Herregudimalla, bare noen få mnd. igjen på vgs nå. Og gjett om jeg gleder meg!  Men hvor skal jeg, og hva? Hadde du spurt meg for noen mnd. siden hadde jeg ikke hatt peiling, men etter mye research på utdanning.no, har jeg kommet frem til en liten plan, I know you don't wanna hear it, but anyway;

1) Dra på folkehøgskole i Lofoten med fotografi/friluftsliv.

2) Dra et semester til Sidney og studere engelsk med Gateway college

3) Og så studere psykologi i utlandet på et eller annet vis. Men som har vist seg å være svært vanskelig, ettersom snittet er mega høyt over hele verden. Siden psykolog er en så kalt "beskyttet tittel" gir ikke en mastergrad deg tittelen psykolog, det er kun profesjonsstudium som gjør det.

Så hvis du vet om et universitet i et engelsk språklig land som gir godkjent utdanning (altså at du kan være praktiserende psykolog i Norge), så vil jeg gjerne høre om det! 

Models; Lene, and her cute dog Aron. 

________________________________________________________

Taken with; Canon 450D, with 55mm lens and 17-55mm lens

Nydelige høstfarger i skogen, og litt solskinn betyr kun en ting; photoshoot! 

Utrolig lenge siden jeg har tatt bilder med Åsa nå, og fikk en ide om at jeg ville ha med hunden hennes, Klara, også. Det var litt av et eventyr å få henne til å gå den "lange" turen ned til skogen, forstyrrelser som andre hunder og "jeg nekter å gå" miner var ikke enkelt å overkome. Men vi fikk oss ned til slutt. 

----------------------------------------------------

 ____________________________

Backstage

¨

Beautiful movie

/

and a cute blog 

http://ilovewildfox.com/

The forest has turned into a magical place

Pictures I took during the Autumn-holiday.

Models are Monica and her cat Mira.

Canon 450D with Canon 17-55mm lens

Denne uken har vært kjempe kjekk og utrolig travel. Helt utslitt, men på en god måte. Jeg har nemlig vært vertsfamilie, og hatt holdt foredrag og vært med på å arrangere MYSA-dagen. Hva MYSA er kan du lese på linken, det er en utrolig bra orginisasjon. MYSA gir ungdommene i Mathare-slummen et større håp om å bli noe i livet, enten gjennom å spille blant annet fotball eller trommer. 

Jeg fikk besøk av Brian (16) og Bonface (28), to utrolig hyggelige gutter. Brian spiller trommer, mens Bonface var lederen i gruppen. Hvert år er det 6-7 stk. fra MYSA som får lov å komme til Norge. Og da trenger de noen vertsfamilier mens de reiser rundt i Norge i 4-5 uker. Første kvelden gikk vi og badet, og gjett om de likte sklien og boblebadet. Vi gikk også på bowling, og de var veldig gode, slo meg lett. Og siste kvelden hørte vi på musikk, spiste mye sukker innholdlige produkter og danset som bare det til langt ut på natt. 

Selv om jeg fikk bare være med dem i 3 dager var det som jeg hadde kjent dem hele livet. De er så utrolig enkle å snakke med, og har alltid noe morsomt å fortelle om. At de har vokst opp i en slum tenkte jeg aldri på, men for noen utrolig spennende mennesker de var. Mange ungdommer i Norge er litt redde for å "drite seg selv ut" og tar seg selv litt høytidelig. Noe som Nordmennene ikke var redde for da vi viste dem fugledansen, Kenyanerne holdt på å dø av latter stakkars.

Da jeg kom hjem igjen etter de hadde dratt var det som om noe manglet i huset, jeg savner dem utrolig mye. Vi ble gode venner på veldig liten tid, jeg kunne tilbragt flere uker med dem. Bare håper jeg får dra til Kenya flere ganger.

Brian som spiller FIFA

Bonface som ender opp på gulvet hele tiden.....

Brunost

Meg og Brian

Hele gjengen

"The world is like a book, and those who do not travel, only reads one page"

Love it

Found these on models.com and deviantart.com

Lastolite Micro Apollo 45 softboks (2201) - 299kr.

Ikelite undervannhus for Canon PowerShot S95- 2.999kr

Kenko Pol-Circ Digital 55mm

499kr

Canon Extender EF 1.4x II 2480kr

Dyr hobby eg har...

I'll miss you!

<3

You can find these here;

Må være da jeg vant reisen til Kenya. Både det og vinne og turen i seg selv er noe av det største jeg har opplevd.

Alle som hadde vært med i MYSA-rådet. (Som jobber for Mathare Youth Sport Assasiation i Mathare-slummen i Nairobi) kunne skrive en stil om hvorfor akkurat de fortjente å reise. Jeg skrev at jeg likte utrolig godt å oppleve nye ting, støtte MYSA-prosjektet og ta bilder som kunne bringe et budskap. Jeg sendte stilen så til rektor på e-post som bestemte hvem som fikk reise. Men noen dager etter jeg hadde sendt hadde jeg på følelsen av at han ikke hadde fått det av en eller annen grunn. Selv om fristen var gått ut gikk jeg å spurte ham om han hadde motatt e-posten. Noe som han ikke hadde gjort. Men siden han hadde vært på tur hele forrige uken, hadde han ikke bestemt seg enda. Så da var det bare til å løpe til pc'en og skrive en ny stil. Og det var den jeg vant med. Så stol på magefølelsen folkens.

På avsluttningen før jul skulle lederen i MYSA-rådet lese opp de to heldige vinnerne. Først ble en annen ropt opp, og så når nummer 2 skulle kåres kikket Anna, som var lederen, bort på meg med et lurt smil. Og jeg tenkte bare; "Nei, du kødder nå!". Og når de så ropte navnet mitt var det som hele verden stoppet opp for meg en liten stundt. Hadde de ikke vært for alle 300 elevene som satt der hadde jeg skreket og hoppet som en annen galning. Jeg visste ikke at det var mulig å bli så lykkelig i løpet av 1 sekund.

Så bar det på en lang flytur til Afrika og nærmere bestemt Nairobi. Og det første vi gjorde etter vi hadde satt av bagasjen var å dra til Mathare-slummen. Det var så sjokkerende at ingenting kunne ha forberdet meg på det. Jeg som aldri hadde vært utenfor Europa før, og ivertfall ikke vært i et utviklingsland, var dette noe så rystende at det tok noen par timer å få inn alle inntrykkene.

De sa at Afrika forandrer deg, noe som jeg trodde kom til å skje med meg. Men aldri i så stor grad som det er gjort. Hvorfor akkurat dette er det største jeg har opplevd i mitt liv er vel fordi det var noe så nytt, spennende og annderledes. Det var en helt ny verden. Hvor det var mye å lære, fotografere og se. Og det var ikke ett eneste sekund under reisen som jeg følte meg som verdens heldigeste. Hadde jeg vunnet turen hadde jeg tatt med meg en av vennene jeg fikk i Nairobi. Så han også kunne fått oppleve enn annen del av verden.

Jeg opplevde så mange så ting i Kenya som jeg aldri i mitt liv kommer til å glemme.

"The World is a book, and those who do not travel read only a page."

I was out for a walk yesterday, when suddenly this kitten jumped out of the bushes. It was quite playful, but it would only stay still for a few seconds.

Wish I had a kitten.

My mother and I went to the movies the other night and saw "Kidnapped".  You can watch the trailer here. Even if it is a children's movie, it has a strong message. One reason I wanted to see it was because they filmed it in the slum in Nairobi. Where I was this May, and I hope I'll be back someday.

I can still remember the awful smell, and the atmosphere was something I've never experienced. I felt like a manikin while I was walking there. Everyone was watching us, no wonder why, with our white skin and big cameras. The kids came running towards us, and the people were looking and some smiling. 

These boys are just like the the kids in the movie. And it really reminded me how damn lucky I am.  One of the kids in the movie called Amos was in big trouble because he owed 1000 shillings to a scary guy. 1000 shillings is like 80 kr. He would be killed if he didn't return them. 80 kr for us, is maybe what we spend in three days at the cafeteria.

Another scene that really moved me was,; when a girl was riding a motorbike. And she had the biggest smile on her face, and her old pink dress was fluttering in the wind. And she looked like the happiest person in the world for just a few seconds.

I can't wait for MYSA week to start now. And I'll do what ever it takes, if it means that these kids could get a future.




Min kjære bestefar som står modell for meg.

Hatten kjøpte jeg på en fantastisk vintagebutikk i Stocholm. Second Stories, men den hadde, til min store skrekk og gru, gått konkurs. No idea why. For der hadde jeg gått bananas hadde jeg hatt kredittkort.









Endelig fikk jeg sjansen til å fotografere Mirna igjen. Ettersom jeg hadde liten tid (skulle til tannlegen....) ble det noen enkle portretter. Det blåste mye i går, så Carola vind,(vind maskinene som Carola alltid har når hun synger...) som vi kaller det, var kjekt å leke med.

Fra og nesten ikke ha tatt noen bilder nå, har jeg hatt 3 photo-shoots på under en uke. Så glad for at vennene mine er matvrak. (De pleier alltid å få noe godt etter de har både stått ute i kald vind, rullet rundt i sanden og røyket for meg.)



Camera; 450D, with Canon 17-55mm lens.










Etter å ha vært klistret til TV-skjermen i noen dager, var det på tide å få tankene på noe litt annet enn det ubeskrivlige som har skjedd. Det har trillet mange tårer, og mine tanker går til alle dem som har mistet noen de holder kjær.

Modellen på bildene er mine kjære vennine Thea, og hennes hund Mattis. Jeg har savnet å ta bilder med dyr siden kaninen min Pelle døde tidligere i år. Det er alltid like spennende å ta bilder med mennesker og dyr, man får ofte et helt eget preg på bildene.

Og så litt backstage

Søte modellene Thea og Mattis.



Og sist, men ikke minst; Strike a Vogue pose!







Blueberries, my favourite!


The location

And the right equipment is important.

Yes, flowers!

And the resault <3