hildemariefardal

Norge.

Mon, 19 Apr 2010 16:04:10 GMT

Våren 2010 kommer jeg til å være i Norge. Det er trist at jeg ikke skulle tilbake til Kamerun, men denne gangen sa helsa nei. Tiden fremover kommer først og fremst til å gå til å bygge meg opp etter sykdom. Når Gud lukker en dør, åpner Han et vindu.. :) Gud, jeg faller ned i Dine armer. <3

Salme 37:24

Tue, 02 Feb 2010 19:54:04 GMT

"Om han snubler, skal han ikke falle og bli liggende, for Herren støtter hans hånd."

I'll be with you.

Tue, 05 Jan 2010 23:10:19 GMT

Som dere kanskje skjønner, har jeg hørt enda litt mer på Paul Colman. :)
Det er så deilig å ha noen sånne sanger!

I'm afraid
I see nation fighting nation
I hear war has gathered in the air
Will my child live a life of freedom?
And will I stand true until the end?

Well, I hold on to the things you said
I hold on to the things you said (you said):

I'll be with you, I'll be with you
With you 'til the end of the world

I see fire, earthquake and famine
I hear men say they are "the one"
All these things you said were going to happen
I'm still afraid, keep me steady in my heart

I hold on to the things you said (you said):
I'll be with you, I'll be with you
With you 'til the end of the world

I'll be with you when the sun doesn't shine
I'll be with you at the end of all time
I'll be with you when the stars fall from the sky

I'll be with you

... but the one thing I don't question is You, you really love me like you say you do.

Tue, 05 Jan 2010 22:51:12 GMT

Jeg har hørt litt på Paul Colman i det siste. :)

(Her skulle egentlig sangen ha ligget, men jeg vet ikke hvordan man legger ut lydfil. :))

Well here I am
In a river of questions
Can I pour my heart out to a listening ear?
I see this life
It's valleys and mountains
And I think of all the roads that brought me here
Oh that brought me here

Well I've questioned my reasons
This life I'm living
I've questioned my ability
To judge wrong from right
Well I've questioned all the things
I've ever called certain
My race, my religion, my country, my mind

But the one thing I don't question is You
You really love me like you say you do
You really love me like you say you do
So hold me, I need You
Hold me

Well I've questioned my significance
Meaning and relevance
Does the work I'm doing really matter at all?
Well I've questioned my friendships
Alliance, dependence
Who will still be here when I fall?

But the one thing I don't question is You
You really love me like you say you do
Yeah the one thing I don't question is You
You really love me like you say you do
So Hold me
Hold me
Hold me

Only one thing doesn't change
Only one thing stays the same
All I know at the end of the day is your love remains

And the one thing I don't question is You
You really love me like you say you do
Yeah the one thing I don't question is You
You really love me like you say you do

Marius - en hyllest til deg!

Tue, 29 Dec 2009 16:39:19 GMT

Kjære Marius.

Ville bare gi deg litt oppmerksomhet. :)
Du tar steg for steg, og utvikler deg mer og mer for hver dag som går!
Tenk at du tar jobben for oss begge, og hiver deg utpå med fransken.
Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er utrolig stolt av deg!
Du er tøff og herlig, og jeg gleeeder meg til å komme ned og fortsette!
Gud velsigne deg.

PS: Husk å ta Lariam hver onsdag! ;)

GODT NYTTÅR!!

For alltid trofast.

Tue, 22 Dec 2009 23:29:07 GMT

Han har ikke sagt at det skulle være lett hele tiden.

Men han har sagt:

"Kjenner du ikke til det? Har du ikke hørt det? Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Selv unge menn blir trette og utslitt, selv unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner, de løper og blir ikke utslitt, de går og blir ikke trette." Jesaja 40:28-31

"Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Hebr 13:5

For et løfte å hvile i!

Jul er...

Sun, 20 Dec 2009 23:19:32 GMT

Jul kan være...

Snø som glitrer
Levende julemusikk i stua
Love Actually (som jeg ikke finner!!)
Tid sammen
Familie
Gjensyn med de herlige dansejentene mine
Laange cafebesøk med goode venninner
Julelys i Markens
Stearinlys og gode puter og pledd
Varmt inne og kaldt ute
Kakemann med rosa hatt
Julebakst
Deilig mat
Bestemor og bestefar
Glede
Koselig!

... men egentlig så handler det ikke om det. Det er noe mye mer vidunderlig: Jesus er jul! Jul er Guds dyrebare gave til oss! Jul er Himmel på jord!

Gaven.

Mon, 14 Dec 2009 23:45:37 GMT

Oh, happy day! :)

Fra boka "LOVE STORY - En vanlig norsk jentes møte med Den Store Kjærligheten"
(av Anne Christiansen)

"... Jesus kom jo for å frelse syndere. Men jeg var jo bare en helt alminnelig jente, som hadde gått gjennom skolen med gode karakterer i alle fag og ikke gjort noen drastiske ting i det hele tatt. Hvordan skulle jeg klare å passe inn i kategorien "virkelig synder" som Jesus ville frelse?
Nå fikk jeg se hele syndeproblemet i et nytt lys: Gjennom det at Adam og Eva syndet mot Gud ble hele menneskeslekten syndere. Vi mistet den rettferdighetsnaturen vi i utgangspunktet hadde hatt i skapelsen, og fikk syndenatur i stedet. Det var derfor Jesus måtte dø i vårt sted. Han tok vår syndenatur, så vi kunne få hans rettferdighetsnatur!
......

Jesus behøvde selvsagt ikke å utkjempe noen kamp med djevelen i sitt eget sted. Han var jo Gud! Men han ble lik oss mennesker og kjempet imot djevelen i vårt sted.
......

Nå har Gud gjort det slik at om du tror i ditt hjerte at Gud reiste Jesus opp fra de døde, og at han lever; at Jesus er Herre, så vil denne frelsen bli din. Det finnes ingen nøytrale soner i den åndelige verden.
Du tror kanskje at du er din egen herre. Men det er fullstendig feil. Om du ikke har Jesus som Herre, så er du under den ondes åk, enten du vil det eller ei.
.......

Dette var jo helt enormt! Jeg så det! Jeg så det! Jeg så det!
Det Jesus hadde gjort, hadde han gjort i mitt sted. Jeg var den som egentlig skulle ha vært straffet for mitt opprør mot Gud. Men Jesus gjennomgikk hele denne straffelidelsen i stedet for meg!
En lidelseshistore Gud hadde varslet mange ganger og på ulike måter.
......

Det var nesten for godt til å være sant. At jeg som frivillig hadde forlatt ham, kunne komme tilbake til ham. Han ville ta meg imot med åpne armer, selv om jeg ikke hadde noe å tilby ham i gjengjeld.
Dette ville jeg ha for alt i livet."

Tusen takk, Tor Arne, for at du er den inspirasjonen du er, for at du er et levende bevis på at det alltid er håp, for at du lar Jesus lyse gjennom øynene dine og for at du ga meg denne herlige boka! :)

Julefred.

Sun, 13 Dec 2009 19:47:49 GMT

Julen er en vakker høytid.
For første gang i mitt liv er desember preget av fred og ro.
Jeg har i år tid til å få med meg alt av juleforestillinger og julekonserter, julemusikk og julebakst, og lar meg inspirere av julens egentlige budskap: Jesus er kommet for å frelse oss alle! Jeg er svak, derfor trenger jeg Jesus. Det er så enkelt, og samtidig så vanskelig. Det er så underlig, og så herlig. I år har jeg tid til å bare la det synke inn!
Hva som skjer etter jul og når jeg skal tilbake til Kamerun er uvisst, men det gjør ikke noe:
Gud har fullstendig kontroll. :)

Ha en velsignet førjulstid! :)

Norge - og tilbake igjen?

Wed, 11 Nov 2009 18:15:45 GMT

I skrivende stund sitter jeg, utrolig nok, i Norge. Pga sykdom ble det nødvendig for meg å reise hjem for å få legeutredning - MEN jeg kommer forhåpentligvis sterkt tilbake etterhvert, med nye krefter og masse overskudd!
I mellomtiden skal jeg prøve å nyte tiden her i Norge, og prøve å legge det i Gud sine hender.
Rett før jeg reiste fra Ngaoundere, la jeg merke til noe i en sang som jeg syntes var veldig fint, og som jeg prøver å hvile i:

"You set my feet upon the rock."

Reisen gikk forresten strålende, og jeg fikk følge hele veien - helt fra Ngaoundere hvor en hel forsamling sto på verandaen min og vinket, til Sola, hvor besteforeldrene mine og Evy fra NMS tok meg i mot med åpne armer. Jeg var så heldig at jeg fikk reise sammen med en mann som er ansatt i SIK, og reisefølget kunne ikke vært bedre.
Men det å komme fra et land preget av korrupsjon, fattigdom, varme og glede til et kaldt og rikt land hvor alt dreier seg om svineinfluensa - det var ganske spesielt.
Jeg tror jeg fikk mer kultursjokk nå enn det jeg fikk da jeg reiste til Kamerun, kanskje litt fordi jeg ikke var forbedt på å komme til Norge igjen så raskt.
Så jeg hviler meg hos besteforeldrene mine i Sandnes i noen dager nå, mens jeg holder verden litt på avstand. Så husker jeg nok raskt hvordan det er å være nordmann i Norge når jeg kommer meg til Kristiansand.. :)
Men litt til får det vente. Jeg tror jeg setter livet på pause i noen dager først, og nyter å bli vartet opp av to herlige besteforeldre!

Herlig, herlig, herlige minner. :)

Wed, 11 Nov 2009 18:01:56 GMT

{tekst}

Kjære dere.

Tue, 03 Nov 2009 17:55:07 GMT

Jeg har vært veldig dårlig til å oppdatere i det siste, og det er vel egentlig to grunner til det. Den ene er at jeg har vært slapp og sliten i flere uker og tilbrakt det meste av tiden på sofaen og på terassen, og den andre er at jeg rett og slett har vært utestengt av blogg.no.. :)
Men nå er jeg tilbake igjen, hurra! :)
Jeg kan jo si at være fortsatt er fint: varmen er som på en deilig sommerdag i Norge, vi går mot slutten av regntiden, så det er lite regn og fremdeles grønt og frodig, og det er ikke noen kald vind.. :) Med andre ord er været helt fantastisk. :)
Kanskje ikke helt som i Norge? :P
Men nå har de satt i gang prosjektoren hos naboen, så jeg tusler bort dit en tur.. :)

Jeg har forresten lagt ut en film fra barneavdelingen på sykehuset litt nedenfor her! Hvis dere vil få et innblikk i arbeidsdagene og livet der, anbefaler jeg å se den filmen. :) Det er virkelig en helt annen verden der oppe!
Og selv om det er mye som trengs, er det heldigvis mange som gjør en veldig god jobb!

Her er det deilig utsikt. Fra verandaen min.

Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til Deg.

Tue, 03 Nov 2009 17:26:43 GMT

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men noen sanger bare griper meg.. :)
Denne sangen får liksom alt med på en veldig fin måte!

Jeg vil gi deg O'Herre min lovsang
Jeg vil takke deg med mine ord
For din nåde som er uten grenser
Og for godhet og kjærlighet stor.

Jeg vil gjøre mitt liv
til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest
til deg være
Og i dager med glede
og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag
til din ære.

Ingen annen er verdig den sangen
Bare du, Herre, eier min sang
Og i himmelen skal
lovsangen lyde
Til din ære en evighet lang.

Jeg vil gjøre mitt liv
til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest
til deg være
Og i dager med glede
og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag
til din ære.

Og om sangen i blant skulle stilne
Og forstyrres av uro og strid
Herre, åpne på ny mine øyne
Så jeg ser at hos deg er min fred.

Jeg vil gjøre mitt liv
til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest
til deg være
Og i dager med glede
og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag
til din ære!

Sykehuset - film fra arbeidet vårt på barneavdelingen.

Tue, 03 Nov 2009 17:12:33 GMT

{tekst}

Lærer - jeg?

Wed, 14 Oct 2009 12:37:15 GMT

Ja, nå har det seg altså sånn at jeg er blitt lærer. Lærer i fagene matematikk, fransk, fysisk aktivitet og svømming/kroppsøving! I matematikktimen min sitter elevene riktignok og jobber med oppgaver de allerede har fått av en annen lærer, og svømming har vi ikke fordi det er noe galt med bassengpumpen. Men uansett så er det jo litt stas å være lærer i så mange forskjellige fag! :)

De tre norske elevene er herlige å jobbe med, og jeg tror vi har det ganske gøy sammen. Jeg har det i hvert fall gøy! Jeg har funnet ut at jeg trives ganske så godt med å sitte i biblioteket og pusle med fransktimeplaner med både lesebok, oppgavebok og lærerveiledning foran meg. Og jeg trives veldig godt sammen med disse elevene - kanskje fordi de er to herlige, lærevillige jenter, og kanskje litt nettopp fordi de faktisk er to også. Jeg kan i hvertfall ærlig og med hånda på hjertet si at jeg koser meg i disse timene.

Og ikke nok med dét - jeg er jo gymlærer! Riktignok fokuserer vi mest på dans i den timen jeg har alene, og når Marius og jeg har kroppsøving sammen, er det han som forklarer det som har med ballspill å gjøre. Men jeg er der, og jeg er med. Hehe. Etter skoletid på fredager leder Marius og jeg, med god hjelp fra Boscou, en sportsklubb for norske og lokale 6-8åringer. (På en god dag er det 4 norske og 40 lokale, så det er litt å holde styr på.) Når ungene vrimler rundt oss fra alle kanter, er det godt å ha Boscou der. Men jeg må si det at en så takknemlig, glad og gira gjeng som dette skal man lete lenge etter. Når de minste er ferdige med ca en time aktiv lek og innimellom en stafett, er det klart for de litt eldre jentene. Denne gjengen består i første rekke av de to eldste norske jentene og venninnene deres. Sammen skal vi holde på med forskjellige ting innenfor sport, trening og lek: alt fra aerobic og teambuilding til fotball. Dette blir konge!

Hilsen fra et regntungt Kamerun.

Tue, 13 Oct 2009 18:51:53 GMT

Tro det eller ei, men dette er faktisk en fin illustrasjon av dagen i dag. :)
To litt fortumlede og trøtte ettåringer som nyter en av regntidens siste regnbyger.
Faktisk så er det veldig koselig å sitte ute på den nye verandaen min og drikke ettermiddagskaffe
(med vaniljesmak og melk, jeg er fremdeles ikke så voksen at jeg drikker svart kaffe :)) mens regnet høljer ned. Vi sitter under tak, vel å merke, og blir ikke våte. Hadde vi blitt våte derimot, hadde det nok ikke vært fullt så koselig for min del. Men det ble vi altså ikke. :) Ikke er det kaldt heller. :)

Vår smilende kunstnervennen kom innom for å selge julekort og lage skilt til Marius sitt "Galleri Must", og da kunne jeg ikke annet enn å smile. Han er en luring og en skrue, men han lyser opp en grå dag, og får meg alltid til å le, selv om det kanskje ikke alltid er det som er hensikten.

Must har nå fått i oppdrag å male portrett - et av Marius i Manu-drakt, og et av meg der jeg tar ett eller annet dansetrinn tror jeg, jeg har ikke helt funnet ut av det ennå. Det blir i hvert fall veldig festlig å se resultatet, for de menneskene jeg har sett ham male til nå, består mest av kruseduller, rundinger og streker, så jeg er veldig spent på hvordan han kommer til å tolke meg! Jeg aner ikke hva jeg skal se for meg, det eneste jeg vet er at dette maleriet skal få plass på stueveggen. :)

Men uansett, det jeg egentlig ville si med dette innlegget, var bare:

Jeg savner dere, alle som én, og jeg håper dere har det bra!!! :)

11.okt.2009

Sun, 11 Oct 2009 19:41:41 GMT

Heihei! :)

Ei venninne spurte meg om det har skjedd noe spesielt i det siste - men det gjør det vel hele tiden?
Og svaret er ja - det skjer noe spesielt hele tiden!
Ekstreme tilfeller på sykehuset, syke barn som smiler etterhvert som de blir trygge på oss, luringer som banker på døra, lyn som sniker seg inn i huset, tamme apekatter som ikke liker kake, en vakt med frakk, cowboyhatt, sheriffstjerne, sprettert og en herlig jentelatter, hullete veier, lykkefølelse over å få tak i grovt brød, dårlig samvittighet når man må si "nei" til de som spør om penger, herlig og spennende mat, varme, lite oksygen i lufta, sterke lukter, mangel på krefter, motløshet når jeg blir minnet på at jeg ikke kan redde hele verden og 30 menn samlet foran én TV for å se landskamp. Alt dette, og mye, mye mer, er en del av hverdagen.
Og det er spennende! Og herlig!
Samtidig som det kan være forferdelig, særlig hvis man setter seg inn i noen av de grusomme skjebnene - noe jeg har lett for å gjøre.

Nå er det snart klar for ny uke, og de to siste dagene har gått med til å samle krefter og forberede meg til uka som kommer. Den vil nok være fylt av både gleder og utfordringer.
Jeg gleder meg, samtidig som jeg vet veldig godt at jeg heller ikke denne uka kommer til å klare å redde verden..
Jeg er svak.
Og det hender jeg mister fotfestet.

Og nettopp derfor er det så fantastisk å tenke på at Gud vil bruke meg likevel!

Et lite glimt fra arbeidet på sykehuset. :)

Sat, 03 Oct 2009 08:17:09 GMT

En dag da jeg tok en pause fra alle de intense luktene og inntrykkene på sykehuset, møtte jeg Sandra, og fikk en stor oppmuntring.
Hun sa:
"Noen fortalte meg at det finnes tre typer misjonærer:
1. De flinke, som gjør store ting, og som mange blir imponert av.
2. De som ikke får det helt til, og som man synes litt synd på.
3. De som er glade i oss. Og det er de vi husker."

"De e løgne!"

Sat, 26 Sep 2009 20:54:47 GMT

Selv om hverdagen nå er i gang, er det så mye morsomt som skjer her! :) Og det er så mange "hverdagslige" ting som er spennende og gøy. :) Som nordmann i Afrika finnes det nesten ikke grenser for hvor mange underlige og, som Lena sier, "løgne" situasjoner man kan havne i!

Jeg tenkte jeg skulle prøve å få med noen av disse rare hendelsene på bloggen. :)

I dag (lørdag) ble jeg vekket av at en av gartnerne hamret på soveromsveggene mine ca kl 08 om morgenen, og tar jeg turen ut i stua, er det alltid en sjanse for at jeg får høre naboens papegøye bjeffe eller snakke med grov mannestemme. Man skulle kanskje tro at papegøyen ser opp til hunden som lærte den å bjeffe, men kommer hunden på besøk, blir papegøyen gretten helt til hunden, som forresten er rasistisk og bare bjeffer på afrikanere, går hjem til seg selv igjen. Den andre hunden på området har lært seg å synge, så den uler i takt med bønneropene til muslimene. I tillegg til papegøye har Lena en skilpadde som holder til ute i hagen. Dette er heldigvis ikke en vannskilpadde, for hun har nemlig erfaring med at vannskilpadder desverre ikke overlever på land! Noen selgere er visst i stand til å si hva som helst for å få solgt det de har med seg! Blant alle selgerne som banker på dørene våre er det en luring av en kunstner, som i egne øyne har en god del mer talent enn vi kan si oss enige i. Men fordi han alltid smiler så bredt, vil Marius likevel kjøpe nok malerier av ham til å dekke veggene på gjesterommet sitt. Jeg har hørt at etter å ha vært her en stund blir den estetiske sansen litt svekket, så etter vår oppfatning blir nok dette et nydelig rom. :) Vi får se om de norske gjestene er enige når de kommer på besøk! :)

Denne lure kunstneren har en del kontakter, bl.a. en som kan skaffe papegøyer! Tidligere denne uka kom han på døra med et stort glis og sa at kontakten hans skulle ringe samedi, som betyr lørdag. Så nå venter jeg i spenning på siste nytt fra papegøyefronten! Sladderen sprer seg ganske så raskt her, så ikke lenge etter at vi hadde nevnt ordet "papegøye", fortalte kunstneren Lena at "jeg skal selge papegøyer til det unge ekteparet!" Da jeg fikk høre dét fikk jeg meg en god latter, og begynte å lure litt på hvilke andre ting de lokale har misforstått når det gjelder de norske som bor midt i blant dem. En ting som hvertfall er deilig er at de ikke nøler med å si at de synes at vi kler oss rart, så vi kan ta på oss nesten akkurat hva vi vil, for de synes jo at vi ser rare ut uansett. :) Bortsett fra på søndager, da man helst ta på seg et skjørt, og noen fine sko dersom man er gutt.

Jeg synes ikke afrikanerne ser rare ut, men det er ikke alltid så lett å se forskjell på dem! Så i går da Marius og jeg skulle ha trening med 6-8åringene, pekte Marius på en ung mann som kom gående og sa at han hadde spurt etter meg tidligere den dagen. Jeg løp smilende bort til dem og presenterte meg, før jeg plutselig forsto at de ikke ante hvem jeg var. De la ikke skjul på at de nok syntes jeg var litt rar. Men det skal de få lov til, for de kan være ganske "løgne" disse afrikanerne også. :)

I tillegg til alt det rare er det en haug av av små gleder. :) Naturen er for eksempel helt fantastisk. Neste helg skal jeg sannsynligvis være med på en biltur til en by ca 4-5 timer unna, og jeg gleder meg allerede til å sette meg i bilen, skru på ipoden og se på det fantastiske landskapet som suser forbi. Jeg har hørt rykter om at de har tortillachips på en av bensinstasjonene i denne byen, så det skal jeg hamstre med meg for å ha guacamole-kveld. De har jo helt fantastisk avocado her, og dere som kjenner meg godt har kanskje hørt meg nevne avocado et par ganger i løpet av fjoråret, hehe. Det at det er varmt og godt her og at vi får eksotiske frukter servert på døra er jo heller ikke akkurat en ulempe. :) Etterhvert skal jeg skaffe meg en blender, og med egen kokk som kan kutte opp frukt blir det nesten altfor enkelt å lage nylaget smoothie hver dag! Mmm..! :) Og når jeg er inne på det med mat, kan jeg jo nevne at kokkene her har sine metoder. Når grovt mel er vanskelig å få tak i, bruker de fantasien så godt de bare kan, og rundstykkene jeg har nå er jeg nokså sikker på at det er stein i. Så måltidene er ganske spennende. :) Jeg trenger verken å lage mat eller gjøre husarbeid selv, og når papegøyene er på plass blir vaktene faktisk glade hvis vi betaler dem for å rense buret! Så den oppgaven overlater jeg med glede til dem. :) Bassengpumpen her virker ikke, men vi har likevel mulighet til å ligge på land og sole oss i et skjermet område, og det å kjøpe takeaway-mat for eksempel er en stor opplevelse. I går kjøpte vi oss sprettert av en av vaktene, så snart skal vi lære oss å skyte med dem. Vaktene pleier å skyte fugler. Vi skal nok helst øve oss på å skyte på blink, men det blir nok gøy det også. :)

I møte med så mange tilsynelatende håpløse skjebner er det lett å føle at verden er et grusomt sted, og at man ikke strekker til. Da er det herlig å kunne være med de andre norske og finne frem til alt det gode som finnes rundt oss. Det er så mange små gleder rundt omkring, og jeg tror det er så viktig å finne frem til dem! Alle disse tingene hjelper hvertfall meg til å holde humøret oppe og å holde fast på gleden. :)

Det er ikke alltid så lett å skjønne seg på trafikken. Her kjører vi feil
vei i en envegskjørt gate!

Skallemann er IKKE en vannskilpadde. :)

Åpningstidene til en av matbutikkene i byen! (Tror
det er fordi eierne er muslimer og skal be 5 ganger
om dagen.) Men jeg synes det er litt morsomt. :)

Hvorfor ikke sove på jobb? Til høyre: Theodor. :)

                                                   Dette har jeg egentlig ikke noen forklaring på. :)
                                                   Rettelse: Marius skulle blåse Lena sine egg rene for insekter.



Biltur på humpete vei gjør hverdagen enda mer
spennende, hehe :)

Take-away på afrikansk vis. Det anbefales!

To skjønne jenter som ble nysgjerrige da de så at jeg hadde kamera.
Jeg begynner å synes disse klærne er fine, jeg!

En annerledes arbeidshverdag.

Thu, 24 Sep 2009 17:45:03 GMT

Etter en ganske så voldsom tirsdag med en haug av rare misforståelser liker jeg å kalle onsdag for vår første arbeidsdag på sykehuset. I motsetning til dagen før fikk vi endelig anledning til å gjøre det vi var kommet for å gjøre: være der for barna! :)
Jeg har nå lært at her går det ikke an å være tydelig nok - det gjelder å være så konkret som overhodet mulig, og gjerne si ting så rett fram at det nesten føles frekt. Huffda.. Der har nok jeg en lang vei å gå! :)

Sandra lånte med meg noen spill, bl.a. Lotto med dyrebilder. Det slo virkelig an! Stresset og forvirringen fra dagen før forsvant som dugg for solen da en svak og sjenert liten gutt lyste mer og mer opp etterhvert som Marius brukte tid med ham og forklarte ved hjelp av smil og bevegelser hvordan spillet fungerte. Etter å ha sittet der på sengekanten med dem en liten stund, tok jeg turen inn på naborommet, til en 16 år gammel jente som hadde vist tydelig interesse for spillet. Hun nynnet og lo og ble like begeistret hver gang hun la en brikke på riktig plass. Da lo hun av glede, og fortsatte spillet med stor iver. Det var helt magisk å se. Vi har noe å lære når det gjelder å se gleden i små ting.. Denne jenta er moren til en liten gutt som har såkalt "vannhode" - dvs at hodet hans er mer enn dobbelt så stort som det skulle ha vært. Han ble operert dagen før, men hodet er fremdeles digert, og kroppen er så liten.. En av sosialarbeiderne fortalte at denne jenta er usedvanlig sterk, for vanligvis blir barn som ser ut som "misfostre" drept fordi så mange er overbevist om at det er trolldom som er årsaken. I tillegg forlot mannen hennes dem mens hun var gravid, og nå har de bare hverandre. Med andre ord så er inntrykkene vi får der oppe utrolig sterke.

Den 16 år gamle moren og lillesøsteren hennes på 9 snakker ikke fransk, så vi kommuniserer ved hjelp av tegnesaker. De smilte og lo og hadde en så sterk livsglede at jeg virkelig ikke har ord for det. Moren har vært så redd for barnet sitt, særlig da han ble operert, og likevel lyste rommet deres av glede. Ved hjelp av en tolk skjønte jeg at de hadde lyst til å lære fransk, så jeg lærte dem noen små setninger og ord mens vi byttet på å holde den lille gutten i hånda. Moren og tanten er så altfor unge til å bære denne byrden, og jeg er så takknemlig for at vi har muligheten til å få være der sammen med dem og la dem få være barn for en stund!

Den siste timen før arbeidsdagen vår var ferdig var vi oppe på kirurgiavdelingen, hvor ei mager, lita jente satt på en matte inntil en murvegg. En av sosialarbeiderne kom leiende bort med en liten gutt, og snart var vi fire i gang med å spille Lotto. Det tok helt av, og på det meste var det vel ca 15 voksne som sto eller satt rundt oss og engasjerte seg noe voldsomt i spillet. Hvis noen av oss var litt treige, lo de og ropte ut på et eller annet stammespråk hvor brikken skulle plasseres. Mens vi satt der, kom det en legestudent løpende for å si at vi måtte komme ned på barneavdelingen for å løse en økonomisk krise. Jeg kan ikke beskrive hvor herlig det var å endelig kunne si at dette faktisk ikke er vårt ansvar. Etterhvert kom det en gammel dame og rullet ut en matte for å sette seg ved siden av meg, og også hun levde seg inn i spillet med liv og lyst, og det var ikke måte på hvor mange tips og råd hun skulle gi til barna.
Det er helt utrolig hva et lite spill, et smil og litt oppmerksomhet kan gjøre..! :)