"1. Have a big nose 2. Have a short name (Tutu) 3. Sexy legs"  Sitat: Desmond Tutu

Så braker det løs igjen. ISFiT!

Egentlig ikke før i slutten av neste uke, men helga er satt av til besøk av opphavet og studentpolitisk hyttetur. Hele neste uke er fullt opp av en herlig blanding av panikkmøter før festivalen, valg til både konsernstyret i SiT og ledervalg på Studentersamfundet (nei, jeg stiller ikke til noen av disse!!) og enda flere panikkmøter før jeg på lørdagen kan lene meg godt tilbake i storsalen på Studentersamfundet og nyte Desmond Tutu snakke om Ubuntu.

Bare ring meg, men det er ikke sikkert dere får svar. Da ringer jeg tilbake så fort jeg bare kan..

I følge emelinmelaa.com betyr drømmen min noe som:
Å fly: Hvis du drømmer at et fly styrter antyder dette at du har satt deg for høye og urealistiske mål og at du begynner å tvile på om du vil klare å realisere disse.
Falle: Å drømme at du faller uten å føle frykt tyder på at du vil overkomme hindringer med letthet. Å drømme at man faller kan også være et tegn på at du er i ferd med å misse på mål eller oppgaver som du har satt deg fore å klare.
Å dø: Å drømme at man dør symboliserer store forandringer i livet ditt. Nyoppdagelser, forvandlinger og positive nyskapelser. Du beveger deg mot nye muligheter og er klar for å legge fortiden bak deg.

Altså; skal man tro drømmen min har jeg satt meg alt for store mål som jeg er i ferd med å ikke klare, men at det skal skje store positive (?) forandringer i livet mitt, og at jeg beveger meg mot nye muligheter.

På veien møtte jeg Ann Therese som stod på gamle bybro og speidet.. 

Som den aspirerende antropologen jeg er, kan jeg ikke hjelpe for at jeg finner enkelte ting svært spennende å observere. Slik som da jeg i går satt på Gardermoen og ventet på at flyet mitt skulle ta meg tilbake til Trondheim.
Men siden jeg ikke enda er en ordentlig antropolog skorter det litt på analysene av de observasjonene jeg gjør.. Jeg skal ta dere gjennom min observasjon og mitt forsøk på en analyse. 
Dette blir ikke en fullstendig verken, feltbeskrivelse eller analyse siden det kun vil kjede leserne med at det blir alt for langt!

Jeg vil påstå at selv om jeg ikke fikk snakket med noen av objektene mine vil jag kalle metoden for en slags skjult deltagende observasjon.

Del 1. Feltarbeid:
Det var ingen bestemt grunn til at jeg valgte å sette meg på akkurat den kafeen. Utenom at det sto tre kanner med kaffe på benken og de reklamerte for kyllingciabatta. Det var også den kafeen som var nærmest den gaten jeg skulle reise fra og den første kafeen man kommer til etter sikkerhetskontrollen. Det satt mange forskjellige mennesker på kafeen. Mange satt alene og leste i en bok eller avis. Det satt en mann og sov, med en liten gutt liggende i to stoler ved siden av seg. To eldre damer som egentlig ønsket seg en dobbel snaps, (men som følte det var litt for tidlig så de kjøpte et glass øl hver heller), satt ved siden av dem. En gutt, kanskje på min alder, satt og leste i avisen, og tre jenter satt ved forskjellige bord og leste i hver sin bok. Det satt en mann på bordet ved siden av meg og pratet i mobil, jeg tror, uten å lytte svært aktivt, at det hadde noe med jobb å gjøre. To unge jenter satt litt lengre bort, og et eldre ektepar delte en kake.

Når man gjør feltarbeid skriver man ned det man observerer og derfra velger ut det man ønsker å se nærmere på.. Jeg valgte fenomenet det å sitte på cafe alene.

Del 2. Analysen:
Jeg vil anta at de fleste var på denne kafeen av samme grunn som meg. Jeg oppdaget senere at mange av dem skulle med samme fly som meg, så antagelsen var helt korrekt. Det er også få, om ikke ingen, som har sin stamcafee på en flyplass.
Når man befinner seg på en flyplass i området etter sikkerhetskontrollen er man i et slags "ingenmannsland". De fleste flyplasser er organisert på samme måte, og man kan i teorien være på en flyplass uten å vite hvilket land man befinner seg i. Om man reiser alene er en bok eller en avis fint å ha. Det viser at man kan underholde seg selv og er selvstendig. Mange tenker også på hvordan man skal fremstå ved å omhyggelig velge en bok man forventer andre synes er spennende. Det kan også være en kilde til å starte en samtale med en fremmed person. Jeg for eksempel satt egentlig og leste Snø av Orhan Pamuk. Med at dette er en skjønnlitterær bok av en forfatter som har vunnet Nobelprisen i litteratur (ikke for den boken jeg leste, men for Svart bok ..). Dette kan for andre oppfattes som at jeg er mer oppatt av den klassiske litteratur, og kanskje ser på meg selv som en slags intellektuell? Gutten på min alder som satt og leste avisen konsentrerte seg mest om sportsseksjonen. Med dette fremsto han for meg som en som var spesielt interessert i sport, og ikke så mye om det andre som skjedde i verden. Han satt lenge og leste alle artiklene. 

Mye handler om hvordan man vil fremstå for andre, andre ting handler bare om at man ikke vil kjede seg..

Jeg fikk denne boka i julegave hos Signe. Den er skrevet av Emma Gad, og kan du ikke din Emma Gad i Danmark får du ikke komme inn i de høyere kretser.
Den er på gammeldansk og første utgave kom i 1918, men den er visst nok fortsatt brukt.

Kanskje ikke så ofte nå som før, men moren til Signe tok faktisk sin utgave frem da hun skulle arrangere 60-års dag for sin mann. 

I love it! :)

Om du har en dag hvor du føler deg litt sur og gretten, vil jag anbefale å høre på Tom Lehrer.
Han er en visesanger, komiker og matematiker, og er mest berømt for sine satiriske pianoviser. Hans storhetstid var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. Sangene hans er hærlig satiriske, men som med alle visesanger, med en alvorlig undertone..  Det skal noe til å være så sarkastisk på en så elegant måte!!
Han trakk seg tilbake etter sitt tredje album, men har personlig godkjent klippene som nå ligger ute på you tube fra en konsert som visst nok skal være fra Norge. 

Av mine favoritter er 
Nathional Brotherhood Week; en gladsang som gjør narr av dobbeltmoralen til folk når det kommer til rasisme og intoleranse.
Wernher von Braun; en krass kritikk av hvordan USA tok imot den tyske rakettforskeren Wernher von Braun som hadde utviklet V2-raketten.
Poisoning Pigeons In The Park; jeg føler tittelen sier alt … 

Så, bare klikk på linkene og enjoy.

På Evenes var vi en halv time forsinket, i Tromsø var vi tre kvarter forsinket. Vi sirklet i førti minutt over Bodø før vi fikk lande, og da vi skulle lette igjen stengte de flyplassen i 45 minutter for å avise rullebanen. Da vi til slutt landet i Trondheim regnet det, og det var totalt kaos. Brøytebil er et fremmedord her, men traktor med en liten skuffel er det vanlige. Ikke rart det blir kaos!! Jeg ventet på taxi i en halv time, før den kom og det viste seg at jeg måtte betale kontant. Det hadde jeg selvfølgelig ikke. Så jeg måtte gå de siste 100 meterne selv, i regnet, med joggesko, og sultne hunder i helene. En mindre hyggelig slutt på ellers så lite hyggelig reise.

Lyspunktet var at verdens beste lillesøster var med på turen. Da kan det ikke bli kjedelig! 
Såh; endelig tilbake i Trondheim, om du skjønner… 

Det er kanskje ikke så ille her, men det snør mye! Da er det koselig å sitte inne, med fyr i peisen, varm kaffe og se ut på det kalde været. 


I morgen drar jeg tilbake til Trondheim. Det har vært deilig å være hjemme, men det skal bli fint å komme tilbake også. Starte med hverdagen igjen. Det blir en travel tid, men jeg ser fram til det, for jeg har virkelig fått ladet batteriene denne jula.

I dag har jeg og lillesøster pynta juletreet. Vi måtte gjøre det i dag tidlig fordi hun skule på jobb. Vi har hørt på koselig julemusikk, og laget ferdig gavene mens mamma har pyntet ferdig. Nå har julen kommet til oss også.

I kveld kommer tante Rita og bestemor. Da er det ordentlig jul! Vi skal spise grøt, se på grevinnen og hovmesteren og bare kose oss. Det som ikke er gjort til da, blir nok ikke gjort uansett, så det er ingen vits i å stresse.

Så klart skulle jeg bli forkjølet da jeg kom hjem. Det har nesten blitt en tradisjon; viruset har valget mellom meg og pappa, i år valgte det meg. Det er typisk, når man endelig kan slappe av, kommer viruset og angriper deg. Likevel er det godt at jeg er hjemme, da får man litt sånn ekstra omsorg.
Min store frykt er likevel at jeg ikke skal få tilbake to av mine mest viktige sanser tilbake før julaften; smak og lukt. De er de viktigste nå. Utsiktene er dårlig … 

I kveld skal vi på julekonsert, hele familien. Da snakker jeg hele familien, med tanter og onkler, bestemor og søskenbarn. Hørselssansen er heldigvis intakt, selv om mamma av og til setter spørsmålstegn ved det. Det er ikke det at jeg ikke hører etter, det er bare at jeg ikke alltid følger med. Men på en konsert hører jeg etter og nyter musikken.

Det blir fint med en julekonsert i Trondeneskirka på bittelillejulaften. 



Forresten, jeg stod på den siste eksamen, noe som betyr at jeg har en fordypning i statsvitenskap! Til våren vil jeg ha en bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialantropologi og statsvitenskap. Hvor imponerende høres ikke det ut??

Min favoritt bok var  Marte og Mormor og Mormor og Morten, som er nummer tre av bøkerne om mormor og de åtte ungene. Det er her Marte får ri på en hvit hest, og kle seg ut som en prinsesse. Jeg tror jeg kunne hele boken utenat.