Til å begynne med er den nye bloggen tynn og tørr, litt sånn som meg, men etterhvert vil den utvikle seg og bli hva den vil. Du finner den her.

Det e når man sitt å les igjennom oppgavan at tankan begynne å drive over til andre ting som kanskje ville vært mer appeleranes til kroppens konstante trang etter underholdning. At selv det å gå ned i underetasjen og delta i synging av salmevers ville vært mer givanes enn å skrive nynorsk og forberede til muntligprøve.

Det eneste positive med storoppgava i nynorsk e at man underveis faktisk glede sæ til å begynne på de andre fagan igjen, for alt e mer interessant enn nynorsk...

...som for eksempel å kle ut en Acer Aspire som en russisk spion på etteretningsoppdrag i Øst-Finnmark.

Nu e det tre daga igjen til den ene innleveringa skal inn og æ må vel krype inn på lesesalen imorra for å kjenne press nok til å faktisk gjennomføre den. I mellomtida more æ mæ med Dagbladet si talentløse plassering av nettreklame:

Nu som æ endelig kaste ut den lille greina æ kalle juletre e det vel på tide å plukke opp livet igjen, trappe opp treninga og gi jernet i siste innspurt av skoleåret. Man må grave ganske dypt etter motivasjonen når en kropp som ikke har gjort anna enn å sitte på ræva de siste 22 åran plutselig bestemme sæ for ka den vil med livet. Men e det nokka æ har lært etter å ta opp norskfaget igjen e det at vanskelig ikke det samme som umulig. Godt nyttår!

Igår va det storslagen åpning av lyssettinga av finnkirka, som æ da vil komme tilbake til så snart æ finn bilda fra det hele. Nu skal æ ta fatt på samfunnets store hemmeligheta i oppgaveform, jepp.

Etter å ha lest den her artikkelen fra adressa.no gikk det opp for mæ at handelstanden har starta jula tidlig i år, akkurat som alle andre år. Allerede nu kan man gå i butikken å kjøpe både julemarsipan og pepperkakehus. Æ tenkte da med mæ sjøl at det nu kanskje va på tide å rive det gamle pepperkakehuset:


Hadde vel egentlig tenkt å vente litt lengere med å knuse huset, siden det ikke skal knuses før etter jul, men må vel begynne å rydde plass til nye ting; som med så mye anna i livet. Huset ble ståanes ganske lenge i år. Det va det færste pepperkakehuset æ, brodern og mamma laga ilag sida vi fløtta hjemmefra. Men, som med så mye anna, kan det ikke vare evig.

Æ elske kor forsterka mårratrynet blir når man får i sæ et plaststativ som åpne hele ansiktet. (Å spesielt når man enda ikke har fått morgenkaffen..)

Har aldri før tenkt på å bruke mobilen hos tannlegen, da æ trudde det ikke va lov (Som om tannlegen va pilot...). Ingenting gjør det lettere å takle sprøyte og borring i både over og underkjeven enn musikk på øran, og enda bedre med mi egen spillelista på Spotify. Takk til Katerina for tusentipset! . Men joda, man blir ikke stort mer nørd enn at man flippe gjennom spilleliste og tar bilda i tannlegestolen. 8)

Misforstå mæ rett, måltidan va fortsatt både spennanes og god, men la mer fokus på spisinga enn dokumenteringa; ikke det at æ føle æ treng å dokumentere den trettifjerde "kylling m/pasta"-varianten min, men man kan jo ikke utforske hele matverden uten å fokusere på et felt om gangen. Så i år e det kylling m/pasta. Kanskje æ avansere til potet i 2011

Uansett, idag når æ skulle lage mæ middag kom æ plutselig på at æ i raseri hadde kasta boksåpnern min på havet. Det resulterte i at æ måtte finne et anna mulig redskap i kjøkkenskuffa som kunne klare jobben. Overraskanes nok, eller eventuelt ikke så overraskanes fant æ ei avbitertang:

Selv om det i ettertid så ut som hermetikkboksen va ute etter å ta livet mitt fikk æ til slutt soppen i panna. Der møtte den oljen, oreganoen, rødløken, purreløken, jarlsbergosten (Jepps, når man rødde ut av kjøleskapet tar man virkelig det man har) og den uforglemmelige kyllingfileten som for anledninga va kutta opp i terninga:



Lett og godt måltid som va gjort på litt over en halv episode av Big Bang Theory. Når æ va ferdig å spise og dreiv å vaska opp kom fattern innom og spurte om æ hadde lyst på kyllingresta - ja takk.

Leverte min første oppgave på Fronter i helga, og vente i spenning på evalueringa. Så det her året skal æ bli flinkere enn æ har vært tidligere, flinkere enn flink. I og med at æ faktisk va flink i fjor å.

Året va 2007. Æ og resten av troppen fra Artilleriet på setermoen va på helgetur i Rovaniemi. Der, på den mest shabby suvernirbutikken kjøpte æ mæ ei lua som va både fin og varm. Etterhvert ble æ over gjennomsnittet glad i den lua.

I 2008, på vei til jobb i Tromsø, glemte æ igjen lua mi på bussen. Etter ei stund knødde æ mæ til politistasjon for å sjekke ut hittegodsavdelinga, men da va det allerede forseint, lua mi va gitt bort til fretex...

Idet æ satt å bladde gjennom mine gamle profilbilda ble æ nok en gang påminna tapet av hatten. Men i mitt problemløsningshumør tenkte æ at det ikke kunne være vanskeligere enn å finne fram til nettbutikken til julenisseland, men det va det..

Overskrifta til innlegget va emne i mailen æ sendte til suvenirbutikken på Julenisseland:

"Hello, my name is Andreas Wallenius.
During the winter of 2007, me and my division of the norwegian army spent a weekend in Rovaniemi.
During this stay, we visited the Arctic Circle Santa village, and in the souvenirshop there i bought a nice and warm hat that i loved very much.
Last year i lost this hat on a bus in Tromsø,
With this mail i'm sending a picture of me with the hat. It is light brown, has a flat top and some small symbols around the whole thing.
Since I couldnt find an online store for your shop, I was hoping we could come to an agreement, and that I could order the hat from you and get it sent to my adress here in Norway,
A cold winter is comming, so if this is possible, please let me know :)

- Andreas Wallenius"

Etter å ha sendt den her mailen va æ nesten overbevist om at æ nu skulle få tak i lua mi igjen, men det viste sæ selvfølgelig å være vanskeligere enn som så, for dagen etter fikk æ svar:

"Hello Andreas
I am so sorry but we don`t have  that hat anymore. Problem is that every year come new models, you know, because the fashion change every year.
The company which make those hats is "Salon Lakkitehdas", you ask from them. I don`t remeber web site but you could find it from GOOGLE.

Best Regards:

Marko,

Christmas House"

Etter å ha sotte ei stund i fasinasjon over at der e nån i verden som kan signere brev med "Cristmas house", slo det mæ at det kunne bli vanskeligere enn æ først hadde håpa. Etter å ha trålt internettet med Google fant æ fram til nettbutikken til "Salon Lakkitehdas", som viste sæ å bare selge "graduation hats". Viste ikke engang at dem hadde tradisjonelle studenthatta i Finland, men etter litt research på det temaet fant æ fort ut at dem dele sermonihatten med Sverige:

...så stoppe sporet mitt her, og inntil æ får svar på en eventuell mail æ skriv til firmaet for å avklare mysteriet må æ nok bare vente. Så, fortsettelse følger...