Skal du gifte deg med Kjartan en dag eller er dere fornøyde med og "bare" å være samboere?

Jeg og Kjartan forlovet oss faktisk etter 3 måneder. Da var jeg 15 år og veldig stolt over å være forlovet. Gud som jeg elsket når folk spurte meg om vi var forlovet, men giftemål var ikke i tankene mine. Det var liksom det å være forlovet. Etter mange år gikk det ikke så bra mellom meg og Kjartan og forlovelsen ble brutt. Når vi da brettet opp armene og fant ut vi skulle jobbe for forholdet var det ikke noe vits å ta på disse ringene igjen.  Etter det la jeg alle gifteplaner på hyllen. Så, i sommer når vi kjære storesøster giftet seg ble jeg virkelig giret. Jeg har titt og ofte gitt hint om at jeg vil ha ring på fingen.  Både nå i jul, morsdag og Valentins dagen satt jeg klar med fingen min, men ringen uteble. Dessverre.  Det hadde virkelig vært et steg videre å gifte seg.

- Ønsker du og Kjartan deg flere unger?
Kjartan og jeg har aldri vært enige om antall barn. Jeg har sagt to, han har sagt tre.  Etter Leander begynte å sove rundt så kom med ett ønske om et barn til. Etter et par runder i tenkeboksen vil jeg nok vente noen år med nok et barn.  Jeg hadde nok ikke blitt overrasket om jeg ble gravid når jeg har fått fast jobb og er ferdig utdannet. Men, akkurat nå koser jeg meg veldig med de to guttene jeg har.

- Hva jobber du og Kjartan med?

Kjartan er datanerd og jobber rett og slett med data. Det tok meg mange år før jeg faktisk var klar over hva utdanningen til Kjartan var.  Han er noe så fancy som it-konsulent.  Han jobber nå i privat sektor hos et firma som stadig vokser. Det heter Idrift.  Tror dette firmaet må være det beste firmaet jeg har hørt om, når det kommer til å ta vare på sine ansatte.  De legger seg virkelig i selen for at sine ansatte skal ha det bra og at det er et godt samhold seg i mellom.

Jeg derimot jeg jobber på et psykiatrisk sykehus som ligger ti minutter med bil fra der vi bor. Jeg har nå fått fast annenhver helg frem til juni.  Jeg blir nok også der i sommer.  Akkurat nå er jeg på en avdeling der pasientene har alt fra paranoid schizofreni til bipolare lidelser.  

- Hvordan er Kjartan som kjæreste?

Som kjæreste er Kjartan ganske fantastisk.  Han er veldig avslappet. Liker mye bedre å kose seg hjemme en å gå ut på fest. Noen ganger til fortvilelse andre ganger til glede.  Det beste med Kjartan er støtten jeg får. Han forteller meg at han elsker meg ofte.  Synes ikke det er flaut og kalle meg ?puselus? foran sjefen sin. Hehe, jeg derimot kan bli litt rød i fjeset da.  Ikke minst er Kjartan ærlig. Ser jeg forjævlig ut, ja da sier han det rett ut. Skal ikke skyve under en stol at det ikke er like gøy å høre alltid, men når han da stopper opp virkelig kikker på meg og forteller meg at jeg ser helt utrolig ut. Da har jeg det veldig fint.  Kjartan er heller ikke sjalu. Ikke på den måten som blir sint om jeg sitter på fanget til en gutt, eller klemmer og sånn. Han er heller den som forsiktig setter seg inntil meg når jeg sitter på dataen og spør hvem jeg prater med, mens han skumleser diskre. 

- Liker du og Kjartan og være ute i naturen?

Kjartan og jeg liker veldig godt fjellet.  Vi snakker alltid om alle turene vi skal ha når guttene klarer å gå litt selv. Nå kan det blir vanskelig og komme seg oppover ettersom begge guttene er veldig tunge å bære. Men, når våren kommer blir det nok en del turer i bæremeis. Det vi ikke er flinke til det er når det regner. Da tenker jeg med ett innekos.  Jeg sliter mest med å komme meg ut. Når jeg først er komt ut så koser jeg meg. Uansett vær.

- Hvor lenger har du og Kjartan vært sammen nå?
Kjartan og jeg har vært sammen i 7 år til sommeren.

- Krangler dere ofte eller er det bare små krangling noen ganger?

Hehe, Kjartan og jeg er skikkelig kranglefanter. Små ting som andre kanskje ser rett forbi kan bli nok så store diskusjoner her hjemme. Heldigvis har vi det også veldig fint når vi har det fint. Da er vi skikkelig kose par.

Hvordan ble du og Kjartan kjærester?:-)

Åh, dette er så kleint å svare på.  Vi må huske på at dette var i 2005(!!) Ikke minst at jeg ?bare? var 15 år gammel.  Jeg var mye med en gutt med navn Jimmi. Var egentlig ganske betatt av han. Jimmi derimot han så på meg kun som en kul venn.  Dette fortalte han sin beste kompis om.  Nemlig Kjartan.  Tror egentlig de snakket ganske mye om meg, for Kjartan visste en del om meg den dagen han addet meg på MSN. Vi begynte å prate mye. Pratingen ble til flørting. Flørtingen ble mer og mer seriøs.  Jeg var hodestups forelsket i gutten jeg hver eneste dag fikk se på web cam. Som jeg snakket times vis i telefon med om natten.  Så en fin sommerdag møtte jeg endelig Kjartan. Ganske beruset, men veldig klar for å møte han.  Etter det møte ble det meg og han.

Hvordan virker blogglivet inn på familielivet og kjærlighetslivet? Det kan vel ikke alltid være like kjekt for familien at du føler at du må følge opp bloggen din? Hvordan klarer du å sette grenser?

Kjartan og hans familie er veldig positive til bloggingen.  Ofte etterlyser de innlegg når det går noen dager.  Nå har jeg aldri vært særlig flink å fortelle de rundt meg hvordan jeg føler det inni meg. Så da har de fått mulighet til å lese det på bloggen.  Min familie derimot har vel ett litt elsk/hat forhold til bloggen. Det er jo aldri gøy den dagen det er noe negativt og lese som omhandler dem.  Min bror turte en periode ikke å lese bloggen fordi han fryktet hva som stod. Han er veldig følsom og det var utrolig vondt for han den dagen jeg postet innlegget ? å være søster til en narkoman?. Den dagen i dag viser han stolt frem innlegget til de han holder nært.   Det er veldig vanskelig å sette grenser til hva jeg ikke bør blogge om. 

Hvor henger du klesvasken?

Vi henger klesvasken ute, på kontoret, i stua, på badet og på boden.  Rett og slett litt over alt. Riktig nok på klesstativ da.

Hvor ofte vasker du klær?
Si det. Jeg vasker vel i gjennomsnittet annenhver dag. Guttene griser veldig og jeg er litt nøye på at klærne skal være rene når de skal en plass. Uten om hos Charlotte for der er alt lov. Hehe.

Hva gjør du og Kjartan da barna er i seng for natten?

Vi ser på tv. Rydder. Ligger på sofaen og holder rundt hverandre.  Begge to er veldig glad i serier.  Ikke minst bruker vi veldig mye tid på data begge to.

Snuser du? mener å huske at jeg har lest at du snuser?

Ja jeg snuser.  Pinlig nok begynte jeg med snus siste året på videregående.  Jeg røykte hele ungdomsskolen og første halvår på videregående.  Kjartan hverken snuser eller røyker.  Den dag i dag hater jeg røyk.  Takler dårlig når jeg for eksempel er på fest og det røykes.



Hvordan går det med deg fortiden (skole osv?)

Takk som spør. Joda, det går veldig bra. Jeg er mye sliten, men sånn er det jo bare.  Jeg har selv valgt å få to barn under utdanning.  Det er tøft å gå på skole, men samtidig gir det så veldig mye godt.  Tror aldri jeg har møtt så mange kjekke jenter på så kort tid jeg.  Jeg liker student tilværelsen veldig godt.

Kor ser du for deg å jobbe når du er ferdig med skolen (sykehjem, helsestasjon osv.)

Jeg har veldig lyst å jobbe på en barneavdeling, men vi får se om vi flytter eller hva vi gjør.  De første årene blir jeg nok på Valen.

Hvorfor er du så pen og hvorfor har du så herlige barn?:):) Nei, si det? Guttene mine er jo fine fordi de er mine hehe, så da er vel jeg pen fordi jeg er deres mamma da?

Hvordan går det med Jonas utvikling? Jonas blir stadig flinkere og gå selv. Selve utviklingen går vel senere nå enn den tidligere har gjort, for nå trenger han kun finpussing på det å gå og den syns jeg er seig å vente på altså. Har så lyst at han bare skal løpe avgårde, helst i går.

Trives guttene i barnehagen?  Slik som jeg oppfatter det så koser begge guttene seg veldig i barnehagen.  De kan gråte når vi går i blant, men det pleier å gi seg allerede før vi har gått ut hoveddøren til barnehagen.

Har du hørt at noen av vennene dine har sagt noe frekt siden Jonas har down syndrom? Jeg har aldri hørt mine venner si noe stygt om Jonas, men jeg har hørt at de synes synd på meg som fikk et barn med downs. Jeg har også hørt at de er utrolig glad for at de ikke fikk et barn med downs fordi det hadde de aldri taklet, men det er jo en ærlig sak det. Jeg trodde jo selv at jeg aldri hadde klart det.  Så jeg tror nok at de hadde klart det.  Jeg er så heldige at mine venninner er særdeles resurssterke.

 Har du mistet mange venner/ Venninner etter du fikk Jonas og Leander? Jeg har ikke mistet en eneste venn jeg, som jeg ikke har kranglet med. Det som derimot har skjedd er at jeg har blitt kjent med mange andre herlige mammaer her i kommunen.  Det litt triste er at jeg har ikke like god tid til venninner og kompiser som kanskje trenger noen å prate med når jeg så å si aldri har tid til å bruke langt tid i telefonen.

Hvordan er Jonas som storebror? Jonas er ganske bestemt og egen som storebror. Liker ikke å dele når han leker med noe, men tørr heller ikke ta igjen alltid. Plutselig kan han kjærlig legge sine små lubne hender over hodet til Leander og kose med han, men rett etterpå kan han klore han og smile fornøyd med seg selv.

Ble han sjalu når Leander kom til verden? Jonas ble faktisk litt sjalu, det har egentlig gått litt i glemmeboken, men jeg husker at han kunne slenge hodet sitt i veggen når jeg satt og ammet Leander til tider. Eller klore seg i ansiktet.

Går Jonas mye nå for tiden? Jonas går en del, han må presser til å gå uten noe og holde seg i, men har han noe som for eksempel en gåstol kan han gå rundt en stund. Men, jeg tror ikke han har gått mer en 20 skritt uten og falle.

Leker Jonas med Leander av og til? Vet du, det hender faktisk. Av og til kan di leke med samme tingen om den er lang eller brei nok til at begge kan ligge vedsiden av den. Men, å dele på for eksempel en bil eller bamse er håpløst. Det ender som regel i tårer og snørr.

Sover Leander gjennom nettene, eller våkner han mye? Leander sover natten gjennom. Han kan våkne fordi han er varm/kald/vondt i tenner/mareritt/ubekvemt men sånn alt i alt så sover han fra vi legger han til han står opp.

Hvorfor har dere ikke valgt annerledes i forhold til å velge å putte en så liten unge i barnehagen når man vet hva forskning sier om de aller minste i barnehage? Jeg har ikke valgt annerledes fordi jeg har god erfaring med at barn starter tidlig i barnehagen.  Pluss at Kjartan ikke fikk lenger permisjon og jeg er midt i én skole år. Hadde jeg hatt mulighet til å ha han hos dagmamma ville jeg nok valgt det, men her på bygda er ikke det å oppdrive. Men, nå vi først var så heldige og få barnehageplass tok jeg gledelig i mot den, selv om det gjør vondt når han først ligger her i fanget mitt med flasken sin, så kler vi på han og tar barnehage sekken på ryggen.

I og med at dere ikke har gjort det, mener dere sikkert (?) at dere ikke kunne det (?). Mener dere da at så små barn da noen ganger må i barnehage uten at foreldrene har noe valg? Jeg mener at vi hadde et valg. Jeg kunne valgt å avbryte utdannelsen min og startet på nytt igjen til neste år, men jeg ser det så viktig at Leander og Jonas vokser opp med at vi har penger til å forsørge dem.

Jeg skal begynne å jobbe med barn med spesielle behov, og lurer på om du har noen tips til bøker om tegn til tale?:) Hei! Jeg har nok dessverre få tips til bøker. Vi er utrolig bortskjemte med disse Iphone appene som er for tegn til tale. Pluss at barnehagen til Jonas har lagd flotte laminerte ark til oss med di fleste typiske tegn, men viss du lurer veldig skal jeg spørre assistenten hans hvor hun har funnet dem.

Takk for koselig blogg! Jeg lurer på om dere/bhg bruker Karlstad modellen til Jonas? Har han mange lyder/ord? Bruker Jonas ganeplate? Barnehagen bruker ikke Karlstad modellen fordi PPT ikke hadde kunnskap om det, de bruker Marthe Meo en del og jeg er sikker på dem er de eneste som ikke bruker Karlstad modellen.  Jonas har mange lyder og en del ord. ?mamma, pappa, der, nei, ja, natta, hei, banan har han også sagt en gang, men jeg merker at Jonas forstår utrolig mye av det jeg sier til han. Sier jeg ?skal vi lese bok? finner han boken. Sier jeg skal vi spise, så sier han ?namnam? Jonas har ikke ganeplate av så enkel grunn som at tungen hans holder seg fint inni munnen.

- Hva synes du er den største utfordringen med to tette?:-) Den største utfordringen må være at ingen av dem går skikkelig. At de er totalt avhengige av meg og Kjartan for at de skal få mat og drikke, ren bleie og den slags.  Ingen av dem snakker jo forståelig enda, så vi som kjenner dem tolker dem kun på kroppsspråk og det at vi kjenner dem.

- Hva spiser Leander av mat nå? Leander spiser ALT. Har per dags dato ikke opplevd at noe vi har prøvd har komt i retur. Skive, middag, frukt, ja alt vi har prøvd spiser den gutten der.

Hva er det du husker best fra da Jonas var liten? Jeg husker så inderlig godt hvor lenge han sov på brystet mitt mens han lagde de fineste koselyder når vi strøk han på ryggen. 

Hvordan er Jonas' personlighet? Jonas er en sta gutt. Han blir rasende når vi ikke skjønner hva han vill. Han er en forsiktig gutt som blir veldig lei seg når han ikke får til ting.  Bestemt er han også.  Men mest av alt er han veldig god. Deler ut kyss og klemmer som bare det.  Men kan like gjerne lugge, klore og bite meg mens han smiler stor fornøyd til seg selv. Jo mer jeg kjefter jo bredere blir smilet.

Hvordan er Leander mot storebroren? Leander ser opp til Jonas. Han elsker når Jonas vil leke med han og han vil helst ligge oppå for og ikke gå glipp av noe storebror gjør.

Tror dere Leander kommer til og skjønne at broren har Downs tidlig? Det vet jeg faktisk ikke.  Har ikke tenkt så mye over akkurat det. Eneste jeg har bestemt meg for er at Leander ADLRI skal føle at storebror er mer verdt enn han fordi han har downs.

Har du tenkt på nytt design+header snart?  Nytt design av guttene mine er på vei.

var Jonas og Leander planlagt? Når jeg ble gravid med Jonas fikk vi begge veldig sjokk. Jeg hadde da gått på p-sprøyten i 2.5 år, men hatt pause en god stund. Nå skal det jo gå en stund før enn blir gravid, så vi tenkte ikke særlig over det. Men planlagt vil jeg ikke si han var.  Leander derimot er en festlig liten historie. Etter jeg hadde gått gravid med Jonas kom jeg meg liksom aldri så langt at jeg bestilte meg p-piller, men vi beskyttet oss på den gamle måten.  En gang vi var ute på fest ble beskyttelsen glemt og Leander ble til.  Så fort kan det gå.

Hvor høy er Jonas nå??  Nå er det lenge siden vi har målt både høyde og vekt på Jonasen. Vi skal på kontroll i mars, så da skal jeg gi deg en oppdatering.

Hvordan går det med guttene i barnehagen? Jeg tror det går veldig bra.  De er i hvert fall veldig fornøyde når vi henter dem.

Hadde du nådd barnehager og sånn uten hjelp? Jeg hadde nok nådd barnehagen uten hjelp, men det hadde blitt skrekkelig lange dager på guttene i barnehagen fra 06.30- 15.45.  Så jeg er veldig glad for at vi er to slik at de får litt kortere dager.

- Hva gjorde dere for å forberede dere til Jonas kom til verden? Jeg gjorde vel ikke særlig mer en hva andre vordene foreldre gjør. Lagde til barnerom, kjøpte klær, koste meg hjemme. Ja sånne koselige ting. Jeg leste også mange MANGE mammablogger. Satt og gråt og gråt over hver eneste fødselshistorie.

- Hvordan ble dere enige om oppveksten til guttene? Nei, vet du det har vi ikke diskutert. Eneste vi er enige om er at vi er ganske strenge foreldre.

- Hvordan var din oppvekst og har du/dere tatt med dere mye fra foreldrene deres til foreldrerollen?  Jeg har jo tatt videre de positive tingene jeg opplevde i min barndom. Lek på gulvet, latter, deltagelse i så mye som mulig, men også utfordringer. Jeg har nok også tatt mer fra det dårlige en jeg vil innrømme. Ofte kan jeg bli sint og kjefte og krangle med Kjartan foran guttene og det lovte jeg meg selv at mine barn skulle få slippe.

- Har Jonas venner i Bhg?:) Tja, hva skal jeg svare på det? Jonas er et veldig midtpunkt i barnehagen. Alle barna vil være med Jonas når han kommer. De slåss om å hjelpe han på med sko, sokker, klær osv. Rekker han ikke opp til leker er de der med en gang. Husker spesielt godt en gang da Jonas kom og de store guttene var på avdelingen. Denne gutten er av den tøffe typen. Men når Jonas kom skulle selvfølgelig han også få lov å leke i ?den hemmelige hulen? sammen med dem. Da smilte jeg godt.

- Hadde du blitt skuffet vis en venninne av deg hadde sagt hun var gravid med et barn med downs syndrom og ville ta abort? Jeg ville nok aldri blitt skuffet sånn synlig. Jeg ville nok blitt litt lei meg, men mest fordi hun på en måte valgte bort det barnet jeg elsker så inderlig høyt, om du skjønner? Jeg hadde nok forstått valget hennes etter en stund. For alle har jo så lyst på det vanlige barnet med drømmene de har planlagt for dem så lenge.

- Er det flere barn der dere bor som har barn med downs syndrom eller har dere blitt godt kjent med noen?  Det er tre barn på Jonas sin alder her i kommunen med downs. Så har vi jo kjæresten til Jonas hjemme i Odda som er 1.5 år eldre enn han.

Til våren er jeg ferdig utdannet ergoterapeut og lurer på om hvilke erfaringer du har med ergoterapeuter som jobber med Jonas, er du fornøyd, misfornøyd osv.? Vi har særdeles gode erfaringer med ergoterapeuten til Jonas. Nå har hun kun ansvar for hjelpemidler og den slags. Men, den dama står på for alt det er verdt altså. Hjelper oss med det vi trenger uansett. Kommer hjem til oss. Søker på stoler, barnevogner, bestikk, skåler, kopper.  Ja alt du kan tenke deg.  Ikke minst hjelper hun oss med søknader.

Hei!

Det har vært stille fra meg en liten stund.  Tiden har rett og slett flydd fra meg. Sykdommen tok oss i helgen. Leander begynte å spy som en gris stakkars. Begge veier kom det også. Ikke nok med at han smittet både den ene og den andre, så var det psykiske kvalmen nesten like ille. Du vet den du får momentant etter barnet ditt har spydd og du føler spybaskeluskene springer opp kroppen din og inn munnen? Vel, lang historie kort, jeg spiste kun Marie kjeks i nesten to døgn.

I dag derimot var begge guttene klare for barnehagen igjen. Vi stod opp alle sammen litt før seks. Kledde på oss og hadde en rolig morgen. Kjente det var litt deilig det også. Ikke det at vi gjorde så mye, men bare det at jeg kunne sette meg på gulvet sammen med guttene uten at tiden løp fra meg var uunnværlig. De er blitt så flinke å leke nå. Litt sammen men, mest hver for seg. Leander viser bare mer og mer interesse for å reise seg, så nå går det fort i svingene. Jeg hadde siste dag i praksis i dag. Så nå kan jeg krysse hjemmesykepleiepraksis av listen og er 1 steg nærmere å stå ferdig sykepleien våren 2013. Helt utrolig hvor fort det har gått.

Når jeg var ferdig i praksis i dag reiste jeg rett på jobb på Valen. Så det gikk litt slag i slag i dag. Guttene har kost seg hjemme med Kjartan. Har jo den sydenturen jeg må betale, jo før jo bedre. Heldigvis skal snille Kjartan betale litt mer enn meg, slik at jeg slipper å blakke meg totalt. Nå har jeg egentlig "fri" frem til skolen begynner igjen på mandag. I istedenfor skal jeg på jobb. Nytter ikke å ligge på latsiden nå som guttene er friske og kan gå i barnehagen. Kjenner det skal bli godt å komme hjem i morgen og bare kose meg sammen med dem. Ingen oppgaver å tenke på eller framlegg å finpusse på. Bare kos!

Tusen takk for alle spørsmålene dere har komt med. Jeg skal prøve å besvare noen av dem i kveld, men jeg må nok legge dem ut i flere omganger for det ble utrolig mange gode spørsmål. 

Vi var på vårt første ups`n downs møte i går.  Det er en, ja hva skal jeg kalle det. En slags forening for foreldre, og annen familie som har barn med down syndrom. I går var det en mamma som skulle holde foredrag for oss andre. Hennes sønn var 18 år gammel. Gikk på videregåendeskole andre året på mekanisk, på TIP. Måten hun snakket på fikk frem tårene mer enn en gang. Hun var helt rolig. Som om hun snakket om et helt vanlig barn. Alle de vonde følelsene hun sikkert opplevde den gang hun fikk sin sønn, de ble ikke nevnt med et ord. De var nok for lengst glemt. Hun fortalte så mange fine ting. Men, hun fortalte også om alle kampene hun hadde måttet kjempe. Alt papir arbeidet hun hadde vært i gjennom. Tilrettelagt arbeid. Avlastningshjem. Støttekontakt. Ja, veldig mange ting som for oss virker så uendelig fjernt.

Oppi alt var det en evig varende solskinnshistorie. Gutten hennes er nok noe helt eget. Hun fortalte også om hvor godt han hadde hatt av å ha en søster som bare var 22 måneder yngre. Da smilte jeg til og tenkte inni meg "yess". Det var veldig rart når vi satt der. Normalt sett er jeg den som prater mest. Denne gangen hadde jeg en særdeles tilbaketrukken rolle. Noen sa de hadde sett oss på tv. Da ble jeg rød som en tomat. Jeg ble litt overrasket for flere av dem var så unge. Gjennomsnittsalderen var nok rundt 29-30. Det var litt godt å se.

Jeg merket at jeg har nok enda ikke helt åpnet øynene mine for de utfordringene vi står ovenfor. Det var godt å høre andre snakke om sine barn. Det som var enda bedre var å høre denne mammaen fortelle om alt denne gutten hadde opplevd. Til tross for at han har downs. Så kom spørsmålene. ?Har han språk? Venner? Lot du han gå alene i bursdag?" Dette er ting jeg ikke har tenkt så mye over. Det er ting jeg ikke vil tenke så mye over egentlig. Den tid kommer tidsnok. Akkurat nå er Jonas er midtpunkt for de fleste. Akkurat slik han ville vært om han var som alle andre. Barna i barnehagen snakker om han. Leker med han. De ser ikke på han som annerledes. Jonas er for dem bare en gutt som har en stilig gåstol, tøffe skinner som blinker, som får lov å være med på gøye ting. Jonas er et barn som andre barn er misunnelige på og det må jeg bare nyte så lenge som mulig.

Det første møte er overstått og jeg må si det gav mer smak. En ting er sikkert. Vi blir å se på landskonferansen i mars 2014.

Hei!

I går hadde altså komla vår første dag i barnehagen. Vi troppet opp med tusentalls sommerfugler i magen. Det var helt rart altså. Når Jonas startet i barnehagen var jeg aldri sånn. Når vi kom inn ble Leander litt usikker. Lagde litt sutrelyder, men sluttet med en gang vi gikk inn i fellesrommet. Da satt vi han ned på gulvet og lot han leke litt med lekene. Det gikk veldig bra. Tok ikke lange tiden før jeg følte meg komfortabel nok til å sette meg bort i sofaen å la han sitte på gulvet å leke alene. Leander derimot, han kunne ikke brydd seg mindre hvor jeg var. Masse nye leker å smake på. De få gangene han ble litt usikker, kikket han seg rundt for å se at vi var i nærheten. Kjente at den reaksjonen også stakk litt jeg da. Kunne kanskje ha hylt bare bittelitt?

Jonas brydde seg katten om oss. Han kjørte sitt eget løp og marsjerte inn i barnehagen som kongen på haugen. Brydde seg lite om lillebror også. Når det var samling tok de med seg begge guttene inn på et annet rom, så der satt vi da. Og ventet på en reaksjon. Tror dere den kom? Neida. Begge kom smilende og fornøyde ut fra rommet. Etter litt mer lek på gulvet fant jeg ut at nå var det nok. Trenger ikke pøse på altfor mange inntrykk med en gang. Vel hjemme sovnet Leander på et blunk. 

I dag var vi der kun til frokosten var spist opp. Så skulle vi gå. Jaja da går vi da Kjartan, igjen fikk jeg et lite håp at det skulle komme en reaksjon, bare en liten sutreleppe som kunne gi meg følelsen av at mamma er best. Men, atter en gang var det bare tannløst og et tannfullt glis som sa klart i fra med øynene sine at de hadde det veldig veldig bra.  Så da sitter jeg her. Mest lettet, men også litt snurt for at det ikke kom så mye som en sutreleppe. Jeg krysser heller fingrene for at reaksjonene er der når vi skal hente han igjen. At han smiler og veiver med armene sine slik som han pleier å gjøre når jeg kommer hjem fra skolen.

I dag er jeg ikke i praksis. Begge guttene er syke. Jonas går jo på antibiotika, mens Leander blir bare tettere og tettere for brystet. Han piper som en fugl når han sitter oppreist. Det høres helt forferdelig ut. Det ligner skummelt mye på pusten han hadde når han var liten og ble innlagt. Jonas har heller ikke blitt bedre av kuren. Har ikke spist noe særlig fast føde den de siste fem dagene. Kun yoghurt, kjeks, vann og melk. Det er vel det eneste den gutten har fått i seg den siste tiden. Noen få biter med skive og noen skjeer med grøt. Flere ganger har det sett ut som det skal snu, men så blir han dårlig igjen. Holder seg til ørene og gråter så sårt.

Leander har humøret med seg. Ler og smiler. Likevel er nettene tøffe når pusten er så tett at han ikke får til å trekke pusten skikkelig. Det er ikke falsk krupp heller, for hosten er slimete og det kommer opp masse slim når han hoster. Skulle sånn ønske de bare kunne holdt seg friske. Leander kunne i hvert fall ventet til han begynte i barnehagen før han ble så mye syk. Vi skal til legen med begge to i tolv tiden. Jeg ringte legevakten i helgen på grunn av Leander, men da valgte jeg å avvente situasjonen siden han kom seg etter en stund, men nå blir det bare verre og verre.

Håper at dette ikke blir en bomtur. Verste jeg vet er når jeg kommer til legen og ungene ikke er så syke som jeg skal ha det til, føler meg så dum. Når Jonas blir syk så pleier jeg sjeldent å bomme, men Leander har jeg hatt en del bomturer uten at det er noe særlig mer en vanlig sykdom. Misforstå meg rett, ingenting er bedre enn at guttene ikke er syke, men jeg føler meg bare så utrolig dum når jeg tråkker ned dørene borte på helsesenteret og tar opp timer om jeg ikke egentlig trenger dem.

Mål for 15 Mars  ved hjelp av NOKA produkter og trening:  Totalt vekttap - 7 kg

Det blir nok aldri så bra, men bedre enn hva det er, må det jo bare bli.

http://www.foreldremanualen.no/2012/01/vinnere-av-mammablogg-awards-2011/