Amy i Ohio.

Hvordan er det å gå på norsk skole etter ett år i USA?

Mon, 08 Nov 2010 19:41:44 GMT

Hei!

Dette blir et litt kortere innlegg fordi jeg har virkelig ikke tid til å skrive, men gjør det likevel! Det å gå på norsk skole er ekstremt deilig. FRIHET. PC. Ordentlig mat! You name it. Det å ha egen skolepc, få gå på do når man vil, gå ned i kantinen, dra når man vil, komme når man vil, kjøre til skolen, det er ekstremt deilig.

Det jeg savner med norsk skole er skole "spiriten". Skolelag og alt som hører med det savner jeg veldig fordi det ble ekstremt samhold mellom alle på skolen.

Det er veldig mye mer å lese på, og det er hardere prøver, og vanskeligere å få gode karakterer! Men jeg henger i og skal ta privatist eksamen i desember i geo og samf. Har fått lappen her hjemme i Norge og tok den ikke i USA. Du trenger ikke å være utvekslingsstudent for å studere i USA heller.

Dette får bli det for nå! Hadde forresten en NY Reunion med alle fra kurset i fjor for sånn 3 uker siden. Utrolig herlig å se alle igjen!!

Tobias, meg og Frida.

Jentene. <3

Igjen! Krus er in! haha

Ames

Hvordan er det å være tilbake på Norsk skole etter 1 år i USA?|

Tue, 26 Oct 2010 11:10:11 GMT

Dette innlegget kommer snart. Har 2 privatisteksamner å lese til samt 3 romaner å lese til særemne + alt annet. Har dessverre ikke tid!

But stay tuned, det kommer veldig snart :D

Ames

Hjemme fra en super uke i Ohio!

Sat, 09 Oct 2010 15:29:48 GMT

I går landet jeg på gardermoen etter en over 24 timers reise.. Utrolig slitsomt, og de klarte å miste bagasjen min BEGGE veier? Hva er oddsen!? Vel, det skjedde meg. Har hatt en helt fantastisk uke i Ohio! Nå fyller jeg ut college applications, å det blir USA på meg neste høst hvert fall. Noen av dere lurer sikkert på hvor i USA, og det er litt usikkert enda. Får se hvor jeg havner hen.

Skal blogge om det skjer noe rundt college livet mitt! Jeg ha klart å bli matforgiftet i USA så reiste hjem syk. Kjempe kjedelig, og nå skal jeg ta SAT testen om 1 time på Universitetet i Oslo. I'm not too excited.. Hjelp! Håper jeg får en helt grei nok score så jeg kommer inn noen sted i USA.

Aaaah. It sure feels like home!!

SKOLEN MIIIIIIIN! Jeg freaket helt UT når jeg så skolen min igjen. Ååh som jeg savner det...

De beste + Miranda og Justin!

Da var jeg ferdig med SAT testen.. DØDSvanskelig! Hjelp. Oh well.Håper jeg får bra nok score!

Auston og Dakota. Brothers :)

Utenfor hallen til Miranda :) I love the college life!

Utenfor Ohio State University sin fotball stadium. FY SØREN. Den har en kapasitet på over 100 000! SYKT

Do I need to say more? DIGGER DET!

Bestfriends.

Kom hjem i går og er veldig sliten fremdeles! Nå skal jeg bare slappe av.. Så er det visst skole igjen på mandag gitt! Wow.

Tusen takk for alle som har fulgt meg i Ohio denne gangen også!! :) Og for kommentarer. Appreciate it!

Ames.

USA IS AWESOME!

Mon, 04 Oct 2010 15:21:54 GMT

Hei!!

Jeg er på plass i Ohio, og kom på torsdag i 7 tiden på kvelden og ble møtt av en superherlig venninne som heter Miranda. Bor på dormet hennes på colleget her. Sykt fett! På fredag kjørte vi tilbake til der jeg bodde i 1 år, og var på amerikansk football friday og fikk møtt alle vennene mine igjen! At least some of them. Seniorene er jo på college nå. Fra lørdag til søndag sov jeg hos vertsfamilien min, og det var veldig rart at det bare var en natt, og følte meg liksom som en gjest nesten. Litt rart, men også veldig deilig å se alle igjen!

Chelsea, meg, Aricka og Rochelle :) Jeg fikk et hjertesmykke av Aricka! Utrolig herlig jente.

Her er vi med smykkene våre! Jeg er jo snømann i forhold. Vært for lenge i Norge!

Us again!

Internt! Er ment for Justin. Han ble alltid kalt Juice eller Juiceman fordi han heter Welch til etternavn og det et juice merke i USA. Mange som har spurt om jeg har møtt han mens jeg har vært her, nei, han bor i Georgia så det har jeg ikke. Vi er heller ikke sammen lenger, hvert fall ikke for noe. En liten break :)

Andie, meg og Calee :)

Bilder tatt fra facebook så bildene med de andre kommer når jeg er hjemme igjen! Er tilbake i Columbus med Miranda nå, og vi skal ut å shoppe senere i dag. Hun måtte bare skrive et research paper.

Skal ikke kaste bort tid på å sitte her, så vi snakkes!!:)

Ames.

3 dager igjen!

Mon, 27 Sep 2010 13:09:48 GMT

Mange som har lurt på hvordan det er å være tilbake på norsk skole.. Det er på mange måter veldig deilig! Har begynt på helt ny skole i en ny klasse, men guess what? Jeg og norske Kristina som var i Ohio sammen går nå i samme klasse! Veldig tilfeldig, men også veldig deilig. Trives veldig godt så langt, og liker at vi får bruke pc'n hele tiden! Det er veldig laid back her i Norge, og det er deilig at jeg får den friheten jeg savnet i fjor.

Det er på mange måter "tøft" å være tilbake på norsk skole. MYE å lese, vanskeligere stoff og mye lengre timer! Går stort sett greit, men tok noen uker å komme seg inn i skolen og lærernes måter å lære bort på.

Om 3 dager sitter jeg på et fly over atlanteren på vei tilbake til Ohio. Jeg lurer på hvordan det kommer til å være. Uten alle seniorene og uten alle de utvekslingsstudentene som var der i fjor. Gleder meg på mange måter å komme tilbake for å se alle igjen, men har alltid i bakhodet at det ikke vil bli det samme.

Meg og vertsfamilien min på Graduation 6 juni.

Miranda <3 Som jeg også skal bo hos der nede :)

Bare en engelsk prøve og fagdag i norsk før jeg draaar.

Ames

AMY TILBAKE I OHIO 2010!!!

Mon, 20 Sep 2010 13:31:52 GMT

Dette blir bare ett kjapt innlegg for vet jeg har omtrent ingen lesere igjen, skulle bare si ifra om at jeg reiser tilbake til mitt kjære Ohio torsdag 30 september neste uke! Gleder meg ekstremt mye!

Ett av mange ferieminner i sommer.

Vi snakkes i OHIO !!!

Ames

29 juli 2009 - 10 juni 2010. Mitt utvekslingsår i bilder og video! DEL 3

Sat, 24 Jul 2010 16:28:04 GMT

EDIT!!!!!! JEG VET IKKE OM NOEN FREMDELES ER INNOM HER, MEN HVIS NOEN AV DERE ER DET, SÅ KAN JEG BARE MEDDELE AT JEG REISER TILBAKE TIL OHIO DEN 30 SEPTEMBER OG BLIR DER TIL DEN 7 OKTOBER!!! JEG KLARTE IKKE VENTE LENGER, SÅ DET SKAL BLI AWESOME Å SE MANGE IGJEN. :D HAR DU SPØRSMÅL ANGÅENDE DETTE ELLER NOE ANNET, KONTAKT MEG PÅ, amykristine.andersen@gmail.com

:D:D:D:D

Først og fremst vil jeg bare si TUSEN TAKK til de som enda er inne her. Etter at jeg kom hjem fra Spania så har det skjedd en del. Skrevet dette innlegget TRE ganger, også har blogg.no klikket, så har jobbet ganske så mye de siste nettene! Så håper dere vil legge igjen en siste kommentar. Uff, trist det her.

Sist gant sluttet jeg med en video som egentlig har vist mye av det jeg gjorde. Stoppet i februar en gang, så da fortsetter jeg derifra. Jeg fikk høre at etter jul ville det bli lettere. I februar ville den "jeg vil hjem", bli forandret til "jeg vil ikke hjem". Det begynte jeg å merke i februar, når det ble så mye snakk om graduation og sommferien. Det betød jo bare en ting: jeg skulle hjem!

I februar begynte også planlegging for Hawaii turen i mars! Masse foregikk på skolen, men kunne ikke tenke på noe annet enn Hawaii. Februar var en måned som gikk utrolig fort over. Var på danseoppvisning, hadde pep rally, var på BGSU basketball kamp og bare hang med venner. Utrolig kos!

Her er vi på bursdagen til Megan. Utrolig koselig det også! Megan ble en utrolig god venninne av meg, og var også en av de som møtte opp på flyplassen. Men hun og Chelsea har planer om å komme neste år en gang til Europa, så da får vi jo hvert fall sett dem igjen!

Eastwood High School deltok også i flere dansekonkurranser. Her er en av dem!

Her er vi på ett ACES party. Aces var organisasjonen til Sofie. En utrolig bra en også som alltid samlet studentene til parties og mye moro. Halloween party(som jeg var på i oktober), Christmas party, New York, Chicago, you name it. Det var det jeg likte veldig godt i USA. Dra på sånne utvekslingspartier. Ble kjent med to utrolig HERLIG jenter Samanta fra Brasil og Sofia fra Spania. Synd at Aspect i Northwest Ohio ikke hadde noe opplegg i det hele tatt... Møtte områderepresentanten min 2 ganger og gjorde aldri noe, fordi jeg var den eneste fra Aspect i det hele området! Så for deres del, som skal ut å reise, håper jeg dere får en kjempebra gruppe som gjør mye bra! For det er så utrolig gøy.

Pep rally tror jeg var noe av det beste som skjedde på skolen. Pep rally er den siste dagen av en Spirit Week hvor hver dag har sitt eget tema. Her på bilde var det beach tema, men måtte være skole appropriate.... Så da måtte jeg ta på en langarmet genser under jumpsuiten min. Mange som kledde seg ut, og den siste dagen av spirit uken var det Pep rally. Da ble siste dag av dagen brukt på at alle på hele skolen, kledd i sine farger, kommer inn for å heie på sin egen klasse!

Senior: red
Junior: white
Sophomore: blue
Freshman: seniorene bestemte hva de skulle gå i. Gjerne bleier osv! haha

Så stod vi på hver vår side av gymsalen og hadde konkurranser. Alle mot alle. Seniorene vant selvfølgelig alltid!! Utrolig stemning i hele gymsalen og alle heiet og var med. Skrek og hylte!

Her står vi seniorene!! :)

På andre siden i blått står noen av sophomorene, og ved siden av de til venstre er freshmen!

Her har vi da juniorene.

Gled dere masse til pep rallys og sprit weeks! SYKT BRAAA. Grunnen til pep rally og spirit week er for å få excitement til homecoming som da er fredagen vi har pep rally! På høsten hadde vi ett mer formelt homecoming enn i februar hvor alle dukket opp skjorts og t-skjorte.

Med andre ord: GLED dere til skole spiriten! THE best..

Fra det ene til det andre. Mars kunne ikke komme fortere, for 8 mars begynte track sesongen som jeg gledet meg så fælt til. Men på grunn av kneskader kunne jeg ikke delta på noen meets, men var på trening og møtte opp på alle meetsene for å få med meg skolen min som gjorde det helt SYKT bra i år! Guttene vant State, og jentene hadde med 2 til State og gjorde det bra.

Mars begynte med godt og varmt vær. Skikkelig vårstemning! Her sitter jeg på den greien foran skolen. Skolen min er bak der! Veldig flat og lang skole. Haha.

I tillegg har jeg og Hailey, vertssøsteren min, spilt utallig mye basketball, og jeg har sett utallig mye basketball kamper fra januar til mars!! Her ser dere snøen, bilde er tatt før det andre over der! Hihi.

Selv om "jeg vil ikke hjem følelsen" kom i februar, var jeg utrolig klar for å reise bort i 18 dager til Hawaii og Florida. Var så sykt lei Ohio... Det lille stedet helt nordøst. For mange kjente, for lite sted, for lite å gjøre.. Jeg trengte bare noen nordmenn og en uke for meg selv på Hawaii og en uke i Florida. Så jeg ladet alle batterier og gledet meg veldig!!!

Hailey hjalp meg med pakkingen!

Jeg har på meg en usynlig hette for de som ikke så det ;)

Den 24 mars klokken 3 på natten måtte jeg stå opp. Men... Forsov meg og våknet 4 i steden!! Men kom meg heldigvis til flyplassen i god tid, og den var jo stengt når jeg kom. Haha. Sier litt om hvor liten Toledo Express er! Flighten min var først til Chicago som tok rundt 50 minutter. Spiste frokost på McDonalds og ringte mamma og pappa. Føltes så rart å dra fra Ohio, men sa hele tiden til meg selv at jeg ikke skulle hjem! Skulle møte Mia i Arizona, ei jente jeg ble kjempegod venn med i New York (29juli-1 august), og vi hadde masse kontakt gjennom hele året! Satt spent i 3 timer og 35 minutter hele veien over til Phoenix. Fikk sjekket inn og satt meg på gate C. Sendte meldinger med Mia, som hadde klart å rote seg ut av terminalen! Haha. Søtt. Så ser jeg at hun går nedover gangen. Måtte liksom klype meg i armen.. Skjønte ikke at 8 måneder hadde gått så forferdelig fort! Men der kom hun, løp mot hvernadre, klemte hverandre, felte tårer og lo! ENDELIG.

LYKKELIG gjensyn. Aaah... Nå er det 3 måneder siden jeg har sett denne herligheten også! :(

Så kom vi oss på flyet til Los Angeles som tok ca 2 timer og 30 minutter. Føltes mer som 5.. Wonder why! Haha. Skravlingen gikk konstant i ett. Kjempedeilig å snakke norsk igjen også. I LA somlet vi sykt. Spiste på cafè og rett og slett glemte tiden helt! HELDIGVIS kom vi oss på flyet og retningen HAWAII. Tok over 6 timer, og jeg hadde vært på farten hele dagen og var mildt sagt død... Så sliten og trøtt but so worth it!!

Noe av det jeg gjorde på Hawaii. Kose meg med Sehå og ligge på en kritthvit strand ved ett krystallklart vann. Hvis du trykker på Mars, så kan du lese om dagene på Hawaii! En helt fantastisk opplevelse og veldig vanskelig å dra ifra så mange bra nordmenn.. Men Florida og vertsfamilien ventet på meg!

Hadet Tobias og Sehå. Heey Florida og en uke i solskinn med vertsfamilien!

Etter Hawaii bar turen over til Florida. En veldig lang og slitsom reise.. San Francisco - Dallas - Orlando. Bodde hos besteforeldrene til Sara(som var naboen min i Ohio) siden vertsfamilien min kom hjem en dag senere. Her er en video fra bilen på vei hjem fra Florida! En fantastisk tur med vertfamilien min.

Når jeg kom hjem fra Florida, så ble jeg 18!!! En veldig rar og spesiell dag.

Endelig 18. :) Ble ingen vin på meg, eller champagne! Men det ble en flott skoledag med 2 prøver. Haha. Heldigvis fikk jeg blomster av familien min i Norge som made my day! MEN, etter bursdagen min som var den 19 april, begynte styret med å finne en prom kjole. Prom i USA er STORT! Håret, neglene, kjolen, sminken, ALT skal se bra ut.

Fant heldigvis en kjole jeg ble veldig fornøyd med.

Men før prom helgen kunne starte var det en del track treninger, og ikke minst Carpe Diem!

Vi liker å hoppe!

CASSIE! Miss her. A LOT.

Carpe Diem var rett etter dette meetet, og det var en helt utrolig opplevelse jeg sent glemmer! Om ikke aldri.

HERLIG!!! Verdens beste gjeng.

Prom var rett rundt hjørne, og den uken gikk veeeeeldig sakte. Fikk bestilt alt av timer til negler, og blomst til Justin. Sofie og Jenny sov hos meg den helgen, og vi brukte 7 timer på å ordne oss! Alle ordnet hår og sminke selv. Veldig fornøyde og en VELDIG bra kveld!!

Prom var en helt utrolig opplevelse!

Mai kom fortere enn ventet! Første uken i mai hadde vi academic awards hvor vi mottok ett diplom for innsatsen vår!

Her har jentene klart det!

Her har vi da navnet mitt under flagget! Patriot. :)

Så fylte Jenny 16 år 7 mai, og vi feiret den sammen den 14 mai. Kjempekoselig bursdag og en del kom.

UTVEKSLINGSSTUDENTER.

My Norwegian girl. :)

Veldig koselig feiring som endte opp med ett kutt i haka, som ikke var så dypt eller noe! Men veldig koselig selv om. :)

Så kom 17 mai! Kjemperar dag...

Hadde på meg ett norsk flagg på skolen da. Folk trodde det var noe veldig galt med meg, men fortalte dem at det var min nasjonaldag! Regnt og var trist.

Tiden begynte å nærme seg slutten.. Også på skolen! Hadde mine siste dager på Eastwood den 27 mai. Veldig sliten og trøtt etter seinior campout men den var definitivt verdt det!

Dylan, Jenny, meg og Dima på senior campout! Sov ute hos Chelsea før skolen neste dag, og dro rett på skolen uten noe søvn. TØFT!! Sovnet i sånn ca alle timer og var så sliten.. Sov 19 timer i strekk da jeg kom hjem fra skolen!

Siste skoledag! Mitt skap. :) 307!

De siste ukene ble egentlig brukt til henging med venner, cedar point og graduation practice og graduation. Det gikk så altfor altfor fort.. Hvor ble tiden av? Jeg som hadde 45 uker i USA? Det gikk fort over.. Men for en flott tid jeg har hatt, lært mye, erfart mye, smakt mye, hatt det rett og slett veldig bra. En ting Mia sa til meg og Christine på meg fikk oss til å tenke: dette året kan aldri bli det beste uansett hvor bra det er, fordi du ikke har tilbrunget det med de du elsker mest i verden. SÅ sant! Kunne aldri vært det beste året uten min egen familie.

Siste uken gikk så altfor fort over. Men her er en fin oppsummering i bilder.

Pakkingen var nesten umulig. ALTFOR mye dill dall. Ta med minst mulig!! Sendte hjem 3 store esker pluss dette.

Morgentrynet.

Savner disse jentene fælt...

Vi dro til Cedar Point dagen etter Graduation Practice. Det var helt SYKT morsomt!!

Savner det.

Graduation holdt sted søndag 6 juni klokken 14:00 i skolens gymsal. Fullsatt sal med foreldre, søsken, kusiner, fettere, onkler, tanter, besteforeldre, venner med mer. En kjempeflott og minnerik dag jeg er glad jeg fikk være en del av!

GRADUATED!!!

Ferdig på Eastwood High School. 2009-2010.

Så ble det den siste uken i USA.. Mandagen ble bare pakket til den siste pakkingen og Sofies byebyeparty, tirsdag ble brukt til å si hade til Sofie og Jenny, og onsdagen.. Ble brukt til å gi slipp på mitt Amerikanske liv for denne gang :( Velig følelsesladd uke med andre ord.

Pretty much...

Savn.

Tirsdag ble som sagt brukt med Miranda! Vi hadde det veldig veldig koselig :D

Bye.

I will forever love you.

Så kom Austin og hentet meg.. Satt bare og gråt hele vegen hjem. Ufattelig trist. Først si hadet til en bestevenn, så en annen en. FÆLT

I love you both.

Så kom kvelden. Siste kveld i USA! Trist. Spiste på en japanesisk restaurante, NAGOYA. Ga gaver til vertsfamilien, og de til meg. Leste ett brev jeg hadde skrevet også. Fikk ikke sove så mye den natten for å si det sånn!

Veldig god mat, og en veldig fin og minnerik kveld.

Neste dag spiste vi is, pakket, så på film med Justin og bare slappet av. Før jeg skulle dra til flyplassen :(

"Ready" to go home...

Siste familiebildet...

Bye Ohio...
Det der var mildt sagt helt jævlig! Tårevått.. Møtte heldigvis 2 utvekslingsstudenter fra Sveits i Chicago og vi holdt sammen. I London møtte jeg 7 norske, og ting føltes hvert fall litt bedre. Etter 316 dager hjemmenifra kom jeg hjem til dette.

Der står de og venter på MEG! Tusen takk til alle søte som møtte opp. Veldig koselig!

DER kom hjem. Etter 316 dager! Så første klemmen med bestevenninnen min Ingrid. ååååh.. Vi måtte begge snu oss! Noen tårer ble fort felt.

ÅH. De beste!! Og familien min såklart :)

Så kom jeg meg ENDELIG hjem.. Masse å ta ut av koffertene mine! Ekstremt deilig å være i eget hus igjen egentlig.

DA ble jeg endelig ferdig. Og deilig var det.

Nå har jeg vært hjemme i 43 dager, og det føles forferdelig merkelig. Sover fremdeles ikke sååå godt om natten.. Savner USA hver eneste dag, og ikke minst Justin. Skal besøke han i Georgia i høstferien, og skal gå på samme skole som han om jeg kommer inn, eller i nærheten, så vet dere det.

Og til dere spesielle lesere:
Tusen takk for at dere har fulgt meg hele veien! Det betyr en hel masse, og jeg har gledet meg til å logge inn på blogg.no for å lese gjennom så mange fine kommentarer fra dere. Det er jeg kjempeglad! :D

Dette er det desidert siste innelgget på denne bloggen. TRIST!!! Så når jeg trykker publiser innlegget, så kommer ikke det til å skje igjen.. Håper dere har kost dere vel å lese livet mitt i Ohio det siste året. Har du flere spørsmål om meg eller utveksling, send de til amykristine.andersen@gmail.com

EDIT: TUSENTUSEN takk for herlige kommentarer! Sitter her bare og SMILER, og kunne ønske bloggen min fortsatte, men sånn er det jo nå en gang. Send mail om du lurer på noe!! cheeramy@gmail.com eller amykristine.andersen@gmail.com Dere er HERLIGE!!

Tusen takk for meg,
Ames. <3

DEL 3 kommer snart!

Fri, 09 Jul 2010 00:33:38 GMT

Er på koselig familieferie i Spania.

Del 3 og 4 kommer til helgen. Beklager at det tar så lang tid, men når jeg endelig er med fammen igjen, så blir ikke bloggen sånn heftig prioritert. I still love you guys.

I dag, 9 juni, er det 1 måned siden jeg forlot Ohio. Føles fremdeles veldig tungt egentlig.. Selv om det er deilig å være hjemme, var det bare noe med USA som fikk meg til å føle meg komfortabel og hjemme. Kanskje noe med at jeg hare kjæresten min der og en del gode venner.

Koselig om dere fremdeles stikker innom bloggen. :) Lover 2 fine innlegg til helgen!

Ames.

29 juli 2009 - 10 juni 2010. Mitt utvekslingsår i bilder og video! DEL 2

Thu, 01 Jul 2010 23:24:05 GMT

Her kommer DEL 2 av mitt utvekslingsår i Ohio, USA 2009/2010.

Skolen begynte som sagt den 26 august, 2009. Utrolig nervøs og spent for High School! Er det sånn som man ser på film? Kommer jeg til å bli likt? Er fagene vanskelige? Finner jeg frem? Alle disse spørsmålene surret rundt i hodet mitt dagen før skolestart..

Smule nervøs før skolen ja? Haha. Første skoledag gikk i og for seg greit. Veldig rart å komme tilbake på skolen(hadde vært der inne før for å få timeplan og sette opp fag), når det var så mange elever i gangene og overalt! Rakk opp hånden i sånn hver klasse for å si at jeg var foreign, og jeg var visst ikke alene! Hadde 6 andre utvekslingsstudenter i engelsk klassen min og 4 i goverment og litt forskjellig, så det ordnet seg. Første skoledag kan du lese mer om HER

September kom fortere enn forventet, og det gjorde jo kampene også! Spilte fotball for Eastwood High School, var kaptein og en av de bedre på laget. Veldig moro! Hadde tryouts og sånn når jeg kom ned, og er veldig glad for at jeg fikk være en del av laget. Spilte fotball fra august til oktober. Utrolig bra måneder!

Nummer 38. Amy leder laget an. Start på en sport i USA! Beste innvesteringen du kan gjøre gjennom året tror jeg.

Last game....

En av mange kamper.

Fotballen var desidert noe av det beste som skjedde i USA. Stemningen, kampene, jentene, den gule bussen på vei til kamp, den amerikanske nasjonalsangen, åååh, får frysninger bare jeg tenker over det! Utrolig stemning og opplevelse, skulle gjort mye for å oppleve det igjen.

Når september begynte og skolen kom godt i gang, startet også den amerikanske fotball sesongen! Noe av det villeste og sykeste jeg har opplevd. DET er amerikansk det. ALLE fra bygda og området rundt skolen er der for å se, popcorn, pizza, cheerleaders, STEMNING, masse publikum, kan ikke en gang beskrive det, må oppleves.

Alyssa and I! First paint up game. It was a little biittt cold!

Jeg er i front med hvite sko, røde bein, rød shorts, rød overkropp og hvit sportsbh! Alle seniorene(de som gadd holdt jeg på å si. mange som var på banen of course, mange i standsene, cheerleadere, og band, så vi som ikke hadde noe å gjøre løp!) stod på enden av det ene målet, og når vi fikk poeng løp vi bort til stadionen for å ta push ups og for å lage stemning. Helt UTROLIG!!

2 oktober. Kamp mot Genoa! En av de mange fotballkampene jeg var på dette ååret. Med de beste jentene.

Så fikk jeg endelig møtt norske Kristina! Vi klaffet utrolig godt, og gjennom året hang vi sammen kanskje 5-6 ganger. Dere tenker kanskje hvorfor ikke mer enn det, men det er fordi vi rett og slett aldri hadde tid til det. Men de gangene vi var sammen hadde vi det utrolig koselig! Deilig og ikke være helt alene i Ohio.

September og oktober var noen lange måneder med MANGE nye inntrykk. På både godt og vondt! Når fotballsesongen og den amerikanske fotballlsesongen var over, hadde jeg ikke så veldig mye å gjøre på fritiden. Ville egentlig spille basketball, men pga noen problemer innad i familien kunne jeg ikke det.. Mine tre første måneder var i hvert fall noen helt utrolige måneder! Som ga meg mye tøft, men på lang sikt, en hel masse erfaring. Hadde pep rally på skolen, SYKT mye school spirit!! Homecoming var også med på mine tre første måneder. En helt utrolig opplevelse. Veldig vanskelig å nevne alt sammen så legger med en video under her som summerer opp det meste på de tre første månedene!

I had the time of my life.

Så hang jeg masse med disse to herlighetene.

November var nok den måneden jeg slet mest tror jeg.. Følte at jeg ikke passet inn noen steder. Noe jeg forklarer i ett innlegg HER.
Tanken på å bytte familie ble bare mer og mer klar. Var ute og jogget en uke... men en dag bare stoppet jeg. Løp tilbake og fortalte vertsmor at jeg måtte snakke med henne etter at jeg hadde dusjet. Stod i dusjen og bare gråt.. Jeg var så utrolig redd. Hva blir neste? Kastet på gaten? Sendt hjem? Jeg visste virkelig ikke! Hun kom opp og jeg begynte første setning med: "please don't hate me for saying this..". Heldigvis ordnet det seg, og det gikk bedre enn jeg trodde! Hun ringte områderepresentanten min, og her var det ikke snakk om bytting, jeg skulle nemlig RETT hjem. Etter mye telefoner og gråting, klarte jeg å overbevise hun om at jeg skulle IKKE hjem. Men familie, ja, det måtte jeg pokker finne meg selv...

Deprimert Ames...

Heldigvis fikk jeg snakket med rådgiveren på skolen en dag.. En veldig rar dag faktisk. Skulle egentlig inn å prate med Mrs. Schusseler men hun var ikke på skolen, noe som skjer en gang hvert femte år, så ble henvist inn på kontoret til Mrs. Maas. Fortalte hele historien min og hvem jeg var.. Tårene bare rant, og jeg var så redd for å bli sendt hjem. På slutten av dagen ble jeg kalt inn til kontoret til Mrs. Maas, og dette var beskjeden: "We can host you, Amy."

Jeg ble helt målløs..

Var dette virkelig sant? Det var det.. Jeg fikk hun til å ringe til Aspect og fortelle at hun kunne ta meg inn. Men da klikket jo selvfølgelig Aspect fordi at jeg ikke hadde fulgt prosedyrene. Since when fulgte de sine egne prosedyrer? Jeez... Vi avtalte hvert fall at jeg skulle på ett familemøte med familien Maas den 13 desember. Sykt nervøs var jeg.. Satt hos Sofie først, og mer om det kan du lese HER.

Heldigvis gikk møte med familien kjempebra og jeg flyttet inn den 22 desember 2009. Hvis du vil lese mer om prosessen flytting osv, kan du lete tilbake til desember. Står der!

Leke ute med den nye familien!

Legger ut enda en video om månedene mine. Den viser så sykt godt hva jeg har gjort, for har tatt med bilder fra alle eventene jeg har vært med på. Etter jul begynte ting endelig å gå min vei, og etter det har det egentlig bare vært helt awesome!!

Veldig rart og spesielt og feire jul i USA. Noe fordi jeg ikke var hjemme til kjente og kjære ting, men også fordi jeg feiret den med noen jeg ikke egentlig kjente. De tok meg hvert fall veldig inn i varmen, og det gjorde at hjemlengselen ikke var der i det hele tatt. Veldig deilig! Men må ærlig innrømme at jeg tok til tårene etter at jeg la på med familien på skype på julaften, og når farmor ringte meg rett før vi skulle inn til julefeiring i kirken. Utrolig herlig familie jeg har!

Mye som skjedde etter jul. Pep rally, mye snø, masse henging med venner, livet var generelt bare driiitbraaa! OL var det også. Se mer av videoen. :)

Etter jul hørte jeg det løsnet seg veldig for andre studenter også. Kan være at man er så vant til USA, hjemlengselen har gått bort, fått mange venner, og ting er bare bra og mye å glede seg til!

Legger ut DEL 3 så fort jeg kan! Kan jo besvare litt spørsmål angående meg og Justin som jeg har fått på mail og på kommentarer.

Veldig koselig! <3

Når ble dere offisielt sammen? Og hvordan?
14 mars 2010. Han dro til nationals fredag den 12 mars til New York, og det var da jeg virkelig innså at det var rart og ikke se han en helg. Så var litt sånn "nooo, ikke dra" , haha, så sa han at han skulle se igjen kjæresten sin på tirsdag, da gikk det sånn halvveis opp for meg. Kunne bare ikke skjønne det at han eendelig var min. Den 14 mars drev vi og tekstet masse mens han var der, og han sa, jeg savner kjæresten min veldig!! Jeg er så glad i deg, noenoe. Da skrev jeg noe ala det samme tilbake, og sånn var den historien egentlig. :)

Er dere fremdeles sammen, og hvis, hvordan fungerer det?
Ja! Vi er fremdeles sammen. Vi snakker mye gjennom facebook, og skype, så det fungerer rimelig bra. Etter ett år i USA har jeg virkelig fått lyst til å studere der også. I enten Georgia(hvor Justin også skal gå), North eller South Carolina. Mange som sikkert er skeptiske til om dette kommer til å gå, men jeg har veldig lyst til å besøke han nå i oktober(så prøver å tjene penger til det), også om jeg blir akseptert og ting fungerer osv, så begynner jeg å studere der neste høst. Jeg er veldig sikker, og han også, på at dette kommer til å fungere. Du har sikkert hørt om dette før, men dette er noe jeg aldri har følt sååå sterkt for, eller har vært så utrolig glad i, så vil ikke gi slipp på det heller. Jeg tror vi skal klare først nå tre måneder om jeg får reist over i oktober, også tar vi det derfra.

Anbefaler ingen å få kjæreste i USA. Helt forferdelig å dra fra dem! Men dette er en ting jeg har tenkt mye på siden jeg kom og før jeg dro.. Det er at om du føler noe så sterkt for en person, så er det jo ingen sin "feil", det er sånn vi mennesker er født til å leve. Jeg håper bare dette varer, for det vi har er så unikt. OH, klisjee right there. Men jeg er helt seriøs når jeg sier at jeg tror og håper det kommer til å vare.

Jeg kommer til å hoppe av glede om jeg får dratt så tidlig som i oktober! Så håp på det dere også søte lesere.

Resten kommer senere. Klokken er 01:24 nå og jeg er trøtt og sliten!

Stikk innom bloggen fremdeles!!! :D:D dere er flotte lesere.

Ames.

29 juli 2009 - 10 juni 2010. Mitt utvekslingsår i bilder og video! DEL 1

Tue, 29 Jun 2010 14:12:32 GMT

Dette blir det desidert siste innlegget på fotballamy.blogg.no! Kjempetrist egentlig. Gledet meg ofte til å blogge i USA om både gleder og sorger, men en eller annen gang må jo dette også ta slutt. Tenkte som en verdig avslutning så kunne jeg "oppsummere" året i ett kjempeinnlegg med bilder og video fra start til slutt. Innlegget kommer nok til å bli ganske så langt, så dere får holde ut med meg. Igjen, tusen hjertelig takk for varme mail og kommentarer fra dere lesere jeg ikke kjenner! Det har hjulpet meg gjennom hele året mitt i USA, og mye av det skal jeg ta med meg på veien videre i livet. Jeg skriver kun fra da jeg reiste til da jeg kom hjem! Ikke om HELE prosessen fra da jeg søkte i januar. Håper det går fint.

29 juli 2009. Avreise til USA!
Dette er en dag jeg hadde gledet meg til lenge, men når den plutselig var der så var jeg både nervøs og skikkelig gira på samme tid. Natten før ble veeeeldig lang, og ikke så mange timene på øynene kan du si... Møtte opp på Gardermoen 08:30, og kunne med en gang skimte de andre utvekslingsstudentene jeg skulle reise med. Vi var 6 stykker på flyet vårt som skulle fly via London, og 11 andre som reiste direkte til New York. Brede, Mia, Mia, Arnar, Elise og meg var på samme flight, og jeg kjente bare at jeg gledet meg enda mer! Da Aspect lederen sa at det var tid for å si hadet stod jeg der da.. Hadet Kasper, Hadet Lucy, Hadet Pappa, og Hadet Mamma. Jeg var så oppspilt og gledet meg så fælt, så tårene kom faktisk ikke!

Siste bildet. Dette har vært bakgrunnen på Macen min siden den dagen jeg dro!

Jeg, Brede, Elise og Arnar satt veldig nærme hverandre på flighten Oslo-London, og begynte å dele informasjonen om vertsfamiliene våres, stedet, skolen, staten, you name it!! Skikkelig pumped gjeng. Mia og Mia begynte jeg ikke å snakke med før vi landet i London! FOR en gjeng. Herlige alle sammen og vi klikket så utrolig godt! På flyet til London-New York satt vi alle på forskjellige steder og det var umulig å prate sammen. Men da satt jeg og skrev dagbok i stedet. Her er ett lite utdrag:

Elise og Arnar klare for NY! Venter på flyet i London.

Brede og Ames gleder seg!!!

"Jeg vet ikke helt hvordan magefølelsen min er akkurat nå. Tror ikke helt jeg har skjønt at jeg ikke skal hjem før i Juni neste år. Sitter og hører på musikk på ipoden min på rad 25 sete A. Ved siden av meg sitter det en veldig koselig dame. Brede sitter på sete K, så han sitter helt i andre enden av raden. Men vi sitter og vinker til hverandre i ny og ne. Han er fet! Det er de andre også. Var Elise jeg pratet med først og vi har snakket en del sammen. Håper bare hele den norske gjengen blir samlet når vi møtes, for det har hvertfall vi seks blitt!"

Flyturen over til New York gikk faktisk veldig fort! Vi måtte lande i Connecticut for ett par timer på grunn av storm i New York, ergo, vi fikk snakket enda mer og fikk enda bedre kontakt! Flotttters. Vi kom oss etter mye reising til New York, utslitte og gledet oss til å sove på en god seng.

Vi er slitne, og vi har mye bagasje!!

Fra 29 juli til 1 august var jeg i New York med mange herlige nordmenn, noen tyskere og noen franskmenn. Sett mer enn jeg trodde jeg kom til å se, tatt flere bilder enn jeg trodde var mulig på så kort tid, og bare kost meg masse og drømt meg bort! HERLIG 3 dager.

Jeg og Brede leker oss nedenfor frihetsgudinnen. Legger bare med dette bilde. Har lagt ut flere New York bilder gjennom året også! Om du vil se noen, eller noe, så send mail.

1 august dro vi en etter en... Klokken 10:15 var det min, Katrine og Christian sin tur! Uff.. Der stod vi da. Jeg som ikke skulle begynne å gråte eller noe, men når Christine kom for å ønske meg lykke til klarte jeg ikke holde noe tilbake. Det var så vanskelig å dra fra en så bra gjeng!! Kom meg til flyplassen, fløy med Christian til New York, og etter det var jeg pretty much alone..

Mia, Christine, Brede og meg! :) Awesome people.

Utdrag fra dagbok 1 august på vei til Chicago:

"Jeg lurer på hva jeg skal si til familien min med en gang jeg møter de på Toledo. Jeg er så spent! Tenk, i natt sover jeg i en annen seng. Og denne sengen skal jeg sove i resten av året. "

Sa hadet til Christian i Chicago, og så han bare forsvinne inn i folkemengden. Fant gaten min, og prøvde desperat og få nett! Bare sende mamma og pappa en email om at alt var bra, siden telefonen min bestemte seg for og ikke fungere lengre i NY. Men neida... Så skulle vi boarde. Nesten fremme!

Uffamei.. Kjenner bare alle følelsene kommer tilbake når jeg ser dette!

Jeg kom meg heldigvis frem til Toledo. Helt utslitt, utgrått og nervøs. Husker jeg gikk ned rulletrappen også stod de der rett foran meg! Vi hentet bagasjen, og stakk på Pizzahut på vei hjem. Møtte litt familie, men jeg orket ikke å prate... Bare følte meg ikke komfortabel i det hele tatt. Ville bare "hjem" og ta en dusj, og legge meg!

Husker jeg tenkte i bilen på vei til huset: "herregud... det er jo ingenting her!! Bare kornåkre, og ingenting??". Var på gråten hele veien til huset, men prøvde å tenke positivt hele tiden, selv om det var vanskelig.

Mitt nye rom for ett år.

"3 august 2009.
Ligger i den nye sengen min i det nye huset, på det nye stedet i den nye staten i den nye landet. Jeg er litt nervøs og sånn enda. Har ikke internett eller mobil, og jeg føler meg helt ærlig jæævlig ensom. Savner alle fra New York kurset noe helt grusomt mye, og vil bare at vi skal være sammen resten av året. Det hadde vært fett!"

2 august. Min første baseball kamp noensinne! MUDHENS :D

Dagene gikk... Veldig sakte, men jeg holdt ut. Skal være helt ærlig å fortelle dere en gang for alle hva som skjedde. Ikke alt, men noe. Det hele begynte med sarkastiske utsagn fra daværende vertsfar som jeg oppfattet som bare dritt. Han dro ut nettet når jeg holdt på der uten å si ifra. Han gadd ikke kjøre meg til fotballtrening, og det gjorde meg irritert!! Han klagde på at jeg ikke hadde noen venner og at jeg bare satt på rommet hele tiden,noe jeg ikke gjorde forøvrig.. Så begynte kommentarene komme om at jeg var stygg... Jeg skulle ikke vært en utveksligsstudent fordi jeg hadde problemer med mer. Jeg snakket med begge to i ett såkalt "møte" de hadde med meg. De sa de skulle skjerpe seg, men jeg finner det litt idiotisk å snakke med ett ektepar på 70 om oppførselen deres!

Heldigvis dro vi til Colombus og håpet at det skulle hjelpe litt.. Men ble egentlig enda klarere på at jeg ikke passet inn i denne familien. Da vi kom hjem fra turen ble det i grunn bare værre. Han ignorerte meg, og jeg ble sinnsykt deprimert og slet med deprisjoner. Spiste lite, sov lite, og sa lite. Mange ganger jeg bare ville rømme og bli borte for alltid, men hva skulle vel det hjelpe?! Jeg prøvde å få kontakt med områderepresentanten min, som i for seg er en historie for seg selv, og hun gadd ikke å høre på meg, så da måtte jeg jo fikse det selv!!!! Snakket med fotballtreneren min en dag, og han snakket med alle jentene og vi fant en familie til meg. Overlykkelig! Drittslengingen hjemme fortsatte og jeg følte meg så sykt ukomfortabel.. Områderepresentanten min kom endelig på møte med meg for å høre meg, etter at jeg truet med å rømme.. Snakket i godt over en time, og hun sa at jeg skulle bli flyttet. Tårene bare rant! ENDELIG tenkte jeg.

State Capitol i Colombus.

Hver dag var bare en "kamp" for å smile, og in general leve.. Synes alt var så slitsomt. Dusjing ble plutselig utmattende, jeg orket ikke å spise, snakket mye med meg selv, og følte meg så deprimert og alene. Heldigvis reddet fotballen meg der!! Den 24 august er en dag jeg aldri glemmer. Skrev litt om det i første innlegg her fra august, så dere kan jo lese der, men jeg ble dratt ut av sengen, de tok laderen min, ble avhørt, og satt alene, redd, på rommet mitt.. Gråt, og pustet nesten ikke.. Kunne ikke fatte og forstå hvorfor det var JEG som havnet på dette drittstedet?! Jeg ringte mamma og pappa gråtkvalt klokken 3 på natten.. Stakkars foreldre! De fikk jo helt sjokk.. Dagen etter satt jeg på rommet i 9 timer alene. Bare så ut av vinduet.. Pakkingen hadde jeg jo foretatt meg for lenge siden!!!!

Min første videoblogg på den andre bloggen vel og merke! Hør så lei meg jeg høres ut.. Helt sykt!

Den 25 august ble jeg hentet klokken 16, og mitt nye liv startet.

Mitt nye rom.

Skolen begynte den 26 august. Dagen etter at jeg flyttet inn hos ny vertsfamile! Skolen var helt ny, og veldig spennende. Les mer om første skoledag HER.

Tenkte jeg skulle dele opp året mitt i flere deler. Lagde innlegg helt til januar, så klikket blogg.no :( F***.

Så her er del 1!! Året mitt fra august til... august. Haha.

Ames

Bear with me!

Sat, 26 Jun 2010 20:04:39 GMT

Beklager dødsdårlig oppdatering. Jeg jobber på ett kjempestort innlegg med de meste som skjedde under året mitt i video og bilde. Det tar LANG tid å lage!! SÅ bear with me.

Svar på spørsmål kommer også.

Cedar Point. Over 3 uker siden.. Tiden flyr gitt

Ames

Jeg savner USA

Sun, 20 Jun 2010 00:32:26 GMT

kort og greit.

Vært hjemme i litt over en uke nå. Sykt rart. Ikke gått opp for meg enda at jeg er hjemme! Føles ikke ut som året mitt i USA var ekte i det hele tatt... Litt ekkelt å tenke på. Nå har jeg lest gjennom de fleste blogginnleggene mine siden august. Sitter her nesten med tårer i øynene. Så fælt savner jeg det!!!

På mandag er dette 2 uker siden. Uvirkelig... En jeg savner veeeldig!

Klokken er 02:31 her, og jeg snakker med broren til svenske Axel på facebook. Skal besøke de snart, så det blir veldig deilig å se igjen Axel og familien hans igjen. Uff. Håper jeg klarer å komme meg til rette her i Norge snart. Ekstremt slitsomt å føle at jeg lever i to verdener.

Ames.

Tips til kommende utvekslingsstudenter!

Wed, 16 Jun 2010 21:41:53 GMT

Hei dere!
Kjempehyggelig å se at mange fremdeles titter innom. Jeg savner å stå opp tidlig for å blogge om hva som skjedde dagen før, eller legge meg og fortelle om det som skjer i morgen . . . Det er ett stort savn faktisk! Men nå er min tur over for denne gang, og du venter kanskje på å dra snart ?! Jeg har derfor noen tips til akkurat deg, slik at du kanskje kan "forberede" deg bittelitt til før du drar, mens du er i USA, og når året begynner å gå mot slutten.

Disse to savner jeg fælt. Jenny kom hjem i går, og Sofie driver og leker seg i USA fremdeles!!

Tips nr 1: Godta og aksepter. Når du har fått vertsfamilien din og staten, GODTA og aksepter at det er der DU skal bo de kommende 10 månedene. Ikke tenk at det er en dårlig stat fordi ei venninne eller kompis av deg har havnet på ett såkalt "bedre" sted. Du kommer til å ha det dødsfett uansett hvor du havner og med hvem du havner, så gjør året ditt til noe supert i stedet for å bli skuffet!

En annen ting du må godta og akseptere gjennom hele året er nye ting du ikke er vant til. Dette må du bare akseptere og se på det som læring istedet for en trussel! Jeg måtte gå i kirken hver søndag med den nye familien, noe jeg overhodet aldri har gjort før og ikke er vant med, men jeg gikk i kirken og respekterte ritualene til vertsfamilien min.

Tips nr 2: Vær åpen! Prøv nye ting, smak på nye matretter, kast deg rett og slett ut i det! For at året DITT i USA skal bli en minnerik opplevelse er det viktig å være åpen til nye ting. Dette kan være skremmende, det vet jeg, men du tjener så enormt masse på å være åpen. Dette gjelder for å få venner, se nye steder, oppleve nye ting, og rett og slett bare få følelsen av å lære noe nytt. Snakk masse på engelsk og engasjer deg! Ikke dumt og teit å prate engelsk i USA og ingen vil le av deg, kast deg ut i det!! Du kommer til å takke deg selv på slutten av året fordi du var så åpen og prøvde nye ting. F.eks en ny sport på skolen! DO IT!!! Nå er sjansen her, så grip den!

Tips nr 3: Ingen forventninger. Dette er ekstremt viktig og ikke ha! Selv om det er kjempevanskelig, så prøv og ikke tenk deg til dette f.eks: jeg blir sammen med quarterbacken på fotball laget, jeg blir den beste cheerleaderen, jeg får best vertsfamilie, jeg har det beste stedet, alt blir fint og bra og flott... Det er ikke realiteten i det hele tatt! Prøv heller og GLED deg i stedet for å forvente ting som ikke er realitet. Det tjener du så mye mer på! Er det heller ikke bedre å bli overrasket over hvor annerledes og kult det er, i stedet for å bli skuffet over at stedet, menneskene og opplevelsen ikke er det du trodde det var? Jo, tror vi begge er enige det! :)

Tips nr 4: Nasjonalitet har ingenting å si. Amerikanere digger utvekslingsstudenter! Du er deres attention i 5 minutter, så eetter det er det DU som må ta initiativ til å fortsette vennskapet og samtalen.. Selv om du er fra Norge betyr det ikke at du er midtpunktet i gjengen! Overhodet ikke... Amerikanske jentegjenger er utrolig vanskelige å komme seg inn i. De er veldig klikkete sånn på gjenger, så bare vær åpen og gi mye av deg selv (ikke altfor mye heller), vær deg selv, og slapp av. Så hele poenget mitt med dette tipset er og ikke forvent at du får venner fordi du er fra Norge! Ta initivativ SELV!

Tips nr 5: Respekt. Du har vel alltid fått høre det av mammaen og pappaen din, respekterer du andre, respekterer de deg! Dette gjelder også i USA. Du er i deres kultur, og deres land så respekter ting sånn som de er. Hvert fall i begynnelsen når du er den som er ny. Engasjer deg i kulturen deres, still spørsmål, få erfaring! Ettersom du føler deg mer og mer hjemme kan du jo dele litt av Norge også, men ikke for mye heller. Å skryte om Norge til en hver tid blir ekstremt slitsomt og høre på og du blir kun stemplet som en overfladisk nordmann. Det vil vi jo ikke at skal skje! Observer hva amerikanere gjør og prøv å hoppe litt inn i kulturen får å se hvordan det er. Respekt er gjensidig og det er viktig å gi amerikanere respekt!(De gir selvfølgelig respekt tilbake også)

Tips nr 6: Prøv nye ting!!! Ikke vær redd. Kast deg ut i det!

Tips nr 7: NYT tiden!! Tiden går så sykt fort i USA, så bare nyt tiden og kos deg!!

Tips nr 8: Enjoy the food. Du leggger på deg garantert, så ingen vits å freake ut fordi du har lagt på deg..

Tips nr 9: Engasjer deg i skoleaktiviteter! Dra på fotballkamper og paint up, skrik og vær med på school spirit! Dettte er en helt utrolig opplevelseeee som du IKKE bør gå glipp av. Fotball, basketball, baseball you name it. Dødsfett!

Tips nr 10: Ta masse bilder!!! sorter dem i mapper på pc'n som august, september osv. SMART

Tips nr 11: Hjep vertsfamilien med husarbeid. Dekk på bordet, rydd matvarer inn i kjøleskapet, vask pannen, sett/ta ut av oppvaskmaskinen, du ser tegningen?

Tips nr 12: Vær høflig og takknemlig. Si thank you, please og slike fraser! Amerikanere er veldig gjestfrie, og de ønker også at DU er det samme. Hold opp døren for de bak deg osv!

Tips nr 13: Tror dette er det BESTE tipset. Ta med dere så LITE som mulig!!!!!!! Sier dette igjen, ta med dere så LITE som overhodet mulig!!! Det er så sykt bra shopping i USA og ikke minst billig. Jeg shippet hjem 3 esker og 2 kofferter på vei hjem.

Tips nr 14: Banning!! Banning er NO NO i USA. Shit: shoot, fucking: freaking, oh my god: oh my gosh.. You get the picture? Ikke bann... Det er respektløst og uhøflig! Ikke godtatt fra vertsfamilien.

Tips nr 15: Bare nyt året, slå deg løs og have FUN!!!!!

Håper dette kommer til å hjelpe dere litt! Om dere har flere spørsmål angående utveksling så er det bare å ta kontakt på mailen min: cheeramy@gmail.com

Ames.

Hvorfor dra på utveksling?

Sun, 13 Jun 2010 09:10:32 GMT

Dette funderte jeg også i november 2008. Skal jeg? Eller skal jeg ikke? Jeg leste bittelitt om utveksling før jeg signet up og ble intervjuet av Aspect. I februar var alt gjort, og det var klart at JEG skulle bo 1 år i USA! Hvor, det visste jeg ikke, men dra, det skulle jeg! Så hvorfor burde egentlig DU melde deg på ett år som utvekslingsstudent? (Snakker på vegne av ett utvekslingsår i USA, men mye gjelder vel sikkert for hvilket som helst land)

- Du møter mange nye utfordringer og står litt på egenhånd med tanke på hvordan du vil håndtere de nye utfordringene. Så hva gjør du? Du prøver deg frem, og finner ut av hva som passer deg best! Dette er læring, og det er mye nytting erfaring å ta med seg videre på veien i livet.

- Du lærer mye om deg selv. Grensesetter. På ett utvekslingsår må du utvide trivselssonen, eller comfort zonee på engelsk. Ting du kanskje ikke ville gjort i Norge, må du gjøre i USA, eller har du lyst til å prøve. Dette er kjempeflott! Masse nye ting lærer du av, og du blir tryggere på deg selv i mange situasjoner fordi du prøvde nye ting.

- På ett utvekslingsår møter du uttallllige mennesker! Noen setter ett spor i livet ditt mens andre bare sklir forbi. De som setter spor er de som alltid vil være her for deg uansett om du befinner deg i Norge, USA eller hvilket som helst annet land. Du lærer ikke bare om USA, men også andre kulturer som du treffer på. RIK erfaring! Ta godt vare på menneskene du møter, for de er unike.

- Engelsken forbedrer seg drastisk mye! Jeg kan bruke Sofie som ett eksempel her. Hun kunne så vidt si noe på engelsk når hun kom til USA. Når hun dro kunne hun snakke engelsk! Kanskje ikke flytende, men nok til at hun kunne ha samtaler på engelsk. Kast deg ut i det! Ikke tenk: "men engelsken min er ikke noe god", vel, er det ikke derfor du drar da? For å lære mer? Ikke hver redd for å prate, men kast deg ut i det og snakk!! Ingen som kommer til å gjøre narr av deg.

- Du møter en helt ny kultur, ny familie, nytt miljø, ny skole, nytt språk, nye mennesker, ny mat, nytt alt egentlig! Mye å ta inn på en gang, og dette er en stor prosess og vende seg til den amerikanske kulturen, og hvordan ting skal gjøres. Du lærer hvert fall enormt masse på å tilpasse deg så store forskjeller, og dette vil hjelpe deg senere i livet når du må tilpasse deg til andre store ting. Som det å flytte på universitet, høgskole, college osv.

- Du får sett mye av ett nytt sted. En ny stat, eller flere stater, og kanskje land også? Uansett, du opplever utrolig MANGT på ett år. Alt fra reising rundt til amerikansk high school, school spirit, du er spesiell siden du er fra ett annet land, fotball kamper, basketball kamper, cheerleaders, den gule bussen, amerikansk halloween og jul, prom, graduation, spring break, you name it!! DO IT. Dette får du ALDRI opplevd i Norge!

Vil ikke skrive altfor mye heller! Noe må jeg jo spare til dere. Ingen sitt utvekslingsår er det samme. INGEN. Så ikke sammenlign ditt år med andres. Hvis venninnen din har kommet til en storby i Kansas, og du i en liten mormoner by i Utah, så vil DU likevel ha det dødskult og moro. Ett utvekslingsår er hva du selv gjør det til. Så ikke sitt på rumpa gjennom hele året og tenk på hvor forskjellig alt er og hvor mye du ikke liker å forandre ting. DU skal bare være der 1 år! Tenk på det. Du skal hjem igjen til det som er kjent og kjært så lev i nuet ett år og ta sjanser.

Håper dette hjalp noen av dere. Går ikke an å beskrive ett utvekslingsår en gang. Det er mye opp og nedturer, men du sitter alltid igjen med ett kjempebra år som du aldri vil glemme!

Skulle aldri tro jeg kom til å savne dette så masse. Det har ikke noe med hvor du havner, men hva du selv gjør det til. So make it the best because it won't last forever.

Ames.

JETLAG

Sat, 12 Jun 2010 15:08:41 GMT

Jeg har sånn ca det verste jetlaget ever etter reisen fra USA. Savner USA noe helt forferdelig, og det hjelper ikke så veldig å se på bilder, så prøver bare å tenke på at jeg alltids kan dra tilbake. Alt føles ut som en drøm. Ingenting føles virkelig. Alle jeg møter, alt jeg ser, norsk mat, vann, alt. SYKT.

Dette føltes utrolig godt.

Tenkte jeg skulle skrive ett innlegg i morgen om hvordan hele reisen har vært. Om jeg klarer. Skal også skrive om ting dere neste års utvekslingsstudenter burde tenke over før dere drar!!! For ett utvekslingsår er så utrolig forskjellig fra hva man tror før man drar.

Ames

Home will forever be home!

Fri, 11 Jun 2010 12:22:53 GMT

Det er veldig sant. Borte bra men hjemme best. Har nå sovet første natt i min egen seng, spist frokost og skal snart se på åpningskampen i VM! Dette kunne vel ikke blitt bedre? Sykt kjipt og føle seg splittet mellom to land, men familien min her og Norge vil alltid være hjemme for meg. Det kom mange på flyplassen for å møte meg i går, og det var så sykt herlig. Etter 1 år borte er det jo koselig at folk bryr seg!

Amy er endelig hjemme!!!

Åååh. Jeg ble så rørt!

Ames is happy to be home! :D

Så å være hjemme er faktisk rimelig deilig.
Ames.

Jeg er hjemme.

Thu, 10 Jun 2010 23:11:46 GMT

.. etter 316 dager borte fra kjent og kjært. Sykt rart. Mange følelser og mye å ta inn! Turen hjem var både tung, trist, happy og glad.

Auch..

Ames

Amy i Ohio 2009/2010.

Wed, 09 Jun 2010 14:35:51 GMT

Tusen takk for meg.

Dette er det siste innlegget jeg poster i USA. Kjemperar følelse egentlig.. Tusen takk for alle kommentarene jeg har fått gjennom hele året! Dere har virkelig hjulpet meg gjennom tøffe tider, og jeg skal ta alt det gode med meg, og lære fra de vanskelige tidene. Neste gang jeg blogger blir vel i London, England, hvor jeg skal sitte i 4 timer alene i morgen tidlig.

Dette har vært ett godt og vondt år på mange måter, men jeg har hatt det utrolig bra og opplevd mer enn de fleste 18 åringer har. Utrolig takknemlig.

Mine siste tre måneder. De har vært fantastiske.

Beklager for veldig kort innlegg. Er bare helt rar i dag... Sånn uggen følelse. Koffertene står bare og stirrer på meg, og passet og billetten ligger klar i håndbagasjen. Jeg skal virkelig HJEM etter 315 dager i USA.

Tusen takk for meg.
Amy i Ohio 2009/2010. Send meg mailer om dere vil ha kontakt med meg: cheeramy@gmail.com Kan ikke få takket dere nok!

Heartbroken.

Tue, 08 Jun 2010 21:19:56 GMT

Sa nettopp hadet til halve livet mitt her. Resten i morgen.
Først Sofie. Miranda. Austin.

Bare stod der.. og vinket. Så var de borte.

Empty.

Tue, 08 Jun 2010 13:43:33 GMT

Sånn føler jeg meg akkurat nå... Sa hadet til de fleste i går kveld. Klarer liksom ikke å tro at det er over. Blir snart hentet av Miranda, og vi skal over til Sofie for å si hadet. Hvordan skal dette gåå? :( Vil ikke akseptere at jeg skal dra I MORGEN...

We diiid it!

Kjæresten. :) Og for de som ikke så det på bildene i går, så røyket alle cigar for å feire! Haha

Legger ut bilder fra gårsdagen senere.. Først Sofie sitt hus med Miranda, leke med Miranda, så leke med Justin, si hadet til mine physical therapists, så ut å spise med familien.

Dette gjør ekstremt vondt.
Vær så snill og legg igjen en kommentar på forrige innlegg! Brukte sånn 2 timer på å lage det fordi blogg.no er noe drittttt.

Ames