shibasu http://shibasu.blogg.no/ Mitt liv, mine meninger. no 534715 http://shibasu.blogg.no/ shibasu http://static.blogsoft.no/img/profiles/513033_1282782910059.png http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&pf_id=412903 shibasu http://static.blogsoft.no/img/profiles/513033_1282782910059.png http://shibasu.blogg.no/ Party(?)! Thu, 04 Nov 2010 14:10:26 GMT http://shibasu.blogg.no/1288879826_party.html http://shibasu.blogg.no/1288879826_party.html Denne helga blir det drikking! Endelig!
Min bestevenninne visste visst nøyaktig hva jeg tenkte på i går ettersom hun plutselig inviterte meg på en sammenkomst, hvor det da også er garantert at jeg faktisk kan være over natta så jeg slipper å tenke på sjåfør og alt mulig sånt. Og etter forrige helg så skal det bli godt å faktisk få en helg som er mer vanlig for meg, hvor jeg slipper å uroe meg og irritere meg for alt som finnes.

Så... Det eneste jeg håper på nå er at jeg faktisk får lurt med meg ei veldig spesiell dame. Får jeg til det så er helga komplett!

Det er faktisk helt herlig å være meg for tiden, selv om jeg aldri ser ut til å komme meg noe vei i jobbsøkinga.

Men det ordner seg!

]]> 1 Halloween Sun, 31 Oct 2010 18:06:10 GMT http://shibasu.blogg.no/1288548370_halloween.html http://shibasu.blogg.no/1288548370_halloween.html Det er ironisk hvordan årene forandrer seg. Halloween for meg har så og si alltid vært en kjedelig affære, hvor ingenting har skjedd. Utenom i fjor. Det var den beste Halloween jeg noensinne har vært med på. Det var mye som skjedde, og den ultimate bonusen var jo at jeg fikk meg kjæreste den dagen. Det var i fjor.

Halloween i år har vært et mareritt fra ende til annen. For å være helt ærlig, jeg er glad for at den snart er ferdig. Dette helvetet har rett og slett bare gjort meg frustrert og lei meg. Ikke bare ble det rot på hvor jeg skulle, hva jeg skulle og hvem jeg skulle møte, som bare ebbet ut i ingenting. Det har faktisk vært en eneste stor kamp for å bli hørt!

Ingen har tatt seg tid til å høre på hva jeg vil, og ingen har brydd seg om hva jeg mener. Det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med. Og det er så forbanna synd, for etter forrige års Halloween så gleda jeg meg faktisk til dette årets feiring!

Håper bare at dette ikke gjentar seg til neste år...

]]> 0 Jobbmas Tue, 19 Oct 2010 13:55:09 GMT http://shibasu.blogg.no/1287496509_jobbmas.html http://shibasu.blogg.no/1287496509_jobbmas.html Ny dag, nye muligheter.

Ihvertfall jobbmessig. Har i dag fortsatt det evige jobbsøkermaset og endt opp med å søke på en del jobber. Så da har jeg en god del søknader ute og går. Får bare håpe at minst én av dem faktisk viser interesse.

Vil jo fortsatt flytte for meg selv, eventuelt med en venn/venninne, og da er jo liksom en jobb et veldig godt utgangspunkt! Å kunne ha en fast inntekt, å kunne kjøpe noe jeg virkelig vil ha framfor å stå og snakke om det som jeg så ofte gjør. Kanskje jeg tilogmed kan legge til flere bøker i boksamlinga mi.
Men ja. Jobb. Er visst ikke så lett som folk skal ha det til. Spesielt de som er godt oppi årene ser ut til å tro at det bare er å gå til en sjef, gjøre noe klovnerier og bli ansatt. Det var kanskje sånn det var for 20-30 år siden men det er ihvertfall ikke sånn det er nå! Lurer veldig på hvor de mistet grepet om jobbvirkeligheten...

Men jeg holder meg fortsatt positiv. En dag så må det da være mulig å faktisk kunne flytte for seg selv! Selv for en som meg!

]]> 0 Jobbmesse! Thu, 14 Oct 2010 17:49:05 GMT http://shibasu.blogg.no/1287078545_jobbmesse.html http://shibasu.blogg.no/1287078545_jobbmesse.html Det er jo så herlig å nesten bli tvangsfora av venner...

I dag var det jobbmesse i Lillestrøm som jeg så klart måtte få med meg. Selv om det ble litt vel mye rot på veien til dit. Først trodde jeg at jeg forsov meg når jeg ikke våkna av alarmen og ikke greide å stå opp før klokka var rundt 1. Heldigvis kom jeg på at jobbmessa skulle holde på til langt utpå ettermiddagen, og det at ingen hadde ringt og mast på hvor jeg var fikk meg også til å tenke på at de jeg skulle møte der enda ikke hadde kommet.

Så var det det med CV'en da. Har jo ikke noen fungerende printer her, eller det er ikke blekk på den, så tenkte jeg skulle være smart og sende CV'en på mail for så å printe den ut på Nav i Lillestrøm. Det var visst enklere sagt enn gjort det og. Brukte lang tid på å finne en parkeringsplass (har man ikke penger så må man prioritere annerledes) og når jeg endelig fant en plass så var kjappeste vei til City stengt så jeg måtte gå hele veien rundt. Og når jeg endelig kom bort til City så viste det seg at Nav så klart hadde flytta til bak stasjonen, noe som rett og slett medførte at jeg ikke gadd mer av det tullet av ren frustrasjon..
Heldigvis hadde jeg med meg min kjære venninne som gjorde at jeg ikke så helt svart på situasjonen...

Etter en stund med litt fundering og småprating gikk vi til Burger King og møtte ei anna god venninne som da kunne fortelle at de på messa faktisk anbefalte folk å komme litt senere ettersom det var meterlange køer og stappfulle lokaler. Sånn går det når man legger ei sånn messe på Kulturhuset... Har de ikke fått med seg hvor mange det er som går arbeidsledige og er desperate etter folk? Eller hvor mange det er som jobber på steder de ikke trives og vil finne noe nytt som forhåpentligvis er bedre?
Vi satt ihvertfall inne på Burger King en stund og prata til jentene kom fram til at de ville ha noe mat. Og ettersom jeg måtte si at jeg ikke hadde spist noe i dag så ble så klart jeg også prakka på en burger... Er ikke det at jeg klager på det, jeg er bare veldig dårlig til å ta imot ting fra andre. Har alltid vært veldig mye flinkere til å gi enn å få.
Men jeg måtte kjapt innse at jeg ikke kunne snakke meg ut av maten så da ble det til at jeg fikk en burger likevel. Tusen takk for det forresten!
Tror jeg må bli flinkere til å også få ting...

Etter maten (og enda mer snakk) traska vi bortover til messa og ble stående i kø en god stund før vi endelig kom inn. Når vi endelig kom inn ble vi møtt av en horde med folk gående rundt i et lokale som var altfor lite til å ta imot så mange besøkende! Men vi kom oss da helskinna igjennom folkemengden og rundt de forskjellige standene som sto rundt i lokalet (selv om en av venninnene måtte dra ganske tidlig) så jeg er vel så og si fornøyd. Altså, det var veldig lite der som egentlig frista. Det aller meste var innenfor den aller vanligste ungdomsjobben, telefonsalg.
Veldig kjedelig... Jobba med det én gang før, aldri igjen. Må da være grenser på hvor mye dritt man skal høre i løpet av en arbeidsdag, og når det gjentas dag etter dag, uke etter uke, blir man drittlei veldig kjapt.

Nuvel. Satser ihvertfall på at en av jobbene som var på jobbmessa er aktuell for meg, og at sjefene der faktisk tørr å satse på en som ...ikke akkurat er som alle andre, kan man vel trygt si. Men det får tiden vise.
Krysser ihvertfall fingrene!

]]> 1 Masse random saker! Tue, 12 Oct 2010 16:27:59 GMT http://shibasu.blogg.no/1286900879_masse_random_saker.html http://shibasu.blogg.no/1286900879_masse_random_saker.html Tror denne dagen er plent nødt til å være den lengste dagen jeg har hatt på lenge. Nå har vel det mest med at jeg ikke har sovet siden i går, men det får nå være...

Nuvel. Har stort sett brukt de siste par ukene på å bli frisk, ettersom jeg har gått og brygget på noe i evigheter. Det er faktisk litt irriterende fordi man blir så fordømt slapp av det. Ikke orker man å møte folk, ikke orker man å gjøre noe. Man bare ligger der og håper på at dagen skal bli over fort...

På lørdag derimot merka jeg at jeg var litt piggere enn jeg hadde vært de siste par ukene, og det gikk faktisk veldig fort til jeg kom tilbake til den vanlige meg igjen. Som da tydeligvis er litt hyperaktiv og veldig, veldig pratsom!

OK! Dette blir vel et langt innlegg tror jeg. Så får bare ta utgangspunkt i dagen i dag, ettersom det var det som var idéen når jeg starta på det.

Selv om dagen egentlig starta i går... Nei, nå må jeg skjerpe meg! I dag! Får starte tidlig, sånn rundt 7-tida i dag. For da ble jeg nemlig oppringt av en kompis som lurte på om jeg kunne kjøre han til sykehuset, for en rutinesjekk han hadde. Og ettersom han ikke visste hvor lenge det kom til å vare så tok han med seg en DS som jeg kunne sitte og leke meg på, med to spill. Det viste seg at jeg ikke trengte den... Legetimen tok ca. en time, så jeg hadde vel egentlig god til å sitte og leke, men det var faktisk så lang tid jeg brukte på å lese ferdig gårsdagens VG med sportsbilaget. Ironisk nok hadde de ikke dagens...

Etter det så ville han ha kjørebrus så vi tok turen til Roma Brusfabrikk i Lillestrøm, av to grunner. Den ene var at det var mange år siden jeg sist var der, og det andre var at han aldri hadde smakt Romasaften! Hvem er det som bor på Romerike og aldri har smakt den..? Han fikk ihvertfall smake på begge typene og fant veldig fort ut at han skulle begynne å hamstre Romasaft. Så god var den visst. Han likte tilogmed 50/50 blandinga som jeg anbefalte til han. Altså, et halvt glass ferdig blanda bringebærsaft og resten ferdig blanda appelsinsaft. Blandinga høres ikke noe særlig god ut, men tro meg! Det er den!

Et par brus rikere og en femtilapp fattigere dro vi videre til den gamle skolen vår for å snakke med våre lærere. Som var veldig glad for å få besøk av to stk. gærninger som alltid grep sjansen til å slenge ut en kommentar når den bød seg. Var faktisk veldig koselig å møte de igjen og vi hadde noen gode samtaler før vi dro videre til Mc'ern på Berger fordi kompisen min skulle ha mat. Greit nok, maten ble bestilt og han ble losjet hjem før jeg endelig kunne dra hjem og lade mobilen som ironisk nok hadde dødd i løpet av turen...

Vel hjemme igjen så grep jeg første og beste mulighet til å ringe ei venninne jeg er veldig glad i og prøve å lokke henne ut. Kan vel si at det ble med forsøket. Men jeg kommer ikke til å gi opp med å prøve å lokke henne ut. En gang må jeg jo lykkes!

Etter det, derimot, har dagen gått veldig trått. Det føles ut til at jeg har vært hjemme nå i et parogtjue timer når jeg faktisk ikke har vært hjemme i mer enn 6 timer. Ja, det er ille det og når jeg faktisk er vant til å være på farta men man har sånne dager og.

Resten av dagen har egentlig gått med på musikk, MSN og finne ut av hva man skal gjøre for å få tida til å gå. Jeg har enda ikke funnet det ut... Kan ikke dusje eller barbere meg heller, for det har jeg alt gjort. Spill frister heller ikke, for jeg er egentlig altfor trøtt til å greie å konsentrere meg skikkelig. Så det har blitt med munndiaréen jeg har hatt i omtrent hele dag.

Og det var vel det.. Nå har jeg ihvertfall fått rabla fra meg nok, og det var vel på tide at jeg faktisk skrev et nytt innlegg her siden det siste innlegget visstnok er datert helt tilbake til 29. august!

På torsdag er det jobbmesse på Kulturhuset i Lillestrøm kl. 14:00! Der kommer jeg til å befinne meg, sammen med noen gode venninner! Må bare huske på å printe ut en god del CV'er jeg kan levere i de forskjellige standene så jeg kanskje kan få meg en jobb før vi går inn i år 2011.

Og nå skal jeg fortsette å snakke med min utrolig gode venninne som jeg er så altfor glad i <3

Talast! En gang!

]]> 0 Ukas kjedeligste dag Sun, 29 Aug 2010 18:33:14 GMT http://shibasu.blogg.no/1283106794_ukas_kjedeligste_dag.html http://shibasu.blogg.no/1283106794_ukas_kjedeligste_dag.html Det eneste som faktisk skjer på søndag er faktisk fotballkamper.
Men jeg vil uansett ikke ha en sånn dag, hvor det eneste som er verdt å se frem til er fotball.

Da hadde det faktisk vært bedre om et eller annet storsenter hadde vært åpen (Oslo er ekskludert) så man ihvertfall kunne dra ut og studere mennesker. For det er faktisk ganske morsomt, så fremt man interesserer seg for det.
Det er faktisk gøy å se hvordan andre mennesker er, om de er stressa, glade, sure osv. osv.. Omtrent alle som er på et senter er jo der for en grunn, og for den grunnen presterer de faktisk å stresse, uansett hvor lenge det er igjen før senteret stenger.

Og de få som faktisk evner å ikke stresse ser ut til å kose seg, enten det er med mat eller med hverandre. For det dummeste man faktisk egentlig kan gjøre er jo å dra alene, da har man jo tross alt ingen å dele gledene med.

Møter man på ungdommer relativt spredt så kan du nesten banne på at de kommer til å samle seg i en eller to, kanskje til og med tre gjenger, som egentlig ikke gjør noe særlig annet enn å gå rundt og ha det gøy. Men det er jo det som faktisk er sjarmen. Man kan ha det gøy uten å måtte gå innom hver eneste butikk og bli loppa for det som er av penger!

Men det har man vel mandag-lørdag på. Er jo farlig å ha en helt vanlig søndag, som det er i resten av Europa, stort sett. Hvor det faktisk er mulig å finne på noe uten å måtte møtes på en benk på Statoil eller å måtte dra hjem til noen. Hvor man faktisk kunne møtt venner på en café, for eksempel.

Stort sett har denne dagen for min del gått med på venting. På to ting egentlig. Det ene på at dagen skal bli ferdig, så alt går tilbake til det normale, og det andre på at ei venninne av meg faktisk er ferdig med middag. For den har hun hatt nå i mange timer allerede.
Men det er vel for farlig å si at man ikke vil møte noen på en søndag, så da kommer man vel opp med at man skal ha for eksempel middag i en hel dag bare for å slippe unna... :)]]> 2 Planer for fremtiden? Tue, 10 Aug 2010 19:49:21 GMT http://shibasu.blogg.no/1281469761_planer_for_fremtiden.html http://shibasu.blogg.no/1281469761_planer_for_fremtiden.html Har nettopp blitt 23 år, selv om jeg egentlig ville være 22 litt til, men nå får jeg vel bare gjøre det beste ut av det. Har tross alt fortsatt noen planer jeg gjerne vil realisere, samt at det blir enda mer trått med tid til å kunne stifte familie før jeg blir 30. Nå er det bare 7 år igjen... :)

Noen av planene er ihvertfall å for én gangs skyld flytte ned igjen til Lillestrøm, samt komme meg over til London så jeg kan skryte av at jeg ihvertfall har sett én PL-kamp, samt å kunne brødfø meg selv på egen hånd. Ikke være avhengig av bilen i like stor grad som jeg har vært nå de siste årene.

En fotballweekend til London koster faktisk ikke allverden hvis man ser på helheten, så den drømmen kommer jeg ihvertfall til å få realisert. Forhåpentligvis innen jeg fyller 25. Må forresten få lov til å være så egoistisk og si at det er min største drøm akkurat nå.

Min nest største drøm, som er tett oppunder min største, er å kunne stifte familie. Å finne meg ei kjæreste som orker å holde ut med meg og som faktisk kan akseptere meg for den jeg er. Og da, så klart, å få unge med den kjæresten. Hehe.
Ingenting hadde faktisk gjort meg stoltere...

Men så klart, det aller enkleste er å flytte ned til Lillestrøm. Det er bare en hake. Jeg nekter å bo for meg selv, så da må jeg finne noen som seriøst vil flytte med meg. For øyeblikket har jeg en, men jeg frykter at leia i Lillestrøm kan bli litt vel høy, selv med to i fast jobb.
Det jeg evt. kunne ha gjort er å spare opp en god del penger som forsikring, i tilfelle vi havner i en dårlig periode økonomisk. Det faktisk veldig smart, men spørsmålet er jo om det lar seg gjøre...]]> 0 Livet på veien Mon, 19 Jul 2010 21:57:50 GMT http://shibasu.blogg.no/1279576670_livet_p_veien.html http://shibasu.blogg.no/1279576670_livet_p_veien.html
Men. Her er det egentlig noe jeg alltid har lurt på. Er det typisk norsk å stoppe bilen og gå ut for å prøve å se hva som har skjedd? Vi var flere som rett og slett bare stoppa bilen når vi endte opp i køen og gikk ut. Først og fremst for å finne ut om det var noen litt lenger framme i køen som visste hva som hadde skjedd, men det var jo litt artig å slå av en prat med vilt fremmede folk og da.
Så klart var det jo ingen som visste hva som hadde skjedd så da var det fram med mobilen alle mann og ringe rundt for å høre. Lene var iallefall grei nok til å gå inn på VG for meg og kunne da fortelle om ulykka som da hadde skjedd nesten to timer før vi hadde kommet dit. Litt sprøtt egentlig å tenke på, da jeg passerte det stedet bare en time før ulykka igjen..

Nuvel. Vi kom oss da ihvertfall helskinna tilbake igjen og ingen skade ble påført hverken oss eller de bilene som var rundt oss.

Og i morgen skal jeg visstnok på dagstur til Risør, det kan jo bli gøy. Eller slitsomt. Alt ettersom. Hadde håpet at jeg faktisk kunne slappe av der i noen dager, men neida! Her er det dagsturer for alle penga!
Så nå misunner jeg faktisk alle som kan dra til steder for å være der. Er jo ikke mye man får sett når man så vidt får stoppa på stedet bare for å vende nesa hjem igjen...
Men nå elsker jeg langturer da, så skal egentlig ikke klage på det heller.

Bare håper at Tusenfryd-turen på fredag blir av den litt mer rolige sorten, om den blir noe av. Det er ihvertfall ikke så langt å kjøre dit så der går det faktisk an å kose seg i flere timer.]]> 2 14 dager Tue, 13 Jul 2010 21:15:38 GMT http://shibasu.blogg.no/1279055738_14_dager.html http://shibasu.blogg.no/1279055738_14_dager.html Har ikke skjedd så altfor mye i løpet av de ukene jeg faktisk bodde alene men er uansett godt å ha han tilbake! Det ble liksom litt rart å greie seg helt på egen hånd, uten at han faktisk var i nærheten.

Men men. På de to ukene så skjedde det ikke så altfor mye, som jeg allerede har nevnt. Det ble da noen fester, sju for å være eksakt, hvorav fem var i løpet av den siste uka.
Og det ble noen dager med volleyballspilling, de gangene været faktisk tillot det. Samt at jeg har vært med folk jeg vanligvis ikke pleide å være med, men det er jo bare positivt!

Ja.. Lillebroren min var også hos meg men han stakk jo så klart av etter en uke. Vet ikke om det var fordi han ikke likte livsstilen min eller om det var noe annet, og det får jeg vel sannsynligvis aldri vite heller. Men men.. Det ble uansett feil, for meg, å få besøk av noen som nesten aldri gadd å bli med ut, all den tid jeg alltid er ute.

Var jo også ute i går kveld/natt til i dag mens det tordna og lyna som verst. Det er noe som alltid har fascinert meg, så jeg var faktisk strålende fornøyd med at jeg valgte å fortsatt være ute etter at de jeg møtte i Lillestrøm dro hjem! Ble også bombardert med meldinger av venner som ikke likte tordenværet og jeg tror ikke helt de likte svarene jeg sendte tilbake heller. Men som sagt, tordenvær fascinerer meg. Spesielt når det er mørkt ute og man virkelig kan se lynet slå ned!
Det var ei venninne spesielt som ikke likte det da, så hun ringte meg mens jeg var ute og lurte på om jeg kunne være hos henne mens uværet holdt på. Syns det bare var koselig jeg :)
Og nå har jeg spurt samme venninne om hun vil være med og bowle en dag, så får se hvordan det går da. Hehe.

Spilte bowling med faren min i dag og, vi spilte faktisk fem serier. Så klart slo han meg i alle seriene bortsett fra den første hvor vi begge fikk 139 poeng, men alt i alt er jeg sånn nogenlunde fornøyd med seriene. Spesielt den nest siste som jeg faktisk fikk 152 på. Han måtte jo så klart slå meg der og, men jeg nærmer meg ihvertfall! Fortsettes denne gode trenden så tror jeg faktisk virkelig at jeg kan slå han innen kort tid! Var nærme flere ganger i dag.
Ja, målet mitt er å slå han totalt. Det har det vært helt siden han fikk meg til å bowle når jeg var liten.
Hadde jeg ikke satt meg det målet så hadde jeg heller ikke hatt noe å strekke meg etter og da tror jeg faktisk jeg hadde gitt opp spillet for ganske mange år siden...
Må alltid ha et mål for å kunne motivere meg ordentlig, og lære meg spillet å kjenne.

Nå har jeg faktisk bursdag om ikke så altfor lenge og, men antar det ikke blir så store feiringa. Vet det er noen som vil ha meg med på danskebåten rett før, men det frister liksom ikke lenger. Hadde det vært Kiel-ferga derimot...]]> 4 Sjalusi Sat, 26 Jun 2010 23:42:01 GMT http://shibasu.blogg.no/1277595721_sjalusi.html http://shibasu.blogg.no/1277595721_sjalusi.html
Sjalusi

Noe som er lett å irritere seg på og ikke fullt så lett å kontrollere. Jeg har hørt mange grunner for hvorfor man er sjalu, men jeg heller alltid tilslutt på min egen konklusjon skyldes i veldig stor grad av manglende tillit til motparten. Hva er vitsen med å være sjalu på noen fordi de er med venner? De skal jo liksom ikke overfalle motparten og kysse og kline og det som verre er. De skal tross alt bare ha det gøy!
Jeg kjøper mer forklaringa på at man er sjalu på eksen fordi h*n kan være en potensiell trussel, men (igjen) er du sammen med noen så må du jaggu stole nok på vedkommende til å ikke tro det verste hver gang du ser vedkommende sammen med en eks.
Greier du ikke det så er mine ord rett og slett så krasse som at da har du ingen grunn til å være sammen med akkurat denne personen.

Et forhold baseres på følelser og kjemi, men et langvarig forhold baseres i hovedvekt på tillit. Evnen til å kunne fortelle kjæresten ting man kan slite med, både fysisk og psykisk, evnen til å kunne la kjæresten ha det gøy uten deg og evnen til å kunne la kjæresten omgås med andre og fortsatt vite at det er deg kjæresten vil ha. Det er tillit. Uten tillit så er det heller ikke noe særlig sunt forhold syns nå jeg.

Men nå skal jeg være litt grei og. Det er helt klart lov å bli litt sjalu, det er lov å kjenne at det stikker i hjertet når du får vite at kjæresten har vært med noen du ser på som en potensiell trussel. Men så lenge kjæresten alltid kommer tilbake så har man heller ingen grunn til å bli så ekstremt sjalu som jeg har sett enkelte bli.
Så. Litt sjalusi betyr at du er utrolig glad i han/henne. Ekstrem sjalusi betyr at du ikke stoler på han/henne.]]> 1 Lalala Sat, 19 Jun 2010 17:52:58 GMT http://shibasu.blogg.no/1276969978_lalala.html http://shibasu.blogg.no/1276969978_lalala.html 0 What your name means (numerology) Wed, 28 Apr 2010 16:58:29 GMT http://shibasu.blogg.no/1272473909_what_your_name_means_.html http://shibasu.blogg.no/1272473909_what_your_name_means_.html denne linken når jeg lurte på hva navnet mitt egentlig betyr.
Nå er navnet mitt så sjeldent her i Norge at det ikke engang fins på norske nettsteder, så innlegget blir dermed engelsk..

There are 9 letters in your name.
Those 9 letters total to 45
There are 3 vowels and 6 consonants in your name.
 
What your first name means:
HebrewMaleSupplanter.
EnglishMaleSupplant. Replace. Variant of Jacob derived from the Latin Jacomus.

Your number is: 9

The characteristics of #9 are: Humanitarian, giving nature, selflessness, obligations, creative expression.

The expression or destiny for #9:
The expression that you exhibit is represented bythe number 9. Your talents center in humanistic interests and approaches. You like to help others as you were intended to be the 'big brother or big sister' type. You operate best when you follow your feelings and sense of compassion, and allow yourself to be sensitive to the needs of others. You work well with people, and have the potential to inspire. This suggests that you could successfully teach or counsel. Creative ability, imagination and artistic talent (often latent) of the highest order are present in this expression. It's possible that you're not using or developing all of these capabilities at this time. Some of your talents may have been used at an earlier time in your life, and some may still be latent. Be aware of your capabilities, so that you can make use of them at appropriate times.

If you are able to achieve the potential of your natural expression in this life, you are capable of much human understanding and have a lot to give to others. Your personal ambitions are likely to be maintained in a very positive perspective, never losing sight of an interest in people, and a sympathetic, tolerant, broad-minded and compassionate point of view. You are quite idealistic, and disappointed at the lack of perfection in the world. You have a strong awareness of your own feeling as well as those of others. Friendships, affection, and love are extremely important.

Undeveloped or ignored, the negative side of the 9 expression can be very selfish and self-centered. If you do not actively involve yourself with work that benefits others, you may tend to express just the opposite characteristics. It is your role to be very involved with other people and their needs, but it may be difficult for you achieve this role. Aloofness, lack of involvement, and a lack of sensitivity mark the low road of this expression.

Your Soul Urge number is: 8

A Soul Urge number of 8 means:
With an 8 soul urge, you have a natural flair for big business and the challenges imposed by the commercial world. Power, status and success are very important to you. You have strong urges to supervise, organize and lead. Material desires are also very pronounced. You have good executive abilities, and with these, confidence, energy and ambition.

Your mind is analytical and judgment sound; you're a good judge of material values and also human character. Self-controlled, you rarely let emotions cloud judgment. You are somewhat of an organizer at heart, and you like to keep those beneath you organized and on a proper track. This is a personality that wants to lead, not follow. You want to be known for your planning ability and solid judgment.

The negative aspects of the 8 soul urge are the often dominating and exacting attitude. You may have a tendency to be very rigid, sometimes stubborn.

Your Inner Dream number is: 1

An Inner Dream number of 1 means:
You dream of being a leader and one who is in charge. You want to be known for your courage, daring, and original ideas. You seek unconquered heights. People may get a first impression that you are very aggressive and sure of yourself.

 

Syns denne traff ganske godt på hvordan jeg ser meg selv som person ^^

]]> 4 (Descent of the Archangel) - Favourite Bands! Sun, 28 Mar 2010 03:30:27 GMT http://shibasu.blogg.no/1269747027_descent_of_the_archan.html http://shibasu.blogg.no/1269747027_descent_of_the_archan.html Inspirasjonen fikk jeg så klart etter å lese Karoline's siste blogginnlegg.

Topp tre er tre vesentlig forskjellige band, spesielt med tanke på sjanger. Et er et typisk gammelt heavy metal-band (eller New Wave of British Heavy Metal som de også har blitt plassert under), et er et melodic death metal-band og et er et doom metal-band. Felles med dem alle er at de faktisk har vært med i dette gamet lenge og er en inspirasjonskilde for mange i samme sjanger. Tilogmed for mange i andre sjangre.

Nå.. Mitt favorittband av alle er...


Ikke akkurat det mest uoriginale valget, men ettersom jeg vokste opp med denne musikken så kan man omtrent ikke gjøre noe annet enn å elske den! Jeg fikk også æren av å se de live på Valle for snart to år siden, noe som ikke akkurat demper følelsene jeg har for dette bandet.
Up the Irons!


Neste band ut er også et relativt velkjent band for mange her i Norge, ettersom de tross alt er fra Söta Bror:

Igjen, ikke akkurat et veldig uoriginalt band. Dette bandet ble også det første bandet jeg fant på egen hånd som jeg begynte å legge min elsk på.


Det siste bandet derimot tror jeg det er mange her i Norge som aldri har hørt om. Jeg kan heller ikke akkurat huske å ha hørt de spille en eneste konsert her i Norge, til tross for at de er fra Storbritannia. I give you:

Paradise Lost!
Et av verdens mest fremtredende doom band. Greit nok, jeg kan glatt innrømme at mange av tekstene er av det relativt enkle slaget, men det gjør ingenting for meg med tanke på stemmen til vokalisten. Dessuten så har jeg bitt meg merke i at i doom sjangeren så prøver de å legge mest mulig vekt i følelser uten å ha for mange innviklede setninger, i motsetning til bl. annet In Flames som heller spiller inn på din egen fantasi og hvordan du selv tolker sangene. Her får du det basic, rett fram og uten rom til å misforstå tanken bak sangene. Ihvertfall, det er min egen erfaring.

Resten av lista er relativt tilfeldig, og ettersom jeg hører på så ekstremt mye forskjellige musikk så blir det vanskelig å plukke fram alle. Så noen kommer definitivt til å bli glemt uansett, uten at det betyr at jeg ikke liker de.

Kamelot
Amon Amarth
El Caco
Apocalyptica
Volbeat
Children of Bodom
Before the Dawn
Disarmonia Mundi
Dark Tranquillity
Killswitch Engage
Tristania
Stonegard
Nightwish (vel og merke når Tarja fortsatt var vokalist)
Metallica
Raunchy
Sybreed
Soilwork

So there you have it! Nå skal jeg fortsette å kose meg med god musikk (hører faktisk på country for øyeblikket) og glede meg vilt til konsertene!
]]> 1 http://bloggfiler.no/shibasu.blogg.no/images/534715-8-1269746363948.jpg Fotball/Kamelot Sun, 21 Mar 2010 23:51:41 GMT http://shibasu.blogg.no/1269215501_fotballkamelot.html http://shibasu.blogg.no/1269215501_fotballkamelot.html Sarpsborg-turen ble gjentatt på lørdag, av diverse grunner, og heldigvis gikk det veldig mye greiere denne gangen. Jeg kom faktisk hjem igjen så vidt det er over to timer etter at jeg dro så det må jeg vel nesten være fornøyd med.

Og jeg godter meg over LSK's 2-0 seier over Tromsø i dag, som godt kunne vært mye mer hvis bare gutta hadde villet i andre omgang. Tromsø fikk jo ikke til noe som helst foruten de siste 10 minuttene, men da kom de jo også ekstremt nærme en redusering.. Alt i alt, en veldig god kamp som gutta kontrollerte fra start til slutt.

MEN. Viking imponerte meg! Spesielt Ulland Andersen. Nesten alle innleggene hans var livsfarlige og de resulterte tross alt i tre scoringer. Han slår faktisk innleggene på riktig måte, som er en virkelig fornøyelse å se på! Harde, skrudde innlegg inn i farlig sone. Gang på gang. Så jeg føyer meg glatt inn i rekken som mener at denne gutten har et av de mest presise frisparkføttene i Norge. Tilogmed skuddet hans fra noenogtredve meter var faktisk farlig nær ved å gå inn!
Fortsetter han det spillet han har hatt i år så håper jeg virkelig å se han på landslaget om noen år. Hvis han da ikke blir tatt ut til noen privatlandskamper allerede i år? Hvem vet..

Ja, forresten. Den 16. og 17. april så befinner jeg meg på Sentrum Scene i Oslo for å se på Kamelot live. Jepp, begge dagene. Jeg har sagt gang på gang at jeg kommer til å ta livet av meg selv hvis jeg ikke får sett de live og nå har jeg ihvertfall sjansen! Må bare hente billettene først, som så klart allerede er reservert.
Jeg gleder meg virkelig!]]> 0 Marerittur Sarpsborg-Løvenstad Sat, 20 Mar 2010 03:34:11 GMT http://shibasu.blogg.no/1269056051_marerittur_sarpsborgl.html http://shibasu.blogg.no/1269056051_marerittur_sarpsborgl.html
I dag hadde jeg og Sandra planlagt en tur til Sarpsborg for å hente noen, noe som faktisk viste seg å være mer slitsomt og stressende enn jeg faktisk hadde trodd på forhånd. For når jeg dukket opp hos henne første gang (hvor jeg allerede var forsinket) så var hun visst fortsatt ikke klar så jeg tenkte at jeg kunne like gjerne kjøre Lene en kjapp tur i mellomtiden. Bad choice. Hun var så klart også litt sen, pluss at trafikken plutselig bestemte seg for å gå utrolig sakte så jeg dukket da opp på Bunnpris i Lørenskog ganske stressa. Jeg fikk ihvertfall roa meg litt ned mens hun var en liten tur i butikken, men det varte ikke lenge før jeg var like stressa igjen når det bar fra Lørenskog til Skjetten gitt.
Av en eller annen merkelig årsak så er det alltid en eller annen som så absolutt skal ligge foran meg og bremse meg ned når jeg stresser som verst!
Nuvel, jeg fikk ihvertfall sluppet henne av dit hun skulle, mot en betaling i form av snus (!!) og kom meg ganske kjapt tilbake igjen til Sandra.
Hun var ihvertfall ute denne gangen da, så når jeg akkurat hadde parkert og skulle til å si ifra på melding så åpna hun plutselig døra og sa ifra at hun bare skulle røyke først. Ironisk nok så ble jeg litt skremt akkurat da, men men..
Jeg gikk ut av bilen, snudde meg mot Sandra og ved siden av henne sto grunnen til at dagen min faktisk ble så irriterende håpløs. Ei som ikke engang er verdt å nevne med navn. Ei som rett og slett bare er grusom, og som man ikke blir kvitt samma f... hvor mye man vil! I tillegg så så hun ganske så dopa ut. Jeg fikk ihvertfall samlet meg og gitt Sandra en klem, samtidig som jeg totalt ignorerte dette uvesenet av et kvinnfolk og kort tid etter så bar det på vei mot Sarpsborg.
Turen ned gikk faktisk veldig greit, med unntak av at jeg presterte å bomme på avkjørselen mot Göteborg/Stockholm så jeg måtte snu ved Oslo S og kjøre den strekninga.
Jeg og Sandra prata om alt og ingenting, og heldigvis holdt uvesenet i baksetet kjeft. Men med en gang vi kom til Sarpsborg derimot forandra ting seg totalt. Da begynte greia å prate og jeg kjente at jeg egentlig bare hadde lyst til å sette meg i bilen og kjøre vekk fort som fanden, men jeg beit meg i det og holdt meg til avtalen.
Denne personen vi skulle hente viste seg å være en som Sandra har fått god kontakt med og som da skulle bo hos henne i helga. Greit nok det, hadde det bare ikke vært for at han har ei splitter pine gæren eks som visstnok var på vei for å forhindre han fra å dra, så vi gjorde det eneste rette og dro med en gang.

Bilturen opp igjen var ikke fullt så lett som bilturen ned, for jeg hadde ikke nok penger til å kjøre igjennom bommen atter en gang, og ingen hadde en skarve femmer å låne bort. Så da ble det å ta av ved Moss og prøve å finne en alternativ vei for å unngå bomstasjoner. Som om ikke det var nok begynte jeg å gå tom for bensin, så når jeg da ankom Spydeberg så hadde jeg ingen annen mulighet enn å stoppe der og fylle bensin. Men, for å få til det så måtte faktisk Sandra overtale uvesenet til å faktisk betale! Hadde jeg hatt penger sjøl så hadde det ikke vært noe problem, men den gang ei.. Hun måtte tilogmed ha hjelp av meg for å faktisk greie å betale på bensinstasjonen. Jeg ble med for å forsikre at bensinen faktisk ble betalt, men jeg syns det er ille når det eneste hun greide å komme med var: "jeg skal betale for *peker i retning min bil* den bilen der borte". Hva er så vanskelig å si at man skal betale for bensin på pumpe 6, hvor jeg faktisk sto? Hadde det ikke vært for at jeg faktisk sto der så kunne det hende at hun hadde måttet betale for en helt annen bil.
Og på vei ut igjen så måtte jeg visst kjøre med en gang, fordi en politibil sto og venta på pumpa jeg sto på.. Det viste seg da at de to som satt i baksetet, uvesenet og han andre fyren, var kjente narkomane og de forventa visst bråk med politiet med en gang en bil dukka opp.
Fra Spydeberg så kjørte vi visst en litt merkelig vei opp til Tomter, og derfra og opp gikk det ihvertfall rett inn til Lillestrøm. I løpet av den turen så la jeg merke til at denne fyren fikk mistenkelig mange meldinger, men jeg tenkte ikke noe særlig mer over det.

Når vi kom til Lillestrøm så var uvesenet sulten så da måtte jeg visst kjøre til Oslo! Vel fremme der fant vi en heller tvilsom kebabsjappe så hun ihvertfall fikk seg mat, og det var der jeg fikk bekrefta mine mistanker. Jeg og han satt bare i bilen og venta, og han fortsatte å få meldinger. Samt at jeg la merke til at uvesenet sjekka han ut i vinduet flere ganger. Hun sendte altså meldinger til han, selv om han ble med pga Sandra. Hvor uhøflig og respektløst er ikke det? Altså, hadde en av mine venner prøvd å sjekke opp ei jente som faktisk ble med pga meg så hadde jeg sendt han en kraftig tirade og bedt han finne seg ei anna ei å sjekke opp.
Vi fikk ihvertfall uvesenet relativt fort hjem igjen og da kom spørsmålet jeg bare venta at han kom til å stille: "liker noen av dere henne (altså uvesenet)?". Både jeg og Sandra brast ut i latterkrampe før vi fikk ut at nei, det gjorde vi ikke.
Uvesenet hadde altså da invitert han hjem til seg selv, så klart for å ha sex, og hun ble visst kraftig såra av han og trua med å henge seg når han høflig takket nei. Han sa det også rett til henne, at han ble med pga Sandra.
Respektløst.. Spesielt når det ender med trusler om å ta sitt eget liv pga et avslag. Tragisk, det er det det er. Folkeskikk, det har vi altså ikke hørt om.

Nuvel.. Å komme seg fra nesten Stovner og ut av Oslo var visst et utrolig stort problem for meg. Ja, jeg innrømmet det. Jeg er ikke kjent i Oslo verdt fem flate øre. Så når jeg da ble dirigert tilbake igjen til Oslo så endte det bare med at jeg tok den veien som så mest spennende ut, uten å engang vite hvor den førte. Jeg fikk ihvertfall geleida meg selv fra Veitvet-området til nesten Oslo S, bortover til Carl Berner, ned til Kjelsås, opp til Majorstuen, og jeg var totalt lost. Helt til Sandra fikk meg opp til Ullevål stadion og ut på Ring 3. Derfra og ut gikk det faktisk veldig greit.

Så.. Etter at jeg fikk sluppet de to av hos Sandra og kjørt Lene fra Martin's og hjem så fikk jeg kommet meg hjem selv, totalt utslitt etter alt uvesenet greide å finne på og all sikksakk-kjøringa i Oslo.
Kan jo si det så enkelt som at,
turen ned til Sarpsborg: litt over en time
turen opp til Oslo, via Lillestrøm: nesten to og en halv time
turen bort til uvesenet: et kvarter ca.
turen derfra og bort til Sandra: litt over tre kvarter.

Men. Det varte ikke så lenge før jeg fikk meg en gledelig oppmuntring da ihvertfall. Selv om det førte til mer kjøring.
Caroline trengte å komme seg hjem og ingen andre kunne kjøre henne så hun spurte meg (etter at jeg spurte om hun kunne høre om andre kunne kjøre først).
Og snill som jeg var takket jeg selvfølgelig ja til det.

Så alt i alt. En elendig dag med en god avslutning. Heh..

Og ja, jeg vet det er slemt å kalle en person konstant for uvesenet, men denne jenta fortjener seriøst å bli kalt det!]]> 0 Meh.. Fri, 12 Mar 2010 23:36:24 GMT http://shibasu.blogg.no/1268436984_meh.html http://shibasu.blogg.no/1268436984_meh.html Meh.

Ikke har jeg noe særlig ønske om å leve, ei heller dø. Jeg liksom bare er her. Til glede for noen, til frustrasjon for andre.
Det har liksom bare blitt sånn..
Konsekvensen av dette har blitt til at jeg holder meg mer hjemme, og er mindre tilgjengelig på mobilen. Hvorfor bruke tid på venner når man ikke engang greier å dra seg selv opp av gjørma? Det er mye morsommere å være med venner når man faktisk er i godt humør selv.
Mitt humør om dagen er ganske så ikke-eksisterende. Jeg føler hverken glede eller skuffelse. Det kan være at min egen tankegang har blokkert meg for følelser etter min siste skuffelse. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg vandrer rundt uten mål og mening akkurat for øyeblikket.

Så da er det vel på'n igjen med å finne seg sjøl og alt det der. Det er en tidkrevende prosess, men det er også en prosess man må igjennom når livet er akkurat som det er nå. Jeg vil jo ikke akkurat bli innlagt for depresjon og tvangstanker heller..]]> 0 Helga som var Mon, 01 Mar 2010 13:04:30 GMT http://shibasu.blogg.no/1267448670_helga_som_var.html http://shibasu.blogg.no/1267448670_helga_som_var.html
Så. Kan ihvertfall skrive litt om hva som har skjedd i løpet av helgen. Og da ekskluderer jeg fredag morgen, av respekt for meg selv.

Fredag
Jeg avtalte ihvertfall å møte Tommi i Lillestrøm, og når jeg dro ned for å møte han så møtte jeg plutselig på Monica som hadde dårlig tid. Hun hadde visst stått og vinka til meg når jeg passerte 7/11 men jeg ensa henne ikke i det hele tatt, så da fulgte hun like så godt etter og fikk stoppa meg etter en stund. Vi rakk å snakke litt før hun da måtte stikke, ettersom hun skulle på kino omtrent like etter. Var uansett hyggelig å møte på henne.
Når jeg tilslutt møtte på Tommi så dro vi visst rett opp på Torvhjørnet café ettersom han var skrekkelig sulten. Jeg endte opp med en is, ettersom jeg hadde spist fra før. Mens vi satt der så dukka også Katrine opp, og vi gikk bortover til Kremmerhuset for hun skulle kjøpe noe. Ikke at jeg helt husker hva det het nå men...
Uansett. Når klokka begynte å nærme seg 17:00 ble Tommi veldig ivrig på å spille bingo, ettersom det var to ganger spill med jackpot, og var man heldig så kunne man vinne 18.000 kr. Katrine derimot ville heller hjem for å skifte og sånt, ettersom hun skulle på fest senere.

Så da ble det visst til at det bare var jeg og Tommi som spilte bingo. Jeg har alltid hatt uflaks når det kommer til sånne typer spill, så også på fredagen, så jeg endte opp med å ikke vinne noe. Var derimot svært nære en gang, hvor jeg holdt på å få bingo på fullt brett, men den ble ropt et annet sted når jeg bare hadde ett tall igjen. Typisk min flaks. Mens vi spilte kom også Ronny innom for å si hei, og mesteparten av tiden vi snakka så var det mest forklaringer på hvordan man spiller bingo. Nuvel. På det aller siste spillet Tommi satsa på så fikk han faktisk bingo på to rekker og han vant dermed 500 kr., og det aller første han gjorde var å annonsere at vi skulle spille bowling!
Vi endte dermed opp i Skedsmohallen, med unntak av Ronny som måtte hjemover, og prøvde å få tak i ledige baner, men det var ganske fullt der. Og det kom visst også til å være ganske fullt der så vi bestemte oss for å prøve lykken på Jessheim. Faktisk. Men før vi dro til bowlinghallen så måtte vi en ørliten tur innom Jessheim storsenter pga ei venninne som ville ha meg med på å drikke senere. Jeg ble ihvertfall glad for at jeg skulle drikke og hadde da håpet at jeg kunne drikke meg så sørpe full at jeg hadde glemt det som skjedde på morgenen. Så smilende og glad forlot vi storsenteret og dro til bowlinghallen på Jessheim (som jeg mener å tro heter Cosmic Bowling..) og spilte to serier der. Jeg var litt misfornøyd med første serien, ettersom jeg fikk 123, men andre serien derimot var jeg strålende fornøyd med. Da satt spillet ordentlig, med unntak av i et par ruter, og jeg fikk respektable 150 poeng tilslutt.

Så satte jeg kurs mot festen til Holum. Måtte bare plukke opp venninna og sette av Tommi hjemme først. Jeg hadde faktisk gleda meg en stund til å drikke, så jeg var ganske oppspilt når vi endelig kom bort. Bare for å finne ut festen var på vei ut, og det var noen som trengte sjåfør... Snill som jeg var så stilte jeg nå opp som sjåfør uansett, og fikk ihvertfall sørget for at noen av festdeltakerne kom seg helskinnet dit alle skulle. Utrolig nok på bowlinghallen på Strømmen!
Hvorfor noen som egentlig bare vil feste endte opp med den briljante idéen om å bowle der, det forstår jeg ikke. Men Katrine ville ha meg med på å bowle en serie sammen med henne, Lasse og Jørgen så da ble jeg med. Vi var forøvrig de eneste som ikke hadde fått ordna bane av de andre, så da bestemte vi oss for å holde oss litt unna dem. Det ble med en serie, og det er like greit. Når man spiller som jeg gjør, og er så avhengig av å sikte, så er det faktisk veldig vanskelig å få til noe ordentlig spill når banene plutselig blir røyklagt og det bestandig går diskolys over alle banene. Med andre ord, cosmic bowling med noe de kalte for dancemusikk. Greit nok, noe av det gikk det nok an å danse til, men det var jaggu elendig utvalg i musikken.
Serien min var ikke noe å skryte av, ettersom jeg bare fikk 113.. Men det viste seg til slutt at jeg uansett hadde fått høyest score av samtlige, noe jeg ikke kunne forstå.
Når vi var ferdige der så endte vi opp på Liquid. Og hørte på folk som overhodet ikke kan synge karaoke...
Liquid gidder jeg faktisk ikke å skrive noe om, ettersom det var veldig dødt der akkurat denne helga.

Lørdag
Denne dagen skjedde det en god del mindre enn fredagen. Det eneste som egentlig er verdt å skrive om er at jeg for én gangs skyld fikk møte på Marlene, som var her i vinterferien og som hadde et ønske om å møte meg egentlig lenge før. Men vi hadde alltid et eller annet å gjøre som gjorde at det skar seg, så da ble lørdag den eneste ledige dagen.
Vi hadde avtalt for lenge siden at vi skulle bowle når vi møttes, så vi dro til Skedsmohallen og spilte tre serier der. Mens vi snakka litt om alt mulig da, så klart.
Det var forresten den dagen jeg virkelig fikk merke at jeg ikke hadde spilt bowling på lenge, for makan til ustabile serier skal man lete lenge etter! Sist jeg spilte så lå jeg da ihvertfall stabilt rundt 125 og kunne kline til med noen knallserier av og til. Nå finnes jeg ikke stabil lenger.

Første serien var på 119, andre serien (hat!!) var på patetiske 81... Uansett hva jeg gjorde på den serien så gikk det til helvete. Jeg traff aldri der jeg sikta, og hadde vel egentlig en holdning som klart viste hvor misfornøyd jeg var.
Jeg fikk ihvertfall revansjert meg kraftig i tredje serien, ihvertfall i starten. Andre kast i første ruta derimot var jeg litt misfornøyd med. Ikke det, jeg hadde fått 9/spare hvis jeg hadde greid å unngå å tråkke på streken. Men nei.. Jeg skled på streken og fikk dermed ikke godkjent sparen, jeg ble isteden belønnet med en stor F på det kastet. De neste kastene derimot var supre. Strike, strike, 8/spare og strike. Siste halvdel av den serien derimot var jeg tilbake til mitt sedvanlige spill. Så jeg endte opp på 136, som jeg tross alt er fornøyd med ettersom jeg er så forferdelig ustabil akkurat for øyeblikket. Jeg spurte Geir hvor mye jeg hadde fått hvis jeg ikke hadde fått den F'en i første ruta, og han sa jeg hadde endt opp med en score på 159. Så. Er ikke så rart jeg er fornøyd med den serien.
Jeg kjørte Marlene hjem igjen etter det, og hun sa at hun hadde kost seg så da er jeg fornøyd. Jeg liker at folk koser seg i mitt selskap. Hehe.
Resten av dagen gikk med på fotball og OL.

Søndag
Det skjedde faktisk mindre igjen på søndag, men det er nok hovedsakelig min egen feil. Derimot så var humøret på topp hele dagen. Jeg var kun ute en gang den dagen, for å plukke opp Sunniva. Var faktisk utrolig koselig å snakke med henne igjen og hun trivdes visst godt i mitt selskap. Hun var ikke engang redd for kjøringa mi! Greit nok, jeg er ikke av de som er verst bak rattet, det har jeg heller aldri vært. Men hun var bestandig litt redd når hun satt på med meg før. Så å se at hun faktisk var helt avslappa gjorde at humøret mitt, om mulig, steg enda høyere opp. Vi snakka litt om løst og fast, og det ble en del latter fram til jeg slapp henne av på Lillestrøm.
Resten av den dagen gikk visst med på Premier League og Carling Cup-finalen. Gadd ikke engang å se på OL i går, selv om det var siste dagen.


Så. Det var den helga. Jeg har en liten følelse på at neste fredagskveld kommer til å ende opp noe lignende som denne. At jeg drar på fest og havner på Liquid. Det pleier å være gjengangeren.

Og nå får jeg snart besøk så da er det på tide å avslutte...

Må bare få nevne en ting til slutt. Mesteparten av grunnen til at jeg faktisk endte opp med å være i såpass godt humør i løpet av helga, skyldes nok ei jente. Nærmere bestemt, ei som heter Therese (don't shoot me!). Hun har virkelig vært ei skikkelig solstråle og humøret hennes har smitta ganske lett over på meg. Jeg bare håper hun kommer tilbake hit igjen ganske snart. Men hvis ikke det skjer, så drar jeg med glede ned til henne. Selv om bilturen tar borti fem timer. Og jeg håper at neste gang vi møtes så blir det filmmaraton! Da har jeg ihvertfall tid til å snakke ordentlig med deg, fremfor sånn det ble forrige gang vi møttes, som da var på fest. Da har jeg den leie tendensen å sitte og snakke med de som snakker med meg, fremfor å kanskje dra meg vekk fra dem og snakke med andre, som deg.

Uansett. Tusen takk Therese (om du leser bloggen da)!]]> 1 Care? Sat, 27 Feb 2010 22:47:02 GMT http://shibasu.blogg.no/1267310822_care.html http://shibasu.blogg.no/1267310822_care.html Jeg har faktisk fundert en god del på det spørsmålet, innimellom all bowlingen og kjøringa jeg har hatt i det siste, og det kan jo være en grunn..
Til tross for at jeg ser meg selv som en som faktisk bryr seg mer om alle andre enn meg selv. Men jeg bryr meg lite om sladder. Spesielt hvis det bare går på rykter. Er det noe konkret så kan jeg spørre for å holde meg oppdatert, spesielt hvis det gjelder noen av mine venner, men utenom det så bryr jeg meg faktisk fint lite om andre. Til jeg blir kjent med dem, vel og merke.

Så, for å ta et eksempel. Hvis det går et rykte om at du går rundt og slår ned folk, og jeg hører det ryktet, så betyr ikke det at jeg er redd for å møte deg. Det er jo tross alt et rykte. Jeg har jo hørt folk gå rundt og slenge drapstrusler om andre, men jeg tror ikke noe på det uansett. Så sånn sett er jeg vel care.

Derimot når det kommer til å prøve å holde et vennskap så bryr jeg meg faktisk en god del. Jeg vil rett og slett ikke miste kontakten med noen av mine venner, ei heller de jeg kjenner. Jeg liker faktisk å kunne ta del av det fantastiske miljøet blant alle mine venner, og er utrolig glad for at det er så mange av de som holder i lag!
Men jeg gidder ikke å prøve å holde et vennskap lenger når jeg får slengt i trynet at de "ikke liker meg" eller at de "vil kutte kontakten". Det får være helt og holdent deres eget valg.
Den holdningen har jeg også i et forhold/potensielt forhold.
Så har noen først sagt det, så får det være opp til dem å ta kontakt igjen. Jeg gidder rett og slett ikke.

Og jeg vet jeg har en tendens til å trekke meg ut når det blir drama. Det er ikke fordi jeg er care, det er mer for at jeg da kan stå i bakgrunnen og observere. Når da det verste bråket legger seg så liker jeg å snakke med begge parter, for å se om det er mulig å komme til en løsning. Jeg vil nå ikke tro det er care.
Er jeg en av hovedpersonene i et drama så stiller vel ting seg litt annerledes. Da kan jeg ihvertfall virke care, men det betyr ikke at jeg er det. Når noen står og kjefter på meg så betyr ikke det automatisk at jeg står og kjefter tilbake. Det løser ingen verdens ting. Istedenfor så foretrekker jeg den rolige og sindige versjonen, hvor jeg prøver å forklare i en rolig tone hvorfor ting kanskje har blitt som det har blitt. Men jeg får sjeldent den responsen jeg vil ha, istedenfor så hisser de andre seg opp, og da bestemt mener at jeg ikke bryr meg.
Noe som selvfølgelig ikke er sant.. Hadde jeg ikke brydd meg hadde jeg snudd i døra og gått. Og det er care.

Så, summa summarum: Ja, jeg innrømmer at jeg er care på noen ting. Det er da ting jeg ikke bryr meg om i det hele tatt, som rykter, baksnakking og sånne ting. Men, når det kommer til vennskap og forhold, ting som faktisk betyr noe, da kan jeg strekke meg langt for å kunne fortsatt ha kontakt.]]> 2 A curse of love? Fri, 26 Feb 2010 09:50:13 GMT http://shibasu.blogg.no/1267177813_a_curse_of_love.html http://shibasu.blogg.no/1267177813_a_curse_of_love.html
Og jeg får starte med det jeg brenner mest for akkurat nå.
Meg og kjærlighetslivet er noe som virkelig ikke går sammen. Uansett hva jeg gjør, og uansett hvem jeg får napp på, til syvende og sist så får jeg akkurat samme respons tilbake etter en stund. "Jeg er glad i deg, men kun som en venn".
Den klisjéen begynner å bli veldig oppbrukt syns jeg. Den, i likhet med en annen setning jeg hører titt og ofte. "Det er ikke deg, er meg".
Visst faen må det være meg og! Med mindre alle jenter tenker prikk likt, så må det være et eller annet jeg gjør som trigger akkurat de to setningene.
Jeg bare sliter med å finne ut eksakt hva det er.. Får som regel vage svar, eller ingen i det hele tatt.

Den siste jenta som sa det ga meg faktisk en grunn. En grunn jeg ikke er enig i, men like fullt, en grunn. Jeg presset henne. I all den grad det er mulig å presse noen bare ved å si at man faktisk er glad i en person..
I all den grad det var henne som faktisk var mest direkte. Så jeg kan faktisk gladelig si at det mer hun som presset meg. Men gjør jeg det?
Syns faktisk det er koselig å vite at en person lengter etter meg.  Og jeg vil nok tro at det å lengte etter en person er atskillig mer direkte å si enn det å være glad i noen. Jeg er faktisk mer direkte mot venna mine enn det jeg var med henne, og de holder faktisk ut med meg.
Så hvorfor er jeg da dømt til å mislykkes med noe som faktisk kan bli seriøst? Hva galt er det jeg gjør?

Noen vil nok si at jeg kanskje er desperat, men det er jo heller ikke tilfelle. Jeg har fint greid meg uten forhold før, og kan fint greie det igjen. Noen vil kanskje si at jeg prøver for hardt. Vel... Hvis man øyner en mulighet, så satser man.
Og tro meg, det fins mange gutter som prøver atskillig hardere enn meg, og i den grad også ender opp med å bli mer såret enn meg.

Så kanskje grunnen til at jeg er dømt til å mislykkes er fordi jeg ikke har det hjertet som kreves.. At jeg rett og slett ikke greier å bli nok glad i jenta. De må jo tross alt slite for å komme igjennom.. Og kanskje de som til slutt endelig kommer igjennom blir så sliten at de rett og slett ikke orker mer, og derfor kommer med de to velkjente klisjéene. For å spare seg for mer ork, og heller prøve på en hvis hjerte er enklere å nå.
Jeg vet ikke.. Jeg bare vet at det er et eller annet jeg gjør galt.
Kanskje jeg er forhekset?]]> 3 Hjelp til framtidig valg? Wed, 27 Jan 2010 19:11:50 GMT http://shibasu.blogg.no/1264619510_hjelp_til_framtidig_v.html http://shibasu.blogg.no/1264619510_hjelp_til_framtidig_v.html Akkurat nå så sliter jeg litt med det siste. Har, med andre ord, begynt å bli skeptisk på om jeg noensinne kommer til å greie å oppfylle de ønskene og kravene jeg har stilt meg.
Og da hjelper det lite at flere folk sier at jeg kommer til å gjøre det stort i fremtiden, når jeg sliter med å se hva jeg kan gjøre annerledes nå.

Ja.. Skal jeg følge spådommen min så kommer jeg til å bli veldig suksessrik, noe som økonomien min kommer til å tjene grovt på, samt ende opp med en tre-fire unger. En gang i fremtiden. Akkurat nå så er vel livet mitt i en stor bølgedal, hvor jeg er på full fart ned den siste bølgen jeg red på. Problemet denne gangen er at jeg ikke helt ser hvilken vei jeg skal gå for å komme meg opp igjen. Men jeg ser hvilken vei jeg må unngå for å falle enda dypere ned, og den veien skal jeg for alt i verden unngå!

Det virker som at jeg har nådd det krysset i mitt liv hvor jeg faktisk må få hjelp og råd til hvordan jeg skal komme meg videre. For, som sagt, jeg kan ikke se hvilken vei jeg skal gå enda.

Nuvel. Drømmer og håp har jeg i beste velgående. En av mine største drømmer hadde faktisk vært å kunne ta over et fotballag og begynne min trenerkarriere. Men for det må man ha en trenerlisens, og det koster penger. Med mindre jeg da kan gå via en av toppklubbene og starte med et guttelag eller noe der. Men, da møter jeg jo det samme problemet senere hvis jeg gjør en så god jobb at en annen klubb legger merke til meg og vil ansette meg som deres trener. Så uansett møter jeg på samme problem.
En annen drøm hadde vært å kunne begynne å spille fotball aktivt igjen. Men ambisjonsnivået mitt er nok høyere enn nivået jeg kan prestere på så da er det nok en litt dårlig idé.
Så da bør jeg nok heller slå meg til ro med en trenerkarriere, hvor kun mine egne valg kan styre hvor langt jeg kan nå. Sjansen for at jeg noensinne kommer meg ut av Norge som trener er jo nokså liten, men det skader ikke å prøve. En gang. Når jeg har penger.

Men ja, jeg trenger ihvertfall litt hjelp for å komme meg videre fra her hvor jeg står akkurat nå. Et hardt spark bak hadde vel vært det beste.]]> 1