Amorita sin verden

Juni har passert og vi har kommet til midten av juli.

Mon, 12 Jul 2010 20:49:59 GMT

Enn så lenge, så har vi hatt en perfekt sommer.
Det beste av alt , er jo at den faktisk ikke er over enda :)

Vi har levert barna til pappan idag.
Nå venter det en barnefri uke på oss før vi får dem tilbake og skal ha ferie med dem i 3 uker.
Det skal bli godt, hektisk og morsomt.

Tross i sommern som ikke er over, har vi virkelig fått kost oss alene og som en familie.
Vi har reist på besøk her og der. Utnyttet tiden med kino, bading og mye lekeaktiviteter ute.
Om 3 dager befinner vi oss på den herlige båten Color Magic. En kjærlighetstur som virkelig skal nytes.

Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg virkelig setter pris på sommern.
(Jeg er neppe alene om det, for ungene blomstrer omkapp med trær og busker)
Det er lite klær på de små barnekroppene. Lysere tider og masse kos om det så skulle regne litt en varm sommerdag.

Nå er lysene tent på stuebordet, musikken dempet og min fantastiske halvdel dumper snart ned ved siden av meg.
Kortspill og snop står på ventelista.

Min vakre forlover

Tue, 11 May 2010 11:51:23 GMT

Meg og min forlover, Lone....

Det er ingen tvil om at man har valgt den perfekte forlover når jenta man spør,
får tårer i øynene og tar helt av av spr. He he.

Min nydelig forlover, er en jente.....
Jeg virkelig beundrer, respekterer, er glad i og savner når jeg ikke har hun i nærheten av meg.

Vi traff hverandre på jobben.
Tiden gikk fort og vi fant lett tonen. Hun ble en stor grunn for at jeg gledet meg til å dra på jobb.

Jeg stoler fult og helt på min vakre jente.
Og jeg VET hun vil gjøre det beste for meg og vår dag.

"Jeg er utrolig glad for at du spurte og du kommer til å bli en fantastisk vakker brud ♥"
Det er godt, å høre at min kjære forlover gleder seg til tiden som kommer og alt vi må stelle i stand.
Hun ble overrasket og trodde ikke jeg skulle spørre hun.

Jeg fridde. 05.05.10

Thu, 06 May 2010 15:05:54 GMT

Etter mye planlegging her inne, kom datoen jeg tilslutt ville fri på.

05.05.10

Lys ble handlet inn. (Sånn ca 200 lys)
Kjolen jeg skulle fri i. (Ville ha noe nytt siden jeg først skulle fri)
Ringen fant jeg også tilslutt, dessverre en str for stor, men ingen hadde str hans.
Blomster han skulle få etter han sa ja og en langstilka rose

Dagen igår, gikk veldig greit.
Ikke klarte jeg å få i meg noe mat eller drikke, et halv glass vann frem til jeg fridde, kvart over fire.
Spent, tok lett til tårene, nervøs, stressa og samtidig rolig.
Meldinger tikket inn på tlf fra mine venninner. De ønsket meg lykke til og skulle tenke på meg.

Jeg hadde fortalt halve verden om frieriet og håpet virkelig guttungen ikke sa nei nå

Klokka begyte virkelig å løpe fra meg.
Jeg fikk kjørt ned til blomsterbutikken her og hentet det jeg skulle ha + noen ekstra lys.
Alt av store ting ble ryddet vekk fra leiligheten og NÅ skulle det snart skje.
Lysene, ble satt på plass. Jeg fikk sminket meg og retta litt hår.
Klokka 15:15:
Begynte jeg å tenne lys.. 134 lys.
Så var det bare å sette sangen hans på pause og sjekke at lyden var passe lav/høy.
Min kjære, skulle fortelle meg at han var på vei. Jeg hørte jo ingenting og håpet virkelig ikke det her var glemt fra hans side .
Stressa og svett som jeg var (ja for varmen STEG FORT med så mange tente lys) ringte jeg for å forhøre meg litt.
Da var han ENDA i butikken....
Litt hissig, for jeg holdt jo på å stryke med i den varme leiligheten ba jeg han om å dra NÅ !

Etter mye frem og tilbake, så fikk jeg mld om at han var i bånn a bakken vår.
Da, kom tårene mine...
Tørket de stille vekk og ventet på lyden av døra som ble låst opp.
..
...
....
.....
......
.......
.........
DER, kom lyden. Han låste opp døra .

Det første som kommer ut er "Dæven så varmt det er her "
(Ja ikke klag, her hadde jeg stått i en time med alle tente lys, rart jeg ikke svimte av )

Han forter seg inn på badet for å lette på trykket og igjen, kommer mine tårer
(Jeg ba han om å tisse før han gikk inn i stua altså )

Sangen hans går i bakgrunnen og han runder stien av lys og mot hjerte.
Han måpte og sa jeg så nydelig ut.
"Kom inn, i hjerte mitt da...."

Alt jeg sa etter det her, glemte jeg helt.
Jeg fikk tatt frem esken med ringen i og sagt de magiske ordene.
Han ble rørt, kjempet mot tårene og måtte svelge hardt. MEGET fornøyd kar
Han ble så overraska og tatt på senga selvom han DAGEN før sa han alltid har drømt om å bli fridd til.
Lite visste han at jeg skulle fri, gitt

Min elskede, sa så klart JA og jeg er nå lykkelig forlova med min bestevenn og mannen i mitt liv som jeg vant hjerte til

Så klart...

Thu, 25 Feb 2010 15:59:00 GMT

Mammahjerte slutter visst ikke å blø
Jeg skjønner jeg har mange bekymringer i vente.
Bekymringen jeg bærer på nå stikker dypt.
Så dypt at jeg ofte bruker kveldene på å tenke.
Tenke på min største skatt som nylig ble fem år.
Veien frem til nå har vært lang.
Jeg har kjempet og grått om hverandre.

Lillegutt, er du egentlig klar for skolen?
Det er mye som henger igjen.
Det viktigste er språket. Språket er ikke der det skal være.
Hjelpen er der.
Som mor må jeg få si at hjelpen kom forsent, alt for sent.
Det er vel kanskje ikke så rart når jeg ikke ble hørt eller tatt alvorlig.

Lillevenn, jeg prøvde og atter prøvde.....
Du er en nydelig gutt alle faller for.
Du sjarmerer og er en flørter.
Du elsker livet ditt og livet elsker DEG.
Hvorfor måtte du få så mange problemer i en så ung alder?

Lillevenn, du har fått så alt for mye.
Du er sterk og tapper.
Du er ikke flau over språket ditt. Men det hender du gjemmer deg bak min rygg når byrden over å bli forstått blir for stor.
Jeg skjønner deg, vi rundt deg skjønner deg.
Men mange, må bruke tid før de skjønner hva du sier.
Du har sterke og flotte meninger.

Livet, det venter på deg.
Lov meg at du ikke gir opp.
Ta tak i min hånd som jeg strekker ut mot deg.
Sammen skal vi gå og sammen skal vi klare det.
Jeg skal løfte deg opp når du føler at du detter.
Jeg skal stryke ditt kinn.
Jeg skal passe på deg for alltid.
Jeg vil holde hånda di godt inni min.

Lillevenn, kjemp videre.
Jeg VET du klarer det.
Vi er mange som er her for deg, glem ikke det.

Din, Mamma

I cant help it.....

Tue, 26 Jan 2010 17:30:18 GMT

Meg jeg har blitt angrepet av viruset " Dårlig Selvtillitt"
:/

Jeg skjønner ikke hvorfor, jeg (misforstå meg rett nå) vet jeg ser normal ut, søt og er helt sikkert sjarmerende.
Men det jeg ser i speilet, er helt grusomt.
HVEM er den jenta jeg ser?
Jeg finner feil, feil på feil på feil og det er SLITSOMT.

Jeg finner så mange feil og det tar på.

Så nå, blir det andre boller.
Nå er slutt med "lørdags-snop" som man kan kose seg med i helgen heller ;)
Flinkere med alle måltidene, dag etter dag.
Ikke minst, begynne å trene.
Jeg trenger energi, jeg trenger følelsen av å bli levende og ikke minst begynne å blomstre og skinne igjen <3

Jeg må opp i vekt, mektig lei av å være "undervektig".
Men jeg går jo ikke opp, samme hva jeg gjør.

Så har DU noen tips, tar jeg imot med STOR TAKK!

Kunst? Ja....

Wed, 13 Jan 2010 11:47:26 GMT

Det morsomme, er at begge guttene har lagd det bildet under her og flere i samme stil.
De har lagd sånne bilder på 3 bestillinger + Onkel som var på besøk og så de bildene. Endte med at
onkel tok med seg en a dem. DEN skulle han henge på veggen.
Så fikk TanteLone en til jul, siden hun ønsket seg det. + en annen venninne.
Når gutta kommer tilbake hit, skal de lage en til, som tante har bestilt :D

Om jeg må få si det selv, er de JÆVLA kule, faktisk.... ^^

Dino-gutt

Wed, 13 Jan 2010 11:44:37 GMT

Sjekk landest tøffeste dino-gutt, a *Wræææl*
(FOR en stilig pysj han fikk til jul :D )

Så kaldt, så kaldt....

Wed, 13 Jan 2010 11:28:00 GMT

Ingen tvil om at det har vært umenneskelig kaldt i ALT for mange dager, ja .... uker!
Selvom det har vært nesten 30 kalde blå, har det jammen meg vært VAKKERT ute.
Rettogslett MAGISK.

Det bildet her tok jeg på jobb en dag i romjula. Ut av vinduet.
Det er så nydelig og det viser bare hvor nydelig naturen er

*Redigert*
Måtte bare legge ut to bilder til.

For en nydelig onsdag, andre uke i år 2010

Wed, 13 Jan 2010 11:16:37 GMT

Mine vakre barn er levert i barnehagen.
Kjæresten er kjørt på jobb.
Mens jeg, jeg er plassert i sofaen med dataen på fanget og Kurt N. som kommer høyt og behagelig ut av høytalerne her.

Tankene og følelsen kommer fort.

Smiler for meg selv og kjenner på den deilige følelsen som herjer rundt i kroppen min.
Jeg er heldig som har to friske, sunne barn.
Jeg er heldig som har så mange rundt meg som er glad i meg og bryr seg om meg.
Jeg er heldig som har en fantastisk kjæreste og hans nydelige familie jeg allerede har blitt glad i ♥
Jeg er heldig som har det viktigste i livet..... Nemlig følelsen av å være lykkelig.
Jeg har ikke ord over hvor lykkelig jeg er for tiden..
Livet smiler virkelig til meg.
Det hender jeg tar meg selv i å tenke på at jeg ikke fortjener det.
Heldigvis får jeg snudd de tankene fort. For jeg syns faktisk jeg fortjener det.
Jeg fortjener å være lykkelig.
Jeg fortjener å være glad.
Jeg fortjener å føle meg elsket og beundret.
Jeg fortjener det like mye som alle andre her i verden.

Håper virkelig at dere der ute får sjansen til å få de følelsene som har.
For det er STORT og MEKTIG. Men fy så godt.
For dere som allerede har de følelsen, ja ikke sant det er unikt og spesielt?

Ønsker alle lesere en fantastisk dag videre.
Måtte dagen deres bli like god som min ♥

Ingenting slår ekte kjærlighet

Fri, 11 Dec 2009 12:29:23 GMT

Ja og det mellom 2 brødre... Søsken-kjærlighet

VinterPrinsen og Amorita på GodMorgenNorge, tv2

Fri, 11 Dec 2009 12:10:26 GMT

Vi dukket opp i tv2 bygningen kl 08.00 for å bli sminket og stæsjet før direktesendingen 08:40.
Ble utrolig fornøyd med sminken, wow !
Prinsen min fikk litt brunkrem i ansikte, det var kun det han ville ha.

Vi var vel på lufta i hele 12 min. om jeg ikke husker feil.
Kjente nervene så fort de stilte meg spr.
Men det gikk vel bra.
Det må det ha gjort siden jeg hadde nesten 20 mld på tlf etter vi var ferdig på direkten + veggen på face var dekorert med en haug av hilsen.

Litt senere på dagen. Dro vil til København med DFDS med en god venninne og sønnen hennes som er 3 mnd eldre enn Prinsen min....

Slenger ut noen bilder fra den dagen etter sminking + badebilder fra dfds.
(Resten av bildene kommer!)

Min store sønn, som ble fem år 03.12.09

Fri, 11 Dec 2009 11:51:24 GMT

Mitt kjæreste barn. Min sønn, min dyrebare skatt: ♥ Noah ♥
Idag, er du fem år. Store gutten min.
Fem fantastiske år som har gått fort.

Du er så nydelig med dine dype og snille øyne.
Med ditt lure smil og smilet du smelter alle du møter på din vei.
Dine søte kinn som blir til bollekinn når smilet kommer frem.
Du er så blid og god dag etter dag.

Du er sterk, sterkere enn de fleste på din alder.
For alt det du har gått gjennom er det ikke mange som har gjort.
Hadde de gjort det, vil en stolt mamma som meg si at
"Det hadde de ikke taklet like bra som deg"

Fra å være gutten som ALDRI lekte med noen når du startet i ny barnehage i en alder av 2 år og 8 mnd. Ikke no språk. Kun gikk " i rumpa " på de ansatte.
Har du forandret deg no voldsomt.
Språket sliter du enda litt med.
Men herregud, det kommer jo mer og mer hver dag.
Det har vært en lang vei for deg og oss.
Dessverre har du ikke nådd ende-stasjonen enda. Men slapp av.
Vi ser ende-stasjonen MED deg ♥

Du ble varm i trøya etter MANGE mnd i barnehagen.
Sakte, men sikkert begynte du å blomstre. Ikke fort, men i rolig og ikke minst i ditt tempo.

Jentene på avdelingen elsker deg virkelig ♥
Jeg fikk bekreftet det senest istad når vi feiret dagen din på hoppeloppeland med 14 barn.
2 jenter kom bort til meg og sa
"Kiiiine, vet du hva? At... Vi elsker Noah for han er så god og hele tiden snill"

Jeg har ikke telling på hvor mange foreldre(til jentene) som sier at du er jentenes favoritt, en slags maskot.
Du er den de prater om.
Ifølge jentene selv, er du kjæresten til dem alle ♥
Lillegutten min, som har blitt så stor.
Kjærester... Ikke kjæreste. Du gjør det stort med andre ord ;)

Jeg kan skrive, skrive og atter skrive om og til deg Noah, min vakre VinterPrins.
Ord kan ikke beskrive min kjærlighet til deg.
Min takknemlighet for at jeg fikk bli mammaen din og takknemlighet for at du er sønnen min ♥
Er så glad for at du er den flotte gutten som du er.
Som alle andre mødre sier til sine flotte barn.

Jeg vil alltid være her for deg, barnet mitt.
Uansett hva, når og hvorfor.

♥ Mamma

Min vakre og gode halvdel...

Fri, 11 Dec 2009 11:41:09 GMT

Thomas Ariel, Kjæresten min ♥

Det er ikke så lenge siden vi møtte hverandre for første gang.
Dagen var.....
♥ 09.09.09 ♥

Jeg inviterte deg hjem til meg, med beskjed om at du bare kunne gå inn døra når du kom.
Da ble det ikke så stivt som det hadde blitt når du hadde ringt på, jeg åpnet døra osv osv.

Du åpnet døra, gikk inn mens du sa hallo.
Jeg spratt om av sofaen, ut av stua for å møte deg.
I det jeg rundet stua mi og gikk ut i gangen, så jeg rett inn i øynene dine og du vet, at jeg falt nesten sammen, wow !

Kjekk og deilig mann som kommer gående mot meg, med smil og dress ♥

De timene du var her gikk så alt for fort.
Vi pratet og ble kjent før du måtte sette kursen hjemover.
Dagen etter ventet jobben.
Jeg kledde på meg og gikk med deg bort til bilen.

1,2,3 *smask*
Jeg klarte å gi deg et lite kyss før du skulle kjøre.
Vi pratet om en date til Gøteborg rundt juletider.
Hvor var vi siste helgen før jul?
Jo, Gøteborg ♥

Etter det første møte ballet det seg bare på.
Vi storkoste oss i hverandres selskap og følelsene blomstret, fort!

Vi har ikke kjent hverandre lenge eller vært sammen lenge.
Men vi har søren meg gjort mye på kort tid selvom jeg har 2 barn som tar sin tid... ♥

Må jo bare fortelle, at det er så mange som blir sjokkert kjæresten min. Når jeg forteller dem om deg og gutta.
Hvor flink du er med dem. Hvor glad du er i dem og hvor mye du betyr for dem ♥

Det er ingen selvfølge at du skal lese for dem, kle på dem, lage mat til dem, hjelpe dem med å pusse tenner, bære dem, klemme dem, tørke spy etter dem når de har spydd ned sengene, veggene, tepper, gulv osv.

Sagt det før, du har en ENORM kjærlighet.
Det er ikke bare jeg som er heldig, som får oppleve den.
Men også de to smågutta + din familie og vennene dine.

Jeg er verdens lykkeligste og heldigste... Ingen tvil ♥
Bare tanken a deg får meg til å smile dagen lang.

Jeg elsker deg, Wabakken min...
Jeg elsker deg mer og mer for hver dag som går og jeg er så stolt, så stolt ♥
Jeg gleder meg for hver dag jeg får med deg.
Men jeg vet også at det ER deg og meg.
Så en dag, er det vi som går veien fra kjæreste til mann og kone ♥

Takk, for at du er min og vår ♥

Bare 250,- ! En tankevekker for alle der ute med barn

Fri, 11 Dec 2009 11:29:24 GMT

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.
Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte:
Tusen takk, pappa!
Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren.
Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

Før jeg ble mamma <3

Fri, 11 Dec 2009 11:27:56 GMT

Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker
eller glemte ord i en barnesang.
Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.
Bekymret meg ikke om dører var igjen
eller om stikkontakter var sikret.
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på,
bæsjet på,bitt på eller tisset på
Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv,å tankene mine.

Jeg sov hele natta....

Før jeg ble mamma,holdt jeg aldri fast et gråtende barn,
så doktoren kunne sette sprøyte.
jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt.
Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,jeg listet meg
aldri inn på et barnerom,bare for å se et barn sove.

Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn,
bare fordi jeg ikke ville legge det ned.
Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter,
når jeg ikke kunne stoppe smerten.
Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt...

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten
man føler når man ammer sitt barn.
Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en
mamma og hennes barn.
jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg
så viktig.

Før jeg ble mamma visste jeg mye,
nå vet jeg mer...
Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning,
nå betyr det mer...
Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma.
Du er den som har åpnet denne verden for meg.

(Bildet av Amorita med sin VinterPrins som koser med lillebror i magen)

En av de siste dagene i november

Fri, 11 Dec 2009 11:21:58 GMT

Var jeg ute på tur med lillesønnen min som fyller 3 år til våren.
Han er en ordentlig kosegutt som elsker å gi bort koser til alle som vil ha og ikke ha, he he ...
Dette postet jeg på face etter vi kom inn fra turen vår:

♥
Kine og Lille-Leon har akkurat kommet inn fra skogstur.
Kine: " Se der pus, der kommer det en liten babyvalp"
Leon: "Næææææei, itte babyvalp, babyhund"
Gamlekar`n lufta nydelige Kajsa som var 9 uker idag ♥
Leon: "Deon (les: Leon) få hund"
Kine: "Ja, men ikke nå pus"
Kine og gamlekar`n jatter videre.... :blablabla:
Kine: "Hadet Kajsa, kanskje vi ser deg senere"
Leon: "Dooooooooos" (Les: Kos) og strekker arma ut mot gamlekar`n
:knegg: OH MY GOD !!!
Gamlekar`n: "Vil du ha kos? Ja du kan vel få det, er vant til koser fra barnebarna mine jeg"

Snipp snapp ute, så var det eventyret ute ♥

Hvem hadde trodd, lillevenn...

Fri, 27 Nov 2009 14:19:38 GMT

Hvem hadde trodd, lillevenn...
At du skulle ligge inni magen min i 18 uker før jeg fant det ut.
En sen søndagskveld du sparket. Hardt og bestemt spark, helt perfekt.
Uten å tenke meg om, visste jeg at DETTE var en baby... Ordentlig babyspark ♥

Følelsene strømmet inn i kroppen samtidig som du ble voldsom aktiv.
Besøkte lege...n dagen etter og fikk beskjed om å legge meg på benken.
Hun skulle lete etter hjertelyden din.
♥ dunkdunkdunkdunk ♥
Tårene mine trillet sakte nedover kinnet.
Legen så på meg, strøyk meg over skuldern og sa "DET ER LOV Å GRÅTE"
Den vakreste lyden jeg hørte, var hjerte ditt...

Magen vokste og jeg gjorde meg klar for mammarollen.
Mitt svangerskap, "varte" kun i 19 uker...
Det jeg mener, jeg visste kun om svangerskapet i 19 uker før jeg fødte, siden jeg fant det ut så sent.

Du lurte mange.
Ikke bare meg, men alle rundt meg.
For magen, kom ikke før 19,20 uker.
Kanskje holdt jeg den inn ubevisst.
Men også sykehuset lurte du.
Jeg ventet på operasjonen, de spurte om jeg var gravid.
"Nei" svarte jeg. De sa de skulle sjekke for å være sikker.
Da var du faktisk 13,14 uker gammel.

Høsten var kort før vintern kom, 2004.
Timene gikk og dagene raste avgårde.
Jeg ventet sånn på deg.
Jeg var så nysgjerrig på deg og alt rundt og med deg.
Hvordan så du ut, gutten min... ♥

Passerte uke 37 og vannet begynte å renne. Smått og smått.
Inn på sykehuset hvor de kunne bekrefte at: joda, vannavgang.
Mye snakk frem og tilbake dem i mellom.
SÅ....
Ble en skuffet kommende mamma sendt hjem...
DEN var tung og svelge.
Men, hva mer enn vente kunne en gjøre?

Uke 39+4
Vannet begynte å gå igjen.
Inn på sykehuset for en ny sjekk.
FOR EN SKUFFELSE...
Samme sure jordmor fra uke 37 tok oss imot.
Men denne gang, lillevenn ♥
Denne gangen ble jeg satt igang siden terminen var rett rundt hjørnet.

En ballong ble ført inn og opp.
Hjem til kommende bestemor og bestefar for litt kakespising.
WOPS...
Ballongen datt ut.... o.O
Jeg som ikke hadde time på sykehuset før dagen etter siden de mente det kom til å ta såååå lang tid.

Inn på sykehuset 2desember, tidlig ettermiddag.
En modningspille blir ført inn og opp.
Så var det bare å vente...
Vente, vente og enda mere venting!
Nyhetene har aldri vært så spennende.
For DER kom det små og deilige rier
(Tøff i trynet, måtte jeg flire, var DET rier folk klaget over?)

Fødestue ble tildelt, fødestue 1 ♥
Deilige og koselige rier, frem til midnatt.
Da tok det seg litt opp!
Kosetid på fødestua og tusen tanker.
DER lå jeg, jeg som hadde kun gått igjennom halvt svangerskap.
Snart kom du ut til meg og alle rundt oss som ventet.

Kl nærmer seg 02.00
Endelig, riene slapp taket og den kommende mor kunne endelig titte litt i se&hør.
SPLÆSJ.....
Vannet gikk.. V A N N E T GIKK !!! o.O
Redd som jeg var, hylgrein jeg..
Kjære vene, dette var det jævligste av hele fødslen.
Jordmor kommer styrtende inn..
"Jordmor: HVA SKJER HVA SKJEEER?"
"Kine: vannet giiiiikk "

Kommer meg omsider inn på badet mens vannet renner, setter meg ned på do og kjenner riene kommer som kasta på.
Vannet var ute og søt som jeg var.
La jeg meg ned på alle fire utafor doen for å tørke opp vannet mitt...
Søteste jordmor bare lo og sa
"Jenta mi, vi har vaskekone her"
Jada, det er nå greit det.. Men det var jo mitt griseri

Kl 04:07
Så en perfekt VinterPrins "dagens" lys...
Etter å ha presset i en time og banna, var jeg pluteselig lysvåken.
Herreguuud, du lå oppå meg, du var varm og god.
Du var helt perfekt...

Jordmor prøvde å trøste meg med at "dessverre jenta mi, du må ha 2,3 sting"
Fint, som om ikke det var nok å få ut en bylt på 3,6 kg så måtte jeg jammen meg SY også.
Bedøvelse fra hælvete, klar for litt tråd her og der.
♥ DunkDunkDunk ♥
Jordmor ser på meg...

" VENTER DU EN TIL? SKAL DU HA TVILLINGER"

Nybaktmamma: "HVA FAEN SIER DU? EN TIL? JEEEG? ÅÅÅÅ NEEEEEI DU"

Jordmor stoppet å sy, hun mente jeg skulle ha en til...
Men så....

Så forsvant hjertelyden (den var ikke koblet på deg nei

Sy på en to tre.
Ned på barsel og nå, har jeg snart hatt deg i mitt liv i fem herlige år.
Verdens BESTE Noah. Ingen tviiiiiiiiiil om det.
Er bare du som er sussebassen til alle jentene i barnehagen.
Er bare du som er favoritten dems. Jeg skjønner dem godt, jeg ♥
Elsker deg, for alltid og alltid gutten min :*

Gratulerer med dagen som kommer, 3. desember

Da vet jeg....

Mon, 16 Nov 2009 12:34:51 GMT

Da vet jeg at vi dukker opp på skjermen landet over kl 08:40. Direktesending.
Så kjære lesere: Om du skrur på tv`en, setter den på tv2 så vil du ikke bare se meg.
Men du vil se min eldste sønn, min VP, Line Konstali og så klart meg...

GodMorgenNorge, here we come

VP - Min største av to helter her i verden (12.11.09)

Fri, 13 Nov 2009 17:19:40 GMT

Tirsdag, tidlig morgen møtte vi opp hos manuellterapeuten.
Spent, nervøs og faktisk lettet over at vi hadde kommet såpass langt.

En eldre mann gikk bort til VP og på 1,2,3 hadde de knyttet bånd.
FOR en utrolig dyktig mann. Ikke bare dyktig, men fant kjemien FORT med Noah..
(Noe mange andre virkelig må jobbe for å få til)

Han spør en hel masse først.
Om alt fra aldern min til fødsel, spedbarn, og barn....

Skulderne ble betraktelig lettere og en slags ro fant fort plass i kroppen min.

Han ser på VP med klær og uten klær.
Forteller nøye og viser på kroppen hva som er "galt"
Ryggen, skulderne, beina...
Egentlig hele kroppen.
Hvordan min stakkars VP bruker kroppen feil...

Han spurte om amming, om jeg ammet og hvordan.
Fortalte at jeg ammet i 14 mnd og av de 14 mnd var det 13 mnd jeg KUN ammet med en pupp pgr a brystbetennelse...

Han kunne fort fortelle at hans venstre side er stiv, høyre side er fin.
Han klarer ikke å "bøye" hodet så bra til v. side... Den er stiv og han kom bare "så så langt" til siden...

VP ble plassert i fanget, holdt godt rundt han.
Mens manuellterapeuten tulla og spøkte dro han litt i kroppen.
2 x.
SÅNN....
Da var det gjort for denne gang..
Tilbake om en mnd.

Kunne så klart ikke love at det ville bli noe bedre.
Men vi prøver, prøver å se hva som skjer.

_____

Barnehagesjefen ringte meg igår.
Hun lurte på om det var greit at de kontaktet spes.fysio dama for å høre om det var noe de skulle gjøre med VP, trening el.

Det er så godt...
Det er så godt å se at de virkelig åpner armene for han, alle som en i barnehagen!

Forrige logopedtime VP hadde i barnehagen, kom logpeden C. ut på slutten og jublet..
Hun syns det var stor forskjell nå...

Hun hadde løpt rett bort til barnehagesjefen...

For første gang, føler jeg meg tryggg.
Ikke bare trygg, men VELDIG trygg.
På at det nå skjer ting og effektive ting.
Kjenner jeg blir rørt bare av å skrive om det her.
Herregud, endelig....
E N D E L i G !!!

Imorgen, er IOP`en i barnehagen ferdig og vi skal få se på den

RB- Litt av det som stod i avisen.

Tue, 10 Nov 2009 11:27:21 GMT

For dere som ikke fikk lest om meg i RB <3

På forsiden står det:
"Unge mødre får tøffe tilbakemeldinger"

"Graviditeten kom brått og uventet. Og hun var usikker på livet som tenåringsmamma. Men 18-år gamle Kine var egentlig aldri i tvil:
Dette barnet ville hun ha.
Foreldrene mine støttet meg fullt ut.
På den måten var jeg heldig, sier Skjetten-Kvinnen.
Venninne var derimot skeptiske.
Tenk på alt hun ville gå glipp av. Hun kom til å ødelegge livet sitt.
Men slengbemerkninger på gata såret mest.
Folk hvisket og tisket en meter fra meg.
Jeg hørte nøyaktig hva de sa:
"Hun er sikkert alene. Det er nok ingen barnefar. Se så ung hun er, stakkars"

_______________

Tobarnsmor:
Det er ikke synd på meg slår Kine fast.
Men jeg føler at jeg har måttet bevise at jeg kunne klare meg like bra som andre mødre.
Nå er hun 24 år og 2 barnsmamma.
Hun kikker stolt ned på minstemann, mens hun forteller om de uventede sparkene hun plutselig kjente en søndagkveld for seks (les: fem, ikke seks RB) år siden....

_______________

I tiden etter at Noah ble født var barnefaren familiens forsørger. Kine utdannet seg til med.sekretær. I dag er hun singel og jobber i en omsorgsbolig. Jeg er stolt. Jeg har to friske barn og egentlig ser jeg bare fordeler med å være ung mor.

Er det noe du føler du har gått glipp av?
Kine blir tankefull, men svarer bestemt.
La meg gjøre en ting klart. For meg har det ikke vært no stort offer. Jeg var aldri den som festet fra torsdag til søndag. Og jeg setter stor pris på å ta vare på mine barn. Den unge mammaen fremstår som utadvendt og svært sosial. Men hun innrømmer at hun til tider har følt seg ensom.
På barselgruppene var så og si alle over 30. Det samme gjelder i barnehagen. Men blir ofte møtt med litt skråe blikk. Det er vanskelig å få skikkelig kontakt synes hun.

I takt med at magen vokste, skjedde det også en personlig utvikling. Kine føler hun har vokst fra flere av barndomsvennen. Det er også vanskelig å finne venninner i samme situasjon. Men støtten fra familie og speielt mamma, har vært uvurderlig. Det samme har diskusjonsforum på internett. Der kan hun snakke om det meste med andre i samme situasjon - gleder, sorger og hverdagens utfordringer.