen som vil bli oppdatert i fremtiden.

Vi ses!

THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN

Jeg håper ikke at det at bloggen går over på engelsk kommer til å avskrekke trofaste lesere av denne bloggen. Grunnen til at jeg ønsker å bytte språk, er fordi jeg ønsker å åpne opp for flere mennesker. Google Translate er liksom ikke helt de store greiene. Engelsk er heldigvis et språk jeg tror og mener jeg behersker, så jeg lover at dere ikke behøver å snuble dere gjennom språklige blemmer og grammatiske minefelt. Håper jeg, i allefall. En siste grunn er selvsagt at en internasjonal blogg åpner slusene for verdensherredømme for mitt vedkommende. Hehe.

Om det er noen som har kommentarer på dette, så sleng gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Om jeg skulle få veldig mye negativ respons på at bloggen skifter språk, vil jeg legge de engelskspråklige planene på is.

Jeg vil etterhvert skaffe meg en ny mail, men vil fremdeles titte innom den gamle mailen (manetblogg [at] yahoo [dot] com) nå og da. Dere kan fremdeles sende meg så mye mail dere vil - nå og i overskuelig fremtid. :) Selv om jeg skifter språk på bloggen, vil jeg selvfølgelig svare dere på norsk om dere lurer på noe via mail.

"Dyrevennlige Bloggere er en forening for bloggere, startet av Hilde Christina i 2009. Denne foreningen er for de av oss som blogger og som samtidig er dyrevenner.

Dette er vårt forsøk på å få flere bloggere til å bli obs på dyrevern, uten å måtte brenne pelser eller donere tusenvis av kroner til dyrevennlige organisasjoner.

Blogging har blitt kjempestort, la oss sørge for at det å unngå dyretestede produkter også blir kjempestort!

Dyrevennlige Bloggere er hverken ekstremt eller tidkrevende, det er kun et løfte om at du skal unngå skjønnhetsprodukter testet på dyr, pels og andre ting som ikke taler for dyrene våre.

Har du blogg og samtidig liker dyr? Bli medlem! Det er enkelt, gratis og du gjør en innsats for de firbente vennene våre."
Kilde: http://dyrevennligebloggere.com/?page_id=6

Det blir kanskje å ta litt i å kalle det for en "superkåpe", men denne kåpen fra H&M er ypperlig i den forstand at den er utrolig flatterende på nesten alle kroppsfasonger! Har man mangel på midje, eller er bred rundt livet, bør man dog ta av beltet, og sprette opp beltehempene. Den har lommer rundt midjepartiet, men de er veldig flate og lite markante, så de er ikke dominerende på noen som helst måte. Beltet kan også byttes ut om man syns det er for bredt.

I tillegg til å være flatterende, er det en klassisk fasong, og fåes i sort og kamelfarget. Den passer derfor 18-åringer såvel som 45-åringer såvel som 70-åringer. Prisen er 799,- på nettet og i fysisk butikk.

Jeg er selv lykkelig over å ha gått til innkjøp av denne. Jeg er svai i ryggen og har 8-fasong, og har et utall kåper i skapet som enten ser helt feil ut på meg, eller helt ok, men likevel ikke helt der. Ved at kåpen har et litt høyt liv, enkeltspent, går inn i ryggen (for oss som er svaie i ryggen, finner vi at riktig mye yttertøy, og topper generelt, går rett ned fra den øvre delen av ryggen og ned til baken, og gir derfor et inntrykk av at man er større enn man er), i 3/4-lengde (knelang), figursydd, og at kåpeskjørtet verken er veldig volumiøst eller plissert fra midjen, sørger den for å flattere fasongen. Som en ekstra bonus er den også superflott når den er åpen også.

Nedenfor har jeg laget et par sett i Polyvore som viser noen forslag til hvordan denne kåpen kan styles til noen ulike stiler.

Minus med kåpen er at den er typisk billigkåpe i den forstand at den er tynt foret og det er en høy prosentandel polyester. Med andre ord, ikke forvent at den skal holde gjennom veldig mange år, og tro heller ikke at med denne på kroppen kommer du ikke til å fryse i en kald, norsk vinternatt (lkle deg derfor ullundertøy!). Dog, er du på leting etter en flatterende kåpe med klassisk snitt som kan styles på mange ulike måter, samt til en helt OK pris; så kan denne kanskje være noe å titte på?

Tusen takk, Nanne! :)

Bilder fra ukjente kilder. Funnet på tumblr-sider.

Jeg er fremdeles ikke vegetarianer, og jeg kommer aldri til å kvitte meg med mine utallige skinnjakker og skinnsko, men jeg har gått vekk fra produkter som tester på dyr. Jeg melder meg nok ikke inn i PETA med det første, men jeg syns det er en god idé å ta avstand fra noe så unødvendig som dyretesting. Vi har i dag så mange andre måter å teste sminke på - hvorfor støtte de som ikke bryr seg om rotta Rolf eller kaninen Kurt har det bra?

Det er kanskje en dråpe i havet; men om alle tenker slik, blir det jo aldri noe orden på noe! Å droppe produkter som tester på dyr er en enkel sak så lenge man er bevisst på det. Det krever lite energi, men kan i tillegg bidra til noe utelukkende godt.

Bloggeren Hilde Christina har en oversikt over kosmetikkmerker som er dyrevennelige - og ikke. Sjekk den ut her. Sjekk også ut Dyretesting.no.

"Hvordan får man vanlig leppestift til å sitte hele dagen?"

• Sørg for å ikke ha tørre lepper. En god og ikke så altfor dyr leppomade er Eos, de små eggene du finner i et stort utvalg norske butikker.
• Etter at leppene er godt fuktet, skrubber leppene, enten med en leppeskrubb du lager av honning og sukker, eller bruker en barnetannbørste eller et frottéhåndkle. Fukt deretter leppene med en leppomade igjen.
• Når leppene er tørre, bruk en leppeprimer og/eller pudder på leppene.
• Bruk så en lipliner. Sørg for at liplineren IKKE er mørkere enn leppestiften! Bruk liplineren til å følge leppeformen samt fylle inn hele leppen for best holdbarhet.
• Påfør leppestift med en tynn, spiss pensel. Påfær i flere omganger, og sørg for å jobbe leppestiften godt inn i leppene.
• Bestemorstrikset: Ta et stykke tørkepapir mellom leppene, klem sammen og gni leppene sammen mot papiret. Gjenta påføring av leppestift, bruk så bestemorstrikset igjen, påfør leppestift... Jeg pleier å gjøre det rundt 4-5 ganger, spesielt dersom jeg bruker rød leppestift.
• Valgfritt: Påfør pudder på leppene etter bestemorstrikset, påfør så leppestift igjen.

"...Dette later jo til å ta 100 år!"
Neida, det tar ikke så lang tid. Mens leppene fuktes, kan du jo gjøre resten av sminken? Personlig påfører jeg alltid leppefarge til sist uansett. Jeg bruker rød- eller burgunderfarget leppestift svært ofte, også til hverdags, og da har jeg funnet ut at det er et absolutt must å få fargen godt inn i leppene. Når jeg bruker en hel- eller semimatt leppestift (har svært gode erfaringer med matte- og amplified-formulaene til Mac), holder leppestiften fra morgen til kveld (påfører mer leppestift inn mot innsiden av leppene et par ganger om dagen om nødvendig) - selv med intenst kaffedrikking og noen få, lette måltider.
Obs! Svært oljete/fettete mat har en uheldig effekt på leppstiftens holdbarhet. Liker du den type mat, er det en idé å ha med seg leppestift, papir, lommespeil og leppepensel i veska.

"Hvordan finner jeg rett farge til meg, da?"
Har du noensinne opplevd at den leppestiften som er SÅ fin på venninnen din er helt horribel på deg? Der venninnen din kanskje høster komplimenter fra alle kanter for sin nye leppefarge, spør folk deg om du er syk. En feil leppefarge kan få deg til å se syk ut, og vil trekke all oppmerksomhet bort fra resten av deg. Men! Det å finne rett farge er heldigvis ikke så vanskelig som mange vil ha deg til å tro. Det forutsetter dog at du har en nogelunde klar formening om du er kald eller varm, klar eller dus? Jeg har skrevet en god del om fargeanalyse. Personer med varme undertoner bør holde seg til de varmere nyansene (eks. fersken, varmbeige og oransje undertoner), mens de med kaldere undertoner bør titte på de kaldere (eks. burgunder, kald rosa, blå undertoner). Er du ganske dus i din helhetlige fargesammensetning, bør du dessuten holde deg unna de sterkeste fargene, og heller velge mer gjennomskinnelige leppestifter og -glosser. Knallrøde lepper på en med dus fargesammensetning kan ofte se, vel, klovneaktig ut. En tommelfingerregel er å holde sminken i stil med hår, hud og øyne - i undertone og i fargestyrke.

Prøv derfor alltid leppestiftene i butikken! I noen butikker har du også muligheten til å prøve leppestiften på leppene. Du ser fort om det er noe du ikke kler. Dersom du er usikker, spør gjerne ekspeditrisen/ekspeditøren om du kan få se noen leppestifter i den nyansen du ønsker. Merk: Det er stor variasjon i kunnskapen hos de som arbeider på ulike forretninger. Med rene sminkeforretninger, som Mac, Make Up Store, sminkediskene hos magasiner som Steen og Strøm, samt i noen tilfelle Estetique, får man lettere kunnskapsrike svar enn hos for eksempel Vita og Cubus. Dette er kun min generelle oppfatning og egne erfaring om disse stedene. Rene sminkeforretninger har ofte krav om at man skal ha faktisk kunnskap om sminke, og flere av stedene har obligatorisk opplæring av staben.

Jeg sier ikke at man ikke kan eksperimentere med ulike leppefarger i ulik intensitet! Å kun holde seg til noen nyanser i visse fargestyrker blir kjedelig for noen, men for andre igjen er det gode flyteringer. Selv elsker jeg å prøve nye leppefarger, men unngår alle varme nyanser (det får meg til å se helt forferdelig ut!). Svært intense farger gjør også at jeg ikke føler meg helt komfortabel. Jeg liker best dype, vinrøde farger, og kan aldri få nok! Mine favoritter per nå er Mac Diva, Mac Amplified Dark Deed (fra Venomous Villains-kolleksjonen) og Manic Panic Kiss of Death. Liker også Manic Panic "Blood red", men denne har jeg dessverre klart å rote bort.  Akk, voe is me! Har fremdeles ikke funnet en fin nude leppestift, men er på iherdig leting nå!

"Har du noen flere leppestifttips?"

• Sminkemerket Mac har fantastiske leppestifter. Sjekk ut deres matte- og amplified-leppestifer. Sitter som støpt!
• Å gå fra lipgloss til leppestift kan være en tøff overgang for mange, og der er derfor flere, spesielt unge, som aldri rører en leppestift om de så fikk kastet den etter seg. Dersom man har lyst til å hive seg ut i leppestiftjungelen, finner det mildere veier å gå enn å hoppe rett fra lyserosa skimmergloss til en helmatt, vinrød leppestift. Ulike sminkemerker fører ulike typer av formulas. Prøv en gjennomskinnelig leppestift (eks. Macs Lustre-leppestifter)
• Små lepper? Et tips jeg lærte av søstrene bak Pixiwoo, er å påføre Macs lipliner "Stone" svakt rundt leppekonturen. Farger med rødlige toner har en tendens til å gjøre leppene mindre, så dersom du går for lyse lepper og ønsker litt mer "omph", er dette å anbefale. Vil påpeke nok en gang at dere bør være svært lette på hånden med dette!
• Dersom du ønsker å tegne utenfor leppekonturen, sørg for at leppene er pudret først. Lyset treffer din naturlige leppekant, selv med leppestift, dersom den ikke pudres matt. Pudrede lepper gjør også at fargen både sitter lengre og at fargen blir mer lik den som er i tuben.
• Sjekk ut Temptalia sine swatches av leppestifter. Selv om vi alle er ulike i leppepigmentering og hudtone, gir hun alltid gode forklaringer til leppestiftenes nyanse, formula (hvorvidt den er matt, gjennomskinnelig, frostet, skinnende, etc) og ofte også hvorvidt den passer kalde eller varme hudtoner. Stol derfor ikke blindt på at fargen ser lik ut på dine lepper som på hennes, men de kan likevel være gode pekepinner på leppestiftens egentlige farge.
• Frostede leppestifter er i mine øyne noe som kun hører 80-tallet til. Det finnes antageligvis hederlige unntak, men en rosa, frostet leppestift på en dame over 35 ser ofte svært aldrende ut.
• Har du mye lepperynker? Unngå de tørreste, matteste nyansene, men også de svært skimrende. Velg leppestifter med kremete konsistens (eks.. Sørg alltid for at leppene IKKE flasser og er tørre før du legger på leppestift.
• Lipliner er en ekte hverdagshelt dersom du har rynker rundt munnen. Med lipliner rundt leppekonturen "låser" du fargen inne slik at den ikke glir utenfor leppekanten. Dersom du først påfører en hudfarget lipliner rundt leppene, holder fargen seg desto bedre, og de ser også litt fyldigere ut.
• Litt skimmer i amorbuen er pent og virker forstørrende på leppene.
• Store lepper du ikke er fornøyd med? Pudre leppene lyse (dersom du har godt pigmenterte lepper fra naturens side) og påfør lipliner som går innenfor den egentlige leppekonturen. Unngå mye lipgloss, og velg heller mattere leppestifter.
• Syns du leppene ser tørre og livløse ut med en helmatt leppestift? Påfør en lett lipgloss (farget eller klar) over leppestiften. Dette gjør dermed at matte leppestifter har rom for mye variasjon; det negativ er dog at de ofte kan fremheve ujevnheter i leppen, samt virke uttørrende.
• Anbefaler, på generell basis, leppestifter fra Mac, Nars, Smashbox og Clinique. Bonus: Ingen av disse merkene tester produktene sine på dyr! :)

Om dere har flere spørsmål, sleng gjerne ut noen i kommentarfeltet, så svarer jeg etter beste evne!

http://pinpoint-piercing.blogspot.com/

Uansett! MAC har nylig sluppet sin Venomous Villains-kolleksjon, og jeg har rasket med meg litt fra min favoritt badass, Maleficent, sin del. Jeg har skaffet meg øyenskyggepaletten "My Dark Magic", lipglossen "Wrong Spell", samt leppestiften "Dark Deed". Jeg tenkte jeg skulle skaffe swatches etterhvert, men her er først et bilde av Dark Deed med flossen Wrong Spell over, lysnet ved hjelp av en svært lys, blårosa gloss. Påføringen ble gjort "fort og gæli", så resulatet ble så som så, men jeg syns at fargen ble veldig fin! Nydelig konsistens på leppestiften. Wrong Spell er ikke like god å påføre, men er såpass fin at det ikke gjør noe!

PS: Kolleksjonen til Maleficent passer uten tvil best til de av oss med kalde undertoner.

Kreepsville666

Rotten Cotton

Nightmare Shirts

Torture Couture

Vecona

Gore Couture

Chateau Bizarre (linkportal)

November Fire

The Zombified

Gloomy Goods

Gorey Details

Blue Lips

Kimari Jewelry

Blue Bayer Design

My Little Zombie

Beat Black

Burlesquers

Fable and Fury

Neverland Jewelry

Ugly Art Dot Net

Chinookhugs

CAB Fayre

Tattoo Socks

Look for Fiddleheads

Vermolian

The Black Broom

Necromance

Finder's Creepers

Jason Soles

Dreadful Things

Rita's Spiritual Goods

Rouge et Noir

Gothic Rose Antiques

"Jeg har lyst til å gå med farger som kler meg, men fargene til "lys og varm" er så langt fra de fargene jeg liker som overhodet mulig! Jeg ser jo at jeg ser smashing ut i de, men jeg får meg bare ikke til å gå i lakserosa uansett hvor fin jeg blir med de på meg... Dessuten passer de overhodet ikke inn i stilen min! Jeg er litt rocka og ganske laidback i stilen, og går vanligvis med en band tee (The Pretenders, Muse, Queens of the stoneage, osv...) eller en stripete topp, skjerf, en cardigan eller skinnjakke eller flanellskjorte, jeans og converse eller boots. Jeg liker best nøytrale farger. Jeg vil kle meg i farger som kler meg, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre de til mine..."

Problemet til Katrine, og så mange andre med henne, er at hun ikke føler at fargene passer henne og hennes stil. Hun liker rett og slett ikke flesteparten av fargene, men hun vil gjerne kle seg i sine beste farger likevel. What to do?

• Dess lengre unna en farge er ansiktet, desto mindre ukledelig blir den. Kler du ikke sort, for eksempel, er det ingenting som sier at sorte sko er forbudt, da det er såpass langt unna ansiktet. Sorte bukser eller sorte negler, for eksempel, funker også fint. Jeg er klar over at det finnes flere som mener at "forbudte" farger uansett ikke skal brukes på kroppen, fordi de forstyrrer antrekkets harmoni og balanse, og dermed vil trekke unødig mye fokus. Dette kan nok stemme i noen tilfeller, der for eksempel den "forbudte" fargen er signaloransje, mens resten av antrekket er i duse, kalde toner. I dette tilfellet ville den oransje uansett sannsynligvis vært grell til antrekket, og ville forskøvet helhetsinntrykket. Likevel, jeg syns det blir for snevert å unngå alle andre farger enn de som er i din fargepalett, kun fordi noen mener det distraherer. Fargeanalysen skal jo være til hjelp med å utvide horisonten, ikke sette stramme regler som snevrer den inn til et lite nøkkelhull.
• Desto mer hud man viser, desto mindre uflatterende er en farge. En høyhalset genser i sennepsgult på en med kalde undertoner i huden er mye mindre flatterende enn for eksempel en med dyp utringing og spagettistropper.
• Dersom du vil bruke en farge du ikke kler nær ansiktet, prøv å velge den i rett lyshets-/klarhets-/dybdenivå. For eksempel, kler du lyse, duse farger og din "forbudte" yndlingsfarge er gult, er det mer flatterende med en lys og dus gul enn en neongul. Få den til å blende inn i antrekkets fargeharmoni slik at den ikke stikker seg veldig ut.
• Dersom fargen ikke er verdens lekreste til hudtonen din, men du likevel vil ha den på overkroppen, kan du prøve deg på 80/20. Det vil si at omtrent 80% av fargene du bærer fra midjen og opp passer til deg, mens de resterende 20% er det mindre viktig med. Desto bedre er det om du følger punktet over, dvs. at du holder deg til resten av antrekkets dybde-/kontrastnivå (dette er kanskje litt vel teoretisk - sleng en kommentar i kommentarfeltet dersom det er vanskelig å forstå).
• Dersom du kler en farge, men ikke vil bruke den som et helt plagg, prøv å knytte den inn i antrekket ved å velge for eksempel smykker eller skjerf i fargen.
• Om man ikke liker de fargene man kler best, er det av og til fordi de føles uvante, og man ikke klarer å se seg selv gå med disse fargene. Noen ganger hjelper det å gi det litt tid. Se på ulike, spennende plagg i disse fargene. Se på folk som går med disse fargene. Hvordan kombinerer de dem for å få så ulike uttrykk? For mange kan denne tilvenningsprosessen være nyttig, og man tar seg selv i å plutselig plukke ut plagg i den fargen man trodde man ikke likte. Dog, dersom du fremdeles ikke liker noen av fargene...
• ...så unngå å gå med dem. Ingen kan tvinge deg til å gå med fuksia uansett hvor kledelig det er dersom du selv ikke kan fordra fargen. Kanskje kan du klare å gå med de nøytrale fargene i din palett, da de er, vel, nøytrale. Det viktigste er uansett at du føler deg vel i det du går i. Selv om huden, øynene og håret ditt plutselig ser helt overjordisk brilliant ut, hjelper det lite om du føler deg utilpass. For å dra en klisjé: Selvtillit er flottest.

Nå, tilbake til Katrine. Antrekkene under er kanskje noe hun kan like, samtidig som det kan bli for lyst og lett for henne. For Katrine er det best å unngå sort og mørke, dempede farger. Hun kan derimot leke seg med andre nøytrale farger som lys marineblå, gråtoner, kamel, krem, o.l. Siden hun liker godt skjerf, hjelper det mye om det er i en av hennes beste farger selv om toppen er litt for mørk. Hun bør dog unngå de store fargekontrastene. Et kremhvitt skjerf til en sort topp kan bli i det sterkeste laget kontrastmessig. Da er det bedre med den mørkeste fargen i paletten hennes (eksempelvis lys marineblå) til det sorte. Det beste er dog å holde looken lys i området over midjen.

Som nevnt, det viktigste er at hun er komfortabel i det. Liker hun ikke fargene, og heller ikke kan tilvenne seg de, bør hun unngå de. Sort er en av de verste fargene for en som er lys og varm, og da er det mye bedre med for eksempel mørk sjokoladebrun (dog, ikke brunsort!) eller varm mellomgrå. Fargene i antrekkene under er temmelig nøytrale, men om man er vant til å kle seg i mørke klær, er det en stor nok overgang å gå til lysere klær, om ikke de skal være i allverdens farger også. Hva med et fiolett skjerf til den hvetefargede genseren? Eller en touch farge med ferskenoransje neglelakk? Kanskje et aquafarget grovt smykke til den brune toppen og blå cardiganen? Eller kanskje noen innslag av gulgrønn eller lyst gull?

Mørke farger er ikke en nødvendighet for å få en rocka look. En hullete, revnet lys grå topp som denne eller denne, for eksempel, har kanskje et annet uttrykk om den var i sort. Ikke like dyster, men muligens mer spøkelsesaktig? Poenget er, man kanskje ulike tanker om en farge, men det betyr ikke at det ikke kan passe i en helhetlig stil. Du finner alltids farger som kler deg og stilen din dersom du er villig til å se på fargene med nye øyne.

I love it!

Vil nok en gang påpeke at det ikke er min video.

Mer Halloween-relatert stoff kommer her på bloggen, siden det er min favoritthøytid estetisk sett.

Det jeg skriver nå er ikke noe nylig selvopplevd. Selv bor jeg ikke i moderlandet lengre, men jeg har det likevel friskt i minnet at norsk servicekultur er heller begredelig. Det er butikkens ansvar å bygge opp, og vedlikeholde, en god handleatmosfære, og når personen bak kassa er sur og uinteressert får vi kanskje en følelse av å være til bry, og at vi egentlig ikke burde være der. Å starte en shoppingopplevelse med en slik følelse gagner kun kundens lommebok. Det er så at mange av landets ekspeditører og ekspeditriser kun har det som deltidsjobb ved siden av skole eller studier, og aller aller aller helst vil være et hvilket som helst annet sted i verden enn akkurat på jobb denne dagen. Dette er dog ikke noe vi som kunder skal bry oss om! Vi, som kunder, har nok blitt så godt vant til å være alene og finne ut av ting selv, at vi ikke ønsker å bry piken eller herremannen bak kasseapparatet om ikke vi absolutt MÅ, og vi er ikke alltid like blide og fornøyde selv, og dette skaper en evig ond sirkel, der dårlig stemning smitter av fra ekspeditør til kunde, fra kunde til andre kunder, og fra kunder til ekspeditøren igjen, samt butikkens ry.

Jeg er interessert i å høre meninger fra dere som jobber i butikk der service spiller en rolle, og historier fra kunder. Selv har jeg erfart å blitt i så dårlig humør grunnet en sur og muggen ekspeditrise at jeg har gått tomhendt til tross for at de førte den varen jeg var ute etter til en billig penge, samtidig som jeg har kjøpt mye mer enn planlagt ved flere anledninger der butikken og butikkpersonellet har skapt en svært god og vennlig atmosfære. Personlig foretrekker jeg en tilbaketrukket, dog absolutt vennlig og hjelpsom ved forespørsel, butikkansatt som ikke henger over deg og gneldrer deg inn i øret som en besatt som hos visse trendy og  "rocka" norske motekjeder. En behagelig ansatt som gir meg ro til å titte i fred, samtidig som han eller hun er våken og oppmerksom, samt kunnskapsrik nok til å kunne svare på eventuelle spørsmål (f.eks "Vet du når denne kommer inn igjen?" eller "Vet du om dette er ekte skinn?"). Om personalet ved mitt kjøp også kan komme med vennlige eller interessante kommentarer (f.eks "Visste du at ulla i denne genseren stammer fra fredede fjellgeiter i Peru?" eller "Denne fargen er jo så flott til dere med grønne øyne!") som viser at de har en viss interesse for jobben sin, er det alltid et pluss. Dog har jeg også møtt noen som ikke ha stoppet flommen av innlærte fraser (hvorhen jeg unnvikende har prøvd å vri meg unna i det som føles som et utall timer), så det finnes definitivt en gyllen middelvei mellom pinlig og nærmest krass taushet, til verbal kvelning.

Hva er god service for dere? Hvor viktig er det for deres shoppingopplevelse? Har dere noen servicerelaterte historier dere ikke kan glemme?

Som vanlig lagde først Siv tre antrekk i Polyvore (FØR-antrekket) som beskrev hennes stil i dag. Antrekkene er hverdags/jobbantrekk og et litt mer pyntet som brukes til kafébesøk/shoppingturer/o.l. Etter å ha sett på bilder av Siv, hørt litt hva hun var ute etter og om hennes hverdag, satt jeg sammen tre nye antrekk som jeg tror kan passe henne.

FØR:

ETTER:

Til tross for at ingen har bitchslappet meg og skreket "Ærlig talt, kan ikke folk få se ut som de vil?!" enda, er det på tide å påpeke at de velmente rådene jeg vrenger ut av meg, kun er ment som nettopp det, råd, og ikke regler hugget i sten. For mange er det en heller mentalt og fysisk slitsom affære å handle inn klær og lignende til seg selv, og tanken på å skulle opprettholde en velpleid fasade kan for noen virke både skremmende og frastøtende. For noen har det med selvtillit å gjøre, eller rettere sagt mangelen på, mens for andre er det prinsipper som er bundet opp mot samfunnets normer om hva som er forventet av hvordan man skal se ut.

Mye av det "motefaglige" i denne bloggen kan brukes som en slags krykke for de som trenger noen knagger å henge moteverdenens ideer på, mens for andre kan det være "aha!"-opplevelser, og for andre igjen kan det kun være forhåpentligvis interessant lesning.

Det jeg vil frem til i dette havet av metaforer og filosofisk tåkesnakk, er at man selv må kunne gjøre det man vil (derav overskriften) med det man har og det man tilegner seg av materielle goder og skjønnhet såvel som kunnskap. Å ha noen nyttige råd i lomma kan være godt å falle tilbake på, enten når man føler seg tom for ideer, eller som grunnpillarer i en look, eller rett og slett som hovedingrediens. Selv om jeg, og andre som skriver om lignende temaer, bannlyser ankelstropper til dine kraftige legger, betyr det ikke at du behøver å overse slike sko for all evighet om du virkelig elsker og forguder ankelstropper (vel, ikke at jeg egentlig har noen tro på at mine ord skulle ha slik makt, men det får så være). Mitt råd ville da være at du kunne kombinere det med noe annet som var flatterende, eller kanskje skoene med ankelstroppene kunne være i en farge som blendet med beina dine eller strømpene? Altså, make the best out of it. Legg en kompress på såret, om du vil. Altså, mine råd på bloggen er nettopp det, råd. Ment til å guide en som ikke har snøring på mote, samtidig som de forhåpentligvis også kan være nyttige tips og/eller inspirasjon for en selverklært moteløve (hvorfor dette ordet har falt ut av den norske dagligtalen er for meg en gåte...).

For å stramme til korsettet ytterligere og komme nærmere sakens kjerne, ønsker jeg at mine tips og råd skal være en del av en mental verktøykasse man tar i bruk når man setter sammen antrekk eller ser på nye klær eller sko eller hårfrisyrer eller you name it, men at man alltid lar sine egne instinkter råde. Det er godt å prøve noe nytt, og om du mister den aspirerende ølvommen ved hjelp av klestriks er det fint og flott, men det viktigste er at du som person fremdeles er der. Det perfekte antrekket er, i mine øyne, et som speiler personen inni. Et som kanskje kan si noe om hvem den personen er, eller ønsker å være. Kanskje er personen ikke så tøff, men ved å ikle seg et kraftige boots føler han/hun ser litt modigere, litt stiligere, litt som den tegneseriefiguren han/hun alltid har drømt om å være som. Kanskje er ikke den blondeblusen Ingrid er ikledd ikke er så fin til hennes noe store overarmer, men om Ingrid elsker den og føler seg mer hjemme i akkurat den blusen enn i noe annet tøy, bør den være en selvsagt del av Ingrids garderobe.

For å illustrere dette, kan jeg bruke meg selv som eksempel. Jeg er kald og dus, og har 8-fasong. Likevel består 80% av klesskapet mitt av sort tøy, og mange av plaggene er posete, hengslete og ikke tilpasset til å vise fram hofter og midje, men heller henge rett ned som en og annen Spøkelseskladden. For tiden er også håret mitt ravnsort, selv om jeg tidligere har hatt det i mer flatterende farger - for å summere opp dette fort og "gæli": Jeg har ikledd og iført meg plagg og farger som har vært perfekt til mine farger og min fasong, men mange ganger går jeg til det jeg føler meg mest vel i. Selv om jeg kan elske den feminine silhuetten som kler meg og som jeg går i omtrent halvparten av tiden, vet jeg med meg selv at jeg kommer til å kjede meg i hjel av en askeblond farge (hvis er min naturlige, hvis jeg også farget tilbake til fra blågrønt for et par måneder tilbake) og at jeg ikke kommer til å trives i alskens farger selv om jeg vet jeg kler det. Det kler kanskje personen på utsiden: Huden, håret, øynene. Dog, det kler ikke meg. Jeg følger dog mine egne råd og prøver alltid å gjøre det beste ut av det. Jeg går utelukkende i kalde og dempede farger (min garderobe består for det meste av sort, grått, kald taupe, dype lillafarger og ulike sjatteringer av gråblått og mørkeblått) fordi det er det jeg trives i og foretrekker, og jeg kler meg aldri i snitt og fasonger som ser direkte grusomt ut på meg. Jeg finner alltid noen kroker å henge antrekkene på. Jeg spiller på mine egne farger, selv om jeg nå tøyer de mer mot kald og klar (jeg begynner å bli gammel og grå og synet svikter, så da bruker jeg linser, og dermed noen ganger farvede som forsterker "kald og klar"-looken). Per i dag ser jeg slik ut:


(Jeg er ikke så glad i å bruke bilder av meg selv her på bloggen, men her syns jeg det passer for å illustrere mitt poeng i innlegget.)

Summa summarum: Gjør det beste ut av det du har, men mist ikke ditt indre selv i prosessen. Det er bare du som er akkurat deg, og det er du som skal leve meg deg resten av livet. Gjør derfor deg selv tilfreds, om det så er å tviholde på ankelstroppene eller hva det måtte være.

Runder med dette av med filosofabeth for denne gang.

Føler dere at "regler" om ditt og datt er hjelpsomt og kanskje en del av deres personlige stil, eller er det noe dere fnyser av? Hva er deres stilfilosofi?

PS: Jeg har tidligere skrevet litt om å bryte eller tøye "reglene" eller rådene. Se her og her.

det begynner å bli en mannsalder siden sist innlegg, og det beklager jeg. Dog har jeg ikke særlig mye tid til bloggen lengre, så den har blitt kraftig nedprioritert grunnet jobb og harde studier. Jeg skal likevel slenge ut noen oppdateringer når jeg har mulighet. Det blir neppe hver dag, men jeg skal prøve med en til to oppdateringer i uken med det første.

Jeg vil informere om at jeg, grunnet overnevnte tidsklemme, ikke har tid til å lage capsulegarderober. Hittil har jeg fått utrolig mange forespørsler (over 100!), og nå må jeg dessverre stoppe strømmen - enn så lenge. Hver capsulegarderobe tar LANG tid å lage, og da det ikke er lønnet, og jeg har et liv utenom, må jeg ste nge krana for denne gang. Jeg kan godt hjelpe til med litt klestips og å finne farger, frisyrer, o.l, men jeg har ikke lenger tid til hele capsulegarderober. Jeg kan også hjelpe til med noen makeovers alá de jeg har postet under, hvis har blitt laget de siste dagene. Det dreier seg i bunn og grunn om tre antrekk, som regel hverdags, jobb/skole/hverdags og fest/kveldsantrekk, men kan være hva slags antrekk som helst. I det første settet, er det antrekk leseren selv har satt sammen, og spurt om hjelp til makeover. Siden lager jeg tre tilsvarende antrekk som jeg mener kan passe leseren bedre. Dette er mer gunstig for meg å hjelpe til med da det a) tar kortere tid enn capsulegarderoben (men gir likevel mange tips!), og b) jeg velger fritt blant alskens klær, sko og tilbehør i alskens prisklasser (nok en gang spiller tidsaspektet inn: Å finne klær innenfor en visst budskjett og visse sider, tar desto lengre tid. Ved dyre plagg, bruk formen og fargen som inspirasjon, en pekepinn. Man finner nesten alltid en budskjettvariant i butikkene).

Jeg vil også beklage de av dere som har sendt meg e-mail uten å få svar. Jeg har fremdeles hatt problemer med e-mailen, så alle poster som har blitt sendt til meg opp til for et par dager siden, har forsvunnet inn i internettets Bermudatriangel. Borte, vekk, adios! Jeg beklager nok en gang. NÅ er problemet fikset, så nå kan jeg motta mail på normalt vis igjen. Er det derfor noe dere lurer på, om det så er en makeover, hvilke farger dere kler, hva slags fasong dere er, eller lignende småting, ta gjerne kontakt! Dog, vennligst vent opptil 3 døgn med å få svar. I'm a busy bee, og dette er kun noe jeg gjør på fritiden! Jeg syns det er et utrolig morsomt tema, og det er herlig å kunne hjelpe andre, men jeg har dessverre ikke tiden til gode til å diske opp med informasjonsspekkede svar etter et par timer. All info på bloggen en skrevet av meg (riktignok har jeg hentet stoff her og der, med kildehenvisninger vel og merke, men alt er omformulert og fordøyd og spyttet ut i en ny smeltedigel av undertegnede), og jeg gjør mitt beste for å poste gode og nyttige tips.

Vel, nok prat! Her får du tre makeovers - de to første i "standard" format (nylige forespørsler via e-mail), mens den siste er mer idébasert med ulike kontorantrekk (forespørselen ble postet her på bloggen). Som vanlig, trykk på bildene for å gjøre de større, samt for å få informasjon om hvor hvert plagg er fra.

Ragnhild er en 23 år gammel jente som studerer i Oslo. Hun har en litt rektangulær figur, og er dus og varm. Hun har alltid vært en guttejente, og har dermed skydd feminine detaljer som pesten. Siden hun ble student, har interessen for klær begynt å blomstre. Et ønske om å se litt mer feminin og stilig ut har meldt seg, og hun henvendte seg til meg for råd. Jeg har prøvd å ikke gjøre stilen for fremmed for Ragnhild, men heller behold de avslappede elementene hun liker og blandet de med mer moderne og feminine innslag. Favoritting som en baggy lue, natur- og dyreinnslag, ulike sjatteringer av grønt, jeans og Converse har fått selskap av skjørt, hæler, mer smykker, boots, cardiganer, osv. Alt i alt ikke store forandringene, men likevel store nok til å gjøre en betydelig forskjell.

FØR:

---

Nadia er 28 år gammel og jobber til daglig i en bokhandel. Hun er topptung med smale hofter og smale skuldre, og en klassisk varm og klar med sitt jordbærblonde hår, lyse hud og klargrønne øyne. Nadia beskriver sitt klesproblem som at hun rett og slett ikke vet hva hun skal kle seg i. Hun har aldri følt seg tilpass i noen klær, mye grunnet mangel på kleskunnskap, og at hun bruker store størrelser. Nadia har her satt sammen tre antrekk som kan minne om det hun til vanlig ville plukket ut fra klesskapet. F.v: Festantrekk, hverdagsantrekk, jobbantrekk. Med mine makeoverantrekk, har jeg gitt plaggene en skikkelig vitamininnsprøytning med lysere, klarere farger som er flatterende til Nadia, samt fasonger som viser fram det beste ved hennes kropp. Looken er fargerik, morsom og ukomplisert.

FØR: