Men vent, det var ingen PC. Det er et nettbrett, forkledd som en PC! Oi. Du kan ta den fra hverandre. Med delene satt sammen er det ca akkurat som å sitte med en mini-PC, bare at du kan trykke på skjermen også.
Asus Eee Pad Transformer Prime, heter den.
Den har gitt meg et slags nytt, moderne liv føler jeg.
Men foreløpig består min deltagelse i det nye tiåret av å .... spille Wordfeud.
Jeg er så avansert.
(Du kan totally add'e meg altså! >> Froybot)

Den har også et slags kamera. Dette er stua mi, med et lightboxfilter.
En vakker dag håper jeg å ha bilder på veggene mine... <.< 

Jeg studerer fortsatt, og dette semesteret tar jeg tysk syntaks. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er egentlig ganske elegante greier. Den beste måten å lære slikt på er selvfølgelig ved å lese, så nå ser jeg på blader som disse som pensum.
Når et land har ca 82 millioner innbyggere, vil det naturlig nok være et høyt antall mennesker med spesielle interesser og som attpåtil liker å lese blader! Så takk, alle tyske middelalderfriker. Dere gjør studiene mine akk så mye artigere.

Og ellers holder jeg varmen. Leiligheten min er full av mystiske sotflekker.

JEG er full av mystiske sotflekker. 

Mmmm, sot.

I forgrunnen min nye perlepusevenn (som stirrer på deg når du sover, og trøster deg når du har vondt), i bakgrunnen et uskyldig offer for min "lystest". ^.^

Jo, denne trøstinga. Jeg skulle prøve en fabelaktig flott kjole, og mens jeg lette etter utgangene til ermene (mens jeg var inni kjolen) sa det plutselig POPP inni meg og armen havnet i en vinkel armer ikke skal være i, samt at jeg ikke kunne løfte på den og det gjorde VONDT. Jeg tok tak med den andre armen og dyttet den daue på plass. Kjolen fulgte etter, og jeg havnet på gulvet som en velkledd haug kaldsvettende besvimelsesklump. Å få armen ut av ledd er nemlig noe av det ekleste jeg vet om, og som sagt gjorde det VONDT. Det var altså mens jeg lå i denne hikstende, velkledde haugen at katten trådte til som moralsk støtte. Ja, og Marita da! Henne vil man jammen ha i nærheten når man skader seg, for hun vet hva som må gjøres.  
Det var totally verdt det, kjolen var awesome! 
Men, hallo: Få armen halvveis ut av ledd når man prøver en kjole? Skjer'a lissom? Jeg kom meg til kiropraktoren min etter en dag eller to, og der fikk jeg beskjed om hvorfor dette skjer og hva som må gjøres og sånn... Og at dette kan skje støtt hvis jeg er skikkelig heldig. O_o 
Jeg er bare glad for at jeg vet om dette nå, og at det ikke skjedde bak scenen under en visning eller noe tilsvarende katastrofalt. ;-P  
Det blir heldigvis stadig mindre smertefullt inni der, og jeg akter å få supersterke skuldre og rygg en gang...!  Håja.

Men over til noe mer tasty:

GOD mat var god!



Tjihi, verdens fineste mikrobølgeovn? ^.^

*paparazimoment*
*shifty eyes* 

Og så glemte jeg kameraet mitt helt.
The End. 

De små, runde hvite med gule striper kan man åpne, renske og varme i mikroen og fylle med diverse greier, og spise som en slags bakt potet. Gleder meg til å prøve!

Solveig og pepperkakemannen

So many ...

...faces in places!

Helt til slutt, denne mystifistiske tingen ved parkeringsplassen viste seg å være ... en del av det lokale vannverket...
det er det peneste vannverket jeg har sett... <.<

*tar på seg frøkenbrillene*

Corvey er et gigantisk, enormt slottslignende klosteranlegg som ble grunnlagt allerede på 800-tallet. Den eldste delen er den karolingske klosterkirken, hvor det finnes originale, omfattende vegg- og takmalerier forestillende scener fra Odysseen, folk som rir på delfiner og andre middelhavsaktiviteter. Det må ha vært litt av et syn en gang i tiden.

Arkeologene har ikke villet avdekke for mye, så mesteparten ligger gjemt under pussen.

Ser du delfinrytteren?

Men! Over til fyrstebiblioteket. Vi snakker rom på rom på rom på rom med 1800-talls biblioteker, alle litt ulike og alle proppfulle av bøker... Tankene gikk umiddelbart til Udyrets bibliotek i en viss Disneyfilm!

Et passende arbeidsværelse?

I could get used to this! ;-)

Schloss Bevern:

Schloss Hämelschenburg:

(Det bor en familie her, samme som har eid det i tolv generasjoner ellernoesånt, så vi kunne ikke ta bilder innendørs)

Einbeck:

Hameln:

Rottestien ... noe slitt.











*trekke pusten dypt*

*leke inventar*

Leke Indiana Jones, anyone...? Fristende, men det var midt i en arkeologisk utgravning, og slikt respekterer man selvfølgelig.

Denne bittelille bilferga reiste vi med litt senere - det var en lang og skummel ferd over Weserelva, men vi klarte det!!!

Jeg vet ikke hva dette skulle være. -.-

Ta. Alltid. Bilde. Av. Navnet. Alltid.

Vi fant oss selv i høyst tvilsomme tegneserier... 

Must...have...!

(<.<)

Selvutløserfail

Ruinparken/Minneparken

Inni Kirkeristen er det lett å glemme at man er midt i Oslogryta!

Akk.

Se så fine!

Sunniva får seg litt sårt etterlengtet internett-tid...

Feuerstein

Hypocraskrydder

Hypocrasmekking, litt på måfå...

*Cackle*

Ferdig! Men jeg tror jeg skal la det trekke mye lenger neste gang. ;-)

O hai, miss purdyface and miss horrid-evil-fivehead-stare.

*cough* ;-)

Jeg har så smått begynt å puste liv i Bookcrossing-interessen min, etter at jeg tilfeldigvis fant en bok på Ekeby Gård i Rygge her om dagen. Jeg er så 2007, jeg vet. :P
Jeg var aldri noen stor bookcrosser, jeg tror jeg bare slapp fri 2-3 bøker.
Den ene ble også snappet opp av noen, yay. ^.^ 

For de som ikke kjenner til bookcrossing, så går det ut på at man registrerer en bok på nettsiden over, merker boken tydelig med registreringsnummeret (man må slett ikke kjøpe klistremerkene eller printe ut label'ene, men det hjelper med en lettgjennkjennelig logo!), registrere på bokens loggside ca hvor man legger den hen (slik at det er mulig for folk å gå på målrettet jakt) , og legge den et lurt sted ute i verden i håp om at noen finner den, for så å registrerer funnet de har gjort og sende den videre når de er ferdige med den. Man kan gjøre det anonymt hvis man ikke gidder å registrere seg med brukerprofil.
På denne måten kan man, med litt flaks, følge bokens reiser rundt omkring.

Det finnes mange offisielle bookcrossing zones rundt om i verden, og man finner full oversikt på nettsiden. Feks er det en bokhylle på La Baguette på Oslo S/Østbanehallen. Der ligger det massevis av bøker. Det er jo ekstra stas å finne en selv på et tilfeldig sted, men jeg ser helt klart fordelen med slike soner! Det er vel de mer dedikerte som bruker disse. Ellers stopper det nok fort opp fordi folk glemmer det bort/ikke gidder.

Profilen min ligger her: http://www.bookcrossing.com/mybookshelf/Tigerhai/

Det er veldig lett, og fryktelig morsomt når det funker! ^.^

(Bøker som skal slippes fri)

Og ellers...så har jeg gått hen og skaffet meg et nytt kamera, Canon s95. Masse knapper og...ting å knote med på denne bittelille saken. Foreløpig er jeg grisefornøyd. Jeg trengte virkelig et BRA kompaktkamera som det er lett å dra med seg. Nå har riktignok det bra objektivet til speilrefleksen begynt å virke igjen (det bare...sluttet å virke et par års tid D': ... ), men det er altfor tungt for skrøpelige meg å drasse rundt på. Men jeg skal ha det som salongkamera, på stativ tenkte jeg. 
Ja, jeg vet, kjempespennende.  ;-P

Et lite, random testbilde ut i min ikke-fullt-så-random'e stue:

 

Jeg aner foreløpig ikke hva jeg driver med når det kommer til innstillinger og slikt, men det årnær sæ...gjør det ikke? <.<

Og ja, blurryness ftw!

Sunniva,

... og Marita

*frøydisfnising* <.<

(Det har alltid irritert meg litt at jeg ikke tåler øl... men man klarer seg godt med strongbow og whisky!)

Selvutløser er tricky saker! -.- 

Jeg driver for tiden og gjennomgår masse gamle bilder i bildearkivet mitt, noe tumblr'en min kan ha blitt en smule preget av i det siste. ;-)
Og nå skal den arme bloggen min også få seg en omgang!

Aller først vil jeg dele noen bilder fra en tåkete oktobertur i Schwarzwald i Tyskland, den sorte skogen som akkurat denne dagen levde opp til navnet sitt så det holdt.
Jeg har vært mye i Baden-Württemberg, men av en eller annen grunn ikke så mye i Schwarzwald-regionen. Det burde gjøres noe med, for jeg trives så godt der. ^.^

Jeg husker godt at det var så fin tåke, fjonge trær og eføy og andre klatreplanter på sånn ca alt  ...  

Jeg hadde egentlig glemt hva denne vesle ruinen het, men så har jeg vært så lur og gitt ett av bildene navn! Dette er noen år siden nå, og man glemmer slikt har jeg skjønt. Jeg har vært så mange steder jeg ikke aner hva heter, for jeg tror liksom at jeg aldri kommer til å glemme kule locations.
Særlig! Skriv det ned, for søren! ;-)

Jeg er for øyeblikket lettere besatt av den gamle Addams Family sitcom'en fra 1964. Slik Tumblren min har vært preget av i det siste. <.<
Vidunderlige, vidunderlige saken. Jeg har alltid hatt lyst til å bli Morticia når jeg blir stor, men nå mer enn noen gang. *hjerte på*

Tihi, så sant så sant.

Nå må jeg bare spore opp den gamle tegneserien, and all will be well.



Brukernavnet jeg fikk var for øvrig SilverElm141. ^.^


Der ble det mye tøysing i skyggene, harpeprat og fortæring av nammnam-kjøtt. ;-)

Happy people. Peter var ikke med på bildet, da han var opptatt med å knipse det. :p



Marita



Ablegøyer...?



Fine!





Bückeburg

Burg Polle

Baron von Münchhausens barndomshjem, nå et museum.

-

Sababurg, det "offisielle" Torneroseslottet. 

Fra naturreservatet rundt Sababurg...

Schloss Hämelschenburg

Schloss Bevern

Eventurmuseet

Hameln! Som i Rottefangeren fra... ;-)

Jeg gleder meg. :D 






På min første badetur i år prøvde jeg ut undervannsdigitalkameraet mitt, på Botnerbaugen, med stor optimisme.
Jeg burde nok ha øvd litt i badekaret først. 

Bobler? Nei, det tenkte vi ikke på.

Se så skarpt! 

Mmmmmmskillz!

Knoting med kamerainnstillingene resulterte i mange random bilder av feks kamerasnoren.

Progress?

No?

Totally!

Uten blitz går også an!

Som sagt, mange uhell. Nevnte jeg at det var skikkelig kaldt?

Success! En fisk! YAY!!!!!!!1

Men så var den borte. :O

Nevnte jeg at jeg hadde skikkelig, skikkelig moro med dette?

~ Badeengelen

<3



En av de tingene jeg liker best med den "nye" leiligheten min, er at tre veldig imøtekommende katter holder til i bakgården her. To av dem bor i leiligheter her, og den tredje er en veldig flott skogskatt som bor i en av nabobygårdene og bare kommer innom av og til for å terge de andre to litt. Men bare litt! :P
I dag trengte jeg litt pelsterapi, og da er det bare å sette seg i bakgården og la kattene komme!

*sjarmert i senk*

Kantarellen er sneaky, bare se hvordan den gjemmer seg og later den er gammelt høstløv. Tilsynelatende. Det gjelder å ha øya med seg og og å trå forsiktig!



Jeg knipser alltid dette treet. Det gir meg veldig lyst til å være bittebitteliten og flytte inn under rota.
*ignorere råte*

Skogvikke

Ehem, altså, dette er et bilde av en ganske imponerende lang kråkefotutløper. Selvsagt må den foreviges. Jeg vet ikke hvordan man bøyer kråkefot, så jeg skal ca nå slutte å snakke om hvor kule disse levende fossilene er.

Flittig soppsanker! Designerkollektivet har for øvrig de beste soppsankeposene, sånn tilfeldigvis.