Jeg er møkklei Bollefabrikken etter å ha jobbet hver dag med maks to dager fri i flere måneder nå. Ikke bare møkklei, men også møkksliten. Jeg er lei av å være hyggelig, blid og sjarmerende på kommando, og jeg priser meg lykkelig hver gang det kommer kunder som også kan kategorieses som kjentfolk slik at jeg for fem minutter kan tørke av meg det påklistrede smilet. Hjernen min er heller ikke helt innstilt på det at jeg ikke har ferier lengre.

Resultatet av dette ble at jeg sammen med Mats, Karina og Marius bestilte ferie. Og neimen fikk jeg ikke ferie også! Så nå er det bare tolv dager til Christine skal ut i verden ved hjelp av det hun hater mest; fly. Heldigvis flyr vi fra Gardermoen slik at flyturen er en halvtime kortere (..det var selvsagt bare derfor vi bestilte fra Oslo i stedet for Bergen).

For min del kan det være full orkan og snøbyger så mye værgudene orker her i Bergen akkurat nå. Jeg ser ikke dagslys uansett, så det spiller ingen rolle. Og jeg skal til syden for å svanse i bikini og mest sannsynlig aldri komme hjem igjen likevel. Jeg har lovet Mats å dykke nemlig. Og dykking er synonymt med hai. Eller, å være under vann generelt er synonymt med hai, enten vi er i basseng, ferskvann eller dypeste sjøen i Australia. Poenget er at jeg kommer til å bli spist. Men det går fint så lenge det er på Rhodos i bikini. Tenker dere er misunnelig nå, ja!

Jeg lar likevel bloggen ligge her, i og med at mor har lært meg at man skal aldri si aldri. Hvem vet, plutselig finner Armageddon i livet mitt sted eller kanskje jeg blir lottomillionær. Da vil jo bloggen være et greit sted å fortelle dette på. Likevel holder jeg en knapp på at HVIS det skulle vise seg at det plutselig dukker opp ett innlegg eller to så er det vel kun på grunn av lillebror, militæret eller jobb. But somehow I doubt it, med tanke på at lillebror virker som om han integreres mer og mer i samfunnet og forstår folkeskikk, militæret snart er historie og fordi jobb faktisk er ok. Og det sier seg selv at et lykkelig liv er ett kjedelig liv. I allefall for dere. Og meg, som sådan.

1. Toalettsetet står i samme posisjon som da du forlot det sist (nei, litt feil. Kan jo også bo gutter/menn der).
- Det er godt mulig det bare er meg, men det er faktisk ikke SÅ jævla stress å ta ned toalettsetet om det står oppe. Dessuten er det i 99% tilfellene nede når jeg går på do.

2. Du kan tilbringe så mye tid du bare vil med familie og venner uten at noen skal mase på deg.
- Å tilbringe så mye tid jeg vil med familie klarer jeg utmerket til tross for kjærestestatusen. Det trengs bare fem minutter per 24 timer. Og venner og kjæreste går som hånd i hanske. Hadde de ikke gjort det er han overhode ikke typen som ville "mast". LIKESTILLING. Helt om natten, helt om dagen.

3. Du kan snakke med vennene dine i timesvis på telefonen uten at "din bedre halvdel" føler seg oversett.
- Jeg gidder ikke snakke i timevis med vennene mine i telefonen og hadde det vært tilfellet hadde Mats nok bare vært glad for at det var dem og ikke han.

4. Du trenger ikke å spøre om lov hvis noen ber deg ut.
- Ber meg ut.. Jeg går nå ut med de jeg vil uten at det blir noe ramaskrik fra hans side av den grunn. Eller kan man ikke "be ut" noen i Molde uten at halve byen plystrer på "Love is in the Air"?

5. Du har tv-kontrollen for deg selv.
- Hvem faen bruker TV-kontrollen lenger? Surf The Channel og nedlasting. Og det eneste vi ser sammen er One Tree Hill. No stress.

6. Du kan være fornøyd med den du er, og ikke den kjæresten din skulle ønske du var.
- Okei, frøken. Vet ikke hva slags gutter du har rotet deg bort i, men hvis ikke kjæresten din hadde vært fornøyd med den du er, så hadde han aldri giddet å være kjæresten din. Makan..

7. Du kan kikke på det motsatte kjønn så mye du vil!!
- DRITQLT!!!! Kikke gjør både gutter og jenter uansett, singel eller opptatt. Så, kikke kan man gjøre uansett.

8. Du kan flørte med hvem du vil.
- Ja, du kan kanskje flørte med hvem du vil. Du kan også kline med hvem du vil, du kan pule hvem du vil.. Du kan også få klamydia, gonorè, kjønnsvorter og AIDS. Gud, jeg høres ut som en mor. Det er fornuften som snakker. Det holder med èn (som ikke gir deg klamydia, gonorè, kjønnsvorter og AIDS).

9. Mindre bekymringer.
- ..nettopp fordi jeg har kjæreste, ja! Da har du nemlig en du kan lasse halvparten av bekymringene over på.

10. Du kan gjøre DET du vil.
- Jeg gjør fortsatt det JEG vil.

Jadajada, vi er alle forskjellige og barn av regnbuer og jeg vet ikke hva. Jeg sier ikke at vi alle skal være singel, men de grunnene der må du lengre ut på landet med. Prøv i det minste å tegne deg en kjæreste før du uttaler deg om at det ene er bedre enn det andre.

Klokken 15:48 i dag kunne jeg offentliggjøre dagens første gode nyhet - hjemmeeksamen unnagjort. Riktignok er det fortsatt mangel på en kildehenvisning eller fjorten, men det får morgendagen heller ha i vente. Denne eksamenen skal til og med leveres inn med godt mot, for en gangs skyld har jeg faktisk troen på at jeg består. Og gjør jeg ikke det blir det regelrett blodbad på Universitet i Bergen. Nåja. Men foreløpig er det FERIE!

Dagens andre gode var at jeg fikk se det litt for solbrune ansiktet til min kjæreste igjen, for første gang på en uke, dog det bare var på MSN. Noen vil kanskje si at jeg ikke har klagerett i det hele tatt, med tanke på luksusordningen vi forsåvidt har, men det bryr meg ca. 20-0. Jeg kjenner nå at kroppen trenger litt kjæreste og forhåpentligvis vil denne nokså ukjente, men glade tilværelsen dukke opp igjen til helgen. Heldigvis.

Videre har jeg fått min andre halvdel hjem igjen til Bergen, i allefall for sommeren. Tidenes beste venninne har endelig forstått at byen er Bergen og vendt nesen vestover (hører rykter om at dette også kalles skoleslutt). Etter endt eksamensoppgave trippet jeg rundt som en veddeløpshest i flere tider, bare ventende på at hun skulle dra liket sitt hjem fra hytten. Folk og hytter, altså.. Jeg ser ikke den. Men heldigvis tikket SMS'en jeg ventet på inn tilslutt, med klar beskjed om at jeg måtte gjøre meg klar for å gå tur. Fair enough, tenkte jeg. Men hun hadde en slagplan som ikke gikk ut på stort annet enn å dra meg rundt halve Bergen Vest. Flaks for meg at kondisjonen er på topp og at jeg husket vannflaske. Eh, nei.

Men til tross for turen som kjentes ut som turen til Helvete og hjem igjen er jeg generelt glad for at hun er hjemme. Det er så godt å tenke på at jeg endelig bare kan gå ti minutter.. nei. Ta bussen fire stopp for å se henne og at da enhver møkkadag kan bli verdens beste. Det er godt å ha en som lager mat til meg fordi hun vet hvor udugelig jeg er til det selv. Det er godt å ha en som jeg ikke trenger å forklare ting til, for hun kan ved første øyekast fastslå hva som er gale. Det er godt å ha en som jeg alltid klikker perfekt med uansett om det har gått en dag eller et halvt år. Det er godt å ha en som kjenner meg bedre enn hva jeg gjør selv. Det er godt å ha en å dele alt med - oppturer & nedturer, rusinntak & bakrus, latter & tårer, sladder & seriøse samtaler, dager & netter, dansing & dauing, lønningsdag & tom konto. Jeg tror jeg har opplevd det aller meste med denne jenten og jeg vet at uten henne hadde jeg overhodet ikke vært den jeg er i dag. Når jeg tenker meg om hadde jeg faktisk vært enda slemmere, med tanke på at hun er den gode av oss to. Men man utfyller ikke hverandre fullstendig før man har en motpart og i henne har jeg funnet min. En engel, en djevel. En kniv, en gaffel. Ying, yang. Så utrolig forskjellige, men samtidig så like at det til tider er skummelt.

"Mitt hjem er ditt hjem, når ditt hjem ikke tar vare på deg."