juuwic

16.okt.2009

Fri, 16 Oct 2009 13:04:57 GMT

Datamaskiner skyld i dårlig læringsmiljø på videregående skoler!

Denne gangen noen tanker jeg fikk etter lesing av Erstad om digital kompetanse og diverse nyhetsoppslag om digitale medier i skolen.Selv om IKT og skole har vært særlig i fokus den senere tid opplever jeg det som om det er de gamle ?stridslinjene? i pedagogikken som gjør seg utslag. Litt slik som Erstad skildrer de i kap. 1.3. Spørsmålet jeg stiller meg er om digitale medier trigger ?reformpedagogene? positivt og ?tradisjonalistene? negativt? Jeg har ikke noe grunnlag for en slik antagelse, men vi har slike debatter hver gang reformene kommer. Vel, reformene er der hele tiden så egentlig kan vi si at debattene er kontinuerlig i skolen. F. eks prosjektarbeid, prosessorientert skriving, LTG metode, integrert undervisning, hjemmeeksamen, åpen bok eksamen, tverrfaglig undervisning osv. har blitt møtt med skepsis fra tradisjonalistene og med ?jubel? av reformpedagogene.

(Jeg har blitt litt forsiktig med å kritisere tradisjonalister, de har ofte hatt noen poenger.

Diskusjonene rundt lese og skriveopplæringen har stilnet og jeg tror nesten at tradisjonalistene vant..? Egentlig så er jeg relativt tradisjonell selv)
Etter at Rogalands avis kunne avsløre at videregående skoler har vansker med disiplin som følge av datamaskiner i klasserommet, går Utdanningsforbundet ut og forsvarer lærerne som hevder at disiplinen blir dårligere med data i klasserommet. Datamaskinen ødelegger undervisningen. Elevene må skjerpe seg, og de må kunne utvises, sier Utdanningsforbundet, og visstnok etter hvert også kunnskapsministeren. Er disiplinproblemene egentlig datamaskinen sin feil? Selvsagt ikke sier jeg. Dette på tross av at jeg bare her min erfaring og ped. fra lærerhøyskolen som kan begrunne en slik påstand.. Disiplinproblemene kan ha mange årsaker, de løses ikke ved at man får datamaskiner inn i klasserommet, særlig ikke om undervisningen skjer uten at det er behov for å bruke maskinen. De løses heller ikke ved å kaste maskinene ut, særlig ikke om de er hensiktsmessige i undervisningen. Jeg lurer jo litt på hvorfor datamaskinene er på pulten når de ikke skal brukes? Som notatblokk kanskje. (jeg har jo ?drodlet?en del i slike?)Hvordan er motivasjonsarbeidet for undervisningsøkten når elevene foretrekker å gjøre andre ting?Hvor relevant er undervisningen? Er vi fremdeles der at læreren bestemmer hva som er relevant? Elevene har vel ikke søkt på utdanningsprogrammet uten motivasjon? Eller er det slik i norsk videregående skole at det alltid er en hel del ting som må læres før vi kommer til poenget, det som virkelig interesserer eleven?
Det er i grunnen synd at elevene skal ødelegge lærerens undervisning, da bør hun som Utdanningsforbundet og kunnskapsministeren sier heller gå hjem. ? og faktisk kan det være hensiktsmessig for er det ikke slik at dagens unge lærer like mye gjennom TV og ikke minst digitale medier som på skolen?
Erstad er slik jeg ser det av den oppfatning at elevene bruker og utvikler mye digital kompetanse i fritiden. Digitale medier kan være positive for utvikling av læringsstrategier sier Erstad. Elevene kan altså utvikle strategier for læring ved å benytte digitale medier. Imidlertid ser det ut til at elevene også her vil profitere positivt og lære raskere når de får veiledning, og utfordringer i et strukturert system. I tillegg lever ikke eleven bare via digitale medier, slik ser det ut som om skolen fremdeles er viktig for elevenes læring.

Hvordan skal vi så løse disse disiplinproblemene? Ved å snakke med elevene om problemene? Ved å diskutere hensiktsmessig bruk av datamaskinen. (kanskje læreren kan lære noe nytt) Ved å lage klasseregler sammen med elevene? Ved å vise sanksjoner som vil bli iverksatt ved brudd på reglene, disse kan innbefatte å gå hjem for å lære noe på egen hånd? Ved kort sagt å involvere elevene i læringsarbeidet og arbeidet med læringsmiljøet?Er det ikke slik vi må arbeide, slik som vi alltid har gjort i forhold til etablering av et godt læringsmiljø i klassen? Egentlig slik som vi tradisjonalister har arbeidet med læringsmiljø og klassemiljø de siste 20- 30 årene.

16.okt.2009

Fri, 16 Oct 2009 12:50:01 GMT

Digital kompetanse versus formålsparagrafen, og prinsipp for opplæringa formulert i kunnskapsløftet. (LK- 06)

Her kjem nokre stikkord frå prinsipp for opplæringa slik vi finn dei i læringsplakaten i LK-06.

Sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring av læringsstrategiar, elevmedverknad, tilpassa opplæring og likeverdige føresetnader, lærar og instruktørar ? kompetanse og rolle, samarbeid med heimen, samarbeid med lokalsamfunnet.

Formålsparagrafen, her kjem stikkord som eg subjektivt meiner er viktige:

Opplæringa skal: opne dører mot framtida, gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring, byggje på verdiar som respekt for menneskeverd og naturen, nestekjærleik, solidaritet, religions og livssynsfridom, likestilling og vitskapeleg tenkemåte. Vidare skal opplæringa gje kunnskap og dugleik så dei einskilde kan meistra liva sine og delta i eit demokratisk samfunn. Kritisk tenking, skaparglede, tillit og respekt er dei siste honnør orda eg vil ta med frå formålsparagrafen.

Desse to svært korte delane av etter tur læreplana og opplæringslova er på mange måtar basisen som skal gjelda i skolen, då med unnatak av det som kjem til uttrykk i læreplanane for fag. ( Eg opplever at den generelle delen i læreplana er ei konkretisering og detaljering av formålsparagrafen.)

Det som gjer meg litt forundra er at ord som er sentrale i denne modulen av masterstudiet, ord som er relaterte til digital kompetanse ikkje er nemnd i det heile. Eg har skumma, overflatisk gjennom den generelle delen og der funne ordet teknologi, men ikkje digital teknologi t.d.

Det eg sitt att med er at i læreplana så har alt som gjeld digital kompetanse blitt plassert under den 5. dugleiken som me finn att i kompetansemåla for det einskilde fag.

Dette vert for meg litt komplisert. Slik eg leser Erstads bok om digital kompetanse i skolen ser han på digital kompetanse som noko grunnleggande i dagens skule. Ikkje fordi at dei på denne måten skal læra betre, men fordi digital kompetanse i dagens mediesamfunn er naudsynt for å kunne komma intensjonane i formålsparagrafen, generell del og prinsipp for opplæringa i møte.

Altså er ikkje digital kompetanse naudsynt åleine for å kunne nytta den i samband med å lære fag, ikkje berre for å kunna produsera i høve til fag, men for å kunne vera ein aktiv samfunnsborgar eller for å seia det litt pompøst, for å meistra liva sine og kunn delta i samfunnet.

T.d. skal du betala rekningar må du på nettet, skal du søkja jobb skjer det digitalt, skal du lesa nyhende nytter du nettet. (papiravisene slit, kor lenge vil dei eksistera?) E- borgar er meir enn eit ord, ved nesta val vil du kunna stemme på nettet. (Om 16 år trur eg det er den einaste måten.) For ikkje å snakka om det å delta med synspunkt og meiningar. Eg har nett no blitt klar over kva som skjer på bloggar og i nettsamfunna.

I våre viktigaste styringsdokument for skolen vert digital kompetanse omtalt som noko ein treng for å kunne nå kompetansemåla i dei einskilde faga. Her er det sjølvsagt mykje overføringsverdi, men likevel spør eg meg sjølve om kva som gjer at ikkje t.d E@borgaren er ein av mennesketypane i generell del?

Jo, eg veit at det kan tolkast mykje digital kompetanse inn i både lova og generell del, men kvifor vart det ikkje skrive noko i læringsplakaten om at skolen skal leggja til rette for at elevane får utvikla sin digitale kompetanse om ikkje anna?

Eg er redd at det er fordi at vi 2006 var heilt hekta på våre til dels dårlege resultat i dei internasjonale kartleggingane. (pisa, pirls, timms osb.) Det vart viktig å stoppa og regreera reformpedagogikken og ?frisleppet? frå M-87 og L-97. I eit håp om at kjent pedagogikk ville løysa dei fagleg problema våre. Det vil det og kan hende gjera?

Rettnok har dei fleste kompetansemåla for faga med at elevane skal ha dugleik som vi kan finna att som deler av ein digital kompetanse. Stort sett nyttes ord som utforsking visualisering og publisering og vidare være kritiske til kjelder, analyser og resultat. Kommunikasjon er også nemnt.

Slik eg les Erstad er konklusjonen at no er det mogleg å verkeleg å arbeida etter teoriane til såkalla reformpedagogar. Han seier at også tradisjonalistiske pedagogar vil ha nytte av det digitale utstyret, og at undervisninga deira kan bli betre og mykje meir variert, men det er ikkje der det eigentlige potensialet ligg. ?Et sentralt spørsmål mange lærere stiller seg, er i hvilken grad det er snakk om reelle nye handlingsrom for å fremme læring og utvikling, eller om teknologien vil fungere best som en forbedring av en tradisjonell praksis? I de fleste tilfeller er det nok det siste som har vært reelt, men i enkelte prosjekter begynner vi å se konturene av andre måter å organisere læringsmiljøet på? (Erstad 2005)

Er det slik at det var trua på at tradisjonell pedagogikk som låg til grunn for den nye læreplana? ?og at digital kompetanse var eit mål for å forbetra tradisjonell undervisning meir enn å danna basis for større reformar i pedagogikken.

Når Erstad formulerer digital kompetanse så er alle orda vi finn i mål for faga i Kunnskapsløftet med, i tillegg har han med noko om haldningar, meistring og eit begrep som eit lærande samfunn. Gjennom drøftingar av det engelske omgrepet ?litteracy? og kva som ligg i dette definerar digital kompetanse slik:

?Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdningar ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.?

Erstad skildrar også komponentane som inngår i ein slik definisjon. Ein god del av dette finn vi att i læreplanar for fag, derfor så ser eg at LK-06 på mange måtar har tatt opp i seg utviklinga i samfunnet, eg ser og at om skolane hadde arbeid i tråd med læreplana så hadde vi vært langt på veg mot å gje elevane ein digital kompetanse, slik Erstad skildrar han. Når det er sagt så trur eg at det hadde vore ein fordel om omgrepet digital kompetanse eller liknande hadde vore nemnd om ikkje i føremålsparagrafen så i alle høve i generell del i læreplana. Ikkje minst hadde det vore på sin plass når me veit at mange ungdommar har livet i ?cyberspace? som referanse for utvikling av sin identitet. ?Ungdommer iscenesetter seg selv eksprimenterer med ulike identiteter, etablerer nye nettverk i ?online communities?, og skaper en forståelse av seg sjølv og andre gjennom deltagelse og kommunikasjon. Her er det snakk om et dynamisk identitetsbegrep.? (Erstad 2005)

I læringsplakaten kunne noko om bruk av digitale media med fordel ha vore med. T.d:

Skolen skal leggja til rette for utvikling av digital kompetanse hjå den einskilde elev og bidra til at elevane har digital dugleik slik at dei kan nytta digitale media som medvitne og kritiske deltagarar (konsumentar og produsentar) i det digitale mediesamfunnet.

Spørsmålet vert vel eigentleg om ikkje det hadde vore best å ikkje berre fokusera på IKT i fag, men som eit fag?

21.sep.2009

Mon, 21 Sep 2009 19:33:33 GMT

Digitale medier en del av den kontinuerlige pedagogiske refleksjon i skolen.

I sist uke var jeg på et samarbeidsmøte i vår region i forhold til digitale medier og digital kompetanse.Endelig et møte hvor vi kunne fastslå at alt utstyr fungerte, planer var noenlunde på plass, LMS (hos oss it`s learning) blir brukt, hjemmesidene blir brukt av de fleste og sidene fungerer. Noen hadde tatt i bruk digitale tavler, det er prosjektorer ?mange plasser? og mye av utstyret blir brukt. Imidlertid, etter litt samtale, forsto vi at vi var langt fra intensjonene i kunnskapsløftet.Vi har ikke tenkt at vi kanskje må tenke nytt i forhold til lærerrollen. Ikke minst er vi et godt stykke fra å ha den digitale kompetansen vi som pedagoger trenger for å møte en ny måte å kommunisere på. Etter å ha lest første del av Erstad opplever jeg at vi har mange utfordringer. Jeg er usikker i forhold til hvordan vi skal bevege oss videre. Om vi skal invitere lærerne til foredrag av typen: "Brukeren av digitale media som produsent og ikke bare konsument". Eller: "Digitale medier i et dannelsesperspektiv". Eller: "En ny lærerrolle i et digitalt samfunn". osv.. Jeg kan finne mange spennende titler til foredrag i første del av Erstad. Imidlertid tror jeg ikke at det er stedet å ta tak når vi nå skal arbeide videre med utvikling av handlingskompetanse. Er jeg på rett spor når jeg tenker at erfaringsdeling er veien å gå? At læreren må få kunnskaper og erfaringer med at det finns mye hjelp til å få til variert og spennende undervisning med IKT. Etter å ha lest litt blogger og kommentarer forstår jeg at det er et "clou" å få til didaktiske refleksjoner i kollegiet der bruken av digitale medier drøftes i forhold til pedagogiske utfordringer. Kanskje kan vi ha som mål at bruken av digitale medier blir endel av diskursen mellom ledelse og lærere, mellom lærere og mellom elever og lærere. Bør målet må være at bruk av digitale medier også må være en del av elevens vurdering av sin egen læring. (Som forskriften nå setter krav om.)I denne refleksjonen tenker jeg at det er de mediene som er for hånden som bør drøftes i forhold til læringsutbytte for de enkelte, ikke allverdens dyre greier.For eksempel Kan blogg benyttes? Kan vi finne løsninger i It`s learning? Kan film og redigering benyttes? Hva med power point? Eller teknolab? Regneark? Eller hva med en diskusjon med elevene, kan chatte steder, spill eller andre medier brukes? Ble litt ivrig nå. Kan noen kommentere, komme med forslag til litt morsom erfaringsdeling som blir en positiv oppmuntring for lærerne til å drive digitalt læringsarbeid i forhold til utstyr vi har og programmer og hjelpemidler vi finner på nettet.

Motstand mot sosiale nettsteder

Tue, 08 Sep 2009 17:35:39 GMT

Etter tre dager med gode forelesninger i Trondheim, opplevde jeg å møte verden med litt nye briller. Jeg opplevde meg som en litt nyomvendt person. Fra tidligere å ha vært en moderat skeptiker med noen få "halleluja" opplevelser og en slags militær innstilling til lov og forskrift som tilsier at forskriften skal gjennomføres selv om jeg er skeptisk, opplevde jeg å bli omvendt. Jeg skjønte at Facebook, Tvitter, Wiki, Blogger, You Tube, alt er jo bare læringsarenaer..?! Fantastisk, cyberspace er full av læringsarenaer! Dette skal jeg utforske og bruke i mitt arbeide som leder og pedagog.
Jeg er så heldig at jeg er omgitt av unge mennesker, reflekterte sådanne. (To av dem lærerstudenter.) En god venn som lever av av å å selge seg ut til firmaer som betaler dyrt for hans IKT kompetanse, har jeg også. De fikk meg raskt ned på jorda igjen. Deres vinkling i dialogene denne helgen var av typen: obs Facebook der er det mye mobbing, disse sosiale nettstedene er ikke virkeligheten, pedagogikk er møte mellom pedagog og elev, læring skjer i interaksjon mellom virkelige mennesker, det er viktig å se hverandre i øya, jeg er av prinsipp ikke på facbook eller Tvitter. Etterhvert ble deres argumenter noe moderert, vi fant en slags felles forståelse. Imidlertid var det spennende å oppleve at ungdommer ligger ikke flate for web.2. Web 2. er et hjelpemiddel i kommunikasjon og læring, men erstatter for de fleste ikke det fysiske møtet.
Imidlertid ble min manglende kunnskap nok en gang tydliggjort. Så selv om jeg nå er moderat "nyfrelst" har jeg forstått at kunnskap og erfaringer er viktig for å kunne vurdere og bruke "cyberspace" som en spennede og nyttig læringsarena. (NB! Neste innlegg vil være mere teoretisk begrunnet.)

04.sep.2009

Fri, 04 Sep 2009 12:07:14 GMT

IT i skolen har vært et aktuelt team og et aktuelt arbeidsområde på forskjellige nivåer i skolen. Etter innføringenav digital kompetasnse som en basisferdighet står vi overfor stadig nye utfordringer. Dette er spennede og utfordrende. Hva er det viktigste å ha fokus på nå? Tre dager med dette som fokus har vært spennede og utfordrende.

Velkommen til min blogg!

Fri, 04 Sep 2009 11:53:52 GMT

Dette er den første posten på min nye blogg ;)