Etter nesten to uker i varme Australia, dro vi videre mot det noe kaldere New Zealand. Alle var heller forventningsløse til hva vi skulle se og gjøre der og det var vel like greit. For å gjøre det enkelt så kjørte vi en rød og hvit (Øystein?), kan man si ?retro? buss, rundt sør-øya av New Zealand i en uke.

Hanmer Springs
Vi ankom Hanmer springs etter en 3 timers flytur og en to timers busstur.  Ettersom temperaturen lå på sjokkerende 10 grader, løp hele klassen til nærmeste supermarked og kjøpte seg ullsokker så fort bagasjen var lempet i hus.  Man kan vel si at i løpet av denne uka har de fleste gått i de samme klærne. Som vil si halve sekkinnholdet, pluss litt til. Til tross for litt kjølige temperaturer, var Hanmer Springs et veldig koselig sted. VI bodde på en koselig hytte, og de fleste følte seg som hjemme med kakao, kortspill, varmeflaske i senga og en overkosen katt som heter Pepa. Vi hadde kun en natt i Hanmer, og formiddagen før reisen gikk videre, ble brukt til diverse. De fleste badet i varme kilder, som luktet svovel; se råtne egg, mens andre sov lenge og gjorde diverse shoppingaktiviteter.  Mesteparten koste seg stort i de varme kildene, mens andre betalte seks dollar for å pådra seg en mild hjernerystelse i badesklia. Vi nevner ingen navn, men det begynner på H, slutter på ilde. Om det er noen tvil, så rimer navnet på Gilde.

Jentene koser seg i Hanmer Springs

Mona, Marie og Therese utenfor gjesthuset

Punakaiki

Videre gikk bussturen til Punakaiki hvor vi bodde i et hus med fare for øksmenn og andre skumle saker, ettersom det var et spøkelseshus av dimensjoner. Ekkelt med andre ord.  ? Men litt koselig også. Det regnet ganske mye når vi kom fram, og Øyvind var så flink at han ble lurt til å gå inn på en hytte hvor ett ektepar koste seg i senga. Rød i hele toppen kom han flirende ut, og lovet hevn over Elisabeth. Lettlurt, Øyvind?  Heldigvis overlevde vi alle natten, og fikk se de fantastiske Pancake-rocks, noen nydelige flate steiner. Trøtte gikk vi tilbake til bussen og kjørte videre.

Steinar får tabbehatten i "skumle" Punakaiki

Franz Josef
Etter denne noe våte affæren, gikk turen videre til Franz Josef der Ingebjørg ble kåret til Queen of the Glacier Stones, og var som følge av det storfornøyd resten av dagen. I Franz Josef var det ikke stort å gjøre enn å gå på super?n, men da det ble taco til kvelds og alle ble gode og mette. Vi tok turen innom isbreen Franz Josef, og det skal innrømmes at ingen av oss ble spesielt imponerte. Du finner større isklumper i Nord-Norge, for å si det sånn (påstår Mona).  

Therese poserer framfor den "enorme" isbreen, Franz Josef

Wanaka
Morningen etter gikk turen videre til Wanaka, kanskje den fineste og mest idylliske plassen vi var på i løpet av New Zealand oppholdet. Også denne kvelden sto taco på menyen og det smakte enda bedre enn forrige gang. Standarden på hostellet var ett av de bedre, og vi tilbringte kvelden med å spille fotball ute, hele gjengen, i vakre omgivelser. Det var synd vi kun fikk en natt i Wanaka, ettersom det var så fint. Men når vi dro videre til Peel Forest, tok vi turen innom New Zealands høyeste fjell! Imponerende!

Solvei tar bilde av vakre Wanaka

Pause - På tur til Peel Forest

Mona og Bjørg

Ekteparet inni campingvognen var kanskje ikke like begeistret over Marie og Øyvind's påfunn...?

Peel Forest
Etter nok en lang busstur ankom vi Peel Forest, der det til alles store glede ventet en utmerket god BBQ middag med dessert. Og hva er vel en New Zealand tur uten Ringenes Herre Marathon? Så noen av oss bestemte seg for å se alle tre filmene iløpet av kvelden. Det må vel innrømmes at nr 1 og litt av nr 2 ble sett, før vi gikk til sengs. Alle ble stående måpende når vi kom til soverommet, hvor det var 3-etasjes køyesenger, helt opp til taket!! En spesiell opplevelse til de stakkars små som måtte klatre og slite seg opp, redd for å falle rett ned igjen. Dagen etter var et høydepunkt for mange, hvor rafting sto på menyen! Enda et adrenalin kick for denne Ekstreme gjengen. Raftingen var minst like gøy som de fleste hadde forventet, og vi fikk til og med kaste oss fra 10 meter høye klipper om vi ville det. Enkelte fikk bade uansett om de ville eller ei. Heldigvis var det ingen som badet i noen av de større strykene, men heller i flatt vann.. (Therese velta ut av båten!)

Klar for rafting!!!

Hopping fra 10 meter

Christchurch
Vi ankom Christchurch og dro rett på en kinofilm, I-Heart. Som var en dokumenter av Hillsong United som vi besøkte i Sydney. Spennende! Christchurch viste seg å være kinostedet, ettersom vi i ?Twilight- ifiserte? jenter endte opp med å gå på premieren av Twilight: New Moon. Der var vi, 9 jenter på 19, og ca 300 på 13. Dermed var det tilsvarende mye skriking, og veldig høy stemning når enkelte i filmen tok av seg skjorta.. Alt i alt en veldig morsom kinopremiere! I Christchurch ble det også gjort en del shopping. Varme klær sto på handlelista, og enkelte brukte så mye som 5000 på ullundertøy.

Man kan ikke dra til New Zealand uten å spille rugby, så vi endte opp i en park med noen folk Steinar kjente, og spilte så svetten rant og blodet ?sprutet?. Vi bodde som vanlig på Hostel, og fikk denne gangen PENTHOUSE leiligheten! Ganske digg! Vi hadde med andre ord god plass å breie oss på. Christhurch var definitivt den beste plassen på New Zealand. Vi stortrivdes!

"Fanklubben" på Twiglight: New Moon premiere

Viktig med popcorn og brus

Rugby!

Litt kaldt...?

Etter New Zealand skulle turen videre til Hong Kong, men vi endte opp med å vente 12 timer på flyet fra Sydney til Hong Kong. Heldige oss som fikk en ekstra dag i Australia! Selv om det var på flyplassen? 

En livlig gjeng som har ventet på et fly i nesten 12 timer...

You know you love us 

XOXO Global Extreme - Mona og Therese <3

Etter noen elleville dager med dykking og tanning på Straddie var det på tide å vende nesen syd og fortsette vår ferd mot mer urbane strøk. Byron Bay, som nå stod for tur, viste seg å være et surferparadis som overgikk alle våre forventninger. I mylderet av heite og laidback surfere var det mulig å få øye på 15 bleike jenter lykkelige overbevist om at de alle kunne slått seg ned her uten problem. Spesielt var det en person som gikk med et stort smil og åpen munn om hverandre, ingen overraskelse at det var Mona.

I løpet av vårt opphold i Byron fikk vi vist at vi har fortjent tittelen global extreme. Det ble nemlig stemning for å hoppe i fallskjerm, ikke at det er noe big deal da! Men når man dingler med føttene utenfor et fly 4,2 km over bakken (Australias høyeste), begynner man å kjenne adrenalinet pumpe. For de som fortsatt er på global comfort nivået ble det en fin sykkeltur til Australias østligste punkt. Vi så fyrtårnet fra flyet og humret godt J

Men dere, ivrige lesere, må ikke få inntrykk av at vi bare gjør slike crazy ting! Det var nemlig noe annet som også kom høyt på ?to do? listen i dette surferparadiset. Ja, du tippa rett! vi tok surferbrettet under armen og viste de lokale tullingene hvordan man rir bølger! Det var en utrolig artig opplevelse, supermoro!

 

andrea og Solvei i farta!!

SYDNEY

Etter et par fantastiske dager i Byron dro den extreme (og noen comfortable) gjengen videre for å erobre den Store byen Sydney. Det var en kort togtur på ca 13 timer som tok oss gjennom natta til Australias største by. Steinar satt på gulvet og sov, Maria fikk minimalt med søvn ved siden av miss munndiaré mens resten sov godt.  Da vi kom til Sydney, trøtte som dovendyr kolapset vi deretter på hostelles sofaer , resepsjonisten sa at vi ikke fikk lov til å sove der , da vi så ut som uteliggere,  så derfor ble nærmeste park benyttet som chillout.

Da dagen kunne starte på ordentlig begynte det å bli litt utpå dagen, så vi dro til en kristen menighet (og college) som heter Hillsong. Her spiste vi middag med noen veldig trivelige ungdommer som gikk på colleget og fikk pratet med dem og hørt hva deres hverdag på colleget gikk ut på. Vi var også med på to møter, et for ungdommer mellom 18-20 og et hvor det var for alle. Masse lovsang og taler var veldig underholdene, kanskje på forskjellige nivåer for de forskjellige i klassen, men det står vel på smak og behag J

På dag to var det sightseeing i Sydney på agendaen. Det bestod hovedsakelig av en båttaxi fra Darlig harbour til operahuset, hvor vi blant annet kruset forbi huset til Russel Crowe (wooohooo!!). Etter båtturen hadde noen av oss frisørtime med frisørene som ordner og styler jentene på Australias next top modell og Australia fashion week, da de hadde blitt møtt med en relativt ?no miss? tilbud på gata. Resten spiste en veldig digg lunsj i en park i Sydney, noe som mange opplevde som et høydepunkt.


Nanna, Ingebjørg og Bjørg i Sydney.

Dagene flyr og før vi rakk å si didgeridoo var vår tid i Australia ferdig. Selv etter Steinar og Øyvinds forsøk på å bli igjen torsdags morgen (????) da vi skulle dra fikk vi oss av gårde til New Zealand og jakten på Frodo fortsetter!

Global extreme og spesielt MARIE og ANDREA

Vi landet tidlig søndag morgen i Brisbane og møtte et varmt, men allikevel luftig land, sammenlignet med Asias klamme klima. I halv søvne fikk vi tak i en taxi som tok oss til hostelet vårt. Klokka var rundt 09.00 og alle var klar for et par timer søvn, etter som det ble veldig lite av det på det trange, ubehagelige og plagsomme flyet. Dessverre fikk vi ikke sjekket inn før klokken 14.00.. De sprekeste i klassen, heiv litt kaldt vann i fjeset slik de våknet og dro på gudstjeneste. ( Hillsong, Brisbane) Dessverre nytter det ikke og spørre Steinar om hva talen handle om, siden han sov under den.. Resten av klassen lå halv døde på tv-rommet og sov, mens utallige episoder av sex og singelliv rullet på tv skjermen. Her i Australia skal vi bare sove på hostel, så dette ble begynnelsen på store grupperom, køysenger, felles do og dusj.

Ettermiddagen ble brukt til å utforske byen med mat og shopping. På kvelden hadde vi fellesmøte hvor vi røpte den hemmelige vennen vår.  Selv etter hard jobbing med å gi komplement, gav det få resultat, ytterst få gjettet riktig venn. I tillegg var det gjort en feil slik at ingen hadde Hanne som venn og to stk hadde Mona. ( Tabbehatt på Steinar?)

Day two, was a dream come true. Vi fikk kose med koalaer og kenguruer! Noe som selvfølgelig må oppleves når vi først er i Australia! Mange minnebrikker på kameraene ble fulle denne dagen.


Therese får kose med koala


Hele Global gjengen sammen med kenguruer

Etter dette handlet vi oss mat på et supermarked  og fant den eneste gress-spoten i Brisbane. Der hadde vi den koseligste pikniken en kan tenke seg. Vi satt i solsteiken, hørte musikk, og delte/ smakte på hverandres mat. Skikkelig kos!!

Hilde med sin peanut melon=)

Når solen gikk ned og det begynte å bli kaldt ute, var det på tide med middag. Denne dagen spiste vi på en veldig flott restaurant nede ved sjøen, og hadde 3 ekstara gjester rundt bordet. ( Trygve, en venn av Marie, og Hege og Johanne som gikk på Nordhordland folkehøgskolen i fjor) Solvei fikk feiret "bursdagen sin" med sang fra 3 fulle advokater =) Noen i klassen ville rikke litt på dansefoten denne kvelden, så da bar det av gårde til et disko. Her fikk Steinar og Øyvind vist frem sine skjulte danse moves til oss.

Dagen etter på tok vi Tog, buss, ferge så bil for å komme oss til Manta Lodge Scuba Center på Stradbroke Island. Her oppholdt vi oss i hele 5 dager, deilig med litt ro i sjela! Flesteparten av oss  tok den etterlengtede dykkerlappen her. Unntakene var Maria og Mona som ikke ønske lappen, og de to skuffede jentene  Bjørg og Solvei som ikke fikk godkjent legesjekkken.

For de som ikke tok dykkerlappen ble det mye taning (de ble alt for brune), litt bading i de store bølgene, leking med boogieboard og kiking på digge surfere og livreddere sammen med Øyvind.

Dykkerlappen bestod av en teoretisk prøve, bassengdykk som ble utført i en brun innsjø, og dykk i sjøen. Boka på over 300 sider skulle leses gjennom før eksamen, så det ble mye stress og mange frustrerte jenter.  Takk Anthony for hjelpen=) Men flinke som Global-jentene er, klarte selvfølgelig alle å bestå! (en smule snakking på norsk er vel ikke juksing?)

Når vi skulle praksisere dykkingen i sjøen var det mange øvelser vi måtte gjennom. Enkelte frika litt ut på bunnen, men de super kjekke instruktørene hjalp alle sammen gjennom det. Mellom dykkene ble det slangesnop+store bølger =mat til fiskene!( de spydde) Mmm, deilig å se på.


Dykker gjengen er klar for sitt første dykk!


Her dykker vi!

Hver enkelt klarte å trosse grensene sine og gjennomføre kurset. Så nå har vi hver vårt fine dykkerbevis, som er tatt i Australia, rå kult! Nedi dypet fikk dykkerne sett masse spennende skapninger, blant annet hai, skilpadde og nemo! 

Alle dagene på Straddie fikk vi ferdig mat. På kveldene var vi på en restaurant hvor vi fikk kjempe god mat laget av en super søt og flink kokk. Ellers fikk Andrea flasha puppene sine i bølgene, og Marie K fikk lært instruktørene setningen hun var så gira på å lære bort: "Jeg liker små gutter" og hun fikk dem til å tro at det betydde "Du har vakre bryster" 

Vi har hatt en fantastisk uke!  Kost oss i både Brisbane og på Stradbroke Island, og er veldig fornøyde med alt det spennende vi har fått oppleve! Nå gå turen videre i Australia til Byron Bay og Sydney.

You know you love us,
xoxo
Global Extreme v/ Ingebjørg og Bjørg

 

Den første dagen i den kulturelle smeltedigelen brukte vi naturlig nok til å utforske Malaysias største fornøyelsespark, Sunway Lagoon. Parken var ikke akkurat tilpasset Global Extremes ekstreme behov, men vi hadde likevel mye lått og løye. Tabbehatten ble tildelt Anja.  Hennes prestasjon på ATVen ? som hun klarte å kjøre den inn i et tre på en veldig liten, godt oppmerket bane, og som resulterte i blåmerker på størrelse med hennes egen hånd? gjorde henne til  en verdig  bærer. Hun måtte derfor senere sprade rundt i Singapores gater med den meget trendy oransje capsen med skriften ? I?M SUTPID? på.

Da vi var møkka lei Sunway Lagoon, sto storsjarmøren Akon på programmet for halvparten av klassen. Under stjernehimmelen i Kuala Lumpur sang og dansa vi langt utpå natt, og alle var ekstremt fornøyd med konserten (han kledde av seg og  Marie J. tok på han!)

De neste dagene presset vi inn absolutt alle severdighetene KL hadde å by på. Vi følte oss rett og slett som storturister da vi boltra oss i en chartra buss med en guide med munndiaré.  Vi fikk blant annet oppleve Batu Caves, som var noen store, store, fine grotter med en Buddha-statue (Statuen var av hinduguden Murugan, Steinar anm. J ). Verdt å nevne var at klassens tøffeste tok bilde med slange og iguana. Videre bar det til Malaysias største tinnfrabrikk (utrolig interessant), islamsk moskè og selvfølgelig de berømte Petrona Towers.

Vi lærte også at Kuala Lumpur er et eneste stort shoppingmekka. Hovedgatene består nesten bare av gigantiske kjøpesentre, butikker og mer butikker. Kredittkortene ble dratt til de gikk varme på Forever 21, Starbucks og Converse. (Enkelte fikk sjokk da de om kvelden skulle sjekke nettbanken og rett og slett ikke forsto hvor pengene hadde blitt av).

MELAKKA

På vei til og i Melakka var det igjen mye sightseeing på programmet. Melakka er en av Malyasias mest historiske byer med en stor kulturarv vi fikk en grundig innføring i. Mange museum, kinesisk tempel og muslimsk moske ble besøkt, og som en avslutning på sightseeingen tok noen romantiske rickshaw er (les: pimpa sykkeltaxier) med innebygd diskotek. Vi ankom Ringo?s Foyer; ikke akkurat et vakkert syn. Det besto stort sett av en seng og en liten vifte. Likevel kom vi oss gjennom natta uten altfor mange loppebitt, og fortsatte turen til Singapore i en stor luksusbuss med stresslesser; noe samtlige var veldig takknemlige for!

SINGAPORE

I Singapore møtte vi Daniel igjen, som tilfeldigvis(?) skulle være der samtidig som oss. Han tok oss med på jazzklubb, hvor Øyvind drakk sin første og siste Bloody Mary (alkoholfri). Da Øyvind var ferdigspydd, stakk vi innom en indisk strippeklubb, til stor forferdelse for de eksotiske danserne (og til stor underholdning for oss; spesielt Daniel!). De andre dagene besto av kafebesøk, shopping, Michael Jackson-film, shopping, en runde i Singapore Flyer, shopping m.m.

Vi har hatt noen fantastiske dager i Malaysia og Singapore, men gleder oss nå til å forlate Asia og fortsette turen videre til dykking, surfing og strandliv i Australia!

Etter en god natts søvn, fortsatte reisen til Langkawi med en humpete, lang, trang og regnfull biltur. Men alle 17 pluss sekker i en og samme bil, gjorde at vi mistet første båt videre til Langkawi og måtte vente noen timer i Satun. Endelig framme på Langkawi gikk vi på restaurant, igjen, før noen av oss gikk til stranda for å ta nattbad. Vi endte til slutt opp på en kafé med karaoke, hvor vi stilte opp og lagde ?show? for muslimene før senga kalte på oss.

Turens første grove rundstykker ble til frokost, den første dagen på Langkawi. Dagene på Langkawi var stort sett til fri disposisjon, så mange la seg ned på den første og beste stranda, kjørte vannskuter og solte seg, eller dro inn til hovedstaden Kuah for å shoppe. Andre hadde fått nok strand og sol på Koh Pangang, og valgte heller å leie scooter, for å dra på øysightseeing. Vi endte opp med å hive oss på en malaysisk turistfelle, mangrovetur. Båtturen gikk gjennom regnskogsområder, inn i huler med masse flaggermus, og forbi hjemmet til mange sultne aper. Det skal nevnes at en ape kom hoppende inn i båten og knabbet det deilige rundstykket Nanna akkurat hadde smurt seg til lunsj. Turens antiklimaks kom når vi ble satt av på en øde strand, for å bli plukket opp igjen en time senere. Ved første øyekast så stranden ekstremt idyllisk ut, men ved nærmere ettersyn, viste det seg å være en eneste stor søppeldynge av drivgods.

 

Andre og siste dag på Langkawi, var klassen også delt, noen dro på shopping i Kuah eller til Underwater World, mens vi andre rappellerte, gikk på line, klatret og slengte oss fra tre til tre i jungelen. Senere på dagen satte vi kursen mot George Town på Penang, i en båt som holdt temperaturer på under 10 grader. Kanskje ikke 10, men kaldt var det i alle fall!

 Skrevet av: Nanna og Hilde

17 ivrige globetrotter på backpackertur i sør-øst-Asia og Oceania i 48 dager.

Steinar hadde gjort klart det meste fra før, men vi fikk være med å planlegge en god del av turen. Vi har alle gledet oss siden vi fikk vite at vi kom inn på linja. Tenk å få være så heldig å ta del i denne syv ukers lange reisen, med dette som skulle vise seg å være en så herlig gjeng!

Vår første destinasjon var Lovsangshjemmet midt i den verste slummen i Bangkok, Thailand. I 3 dager ryddet og malte vi noen av rommene der og vi ble kjent med barna og ungdommene som var der. Det gjorde inntrykk å se hvor imøtekommende og blide disse barna var tross deres bo- og leveforhold. Kontrastene var store. Det fikk vi blant annet erfare med tetting av do, slanger og andre kryp som befant seg rundt huset. Ikke minst spesielle lukter som blanding av søppel, skitt, kloakk og thaimat. Lufta var klam og fuktig og full av eksos, og det var ikke uvanlig å se folk med munnbind. Og vi forstår de så godt.

Det var godt å se at Lovsangshjemmet er et arbeid som virkelig bærer frukt. Mens vi var der fikk en av ungdommene nyheten om at han var kommet inn på opptaksprøve til en musikkskole i byen. Ettersom utdanning er eneste vei ut av slummen, så viser dette hvor godt arbeid daghjemmet gjør for disse barna. Det var flere barn som gjorde inntrykk og satte spor på hver sin måte og vi har nok veldig godt av å få sett disse kontrastene.

Steinar og Nanna med barn fra Lovsangshjemmet.

Maria og Andrea kjører Tuktuk.

Solvei og Hanne på elefantsafari.

Vi har enda ikke sett så mye av Bangkok da vi i går (det var i går vi kom) bare spiste middag og gikk en tur til 7/eleven... I dag har vi brukt dagen på å fordele oss på to barnehager hvor vi har ryddeet, vasket og malt. det er fint å kunne bidra med noe også når man er her :)

Nå sitter vi på rommet hvor vi har lagt madrasser utover hele gulvet, veldig koslig (helt til noe snorker, jeg skal ikke nevne Andrea). men vi har ca det eneste rommet med airkondition, så det er vår lille oase med kun 22-26 grander fremfor godt over 30 som det er ute. det er kø til den kalde dusjen og vi skal etterpå å spise pizza med noen Thai-ungdommer :) mmmmmm. det er usikkert (pittelitt!) om buldringen er magene våre eller tordenvæter ute ;) Vi kunne spurt Mona, men det kan vi ikke for hun sover IGJEN!

you know you live oss
xoxo Global Extreme