Tenk om jeg hadde sagt  "ja"  50% av alle de gangene jeg sa  "nei" iløpet av ett år...Ville det ha gjort en stor forskjell 

på hvor jeg er i dag, eller ville jeg vært på samme sted, bare med mye mer å gjøre og tenke på?

Hva om jeg hadde valgt å bosette meg et annet sted, ville jeg hatt de samme interesser, hobbyer, meninger, vært 

den samme som jeg er nå?

Ikke godt å si...

Det jeg vet er at jeg mest sannsynlig aldri iløpet  livet vil få bruk for disse setningene:

1: Etter å ha kjørt trailer i 20 år, begynner men å kunne litt om bilmotorer

2:I shot the sheriff

3:Nå orker jeg ikke mere sol

4:Jeg forstår det ikke, uansett hva jeg spiser, klarer jeg ikke å legge på meg

5:Ingenting er som å starte dagen med et isbad

6:I belive I can fly

7:Shopping gir livet mening og innhold

8:This was the votes from the Hungarian jury, goodnight Madrid

9:Nå skal det smake godt med et glass akevitt

10:Tusen takk til alle som har stemt på meg

Har lenge tenkt å starte med blogging, og nå, endelig kaster jeg meg uti det...føles omentrent som dette:

Det er ikke til å komme forbi, november er godt igang, og jeg befinner meg i et slags ingenmannsland for tiden. 

Hva har november å by på? Ikke mye! 

September har flotte høstfarger, og solen har fortsatt nok varme i seg til at det går an å nyte en dag på terassen.

Oktober har mørke, lune kvelder og lyse dager, fargene i naturen eksploderer og gir inspirasjon til undring og filosofiske tanker rundt skaperverket.

Men så kommer november....

Lille,grå november, hva har den å by på?

Grått regn, mørke, kalde morgener, fargene er som sugd ut av naturen, overskudd og energi i det hele tatt er som fordampet. 

Hva er vitsen med november, egentlig? Kan vi ikke bare skippe denne måneden og gå rett fra sopp- og bærturer i fargesprakende høstskoger til glitrende, snøhvite og stemningsfulle desember?

Neida, først må vi tvinges gjennom laaaange,  grååå novemberuker uten så mye som en ekstra fridag å se fram til...

På med autopiloten, november er her!...

...tenkte jeg...

Men så kom jeg til å ta en titt på kalenderen, og hva fikk jeg se?

Yess!

Første søndag i advent havner i år på den siste søndagen i november!

Fram med lysslynger, adventskranser og jule-CD'er!

Et glimt av lys novembertåketunellen (ordet er like langt og grått som november selv!)

Og det fikk meg til å tenke at...

november er kanskje ikke så helt aller verst alikavel..?

...at sånn kan det være ellers i livet også...

Man kan unne seg noen pauser fra det å skulle produsere, presentere og prestere

 hele tiden, og ta tid til å stoppe opp en liten stund i det tunge og grå?

For da kan en helt vanlig "søndag" bli en "advents-søndag", en festdag full av lys, nytt håp 

og glede og forventning for de dagene som kommer.

Ha en fortsatt mørk og grå november!