ordnerseg

20.feb.2012

Mon, 20 Feb 2012 21:50:36 GMT

Nå tar jeg kveld, etter en veldig lang og innholdsrik dag. Det blir veldig mye å tenke på når man fyller dagen med så mye, og jeg er heller ikke vant med så lange arbeidsdager. Heldigvis er det bare denne uken.
I dag har jeg ikke trent, men det går bra, for det fikk jeg gjort i går, og skal trene i morgen..men jeg tenker på det likevel.
Jaja.
Sliten! På en god måte, og på en tankefull måte.
Håper det blir en bra dag i morra :)

rosa tanker

Sun, 19 Feb 2012 13:13:15 GMT

I dag hadde jeg ordentlig problemer med å konsentrere meg. I går kveld var jeg kjempeflink å jobbe, enda det var lørdag kveld.
Mens dagen i dag startet med at jeg lå henslengt på sofaen med musikk på ørene mens jeg... tenkte sånn på kjæresten min! :D Nemlig.
Det er en blanding av en deilig og en veldig frustrerende følelse. Nå er det bare to dager til han kommer. Ikke sett han siden 5. Feb. Det blir mange dager og timer og minutter med savning det! Heldigvis får jeg ha han en hel uke denne gangen, gleder meg vilt!
Det er veldig rart hvordan jeg har gått fra å være henne som var anti-kjæreste, anti-følelser og veldig ødelagt av tidligere forhold, til å slappe så godt av sammen med noen, og bare bli mer og mer trygg sammen med en person.

Før har jeg funnet meg i å ikke få være "meg" sammen med noen, og å la meg bli overkjørt av andre gang på gang fordi jeg er glad i dem (og samtidig bare miste meg selv enda mer). Og når det ikke har funket har jeg bare skjært alle over en kam og bestemt meg for at kjærlighet er utrolig teite greier jeg ikke gidder å forholde meg til. Jeg erklærte på et tidspunkt at sex og kjærlighet ikke burde blandes heller, fordi det bare ble kluss å blande følelser inn mellom to mennesker..
- eksempel 1
- eksempel 2
- eksempel 3

Heldigvis holder jeg på å finne tilbake til meg selv på en hel del områder ;)
Da går det også an å slippe fine mennesker inn i livet sitt!
Heldige meg som har en kjempefin kjæreste som jeg setter skikkelig pris på, en som jeg får helt vondt i magen av å tenke på <3 Det er ganske awesome.

Stronger

Sat, 18 Feb 2012 15:02:38 GMT

I dag har jeg hatt det dritbra på trening!
Stakk avgårde tidlig med spesialsmoothie in a box. Og litt nøtter og rosiner, og litt etter- treningslunsj.

Skal inrømmes at det ikke er ofte jeg føler meg så "sterk" på trening at jeg må springe å hente kamera i skapet i redsel for at det skal gå over, haha!

Flexy... Godt jeg var alene i styrkeavdelingen denne lørdags formiddagen :D

Etterpå løp jeg en halvtime med intervaller på mølla, før jeg dro på Frontline for å trene en type kampsportrettet yoga. Deilig og tungt!

Det ble nesten 4 timer trening på meg i dag det!
Hadde virkelig ikke gått dersom jeg ikke hadde fylt på med energi, og sovet nok i natt.

Nå skal jeg prøve ut den nye hempsjampoen min, og proteinhårkur (her bruker vi enhver sjanse til proteinpåfyll, hehe :p). Håper dere får en kjempefin lørdag!

Freddan

Fri, 17 Feb 2012 08:25:29 GMT

Breathe Me

Milk And Honey

Endelig helg!
Kan bare ikke tro hvor fort dagene går.
I dag var en sånn dag jeg bare tenkte at livet er ordentlig herlig.
Sola skinner, får skikkelig vår-følelse.. gleder meg til helgen er over (jepp, serious), og nyter alt som er bra.
Fin dag på jobb, og nå har jeg spist sushi. Ta vare på det som er bra <3

cut cut cut

Thu, 16 Feb 2012 16:04:17 GMT

I dag har jeg klippet håret mitt.
Det var skikkelig slitt! Tar på å farge det så mye...
Jeg skal begynne jobben med å få det lyst igjen, slik som jeg egentlig har det.
Men, først må det kures og repareres!

Og så kan jeg spare igjen :)

Dårlige webcambilder, men det får duge.

(jeg er selvfølgelig ikke naken på det ene bildet, bare litt nødvendig klipping :p)

15.feb.2012

Wed, 15 Feb 2012 09:07:06 GMT

En god start på dagen

1 Banan
1 god neve Skogsbær
1 glass Vann
1/2 ts Hvetegress
1/2 ts Chlorella
1/2 Avokado
litt økologisk vaniljepulver
2 ss glutenfri havregryn
1 ss UDO's choice

14.feb.2012

Tue, 14 Feb 2012 16:59:51 GMT

På vei til trening!
Hadde en ekstra restitusjonsdag i går, og det var nok nødvendig, jeg sover fortsatt litt på dagene for å hente energi ;) (overdosert på morfinhostesaft kanskje :p)
Tilogmed i dag måtte jeg sove før jobb. Men det er bare å ta det litt med ro så skal det nok gå fint.

Jeg hadde en veldig fin ("økt", skulle jeg til å si, men det blir vel å effektivisere noe voldsomt), time hos psyk. i dag. Hun hjalp meg skikkelig å se ting jeg har fått til de siste månedene. Selv om det ikke er noe lett å se det selv, så er det så godt når hun forteller meg det, og jeg kan si meg iallefall _litt_ enig i at jeg skjønner hva hun mener. Uansett føles det så mye bedre når hun sier det, enn når andre sier det.
Hun er jo en fagperson, liksom!
Og så bekreftet hun meg på hvordan jeg mestret enkelte kaossituasjoner, og gjorde prioriteringene mine.

Føler jeg er på rett vei med både mat og trening, jeg kan styre mange av tankene mine :) (på en positiv måte altså, ikke bare det med å prøve å kontrollere dem) Det er jeg som bestemmer og utfører handlingene.

Ha en fin tirsdagskveld! :)

12.feb.2012

Sun, 12 Feb 2012 13:02:25 GMT

Nå er jeg på bedringens vei:)
Bare stygg hoste, slapphet og forkjølelsessymptomer igjen. Men jeg må hvertfall gjøre forskjellige greier i dag, så må tvinge i meg ordentlig mat å få tvingt meg til å jobbe litt med det.
Ble vist ordentlig syk jeg, og lå med 40 i feber fredag kveld. Hvertfall for min del er jeg jo ikke noe selskap i når jeg er dårlig, men det er jo ikke noe gøy å være helt alene da. Hadde heldigvis vært hos legen å fått med en liten pose med provianter for å klare meg, og ikke minst var jeg smart nok til å handle masse til å drikke. Har en fin liten borg på rommet jeg stort sett ikke har trengt å bevege meg så mye vekk fra ;)

dette er fra torsdag, du kan jo tenke deg hvordan kjellerfargen min ser ut etter 4 dager innendørs :P
Påskesola burde virkelig brenne over Oslo i år!!!

Det er litt triggende å være syk (influensa/forkjølelse/omgangssyke++), når man i tillegg får dårlig matlyst, fordi det blir jo bensin til 'den indre stemmen'. Det skal veldig lite til før man begynner å tenke på om det har noen effekt å ikke spise. Og så begynner man å se seg i speilet etter tegn.
Eller man får veldig dårlig samvitighet for å ikke bevege seg, at man bare skal ligge i sengen å slappe av.
Eller når man først spiser, så får man dårlig samvittighet av det og, og så tenker man at man legger på seg med det samme, at man kan se det.
Man ser seg blind på de enkle tingene, fremfor å se at man kanskje bare hadde det inntaket som eneste energikilde den dagen, og at man bruker en hel del energi på å være syk.

Den indre stemmen bryr seg bare ikke om det, og er ikke så mottakelig for rasjonalisering, og den syke (altså, deg som er forkjøla ;)), er alt for sliten for å bry deg i sånne situasjoner.

Det er skikkelig tungvindt fordi man føler seg litt fæl. Jeg kan jo fokusere på noe annet og bare gå videre (og det vil jeg, såklart!) Men jeg tenker jo litt på om det skal gå glatt å fyre igang treningen igjen fra uken, det kan bli en fin balanse mellom å kjøre på med trening for å "komme tilbake" etter torsdag, eller disse tankene, eller å måtte kjenne hva kroppen trenger hvis den har blitt sliten etter dette, og det blir ytterligere tungvindt.

Orker ikke tenke på det nå:)

Nå skal jeg gjøre et forsøk med dagens gjøremål!
Husk morsdagen alle sammen!
Ha en fin sun(ny)day!

inn med årene

Thu, 09 Feb 2012 16:58:43 GMT

Okei, da måtte jeg bare gå hjem etter jobb, og innse at brystvondt, hosting, muskelvdont og slapphet ikke hadde så mye å gjøre på en treningsøkt. Spesielt den sutringen jeg kjente jeg drev på med. Hulket meg hjemover gjennom skogen som en 6 åring (eller, en voksen mann med forkjølelse, om du vil ;)).
Meget sint på meg selv, fordi jeg liksom holdt ut på jobb, da kunne jeg vel presset meg til trening. Og tanken om at hvis jeg er friskere i morgen til å dra på jobb, da burde jeg vel hvertfall trent i dag?
Og hva hvis jeg er syk på jobb i morgen...da har jeg vært borte to uker på rad! (altså, siden jeg var borte forrige fredag med 'psykdom'). Skikkelig pinlig.

Men akkurat nå orker jeg ikke å tenke på noen ting, bare hvile meg.
Litt "morsomt" at kjæresten 50 mil unna er blitt syk også. =)

Nå skal jeg hvile med litt (mye) cola zero, og da kan jeg iallefall se film med god samvittighet.. hvis jeg ikke sovner da!
:)

09.feb.2012

Thu, 09 Feb 2012 08:02:12 GMT

I dag våknet jeg etter en natt med kløende hals. Tørrhoster og litt sånn. Men, det er enda mange timer det kan gå over på, jeg reparerer med litt te ;)
Er aldri forkjøla, så det er sikkert noe nedbrytbart.
Etter jobb skal jeg nemlig både på styrke- og kondisjonsklasse, og på submission wrestling, så 3 timer med trening gjør at jeg trenger all energien jeg kan få!
Har ikke tid resten av uken til noen forkjølelse heller, men kanskje neste uke (hehe). Mandag eller onsdag er litt mer ledige dager :P

I helgen vil jeg så gjerne på Fitnesmessen! Jeg har bare hatt helt fullt opp hele uken, og i helgen må jeg få unna masse arbeid. Får liksom ikke vært med søstra og sett på brudekjole heller, det suger skikkelig. Hadde enda lovt meg selv å prøve å slappe av med å se 1 film denne uken, ettersom jeg sjelden tar meg tid til å sitte ned å slappe av. Men det har jeg jo ikke fått til. I går hadde jeg hatt nok hatt tid på kvelden, men da begynte jeg heller å moppe golvene, å ta klesvasken.
Sikkert fint det, men... det er jo sånn jeg holder på hele tiden.

Min egen feil kanskje, men det er litt irriterende iblandt, å aldri få den roen i kroppen til å "fortjene" seg å slappe av.
Det er ikke bare å gjøre det heller, når man får skikkelig dårlig samvittighet, og nesten føler at livet går forbi fordi man setter seg ned og slapper av litt.

Så, jeg håper jeg får vært skikkelig effektiv før lørdag, og dratt avgårde noen timer og unnet meg det. Kanskje sett litt på treningstøy, produkter, høre og se inspirerende folk, og bare nerde rundt! (og koble av....)
Noen jeg kjenner som skal? :)

fant ikke noe bilde.

Forresten blogger jeg ikke like ofte lengre, men det er mye hverdagsgreier som ikke er så stas å blogge om. Og andre ganger orker jeg ikke å være så alt for personlig når jeg tenker på hvem som leser.
Men jeg skal heller skrive de gangene jeg har noe å dele, så det er bare å kikke innom :)

PS2: Jeg leser kommentarene deres hele tiden, det er kjempekoselig! Og jeg er veldig takknemlig :) Leser bloggene deres også, selv om jeg er dårlig til å legge igjen en kommentar! <3

03.feb.2012

Fri, 03 Feb 2012 08:28:16 GMT

Nå går det mye bedre. Hjelper somregel med en mamma-peptalk, en "runde" med meg selv (ja, mentalt altså :p), og litt action så fikk jeg en OK dag i går. Utrolig sliten, og så fikk jeg migrene.
Men nå ser jeg mye lysere på ting. Skikkelig fint vær i dag, jeg skal ut å fikse ting, og stresse ned mentalt og fysisk, og så kommer bf i ettermiddag. Gleder meg sånn!!

newies

kneikt

Thu, 02 Feb 2012 12:27:14 GMT

Noen dager endrer ting seg veldig. Man går opp som en løve, og ned som en skinnfell.
I dag føltes det sånn for meg. Denne uken har det gått sykt bra på trening, i går kunne jeg klinke inn 2 økter. Og så hadde jeg det bra på jobb, noe jeg forsåvidt har hatt hele uken.
Men i dag kom det en snikende tanke om at treningen har gått fint, men ikke "alt andre jeg burde" gjort. (Det var dette med å få til alt, ikkesant? :)). Og når jeg står å bekjemper oppvasktårnet så raser det sammen noe innvendig.
Det går ikke an å skyve vekk følelsen av at jeg ikke er fullt og helt, komplett og perfekt. Aldrig ferdig.
Rotete leilighet, rotete meg. Ustrukturert, uferdig, skitten, stygg, langt i fra god nok..

Og før oppvaskvannet rekker å bli lunka har monstertanker gnidd den dumme mascaraen som svir i øynene utover. Og da er det forsent å dra på jobb. Jeg må gjøre en hel masse. Burde, skulle.

Men hvem kan bekrefte meg da? Når fornuften og følelsene bråker, det irrasjonelle og det rasjonelle har en særiøs fight. Og jeg ikke kan stole på hvem som vinner, og at det er Meg.
Ikke kan jeg ringe noen, fordi det går ikke an å forklare innvendige følelser for alle bestandig. Noe inni meg sier at 4 timer på jobb er helt 'piece of cake'. Så hvordan går det an å forklare at man plutselig knekker sammen i "DET GÅR IKKE, fordi det er noe galt med meg."Det høres dumt ut bare jeg skal bekrefte disse egne følelsene, og det gjør meg enda mer lei meg.

Dessuten gjør det meg sint, og ikke minst litt skamfull å tenke på. Jeg har det så bra for tiden, at jeg ikke orker å assosiere meg med slike følelser akkurat nå.
Jeg vil være symptomfri..fri..frisk.

Skal man stole på egne (tenkte, følte) behov, eller støtte seg på andres tanker om egne behov? Kaos.

Den rasjonelle følger opp med at da må jeg ikke presse meg for hardt.
Monsteret hveser tilbake at jeg bare prøver å unskylde meg med svakhet, lure meg unna.
Og sånn fortsetter de en stund, til jeg må stoppe dem (HYSJ!!), og finne ut hva konkret jeg har behov for i dag.

Jeg tenker for mye.....
Kompromiss er min løsning og venn. Stå på litt, hvile litt.

det ordner seg

Days goes by

Tue, 31 Jan 2012 20:55:46 GMT

Beklager for dårlig blogging i det siste!
Dagene går egentlig i ett, og det skjer lite spennende, sett bort fra rutinene mine. Jeg er et vanedyr og liker planlegging. Trives med å ha ting å gjøre! I går var det både barnevakt, jobb, og trening. Jeg spiste 3 av 4 måltider sittende på bussen!

salat, nøtter, glutenfri pasta eller brun ris/hirse, karbonadedeig, kylling, salmalaks..

kylling, pasta eller ris/hirse, kokte grønnsaker, nøtter

Det er ganske trygt å ha det sånn, og gir lite rom for å messe opp måltidene, eller gi med cravings eller alt for lavt blodsukker. Ikke alt for kjedelig heller, når man både kan variere mellom proteinkilden, grønnsakene og krydderet!
Hvem sa at boksemat var en uting?;)

bilde fra helgen. skeier ut med en yummy earth kjærlighet. (ironi) Helvete så gode de er! 100%trygge forresten, når vi først er på reklameringssiden. Bruk rabattkoden min også, NUM139 og gå amok på iHerb :)
---------------------------------------------------
Prøver å effektivisere treningen også, slik at jeg lett drar en styrkeøkt og får kjørt gjennom hele kroppen. Dessuten har jeg 3 submission wrestling-økter denne uken, og da blir det mye trening! Kjenner jeg trenger å få løpt litt snart..

Som dere skjønner er det mye trening som står i hodet (kroppen..meheh) på meg for tiden. Det krever mye energi, både mentalt, fysisk og ikke minst, at jeg må fylle på riktig. Men det går ganske bra med det, føles det som!

Til helgen får jeg kjærestebesøk igjen, så jeg bare måker på til fredag jeg!
:D
Men i morra får jeg besøk av Maryberry, etterlengtet!

Slenger på 3 vidt forskjellige sanger. Nå er det fôringstid, dusj og senga.

I need

Sat, 28 Jan 2012 08:07:44 GMT

Mascara fra MAC

BCAA, aminosyrer for å bygge proteiner :)

Sofia-BH fra Change!

Treningsbag

Rashguard

flere bukser! (ok da, ikke bare i sort)

generelt nye klær!!!

ny foundation

Cya on the mat!

Tue, 24 Jan 2012 17:05:25 GMT

;)

24.jan.2012

Tue, 24 Jan 2012 10:01:35 GMT

I gang med ny uke. I går var virkelig en utfordrende dag! Ingenting jeg tok i ble til gull, for å si det sånn. For hver gang jeg prøvde å sette meg, ble det liksom dratt vekk en stol under meg. Og når jeg reiste meg ble jeg omtrent dytta bakover. Overraska over at jeg kom meg gjennom dagen uten å knuse en kopp, for det er sånne dager jeg virkelig topper statistikken på "knuste ting" (ref. her og her er bare småeksempler)
Det var ikke det at jeg ble lei meg eller sånn, men det var bare en hel masse greier som skjedde hele dagen. Det toppet seg med at jeg holdt på å lage brann på kjøkkenet på kvelden! Da kunne jeg ikke annet enn å le!

Hadde så fint kjærestebesøk i helgen, noe som gir veldig mye energi. Ikke rart det blir blåmandag da kanskje? Ble ganske bortskjemt når man får lagd mat til seg, vasket opp, måkt snøen sin og blir massert. Og så tvinger jeg han til å synge for meg! Har jeg gjort et kupp eller? ;)

Neida, jeg er ganske snill tilbake altså!! Men kan ikke klage på han her. Ordentlig awesome, rett og slett. :))
Digg å være med noen man deler både musikksmak og treningsinteresser med. Hadde nok ikke holdt ut med en grændisboy som hørte på elektronika.

Nå, se hvor langt hår jeg har fått, spesielt hvis jeg strekker litt på halsen sånn!

Innsatser

Fri, 20 Jan 2012 08:44:48 GMT

For første gang på veldig lenge kan jeg stoppe opp etter situasjoner, oppgaver og arbeid og klappe meg selv på skulderen. Den kjente "yess"-følelsen har begynt å komme mer tilbake. Jeg går ut fra trening og tenker at det har vært en Awesome styrkeøkt, eller jeg får egoboost av å få til på wrestlingen.

På jobb har jeg kjent litt på mestring og en slags ro av å greie oppgavene mine, at jeg tar avgjørelser ut fra meg selv, og at det er godt nok. Ikke hele tiden behøve de andre for å bekrefte mine tanker om ting, eller jeg kan ta imot "velmenende råd" som kan være irriterende, uten at jeg tar det innover meg. Men heller bare overse det, og vite at også andre kan ha feil, jeg står trygt inni meg.

Det er deilig å glede seg over små ting, som at det er sykt, sykt fin sol ute, eller kaldt. Og at jeg bare lyser opp og får lyst å løfte armene mot den, og tenker på skiturer og løpeturer med det samme. Eller jeg danser inne til høy musikk og synger litt.
Det er rett og slett blitt mye av at jeg kan si at ting går veldig bra, og at jeg er mye glad. Har mye energi. Og jeg får til ting.

Jeg kan strekke meg til å si at jeg gjør en innsats, og jeg jobber hardt hver dag. Spiser maten min, planlegger mat og oppgaver, jobber 3 timer om dagen og balanserer 2 treningssentre seks dager i uken.

Hvis jeg ser det i sammenheng med at jeg for få måneder siden ikke orket å gå noen steder. Ikke hadde mer energi enn til å gå 5 etasjer, men måtte bokstavelig talt, leies i hånden rundt Sognsvann. Noen kvelder lå jeg våken og bekymret meg for insekter i sengen, innbrudstyver utenfor vinduet, og på hjemveien var jeg redd for mørket, for hunder og for andre mennesker. Ikke minst redd for alle mine følelser.
En periode sov jeg 3 dager i strekk for å slutte å føle og slippe å spise. Sett i sammenheng med perioder med sulting og overspising/oppkast om hverandre. Dagboken min er full av forferdelig deprimerende lesing fra ting jeg nesten ikke kjenner meg igjen i, og da tenker jeg at jeg har vært ganske langt nede.

Sett i sammenheng med alt dette, da kan jeg se det "psykologdamen" prøver å vise meg. At jeg har kjempet ganske hardt. Ja, jo, jeg har vel gjort en stor jobb selv? og ikke fått dette deisende i fanget?. Oppnådd en hel del.

Hvis jeg ikke skal være fornøyd, så må jeg lese dette mange ganger. Men det er vanskelig å være stolt av seg selv, det er ord som sitter ganske langt inne.
Men fornøyd av egen innsats, det er jammen et steg i riktig retning. Blir ikke mer enn motivert til å jobbe mer med alle områdene jeg mestrer, og så fortsette med små, nåbare mål, og holde på drømmene mine :D

Min,bare min mat:P

*Ps, godt ved siden av hvit fisk eller hva som helst, den geggen jeg har ved siden av ene laksen:
Hvite bønner stekt med hvitløk, chili, rødløk + salt og pepper! Veldig godt å ha biter av rødbeter kokt eller stekt sammen med. Nam!!

Nå venter litt innsatsvilje fra meg før trening og jobb. Kjærestebesøk i helgen, gjett om jeg gleder meg? Bare 8 timer :D

Oh the feeling

Thu, 19 Jan 2012 06:59:04 GMT

Å skulle føle noe for andre er ikke lett hele tiden. For det meste er det gøy og spennende, keitete og morsomt. Man blir glad av å føle seg omsorgsfull, og det er godt å føle at en gir mye av seg selv. Jeg får mye tilbake av det. Det er også en måte å bekrete seg på.
Vise følelser gjennom handlinger, ord og gjerninger. Det kan bli ganske massivt for en person det altså! Hva er for mye, og hva er for lite? Når har du "overgitt" (deg), i dobbel form?

Jeg har mange ganger følt for å legge et bånd over meg der ting kan bli for klissete og romantisk. Er nok veldig redd for å bli "stemplet" både av andre og meg selv for å være en person med masse følelser, fordi jeg føler meg veldig svak da, spesielt når det kommer til å føle for andre. Omsorg er en ting, men kjærlighet?
Blir man svak og overgitt og fortapt av å bare være glad og "f-ordet", eller er det best å holde seg unna romantiske filmer, sjokolade og stearinlys for alltid?
Det er noe med at jeg føler at det blir så jentete å være "der", at jeg ikke klarer den skjevheten med at "bare jenter har følelser" ( --> sannhet skapt i mitt hode), og derfor har jeg dårlig kontakt med den delen.

En annen ting kan være at å bli bekreftet gjennom bare slike ting føles litt feil. Litt "enkelt" å bare kjøre på med stemning, billige blomster og sjokkis? det er sånn jeg blir skikkelig kvalm av. Da kan man jo heller bare vise/si det man mener? Men det er jo hyggelig å vise det gjennom gaver og uventet oppmerksomhet også da. :)

Men når jeg er ordentlig glad i noen, så er jeg det virkelig.

Jeg har en tendens til å analysere ting hele tiden, så denne poppet opp i hodet mitt da jeg våknet kl 06 i dag.<3-Oppskriften, liksom!:
----------------------------------------
Kanskje man kunne sammenligne alle delene med næringsforholdene, og huske på å fordele litt av alt for at det skal fungere. Fett, karbohydrater og proteiner. Kjærlighet, sex, og vennskap/nærhet. Det må være en balansegang/samspill for at et forhold skal fungere. Da tenker jeg fremdeles på alle deler som i handlinger, ord og gjerninger altså, hvis det skulle kunne misforstås :)
Om man da skulle kjørt hardcore "lavkarbo" med et av emnene, hadde det jo kommet ganske skjevt ut med forholdet, enten følelsesmessig eller interessemessig?
En tanke.
----------------------------------------

Men tilbake til å "overgi". Det er det skumleste. Å åpne følelseslivet til andre, å si at man liker noen og er glad i noen, og trenger noen. Ikke minst, ytrer behov for denne bekreftelsen tilbake!
Når man blir redd (overveldet?) av at man ikke kan kontrollere det man føler for andre, inni seg, blir man nok også utrygg på om andre føler det samme. Dersom man ikke umiddelbart kjenner seg trygg, eller får den bekreftelsen man trenger, vil man føle at egne følelser er dumme, eller bortkastede.

"Når ikke du har det sånn, vil ikke jeg ha det sånn". "Hvis du ikke trenger meg, trenger ikke jeg deg".
Selv om noe inni deg skriker "Jeg trenger deg, si at du trenger meg også", så får du ikke ordene ut, fordi du er for opptatt av å legge lokk over dine følelser som plutselig "forbudte".
Samtidig legger du tanker over på den andre når du tenker at den "ikke trenger" eller "ikke føler" det og det, og gjør det til din sannhet. Man lager en oppfatning baser på en falsk antagelse (Mentalisering!) som igjen kan gjøre deg avvisende, fiendtlig, tilbaketrukket eller noe annet.

Det handler nok mye om å være redd for å miste den andre. Og å være redd for å miste seg selv (til følelser). Å være redd for å kjenne på egne følelser = miste kontroll.

Bekreftelse i ord og handlinger er viktig for å stole på andres følelser for en. Det er stor forskjell på å kjenne og å høre. En gang hadde jeg en kjæreste, hvor samtalene kunne gå sånn:
- Er du glad i meg?
- Jeg hadde ikke vært sammen med deg hvis jeg ikke hadde vært glad i deg.
......
Jeg spurte ganske direkte om bekreftelse jeg følte jeg ikke fikk, og fikk et svar som hverken bekreftet eller avkreftet spesielt betryggende måte. Det gjorde meg snarere enda mer utrygg enn om jeg hadde latt være å spørre.

For å bli trygg i egne følelser må man nok bare jobbe med det. Tørre å si til seg (eller skrive!!) hva man kjenner, eller hvordan man opplever en situasjon. Hvis du ikke greier å kjenne på f.eks sinne, så kan du tenke på en situasjon du ble opprørt på, i ettertid og gå gjennom hvordan du oppførte deg, hva du tenkte på, hva du hadde behov for, og hva som skjedde med kroppen din, hvordan du snakket, om du gråt, osv..

Man må flinkere på å ikke dekke over følelsen når man gjenkjenner den. Det er lov til å føle, man må ikke være så redd for å bli avvist hele tiden. Kanskje hvis man kan si litt hvordan man har det, at den du er med kan hjelpe deg med å bekrefte det du tenker på.
Noen ganger trenger man ikke å si hele følelsen heller (man vet jo ikke alltid!), men man kan si at man tenker på noe, og fortelle litt ut fra det.

*Klar over at jeg har blandet salig i 3.person og jeg-form her, men sånn blir det når man ikke greier å være upersonlig og personlig på samme gang. Det kalles å ta avstand fra egne følelser, muhhaha... :D

søndagsheng

Sun, 15 Jan 2012 21:25:55 GMT

Lang tur i deilig kaldt vær med søstra.
Litt kaffe og te.
Og en ganske så digg middag hjemme!
Bra avslutning på uken, og ikke mindre klar for å ta fatt på en ny :)

note to self!

Sun, 15 Jan 2012 12:09:42 GMT

Fikk lastet opp dette på fb en dag. Et bilde fra stockholmsturen i begynelsen på November. Koselig bilde altså! Men hjelp, her ser jeg at jeg hadde skikkelig "bulimiansikt", hovne kinn altså!! En periode jeg kastet opp flere ganger om dagen, stakkars kroppen min!

Kontra mongisbilde for noen dager siden. Spiser sunt 5 ganger om dagen, hurra!

Helt sykt at jeg ikke har gjort den dritten på 2 mnd, uten å tenke over det i det hele tatt med å telle dager "på eller av" (sett bort fra en litt gnagende samvittighet på julaften etter julemiddag), noe jeg ikke ofret en tanke dagen etter.
Men om jeg skulle ryke på noen smeller fremover så hadde jeg nok taklet det også, det gjelder å ikke være så hard mot seg selv. Det trenger ikke bli et skritt frem og to tilbake :)