Siden det var utrolig kaldt så dro jeg bare rett hjem etter middag og dessert. I dag morges hentet de meg igjen her hjemme, og så dro vi til Isle of Wight! Der gikk vi tur, så på fantastiske utsikter, spiste lunsj, kjørte gjennom små, søte landsbyer, så på en kirke, dro til et stengt museum, og ikke minst spiste lokallagd is! Når vi kom hjem dro vi for å finne en restaurant å spise på, men å finne parkeringsplass var lettere sagt enn gjort. Etter mange runder i området fant vi endelig en plass, og så fant vi et sted som serverte god mat fra midtøsten.

I morgen er det opp tidlig igjen før turen går til Wales, Stonehenge og Bath. Det blir bra! 

Det har vært en veldig fin og innholdsrik dag, og nå er jeg helt klar for å sove. God natt! 

Kulda har kommet for å bli, virker det som. På mandag snødde det litt, og etter det har det vært minusgrader hele uka. I kveld skal det tydeligvis snø ganske mye, men vi får nå se. -2 grader virker fryktelig kaldt når man ikke har noe ull å ha på seg, men så utrolig kaldt er det jo egentlig ikke. Skal passe på å kle på meg ordentlig idag uansett, med tanke på at det meste interessante å se her i byen er utendørs.

På torsdag hadde jeg kjøretime igjen. Denne gangen gikk det utrolig mye bedre enn sist, og siden jeg nå skal begynne å ha fire timer i uka, så tror jeg faktisk jeg kanskje kommer til å klare å få lappen før jeg drar hjem. Det hadde jo vært strålende.

Ellers har det ikke skjedd så mye. På onsdag hadde jeg en av de verste dagene jeg har hatt her i landet. Ikke bare var jeg på fryktelig dårlig humør, jeg savnet av en eller annen grunn alle sammen hjemme fryktelig mye den dagen. Og i tillegg til det så måtte vi sitte i syv timer på skolen, stort sett uten internett og fullstendig uten lærer eller vikar (vikar er tydeligvis noe England ikke har oppdaget ennå). Så da var det bare å sitte der da, og se filmer, skrive litt på facebook når jeg hadde internett en gang i blant, og ellers bare kjede seg. Det er den lengste dagen jeg har hatt noen sinne! Hvorfor vi måtte være der hele tiden og ikke bare kunne dra hjem var fordi vi selvfølgelig hadde lærer i siste time. Og hvor typisk er det ikke at siste time er den viktigste av de alle?! Så det var bare å sitte pent og vente på at klokka ble kvart over fire. 

Uansett, nå må jeg få i meg noe mat før jeg skal ut i "kulda". Ha en fin lørdag folkens :) 

dette er et bilde av øynene til noen folk jeg kjenner og mine egne øyne på toppen. Sånt har man god tid til å lage når man har syv timer til overs på skolen. 

Etter skolen dro jeg, Tora og Marte til en fotobutikk fordi Marte skulle kjøpe kamera. Der fant jeg ut at jeg ikke kan gå i fotobutikker lenger fordi jeg får lyst til å kjøpe alle mulige duppeditter til kameraet mitt som koster hundre tusen milliarder pund til sammen. Uansett, kameraet Marte skulle ha hadde de bare i Poole, så da var det bare for Marte å dra tilbake igjen til Poole. Tora ble med henne, noe som la seg til i rekken av ting jeg bare må godta at jeg aldri kommer til å forstå. Jeg dro hjem, for jeg hadde lekser å gjøre. Og når jeg sier lekser mener jeg selvfølgelig facebook. Og twitter. Og youtube. Ja, dere skjønner bildet. 

Så da lå jeg der, da, og lo av artige videoklipp fra Ellen DeGeneres Show, rare statuser på fjesboka, og fantastiske oppdateringer om livets gang på Paramore sin twitter. Etter hvert kommer Tora hjem, og litt etter det var det tid for middag. Fish, chips og pasta (de har ikke forstått at det holder med ENTEN pasta ELLER chips) sto på menyen, og det var tid for vår daglige chat med Nader. Vi snakket litt om nyheter, politikk og andre interessante temaer (helt seriøst faktisk). Men som dere kanskje forstod av tittelen på innlegget så skjedde det noe som jeg ikke var helt forberedt på. Nader har i det siste snakket mye om hvor irriterende han syns det er at barna skriker så mye (Gud vet hvor enig jeg er i hvert ord han har sagt om det), men etter at han gikk til Julia og sa ifra så syntes ihvertfall jeg at det har blitt litt bedre. Men tydeligvis klarte ikke Nader bråket mer, så han har bestemt seg for å bytte familie. Han flytter allerede på søndag, og for å være helt ærlig så blir det ganske trist. Jeg begynte å bli glad i middagene våre. Det var fint å ha noen å snakke med på engelsk som var på vår alder og som visste litt hva det er vi opplever. Så det blir fryktelig rart å ikke ha ham her lenger. Jeg kan ikke si vi har blitt spesielt gode venner, men jeg kommer faktisk til å savne ham. Han lovet å komme på bursdagsfesten til Piper, da, så det blir fint å møte ham igjen da. :)

Så da var det enda en forandring i hverdagen. Fire måneder har gått fort, men det føles ut som at jeg har bodd med Nader veldig lenge. Dere kan bare tenke dere hvor herlig det har vært å ha noen å snakke med om kjendiser, musikk, tv, filmer, og andre ting som ikke har noe som helst å gjøre med hvordan å skrive "God dag, frøken. Du er hjertelig velkommen til å slå deg ned i denne fine sjeselongen her til min venstre side" på tradisjonell kinesisk eller kreolsk.

På en måte håper jeg det flytter inn en annen student på rommet til Nader som er like hyggelig, om ikke enda hyggeligere. Men samtidig tenker jeg at det blir veldig stress å måtte bli kjent med enda en person. Vi får se, vi er jo midt i skoleåret så sjansen for at det flytter inn noen andre er jo ganske liten. 

Nå skal jeg gå og ta meg en dusj før jeg kanskje muligens begynner å skrive om konflikten på Haiti... 

Foresten drar jeg hjem for godt om litt over tre måneder. Det liker jeg ikke å tenke på. Det er så kort tid til. 

Men før det skal jeg få besøk av Veronica og Bente (om 4 dager), få besøk av mamma og pappa (10 dager), dra til Firenze (20 dager), bli 18 år (49 dager), dra hjem i påskeferien (59 dager) og dra til Harry Potter-settet (84 dager). Mye å glede seg til! :D 

Her har dere et bilde av noe jeg gjør mye her i Engleland, nemlig å høre på musikk.

Jeg kan jo lage en liste på hva som har skjedd denne uken: 

• Søndag ble jeg syk. Snakket med mamma, pappa og Benedicte på Skype og sove hele resten av dagen.
• Mandag var jeg fortsatt syk. Dagen ble tilbrakt i senga. 
• Tirsdag var jeg fortsatt syk. Vertsmor hører meg hoste en gang og kommer løpende inn på rommet og spør om jeg trenger å dra til legen. Jeg vet ikke hvordan det funker her i England, men hjemme så tar jeg litt hostesaft og kanskje en smertestillende eller to, og så klarer jeg meg fint... 
• Onsdag var jeg endelig frisk igjen. Fri fra skolen. Kafétur med Tora. Møtte folk i byen, ble med dem på en annen kafé.
• Torsdag hadde jeg min andre kjøretime. Denne gangen var jeg totalt borte, men kom meg litt lenger enn sist med kjøringa. Kjører nå i fjerde gir, starter i oppover og nedoverbakker, svinger inn til både høyre og venstre uten store problemer, kjører i trafikk, og klarer å la være å kjøre på både due og rev. Klapp på skulderen til meg. Resten av dagen gikk jeg meg en tur, spilte The Sims 3, gjorde bittelitt lekser, og sov. 
• Fredag var jeg tilbake på skolen etter fire dagers "fri". Bursdagen til Marte O. :) Etter skolen gikk jeg og så på bussbilletter til når jeg skal hjem i påsken. 
• I dag sov jeg lenge, spilte The Sims 3 og kom på at om en uke kommer Veronica og tante Bente på besøk noe som gjorde at jeg i dette øyeblikk sitter med et stort smil om munnen. Og det minner meg også på at det er mindre enn to uker til mamma og pappa kommer på besøk, og tre uker til Firenze-turen! Ukene framover blir bra!   

Der har dere uka mi. Nå skal jeg gå og spise Sheperd's pie.

Visste dere forresten at jeg er en av få her i verden som har et relativt nytt bilde av et palestinsk og et israelsk flagg ved siden av hverandre? Ja, da mener jeg der ingen av flaggene er halvt oppbrent, da. Det virket nesten som at de nærmest var venner, til og med... "I just wish we could all get along, like we used to in middle school!" (Mean Girls-referanse. Skjønner du den ikke, se filmen.)

Tenkte dere hadde fryktelig lyst til å se det fantastiske bildet. Hvor mye tror dere jeg får for det hvis jeg prøver å selge det på finn.no?  

Her var det ikke snakk om å starte rolig med litt teori, og om hvordan bilen funker og sånt, neida, her hoppet vi rett ut av flyet og så var det bare å håpe at fallskjermen ville åpne seg. 

Vi startet heldigvis med ganske grunnleggende ting, som hvordan clutchen, bremsen, gasspedalen, girene og håndbrekket funker. Dessuten viste hun meg alt om hvilke speil man må se i når man skal svinge osv. Men så var det bare å starte. Jeg ble litt overrasket da hun sa til meg at jeg bare skulle gjøre det jeg trodde var riktig, og så skulle hun heller rette på meg hvis det var feil. Og det var da jeg var glad for at pappa lot meg kjøre litt rundt på en tom parkeringsplass i sommer. Jeg husket faktisk mye mer enn jeg trodde, og det var ikke noe problem å starte bilen! Jeg klarte å kjøre ned gaten, men da jeg skulle stoppe fikk jeg litt problemer. Jeg husket ikke hvordan man gjorde! haha ^^ Giringa gikk også veldig bra, og vips så kjørte jeg i tredjegir. 30 miles per hour. Så fort har jeg aldri kjørt før! Men hun syntes jeg var så flink at vi like gjerne kunne gå videre til å lære å kjøre ut på andre veier til høyre eller venstre. Dette gjorde at det ble litt mye for den fortsatt morgentrøtte hjernen min. Så det blir nok nødvendig med noen flere timer før jeg får det på plass, med tanke på at jeg begynte å kjøre på feil side av veien når jeg skulle svinge til venstre... -,- Altså, jeg kjørte på høyre side, som er feil siden her i bakvendtland så kjører de jo på venstre side. Rare er de. 

Uansett, etter to timer med kjøring rundt i de stille gatene var kjøretimen over, og jeg var ganske stolt av meg selv. Jeg kjørte ikke på noen gamle damer eller små barn, jeg kjørte bare på feil side av veien en gang, og jeg krasjet ikke bilen inn i andre biler. Da har jeg gjort det ganske bra. 

Hele resten av torsdagen ble fylt med soving, tv-serier, mat og mer soving. 

Vi hadde fri i går også siden læreren vår var i begravelse i Norge. Dermed ble det å sove lenge for så å stå opp og gjøre seg klar til å gå ut og feire bursdagen til Alexandra og Ava. Alexandra ble 18 i går mens Ava ble 17 forrige fredag. Det ble en flott kveld på Friday's med koselige folk! 

I dag har jeg ikke gjort så mye. Ble skikkelig forkjøla i natt, så det ble noen søvnløse timer og når jeg først fikk sove var barna klare for å begynne å skrike. Dette fortsatte til ca klokka to, da ga jeg opp og gikk og tok meg en dusj istedenfor. Når Tora våknet var vi begge veldig sultne så vi dro til et sted i nærheten som vi fant ut om i går der de har kebab. Den spiste vi ute selv om det blåste veldig, men det var ganske varmt så det var deilig. Kebaben var veldig god, og nå har jeg funnet ut at det ligger en del take-away steder, frisører og butikker ikke langt fra oss, men andre veien enn det vi pleier å gå. 

I dag spiste vi middag sammen alle sammen for første gang! Vel, Nader var ute med venner, men ellers var vi alle. Vi spiste kinesisk take-away og hørte på 80-tallsmusikk. Det var utrolig koselig! Barna elsker musikk og de satt og sang med og danset hele tiden. Jeg trodde det bare skulle bli hyl og skrik siden det var litt spesiell mat, men neida! Jeg har aldri sett de barna mer fornøyd enn i kveld. Og Julia og Lee så også ganske blide ut, så det var bra. Alt ble avsluttet med litt tårer, men sånn er det klokka halv åtte om kvelden med en to-åring. Alt i alt var det en veldig vellykket kveld.  

Den turen jeg og Tora tok tidligere i dag var kanskje ikke det lureste jeg kunne gjort med tanke på at jeg allerede holdt på å bli ordentlig forkjøla, så nå lever jeg på halstabletter og smertestillende, men jeg har det heller gøy enn å sitte inne bare for å holde meg frisk. Nå derimot tror jeg det holder med artigheter. Senga ser fryktelig behagelig ut. 

Enda et langt innlegg, I know. Men sånn får de bare bli. Jeg har mye å fortelle, men ikke så mye tid til å skrive hver dag. Hold ut! ;) 

Her har dere noen bilder av muffinsene mine søte vertssøsken lagde i ettermiddag. De var utrolig gode i tillegg til å se veldig bra ut!

 ok. det var alt for i dag. snakkes når vi snakkes. 

I dag er det bursdagen til min gamle mann, også kalt pappa, og Petter. Han fyller 50 år, og jeg var med å synge for ham over skype i morges! :) Det var veldig koselig. Gratulerer med dagen for tredje gang pappa!

Annet enn det har jeg ikke så veldig mye å fortelle. På mandag var jeg en tur på stranda etter skolen og tok masse bilder for det var så himla fint vær. Også var det en del surfere der, så det var jo litt gøy å teste ut det nye objektivet mitt med kjempebra zoom :) 

I går dro jeg hjem etter skolen og gjorde ikke stort. Jeg hadde et litt koselig øyeblikk med barna, da. Og når jeg sier øyeblikk så mener jeg øyeblikk. Det startet med at Piper (snart 3) ville at jeg skulle hjelpe henne med å dra ned glidlåsen på jakka, noe jeg gjorde og da ble hun ekstremt fornøyd og måtte fortelle alle sammen flere ganger at jeg hadde hjulpet henne. Da hun hadde funnet ut at det var gøy (og ikke skummelt) at jeg hjalp henne så ville hun at jeg skulle ta av skoene hennes også. Jeg gjorde det, og fikk samme fornøyde reaksjonen som tidligere. Deretter ga hun meg en klem! Piper gir aldri noen klemmer, med mindre det er moren eller broren. Hun klemmer ikke en gang sin egen far. Så da følte jeg meg litt stolt, da. 

Så kom Rees og skulle vise meg en caps han hadde fått av en venn og så skulle han vise ditt og så skulle han vise datt. Han skal alltid vise oss alt som er nytt hver eneste dag. Så etter å ha hørt på ABC-sangen han hadde lært på skolen, hørt ukedagene bli sagt minst fire ganger og sett på en klinkekule, så skulle han vise meg at han og Piper kunne danse akkurat som de i Strictly Come Dancing (sånn tv-show med kjendiser som danser også får de poeng osv). Etter litt dansing fram og tilbake, bar det rett ned i gulvet og Piper begynte å hylgråte. Der var den hyggelige stunden over... Men det var veldig koselig så lenge det varte! Sånne ting er det som skiller dagene fra hverandre.

I dag har jeg følt meg ganske dårlig helt siden jeg satte meg på bussen i morges, så jeg valgte å dra hjem litt tidlig i dag. Dermed sitter jeg nå hjemme mer enn tre timer før vanlig. Litt deilig å ikke komme hjem så sent, men det er ikke gøy å være småsyk. Vil heller være ordentlig syk enn å ha veldig vondt i hodet og kaldsvette men samtidig føle seg helt fin ellers. 

Nå skal jeg se Black Swan, og forhåpentligvis går hodepinen over snart. Første kjøretime er i morgen tidlig, så jeg vil jo ikke bli syk til det! 

La meg si det på denne måten: zoomen funker! 

Jeg leser blogger til andre utvekslingsstudenter og leser om hvordan det er for dem i vertsfamiliene, på skolen og ellers i det nye landet. Det er da jeg merker at dette er noe helt annet enn vanlig utveksling. Jeg har ikke det samme forholdet med vertsfamilien som de har, og jeg sliter ikke med de samme tingene i det hele tatt. Jeg sliter med å få meg venner akkurat som dem, men i motsetning til dem sliter jeg med det fordi vi er så mange norske. Jeg føler meg ikke alene her fordi jeg har 16 andre jeg kan snakke med på norsk hver dag, men jeg føler at nettopp det kanskje kan være det største problemet. Jeg lurer noen ganger på om det hadde vært lettere å bli kjent med folk her hvis jeg var her alene. Jeg tror helt klart det ville det på mange måter. Da hadde jeg vært nødt til å snakke med de engelske, hvis jeg i det hele tatt skulle snakke med noen. 

Hvis man tilbringer fire måneder med de samme menneskene hver eneste dag, og aldri egentlig snakker med noen andre (nei jeg regner ikke med bussjåføren), så kan det jo bli litt mye av det samme i lengden. 

Men en ting har jeg lagt merke til etter at jeg kom tilbake etter juleferien: å snakke med folk om hvordan jeg egentlig har det her har gjort meg 100 ganger mer oppmerksom på hvordan jeg lever livet her. Jeg føler at jeg virkelig prøver hardt å snakke mye på engelsk hver eneste dag, og jeg prøver å finne på noe hvis jeg kjeder meg. Nå har vi som tidligere nevnt lagt noen planer med familien, noe som også gjør at jeg føler at jeg får noe ut av dette året. Jeg skal ikke tilbringe de neste månedene inne på dette soverommet! 

I går fikk vi forresten besøk av fire folk fra Kristiansand som skal gå på samme skole oss (bare på et annet campus desverre) i fem uker. Det var utrolig gøy å snakke med noen som opplever noe av det samme som oss, og som er fra Norge. Vi snakket litt med dem om vertsfamilier, den engelske maten og skolearbeid. Vi skal prøve å finne på noe med dem en dag også, så det blir gøy! Gøy å bli kjent med litt nye folk, for selv om de er nordmenn så er de ihvertfall nye folk. 

Nå skal jeg gå og se om jeg får kjøpt meg noen nye hodetelefoner som gjør at jeg faktisk hører bassen i sanger. Og i morgen blir det kanskje opp tidlig og spise frokost på stranda, men med denne ekstreme kulda som har kommet de siste dagene (og da mener jeg fem grader på det kaldeste) så tviler jeg på at det blir noe av. Men skypedate med mamma, pappa og Benedicte blir det da ihvertfall mest sannsynlig! :) 

Til sammen satt jeg nesten ni timer i buss og fikk bare vært 3 og en halv time i London, så det var jo litt kjipt. Men jeg liker byen, så det var koselig å komme tilbake og bare kunne gå og kikke i butikker i noen timer. 

Bussturen gikk direkte fra skolen til London med et 20 minutters unødvendig stopp på et sted uti huttiheita der de hadde KFC, Starbucks og McDonalds. Vi var framme etter ca tre og en halv time, og da var klokka allerede halv ett. Så var det bare å komme seg raskest mulig inn til byen, altså å hoppe inn i en taxi. Jeg var sammen med Marte, Silje og Marte hele dagen. Jeg kjøpte bare en t-skjorte og to par sokker på Forever 21, men ellers endte vi bare opp med å vandre opp og ned Oxford Street. Til slutt spiste vi litt og så tok vi en taxi tilbake til London Eye hvor bussen ventet på oss. Så var det en tre og en halv times tur tilbake til skolen og så en times busstur hjem. 

Når jeg kom hjem var jeg kjempesliten, så etter middagen var det rett til sengs og siste gang jeg så på klokka var den kvart over ti. Dermed var jeg helt utvilt da jeg våknet av meg selv klokka ni i dag. Det var deilig! Noe som også var deilig i dag (sånn bortsett fra det at vi startet seint) var været. Da jeg gikk ut døra ble jeg møtt av blå himmel, strålende sol og varme. Det var umulig å ikke bli glad! 

Så at det er minusgrader i Norge, og normalt ville jeg vært litt misunnelig med tanke på at det faktisk er januar og jeg liker at det er litt kaldt om vinteren, men akkurat i dag var det veldig deilig med sol og varme. 

Nå sitter jeg i engelsktimen og prøver å få inspirasjon til et leserinnlegg... Dét er ikke så veldig mye å bli glad av. Spesielt siden det er tett luft og stinker i dette klasserommet og utenfor er det så fint. Men jeg skal overleve dette også. Om en time drar jeg hjem og henter kamera og så stikker jeg en tur til stranda og jobber med oppgaver. Det blir bra! 

edit: akkurat i det jeg skulle til å publisere dette så jeg ut av vinduet og så at sola ikke skinner lenger :( jaja, dette er tross alt England. Været er aldri det samme en hel dag. 

Joggeturen ble avsluttet med en liten gåtur i områder som jeg enda ikke hadde vært. Det er like gøy hver gang jeg oppdager nye områder. Som i går foreksempel. Da var jeg litt spontan og dro med Alexandra, Marte og Tonje til et sted rett ved dem der man kunne kjøpe kina-mat. Jeg skulle jo egentlig hjem og spise middag, men jeg hadde veldig lyst til å se hvor de bodde. Det viste seg å være ikke langt fra meg, men alikevel var det som å komme til en helt annen by. Det var litt artig å være et sted som vennene dine ser hver eneste dag, men som er helt fremmed for deg. 

Bortsett fra joggeturen har jeg ikke gjort spesielt mye i dag. Jeg våknet klokka to men ble som vanlig liggende ganske lenge i senga og høre på musikk og lese bok. Etter turen var det middag, og under middagen snakket jeg, Tora og Nader med Julia om ting vi kan finne på framover. Det er jo litt vanskelig å finne på ting når man ikke vet hva som skjer i området. Dessuten føles det ut som at alt er veldig langt bort og koster masse penger. Men Julia hadde heldigvis noen ideer om hva vi kan finne på, og nå er det bestemt at vi skal på en såkalt "extreme breakfast" neste søndag. Det går ut på å stå opp klokka syv, sette seg i bilen, kjøre til en strand og spise frokost der. Blir interessant! 

Ellers skal vi også ta en tur med hele familien til Winton og se på litt forskjellig der. Skal være en veldig fin by, og tydeligvis ligger skolen som prins Harry og Will gikk på der! Blir sikkert gøy det også. 

Som Julia sier: vi har bare fire måneder igjen i England, og vi vil jo ikke dra hjem og føle at vi ikke fikk gjort det vi ville oppleve. 

Så derfor skal jeg prøve å ikke bli alt for opphengt i lekser og skole, og faktisk få gjort noe også :) 

Men i kveld skal jeg bare slappe av. Merker at jeg begynner å bli litt forkjøla. Kanskje ikke så fryktelig lurt å være så lenge ute uten jakke... 

savner disse folka her, da. Og mange andre. 

Jeg satt og prøvde å få inspirasjon til en presentasjon jeg skal holde i morgen om et valgfritt tema, og det var da jeg kom over en sang som heter High and Dry av Radiohead. Det er sånt som skjer når man går inn på en tilfeldig video på Youtube og så går inn på en annen video derfra og så videre. Men det var noe ved denne sangen som gjorde at jeg plutselig ble veldig våken. Jeg hadde hørt sangen før, men hvor? Og når? 

Jeg søkte og søkte. Over alt prøvde jeg å finne tegn til at den hadde vært brukt i noe jeg hadde sett på tv eller kino. For jeg hører ikke på Radiohead - korreksjon: jeg hørte ikke på Radiohead - ellers, så det måtte ha vært noe jeg hadde hørt i bakgrunnen av en scene eller noe i den retningen.

Så, plutselig og helt ut av det blå, visste jeg det. 50/50! Filmen jeg og mamma så på kino da jeg var hjemme i jula. Det måtte være fra den. Jeg husker hvordan jeg satt i kinosalen og tenkte at jeg virkelig likte den sangen. Så da brukte jeg min gode venn Google for å finne ut om dette stemte, da. Og visst gjorde det det!

Jeg har ikke tenkt til å avsløre hele filmen, for det klarer wikipedia fint på egenhånd, men jeg kan si så mye som at filmen handler om 27 år gamle Adam. Han oppdager i begynnelsen av filmen at han har fått en sjelden form for kreft. Dette gir ham diverse utfordringer utover i filmen. Men dette er ingen trist og deprimerende film om kreft med en slutt som skal fortelle deg hvordan du burde innse hvor heldig du er og at du burde gå ut og leve litt mer. Nei, denne filmen var en morsom og søt film med Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen. Seth Rogen spiller hans gode, men nokså useriøse venn Kyle. Filmen tar for seg ulike interessante og iblant komiske utfordringer man blir utsatt for når man må gjennom noe så livstruende som kreft. Adam går dessuten til en kvinneling psykolog som er helt ny i jobben og noen år yngre enn hovedrollen selv. Dette gjør ikke veien til et kreft-fritt liv enklere; heller en smule mere komplisert. 

Filmen er en av de morsomste, tristeste og fineste filmene jeg har sett på en stund. Det faktum at Joseph Gordon-Levitt er en av mine favorittskuespillere gjør jo ikke saken verre. 

Men en ting må jeg få sagt: rollen som jeg faktisk liker aller best i denne filmen er psykologen Katie. Hun spilles av Anna Kendrick (kjent for mange fra filmen Up in the Air med blant annet George Clooney), og som vanlig stjeler hun rampelyset. Anna Kendrick spiller også i Twilight som rollen Jessica. Jeg hater Jessica. Og når jeg sier hater så mener jeg hater. Jeg hater hvordan hun snakker, hvordan hun går og hvordan hun ser ut. Men ingen av disse tingene er Kendrick sin feil. For som vanlig er hun en fantastisk skuespiller som bare tilfeldigvis har valgt en rolle som er en drittsekk. Jeg liker nemlig ikke Jessica i bøkene heller. Så Kendrick har virkelig klart å spille rollen sånn som hun er i bøkene, og det er jo det som gjør deg til en god skuespiller. Dumt trekk å ta den rollen, men en god skuespiller er hun, det skal hun ha. Uansett, poenget er at jeg virkelig liker rollen hun spiller i 50/50. 

Jeg liker også Seth Rogen som Kyle. Og jeg vet ikke om jeg har sagt det så ofte, men jeg liker ikke Seth Rogen. Dere skjønner poenget. 

Filmen er løst basert på en sann historie, og jeg liker filmer basert på sanne historier. Det får dem til å virke litt ekte.

I tillegg har den veldig mange bra sanger. Gå inn på http://reelsoundtrack.wordpress.com/2011/10/16/50-50-soundtrack/ for å høre noen av dem ;)  

Jeg tror dere har klart å komme til den samme konklusjonen selv på dette tidspunktet, men jeg sier det alikevel: jeg anbefaller dere alle sammen å gå og se 50/50! Jeg tror desverre den har sluttet å gå på de fleste kinoer i Norge, men frykt ikke, DVD-en kommer om ikke lenge. Så gå og kjøp den, eller se den på nettet. Jeg bryr meg ikke hvordan eller hvor dere ser den så lenge dere faktisk gjør det. 

Her er en trailer for filmen:

Ok, nok reklame for 50/50, nå skal jeg faktisk tilbake til å prøve å finne ut av hva jeg skal snakke om i 7 minutter i morgen. Vil jo helst at folk ikke skal sovne mens jeg snakker... 

Det er foresten i scenen hvor vi, samtidig som Adam, får vite at han er diagnosert med kreft i ryggmargen at sangen High and Dry spilles. 

I dag derimot måtte vi til skolen for å snakke med Nicholas om karakterer, oppgaveinnlevering, fravær osv. Det var litt koselig å ta bussen igjen. Føler liksom at jeg kjenner stedet nå, og det er litt fint å kjenne igjen ting og steder og lukter og sånt. 

Etter skolen dro jeg til byen for å se om jeg kunne få tatt ut litt penger til mat, men siden jeg bare hadde 29 kroner på kontoen så funket ikke det. Dermed dro jeg rett hjem og begynte å jobbe med skoleoppgaver. Så spiste jeg en brødskive med brunost mens jeg hørte på Ellen Degeneres sin bok "Seriously...I'm kidding" på lydbok. Jeg brukte litt av gavekortet jeg hadde på itunes til å kjøpe den, og det var et av de beste valgene jeg har gjort i år (skal ikke så veldig mye til da, hehe). Jeg ler meg skakk i hjel hver gang jeg hører på den! 

Resten av dagen har egentlig bare gått til å planlegge de neste dagene. Jeg har også snakket litt med mamma og pappa på skype og har endelig fått satt over litt penger på kontoen. Nå kan jeg betale Firenze-turen, førerkort-greier, og busskort, og hvis jeg er riktig heldig blir det litt igjen til London-turen på mandag! 

I morgen er planen å dra til et postkontor for å fylle ut noen skjemaer som må sendes inn for å kunne begynne å ta kjøretimer. Ellers skal jeg vel bare nyte siste feriedag, og kanskje gjøre ferdig norskpresentasjonen som jeg skal ha på fredag.

Ha en fin onsdagskveld folkens. og til dere som har begynt på skolen allerede: jeg syns synd på dere. ;) 

Kom i går kveld ca klokka halv ti, og kvelden besto egentlig bare av å spise litt mat, snakke litt med vertsfar og så gå og gjøre det jeg pleier å gjøre her: henge på facebook, twitter, youtube, you name it.

Jeg trodde jeg la meg klokka ett men så kom jeg på at jeg ikke hadde stilt noen av klokkene, så da var visst klokka bare tolv. Uansett var gårsdagen ikke særlig interessant. Flyreisen gikk helt fint, ingen store forsinkelser og sånn. Og det var forsovet fint å se igjen folka. 

Så var det i dag da. Jeg sitter fortsatt i pysjen i senga mi og gjør absolutt ingen ting. Jeg burde vel egentlig enten gjøre lekser eller dra ned til byen for å kjøpe bussbillett, men det betyr at jeg må pakke opp ting, og det orker jeg ikke akkurat nå. Jeg og Tora har bestemt oss for å bytte side av rommet i løpet av dagen, så derfor blir det bare dumt å begynne å pakke opp nå. 

Her er ting nøyaktig som før. Vertsmor og barn krangler hvert bidige minutt, og vertsfar er på jobb. Jeg skjønner plutselig hvorfor jeg aldri har likt morgenene her. Det er ikke hyggelig å våkne til krangling.

Men ellers er det vel egentlig helt greit å være tilbake. I går gikk det nesten så langt til at jeg gledet meg til å komme tilbake, men det gikk over i dag. Jeg har tenkt å prøve å ikke være negativ dette halvåret, og kanskje jeg faktisk får noe ut av det, hvem vet? Dessuten har jeg tenkt at jeg skal prøve å være litt sunn, men med tanke på hvor mye godteri jeg har tatt med fra Norge tror jeg det kan bli litt vanskelig, heh. Får prøve å få trent litt istedenfor. 

Skal bli interessant å komme tilbake til skolen på fredag, men spesielt på mandag da vi får møte de engelske elevene igjen. Har lovet meg selv å være litt mer sosial dette halvåret, så kanskje (og da mener jeg kanskje) klarer jeg å få meg noen venner. Det hadde jo vært fantastisk! 

Ok, nå skal jeg gå og kle på meg og kanskje få i meg noe mat. Også må jeg legge brunosten i kjøleskapet. 

Vi snakkes. 

Det er rart at 17 dager allerede er forbi, men det føles litt godt å skulle tilbake også. skulle jo gjerne tatt med alle vennene mine dit, men jeg får klare meg uten. Denne helgen - på fredag for å være helt presis - snakket jeg med veldig mange folk om hvordan det er i England og jo mer jeg snakket om det jo mer innså jeg at jeg egentlig har det veldig bra der borte. Så jeg kommer tilbake i morgen kveld med ny energi, litt mindre savn og veldig mye optimisme. Dette halvåret kommer til å bli bra! Nytt år, nye muligheter, er det ikke det de sier? 

Godt nytt år folkens! 

Skriver mer når jeg er tilbake i England i morgen ;) 

Dagen i går startet med at vi sto opp til vanlig skoledag-tid, klokken kvart på syv. Klokka åtte var vi ute av huset og i bilen på vei til Landsdowne, der en buss skulle ta oss til flyplassen. Vi skulle egentlig ikke være dere før kvart på ni, men siden Julia måtte tilbake og kjøre Rees til skolen så ble vi en halvtime tidlige. Dette betydde å stå i kulda (ja, det var faktisk ganske kaldt: 2 grader! brrr) og fryse til de andre kom. Klokka kvart over ni satt alle sammen i bussen og vi kjørte av gårde til Heathrow flyplass. 
På flyplassen tok ting som vanlig veldig lang tid, men alle sammen kom seg til slutt til gaten og da var det bare å vente. og vente. og vente. For flyet var selvfølgelig forsinket! En time etter at vi faktisk skulle lettet fikk vi gå inn på flyet, og etter enda et kvarter begynte vi endelig å bevege på oss. :)

Vel framme i Norge var det en ekstremt "stoked" gjeng som løp til bagasjen, og så ut til ventende foreldre, venner og kjærester.

Og så var vi hjemme. Da jeg ga søsteren min en klem for første gang på 100 dager merket jeg hvor lenge jeg faktsik har vært borte. Men som hun sa: "det at vi snakket sammen på Skype hver søndag hjalp nok ganske mye." Så jeg har ikke følt at vi har vært så veldig langt borte fra hverandre, men jeg må si at det er noe helt annet når man kan gi hverandre en klem!

Følelsen av å komme inn i leiligheten og lukte den kjente lukten av hjemme er vanskelig å beskrive. Jeg gikk bokstavelig talt rundt og smilte i mange minutter. Jeg så på alt som var nytt, og så på alt det gamle. Det meste er som før, men det merkes at jeg har vært borte en stund. Ny radio, ny DVD-spiller og nye bilder på veggen. Men ellers er alt som før. 

Middagen var laks, gulerøtter og poteter, og det var noe av det beste jeg har smakt på en halv evighet! Det gjorde ikke saken verre at jeg hadde mamma, pappa og Benedicte ved det samme bordet. 

Etter middagen så vi på litt tv; Nytt på Nytt, krim og Norge-Spania i håndball-VM. Dette gjorde vi mens vi spiste godteriet jeg fikk i adventskalenderen min :D 

Da håndballkampen var over (Norge vant suverent!) gikk jeg og la meg i senga mi som virket tusen ganger mer behagelig enn det jeg husket at den var. Og i dag morges vekket pappa meg og sa at nå skulle han begynne å lage frokost. Jeg kjenner lukten av omelett og ristet brød helt inn på rommet. iiiik :) 

There's no place like home. 

Bildet er fra i fjor, for jeg har ikke lastet opp bildene fra flyplassen enda, så da passet dette best. 

Ps. Jeg har tatt meg selv i å si at jeg skal dra "hjem til England" to ganger, hehe. Det kan bli litt forvirrende, men det er jo positivt at jeg tenker på England som hjemme også! :) 

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. I går var jeg på lykkerus hele dagen fordi det var siste dag før juleferien, men da jeg skulle stå opp i dag for å pakke var det ikke lenger så gøy. Det er ikke det at jeg ikke vil hjem, for tro meg det vil jeg, men det er det at jeg tror det blir veldig rart å komme hjem. På en måte vil jeg at alt skal være som før når jeg kommer hjem, men jeg vet jo godt at det ikke kommer til å være sånn. Så jeg er litt nervøs for å komme hjem. Dessuten er jeg allerede litt nervøs for hvordan det blir å dra tilbake hit igjen etter jul. 17 dager er liksom ikke nok... Når vi kommer tilbake til England skal jeg og Tora bytte side av rommet. Det gjør også at det ikke blir helt det samme å komme tilbake hit. Det blir liksom enda noe nytt, om det så bare er hvilken seng jeg sover i, og det er ikke så fristende nå. Men det blir jo fint å komme tilbake til familien her igjen! Jeg merker jeg begynner å bli ordentlig glad i barna, men spesielt Piper. :) 

Jeg prøver å ikke tenke på det negative, og heller fokusere på alt det jeg gleder meg til! Jeg gleder meg først og fremst til å gi vennene mine store klemmer. Også gleder jeg meg til å komme ut med bagasjen på flyplassen og se mamma og pappa (og kanskje Benedicte også?) stå der og ta meg i mot. Det blir fint!! Også gleder jeg meg selvfølgelig til jul også, men det blir nesten bare som en stor bonus. Det aller beste blir å komme hjem.

I går var alle vi norske ute på resturang med fire lærere. Det var tre engelske lærere, og Camilla (norsk og samfunnsfag-læreren vår) som var med, og alle sammen satte seg på det samme bordet. Dermed ble det bare plass til fire elever på det bordet, og det sto jeg med glede over. Jeg satte meg heller på det andre bordet vi hadde reservert, sammen med resten av de norske. Det var ikke veldig populært hos lærerne, og jeg så stadig vekk at de sendte oss noen irriterte blikk under middagen. Eller kanskje det bare er jeg som er paranoid... Uansett hadde vi det veldig gøy under hele middagen! I korte ord bestod middagen av: Latter, MYE LATTER, mat, MYE MAT, og party poppers (sprengbongbonger).  

Jeg tok selvfølgelig ikke med kameraet mitt, glemsk som jeg er, så jeg ble nødt til å ta bilder med mobilen. resultatet ble ikke bra, men det er da i hvertfall noe! Så her har dere noen dårlige bilder fra i går kveld: 

Ava og Marte koser seg med maten.  

Yum! Over ser vi pesto-pastaen min. Den var utrolig god, men veldig mettende! Etter at dette bildet ble tatt spiste Marte (avbildet over) opp resten, haha ^^

Under ser vi desserten min, Lava Cake. Den var ekstremt god! Crispy on the outside, yet soft on the inside. Nam!

Her ser vi Gaute og Stian som koser seg med den enorme desserten som het The Godfather. Jeg skjønner ikke at de orket alt... 

Nå må jeg pakke det aller siste av tingene, hvis det er plass til noe mer. Og etter at jeg er sikker på at jeg har med alt må jeg få veid kofferten på en eller annen måte, og forhåpentligvis er den ikke for tung! 

Neste gang jeg skriver er jeg hjemme! :D 

Jeg er ganske sikker på at den jenta kommer til å bli enten noe innen underholdningsbransjen, eller doktor! 

Nå er det kun fire dager til jeg setter meg på flyet hjem til Norge, og jeg merker jeg begynner å stresse litt med å få rukket alt jeg vil gjøre før jeg drar hjem. Må nok kjøpe noen julegaver hjemme desverre. Rakk noen i dag etter skolen, men så begynte det å pøsregne så jeg dro hjem. Kofferten står midt på gulvet, klar til å få ting pakket ned i seg. Det får jeg begynne med i morgen, men jeg har jo fri på torsdag, så jeg regner med å pakke det meste da. 

Leksene er jeg heldigvis ferdig med, og i dag hadde vi juleshowet i radio som jeg gruet meg litt til. Dermed er det bare framføring i Multimedia som er igjen å tenke på, men jeg tror det skal gå fint. Har sett noen av logoene til de engelske. Vel, jeg tror de liker Paint, for å si det sånn. Men jaja, vi får se hvordan det går! 

Nå skal jeg faktisk vurdere å legge meg for da går tiden så mye fortere. 

Her har dere et bilde av Julmust fra Grebbestad (byen hytta ligger ved). Jeg har veldig lyst til å smake på julmust en gang. Bildet er tatt av Zac Farro (eks-trommisen til Paramore) da han var i Lidköping i Sverige i forrigårs. Julestemning! 

Familien holder på å sette opp julepynten i dette sekund, og jeg merker jeg savner julepynten vi har hjemme. Hjemme har vi julekrybbe, julenisser som jeg lagde i barnehagen og andre fine ting. Her har de glorete kuler som kan kjøpes på Sainsbury's (samme som Smart Club...) og blinkende lys som gjør meg gal. Dessuten har de plastikktre. Er ikke egentlig noe galt i plastikktre, men de har satt det opp allerede nå! Hos oss setter vi opp og pynter treet lille julaften. Det er en av favoritt-tradisjonene mine.

Men så heldig for meg at jeg kun må holde ut med huset pyntet med glorete pynt i seks dager! Det kunne vært verre; jeg har sett noen hus som ble pyntet i midten av november... Så sånnsett er vi veldig heldige! Også er det jo litt koselig med pynten, da. Får jo litt mer julestemning av det, og det liker jeg :) er bare glad de ikke har tenkt å sette opp blinkende lys i hagen foran huset sånn som mange av naboene har gjort, jeg (sånn med tanke på at vinduet på rommet vårt er vendt ut mot den hagen).   

Gleder meg masse til å komme hjem, men jeg merker jeg begynner å bli vant til å være her også. Glemte helt å skype med mamma og pappa forrige søndag, og når vi avtalte å gjøre det på tirsdag så glemte jeg det nesten da også! hehe xD Det er jo egentlig positivt siden det betyr at jeg ikke sitter å venter på å få snakke med de sånn som jeg gjorde for bare noen uker siden. 

I overimorgen skal vi ha live sending av juleprogrammet vårt i radiotimen, så jeg må begynne å finne sanger snart. 

her har dere et bilde av meg i London. 

Ps: har dere noe dere lurer på som dere vil jeg skal svare på i mitt neste innlegg? I såfall så kan dere gjerne skrive det som en kommentar ;) 

Det feires ikke på noen spesiell måte, men jeg lot meg selv kjøpe en doughnut etter skolen. Vi hadde en lang og litt kjedelig dag, men det hjalp virkelig å tenke på at vi om en uke har siste skoledag før jul! Vi har ganske mye vi skal levere inn før den tid og i tillegg har jeg noen julegaver som må kjøpes, så det er ikke snakk om å ha mye tid til overs. I morgen skal jeg se om jeg finner en frisør i nærheten og så får vi se om jeg ikke dukker opp med barbert hode hjemme. eller kanskje ikke, det blir litt kaldt! 

Her klager folk på hvor utrolig kaldt det plutselig ble. Jeg må nesten le litt når jeg hører sånne kommentarer for disse engelskmennene hadde ikke klart seg lenge i Norge! I dag hørte jeg en si at han syns de burde stenge skolene når det er så kaldt som det var i dag. Haha. Jeg er sikker på at temperaturen var helt nede i ti grader, oj oj oj så kaldt! 

Jeg er rimelig trøtt nå så jeg får se om jeg ikke bare skal vente på at lyset brenner litt til og så komme meg til sengs.

Bortsett fra radio har vi "working in media" på mandager, men det ble forandret i dag! Vi har klagd ganske mye til lærerne om hvor mye vi har å gjøre, og de er veldig forståelsesfulle, og i dag fikk vi vite at vi får lov til å droppe Working in media helt! Vi får lov til å fortsette med det hvis vi har veldig lyst, men med tanke på at jeg ikke skal ut i jobb helt ennå (og ikke minst at å droppe faget gir oss mindre lekser) så tror jeg at jeg stryker det fra timeplanen. Dermed har vi skole fra ni til kvart på elleve på mandager. :D 

Ellers skjer det ikke så mye... I går var det feiring av Sallys bursdag. Vi var på resturang og spiste god italiensk mat, og det var veldig hyggelig! Før det var jeg i kirken og så på at de tente det andre adventslyset. Det betyr at det kun er en søndag igjen her i England før jeg skal hjem og gå i gode, gamle St. Hallvard kirke! 

Ellers tar jeg ting litt som de kommer for tiden, for man vet aldri hva som faktisk blir noe av her... Det eneste jeg vet er at jeg skal bli ferdig med julegavekjøping før jeg drar hjem, og at jeg er rimelig lei av barn som gråter. Det vet jeg. 

Nu er det på tide å gjøre bittelitt lekser, så adios mine venner!

*I wanna wish you a merry christmas, I wanna wish you a merry christmas, I wanna wish you a merry christmas from the bottom of my heart!* 

Moi (ikke stedet i Norge og heller ikke presten, men det franske ordet for meg) i London på lørdag. Fotograf er kusine Veronica :) 

I går hadde vi norsk-tentamen. Den gikk ikke så veldig bra, så jeg tror jeg lar være å si noe mer om det. 

I dag derimot, hadde jeg det helt strålende! 

I dag har jeg: 

• stått opp klokka syv  
• funnet veien til togstasjonen og kommet meg til riktig plattform lenge før toget kom
• kommet meg fra Waterloo station til Oxford street helt på egenhånd, bare med litt hjelp av en snill (og london-kjent) kusine på telefonen
• blitt most av gærne turister som 90 % viste seg å være nordmenn eller svensker
• dødd av varme i alt for fulle butikker
• kjøpt fine gaver til nesten alle jeg ikke hadde gave til fra før
• siklet over sko 
• kjøpt jakke til meg selv
• dratt til huset hvor kusinen min bor 
• sett Camden markets 
• spist god mat på restaurant
• kommet meg fra Camden til Waterloo helt selv 
• tatt feil tog hjem (trodde det bare var et tidligere tog, men det viste seg å være et treigere tog...) 
• byttet til riktig tog 
• drukket en fantastisk god kakao 
• nesten sovnet på bussen 
• hygget meg noe veldig 
• snakket masse
• vært turist og gått i alle butikkene man "skal" gå i
• tatt usedvanlig få bilder

Der har du dagen min i punkter. Nå skal jeg se på en episode til av Blåfjell før jeg legger meg og sover. I morgen er det kirken og lekser i store mengder.