Han heter Elvis, og er en Bichon Havanaise. Har jo min lille Era fra før og er superfornøyd med henne. Hun er snillere enn dagen er lang og elsker å leke med ungene samtidig som at hun liker å slappe av og bare sløve på plena og kikke på blomster og fugler. Hun går fri inn og ut som hun vil av huset, og hun stikker aldri av! Liker egentlig ikke å gå tur engang hvis ikke jeg er med.. Så hun er mor sin lille vofs ja. Ingen tvil om det. Nå får hun en kompis i hus og det skal bli kjempekoselig. De er jo ikke store disse. Era er 4 kg og ca 30 cm høy. Elvis kommer nok til å bli noe større.

Nå har vi akkurat vært 3 dager på campingferie i østersund. Jeg dro alene (eller med en venninde og hennes to unger også da) med 4 unger og min lille valp på 7 måneder. Du kan tro jeg var stressa når jeg skulle pakke ned alt til hele ungeflokken pluss bikkja, men sannelig huska jeg faktisk alt! Selv uten liste! Eller alt og alt fru Blom.. Jeg tok ikke med meg så mye sommerklær til meg selv da, for det var ikke meldt så veldig fint vær, men sannelig om det ikke var sol hver dag! Typisk! Så jeg svetta meg igjennom dagene, men ungene var fornøyde og da var selvfølgelig mor fornøyd også. Kan jo ikke klage over langbukser selv om gradestokken kryper seg over 22 trivselsgrader hver dag. Uansett - så var vi glade og fornøyde på tur alle ihop når vi endelig fikk stabla oss på plass i bilen. Vel fremme på Statoil på Stjørdal (eh.. joda, tok første stopp etter 30 minutter...) så måtte jeg i baksetet og bytte filmer i DVD`ene til ungene i baksetet og fylle opp kaffekoppen før vi trilla videre. Fra den ene DVD spilleren og til den andre gikk det veldig bra. Jeg fikk utført oppdraget uten for mye knoting, men idet jeg skulle prøve å gjøre flere ting samtidig gikk det galt. Jeg tok med meg Statoilkoppen min inn på stasjonen i den ene hånda (for alle husmødre med respekt for seg selv har vel en eller annen bensinstasjonskopp slengende i bilen?) og Dora the explorer DVD`n i den andre. Fornøyd med meg selv og lett utført oppdrag med skifting av filmer til mine små håpefulle i baksetet beina jeg inn på Statoil og fikk fylt opp koppen min. Gikk glad og fornøyd ut igjen med full kopp og glade unger i baksetet før jeg fortsatte ferden videre. Vel fremme på bestemmelsesstedet utbryter firåringen at hun igjen vil se Dora. Hmmm Dora ja.... Hvor er Dora filmen? Jeg leter igjennom hele jævla bilen, men dukker Dora opp der? Å neida.. Mor har glemt den igjen på Statoil mens hun fyller opp koppen sin med koffein! SHIT! Dette kan faktisk bli krise, for firåringen er jo veldig avhengig av den filmen. Hun ELSKER Dora! Og har også begynt å svare meg på engelsk etter å ha sett x antall ganger på den filmen. "Yes", "No" og "Thank you" går igjen omatt og omattatt. Hun kikker på meg med store tårevåte øyne før hun tar seg i det og sier at det sikkert går bra at jeg har glemt den igjen på bensinstasjonen. Vi kan jo bare kjøre dit og hente den foreslår hun med sin spede håpefulle stemme. Jeg forsikrer henne at mamma skal kjøpe ny Dora film når vi bare er på en butikk de selger Dora filmer. Hun slår seg heldigvis til ro med det.

Etter noen dager på en campinghytte der jeg deler dobbeltseng med mini på 2 og bølla på 4, sier det seg selv at det er noen som gleder seg veldig til sin egen seng igjen (ja, jeg ja hvis du lurte på det..) og siste dagen tilbringer vi noen timer på Storsjøbadet. Det er jo ganske så likt der som det alltid har vært, så jaja, men det var arti for ungene da. Etter mye småkaotisk aktivitet med vasking av hår på ett par hylende småjenter som har angst for å få vann i fjeset, så kom vi oss ut derifra med vettet i behold, men toalettveska mi ble igjen fant jeg ut senere på kvelden da all bagasje var lempet ut av bil og lå hulter i bulter nede i gangen. Jeg hadde da behov for en tannpuss, men den gang ei.. Borte var både tannbørste, deo, sminke og pinsett, så jeg skjønte jo fort at den nok ikke ble med hjem etter storsjøbadet. Men men.. Alt kan jo skaffes. Heldigvis. Så idag har jeg tilbringt ett par timer på ett kjøpesenter i byen for å skaffe det jeg trengte. Jeg skjønner jo at jeg var yndlingskunden når jeg ankommer parfymeriet og sier til ekspitøren at jeg trenger ALT! Vi plukka og prøvde, koste meg egentlig gløgg ihjel og visakortet brant etterpå, men skitt au! Det er jo tross alt ferie! Så nå har jeg bare ny makeup og i samme slengen ble det ett par nye bukser og nytt undertøy også, men det trengte jeg jo sikkert..

Så moralen er at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Bare jeg ikke blir såpass angrepet av Alzheimers at jeg ikke husker at jeg har kjøpt meg nye ting og dermed ikke kan nyte "rusen" shoppingen gir meg så er jeg igrunnen veldig fornøyd!



I de siste dagene så har jeg hatt prosjekt "lage koselig krok til en avglemt del av verandaen" og det tok litt lenger tid enn jeg i utgangspunktet hadde planlagt.. Jeg er jo veldig sånn som får en idè og liker å komme igang og få realisert den ideèn med en eneste gang! Vel det var litt lettere før jeg fikk barn merker jeg, for nå er det alltid noen som er sulten, tørst, trenger å bli tørket i ræva etter de har vært på do, må skifte bleie, hyler fordi søsteren henger i håret fordi hun ikke fikk den leken hun ville ha, eller rett og slett bare må spørre meg om de kan ta på seg den buksa eller de sokkene til de skoene eller om det ser helt teit ut! Og jeg prøver jo å stille opp da. Men kjenner jo at noen ganger trenger jeg litt tid for meg selv.

Har jo aller mest lyst på hengekøye. Men det har jeg prøvd. Det funka ikke så bra kan du si.. For det første er det ett forbaskades knot å komme seg oppi den hengende saken. Den svinger alltid den andre veien enn du tror den skal når du skal slenge beina oppi. Derfor er det lurest og snike seg rolig oppi den. Da får man en snedig vinkel på kroppen og man er jo litt bekymra for at hele greia bare skal deise i bakken for at man kanskje har putta i seg litt vel mye søtsaker iløpet av de siste månedene. Eller om treet eller stativet eller hva den nå henger fast i faktisk skal holde! Så kan du banne på at det kommer en veps surrende akkurat når du har lagt deg ned sånn at du må komme deg opp i en jæ..... fart! Eller så om du er såpass heldig at du har en mann som jager unna vepsene mens du ligger der så er det en eller annen unge som roper på deg og som trenger BARE MAMMA!! Da må du jo bare karre deg opp av saken igjen - og det er nesten like vanskelig som å legge seg i den, så hengekøye skal jeg ha meg når ungene har flytta ut, jeg har bygd meg ett stødig stativ som den henger godt i, myggnettingen ligger rundt overalt, men solen kommer til der jeg trenger den.

Inntill videre får jeg bare nøye meg med solseng og nå selvfølgelig min hjemmesnekra lille kosekrok! Digg it already!

Så får jeg håpe at dere bærer over med meg at jeg "forsvinner" litt fra blogginga innimellom. Jeg har ikke gitt opp helt altså. Synes jo det er flott å få ut tankene noen steder så får jeg spart gubben for alle tankene om alle prosjektene jeg har i hodet som jeg må få ut noen steder.. Legger ved ett bilde fra ferien, så kan vi alle huske hvordan sommeren egentlig skal være...





Her har noen av pallene kommet opp..

Jeg er igang med maling av det som skal bli bord..



Her har jeg lagt utover det som skal bli sofa.

Og sånn ble det




Solseilet dere ser her har jeg kjøpt på Ikea. Det er to seil. Ett rektangulært innerst og så ett trekantet ytterst. På den måten blir hele kroken tørr! Har enda ikke malt enden der ser du, men det blir nok når jeg bare får ånden over meg igjen.. (Til neste år kanskje.. samtidig som resten av rekkverket blir malt... kremt)



Peisen hadde vi fra før. Den er kjøpt for mange år siden på Skeidar.

Fikk jentene til å plukke hvite steiner til meg, og kjøpte en større stein på Åhlens som det står "Harmoni" på



Putene har jeg sydd selv. Stoff og innerputer er fra Stoff og stil.

Skilt må man jo ha.... Dette er av stål/jern og kjøpt på Åhlens.



Filleryene er også fra Åhlens i en sprek grønn farge som står i fin kontrast til lilla og rosa som jeg liker så godt. Oppå benkene ligger det madrasser fra Jysk som jeg har trukket opp med voksduk fra Stoff og Stil. Festa dem på undersiden med gaffatape faktisk!

En våt liten hund ligger på putene og koser seg. Hun har også funnet seg en favorittplass der tror jeg. Har ihvertfall ligget der i flere timer etter jeg ble ferdig.. Spørs om mor og hund kommer til å sloss om hjørnet der fremover.

"Bordet" består av to paller saget til i en litt mer håndterlig størrelse. På den nederste pallen har jeg festet hjul fra Ikea og dekket plankene over med hønsenetting. Dette for å kunne legge bøker/blader under der uten at de faller ned. Duken på toppen er en litt kraftig voksduk også fra Åhlens. Skal få fikset glassplate til toppen, men har ikke kommet så langt ennå.. Det viktigste først!

Prismessig ble ikke dette noe særlig dyrt. Betalte ingenting for pallene, ca 160 kr for hjulene tilsammen, hønsenettingen og stiftemaskin hadde jeg fra før, madrassene kom seg på ca 800 kr tilsammen. Voksdukene, putene og tekstilene ca 500 kr tilsammen, seildukene ble det 400 kr for begge to. Så for i underkant av 2000 kr fikk jeg meg en koselig krok med plass til mange!


?

?
?

?
?

?
?

?
?

?
?

?
?

?
?

?


























Men nå kan jeg ikke annet enn å smile til vårsolen hver dag. Jeg har stuet vekk alt av tunge vinterjakker, selskinnssko og utebukser til fordel for lette joggesko, tynne vårjakker og solbriller. Ser med glede på all snøen som forsvinner mer og mer for hver dag som går. Her om dagen så jeg ikke mindre enn 3 sommerfugler utenfor huset mitt. Hvis ikke det er ett godt tegn, så vet ikke jeg.

Så nå satser jeg på mye sol og varme fremover. Har nemlig planer om å innrede verandaen og hage med mye flotte vårblomster som kan gi meg noe vakkert å se på i hagen også - ikke bare hundeskit og små flekker med gress her og der. Velkommen vår! Du har vært savnet.

Klok av skade fant jeg ut at jeg måtte finne på noe lurt med påskeeggene i år. Det har seg nemlig slik at enkelte av ungene rett og slett ikke kan se forskjell på egne og andres egg, så da måtte mor til pers da. Rett og slett for å få litt (mer) husfred i påskedagene.. Dette ble resultatet:

Utgangspunktet...

Minstejenta sitt egg

Eldstejenta sitt egg..

Firåringen sitt



.. og jåletuppa sitt ;)

Dette blir vel bra til dem tenker jeg. Brukte jo bare ca 1 time på å bli ferdig med alle sammen. Dersom du har lyst til å lage noe liknende, kan jeg anbefale å kjøpe billige servietter som du limer på egget med f.eks decoupage (som jeg har brukt) og finne billige fjær, klistremerker og andre scrapping ting på Nille.

Arti for ungene at de får noe personlig og. Nå er det vel helst det som kommer inni egget de bryr seg mest om til syvende og sist, men litt moro underveis må det jo gå an å ha det :)

På høsten synes jeg igrunnen alt blir mørkt, skittent og trist. Jeg går lei av regnet og søla, og gleder meg til snøen kommer og gjør landskapet rent og pent. Jeg begynner å se frem til jul med alt det innebærer, skiturer og pølsegrilling i marka. Å være ute lenge med ungene. Ake og leke i snøen og komme inn med røde neser og kinn, varme seg foran peisen og tulle seg inn i ett pledd mens man ser en god film eller spiller kort.

Vinteren er jo så som så også da, med is, slaps, snømåkking og kulde. Jeg er ikke akkurat blodfan av 20 minusgrader ute og sannelig blir det ikke bikkjekaldt innendørs også... Det er jo koselig å gå på ski, men alt til sin tid. Nå har jeg ikke noen som smører skiene for meg, og jeg bommer ofte på smurningen. Resultatet blir da klabb og babb eller såpeglatte ski som gjør at jeg må gå fiskebein på flata for å komme meg fremover. Ungene må kles på ørten lag med ull, fleece, ull igjen og så dress på toppen som gjør at det å bevege seg for dem blir nesten umulig. De står da der med snørrete neser - rett opp og ned og kommer seg hverken frem eller tilbake. Da drømmer jeg om våren. Våren med solen som varmer, plante blomster ute, gå turer i marka med joggesko på beina, ta frem sykkelen og sykle lange gode turer mens man kjenner at sola varmer og med ny innkjøpte solbriller på nesen er jo alt bare toppers eller?

Men neeeida, våren blir man også lei av. Man kler av seg alt for tidlig blir pokke forkjølet og kan ikke vente til det blir varmere sommertempratur. At kveldene blir lengre og å ta seg turer til stranda uten at man fryser på seg lausunger hver gang sola forsvinner bak en sky. Så regner det og det igjen fører med seg vår flommer som ødelegger veier og oversvømmer hus. Så blir det gradvis varmere i været og man bosetter seg så og si utendørs. Griller hver dag, fyller opp basseng i hagen, nyter lange lyse sommerkvelder ute og kan ikke tenke seg noe bedre.. Så har vi samme regla om igjen.. Det er meg i ett nøtteskall. Man skal da vel aldri bli helt fornøyd heller da. Men akkurat nå må jeg si at jeg storgleder meg til å se de første blomsterspirene dukke frem igjennom snøen, grave frem utemøblene fra vinterens lagring, fylle opp sand i sandkassa til ungene, få på plass trampolinen, tørke støv og skitt av syklene og bare nyte å kunne gå ut i småsko og tynne jakker igjen. Joda, våren er nok favoritttida mi på året - uten tvil. Men heldigvis har jeg mye mer å se frem til med de andre årstidene også..

Har også skrevet litt om henne på hjemmesiden: www.123hjemmeside.no/aakerblomsten

Vel tilbake i den varme deilige senga mi (uten pute vel og merke for den hadde snuppa snappa til seg...) sukket jeg stille for meg selv og håpte at jeg da atter igjen skulle finne søvnen, men neida - Thea ble dårlig igjen og måtte spy litt mer før hun tilslutt sovnet utmattet ved siden av en da overvåken mamma... Ca 3 timer senere våkna valpen og fant ut at nok var nok - og jeg atter igjen måtte ut med henne, leke og kose og gi henne litt mat. Da alt roet seg våkna yngstejenta og da var det liv i stua.

Så idag er jeg bare en skygge av meg selv føler jeg. Ingenting er som en trøtt kropp som hyler etter litt rolig etterlengtet søvn. Nå skal jeg egentlig ikke klage da, for ungene mine er jo sovedyr av dimensjoner. Sovner på ett blunk hver kveld uten noen dikkedarier i det hele tatt, og sover stort sett hele natten igjennom i 12 timer i strekk, men innimellom blir det da litt mindre, og det selvfølgelig når det passer minst..

Nå har vi faktisk bestilt oss bil!

Her er bilen vi har bestilt men enda ikke fått. En Nissan Pathfinder med GPS og ryggekamera, 7 seter og masse koppholdere til mor.. Kjekt!

Så må jeg vel også legge inn noen skrytebilder av lille Era <3

En bitteliten bamse som er bare så utrolig skjønn det der. Jeg er veldig lykkelig om dagen selv om jeg er så trøtt så trøtt.... Håper nå bare resten av ungeflokken og vi voksne holder oss friske. Tvi tvi (som moren min pleier å si)

Minner om hjemmesiden til Era her. Mange flere bilder og oppdateringer på hverdagen hennes kommer fortløpende inn på den siden.

Enn så lenge venter jeg på våren (fortsatt ja...) og siden det er meldt varmegrader i Trondheim hver dag fremover i en uke ihvertfall - satser jeg på at den kommer fortere enn svint! Nå kan snøen igrunnen bare holde seg i skiløypene og så kan resten av veiene (pluss rundt mitt hus) bli snøfritt og fint. Kom også på at jeg sådde ett bed i hagen i høst med tulipaner eller noe tror jeg, så jeg skal nå for hver dag som går følge med om det skjer noe i det bedet som er noe å skrive om her inne. Litt tidlig enda kanskje, men hvem vet om værgudene hører på meg og sender varme gode solstråler min vei som smelter unna litt snø og gir meg vakre vårblomster i hagen som jeg kan nyte synet av hver dag... Haha! I wish!

Masse interiørtips, matoppskrifter og hagetips får man også her. Hvis du ikke er en som handler en haug interiørblader hver måned (som meg) kan du heller titte innom nettsiden. HER trykker du for å komme dit. Selv foretrekker jeg å sitte med bladet i hendene og i ro og mak bla meg igjennom det både èn og to ganger. Har jo hatt en plan om å lage meg en utklippsbok med interiørtips jeg liker, matoppskrifter jeg har lyst å prøve, inspirerende bilder osv, men enn så lenge har jeg ikke kommet så langt.. Tanken er å ha en kurv stor nok til å inneholde favorittbladene som også har plass til en notatbok, limstift, saks og noen fine penner sånn at jeg enkelt kan fikse det mens jeg allikevel har en rolig stund for meg selv. Men men... En annen dag kanskje.

Jeg satt da og var vitne til hele spetakkelet og tenkte i mitt stille sinn at man sikkert kunne tatt med noe snop, leker, drikke eller noe annet dette stakkars barnet kunne leke seg med. Jeg begynte litt sånn febrilsk leting igjennom veska for å se om jeg ikke hadde noe småtteri liggende som gutten kunne leke seg med, men det eneste jeg fant var ett armbånd jeg har fått av en av ungene. Hjemmelaget med perler i forskjellige farger. Veldig fint assa, men kunne jeg gi det fra meg? Og til en gutt? Hva om han slengte hele armbåndet og hylte enda høyere, eller værre- om faren ble sur fordi jeg ga sønnen hans en jentegreie? Hvem vet hvordan det hadde gått, så jeg tok ikke sjansen på det. Istedet begynte jeg med noe titt-titt lek med gutten som funka i ca 3 sekunder før han begynte å hyle igjen. Da flyet endelig landa var jeg veldig lettet kan man si..

Vel fremme og etter jeg hadde hentet hunden var vi atter igjen i ett fly. Denne gangen fikk jeg faktisk hele bakerste rad for meg selv, og jeg ble jo storfornøyd! Ingen bråkete unger eller annet som skulle ødelegge idyllen jeg og min nye vakre lille valp skulle ha der på bakerste rad. Jeg titta ut av vinduet og tankene begynte å surre. Jeg begynte å tenke på om fly har piggdekk? Og hvis de ikke har det, er det da ikke lett at de sklir ut eller får sleng eller noe? Jeg hadde virkelig ikke villet oppleve å få sleng med ett fly altså! Så meddelte kapteinen at de skulle fjerne snø fra vingene på flyet. Jeg hadde jo god utsikt fra bakerste rad, og fikk med meg kranbilen som kom og sprøyta varm damp på vingene til flyet. Da slo det meg - blir det ikke is på vingene etter så mye varm damp? Kan ikke da vingene fungere litt dårligere? Hvorfor må de fjerne snøen fra vingene? Er det farlig med snø der? Hva kan isåfall skje?

Bestemte meg etter jeg kjente en litt uro sette seg fast i magen min at det der bare er tull å tenke på sånn rett før man skal fly, så jeg kan bare slappe av og tro at disse folkene kan jobben sin. Vel oppe i luften  gikk alt så bra. Så meddeler kapteinen at det er mye turbulens på nedfarten til værness. Jau Ræva tenkte jeg - bare det som manglet igrunn! Så der satt jeg da - helt bakerst i flyet i 15 minutter og det rista og knaka, vingene så ut til å løsne fra der jeg satt iallefall og jeg letta nesten i setet (hadde nok også gjort det om jeg ikke satt fastspent) da flyet plutselig "falt" mange meter. Jeg tror jeg ba litt til høyere makter også mens jeg hompa rundt der i setet mitt mens jeg holdt meg fast til setet foran.. Begynte da å tenke på filmen "Alive" og fant ut at jeg kom til å overleve en eventuell flystyrt i og med at jeg satt bakerst. Jeg og flyvertinnene hadde klart oss konkluderte jeg med. Og de er jo spesialister i krisehåndtering skulle man tro, så da hadde de nok fiksa akkurat det der veldig greit! Men vi kom oss faktisk hele ned på landejorda og alle kom seg trygt og sikkert ut. Puh!

Lillebolla her nederst som ikke ville ha på seg troll"kappa" som moren hadde laget. Og lettere angrepet av øyekatarr, men like blid!

Idag skal jeg også fly til oslo og hente valpen min! Oh lykke! Nå skal det bli liv og røre i en heim som allerede er rimelig livete og rørete.. Igår skulle jeg prøve å gjøre flere ting samtidig som jeg skulle gå ned trappa i huset mitt. Da klarte jeg det kuntstykke å skli/snuble i trappa, og med det resultatet at jeg nå sitter her med tidenes vondeste lilletå. Makan til uflaks sa du? Og ikke snakk om at jeg skal pelle meg ned på legevakten for å eventuelt få konstatert at noe er brukket så jeg må gå med gips i 6 uker. Det har jeg så aldeles ikke hverken mulighet eller tid til, så da får jeg bare slite med den dumme tåa da! Det er sikkert ikke så viktig med en fullt funksjonell lilletå uansett - jeg kan jo bare gå på de andre tærne istedet..

Ellers er jeg vel akkurat som resten av norges befolkning sånn at jeg nå gleder meg veldig til vår og sommer! Akkurat nå er det ikke mye som minner om vår med snø, is og kulde ute, men det kommer seg! Dagene blir lysere og lysere og alt i meg verker etter å begynne å stulle og stelle utendørs med blomster og hage. Jeg har nå kommet dit at jeg ønsker meg en grillhytte i hagen, og jeg skal ikke gi meg før noe som minner om det er på plass i hagen! Har mange prosjekter i hodet jeg skal få ned på papiret etterhvert her hjemme. Grillhytta står veldig høyt i kurs akkurat nå. Ellers så er jeg (snart) klar for å ta fatt på foreldresoverommet som skal pusses opp. Noen møbler skal ut - andre skal inn, og det kommer til å bli så koselig når jeg endelig får det som jeg vil! Regner med at oppussingsånden kommer over meg som en storm når snøen endelig forsvinner. Jeg får mange rare blikk fra naboene når jeg hvert år i mars står ute på plenen og måkker vekk snøen så gresstustene kommer frem.. Da er jeg ikke nådig i snømåkkingen min. På vinteren er jeg ikke fullt så glad i akkurat den aktiviteten, men når solen begynner å varme og påskeliljene bryter seg igjennom snøen ser du husmora i full sving med det som finnes av spader og skuffer. Da kan det liksom ikke bli vår raskt nok!

Jeg kan ikke nevne det mange nok ganger men dersom du og din familie føler det er rom for å ta til seg ett barn som trenger å få en trygg barndom er det bare å kikke innom http://www.fosterhjem.no Der får du litt info om hva det vil si å være fosterhjem og du kan også melde deg på PRIDE kurs som er et helt fantastisk kurs der du lærer mye om deg selv og det å være ett hjem som tar til seg ett nytt familiemedlem.

Ellers kan jeg jo nevne at jeg venter - teller dager faktisk frem til jeg skal hente min lille valp hjem hit.

Her er hun min lille Era. Oh som jeg gleder meg. Har fått lovnader fra ungene også om at de skal ut å gå turer med nurket både seint og tidlig.. haha.. Jeg tror det når jeg ser det tenker jeg i mitt stille sinn, men at lysten er der er jo flott!

Ellers så har vi jo som sagt blitt en "familie på 6" og da blir det trangt i bilen hvis alle skal bli med på tur - siden vi har en 5 seter(...) Det sier seg igrunn selv... Så da har gubben iløpet av de siste par dagene surfet nettet etter 6-7-8 og 9 seters biler. Han er ikke snau heller den karen der når han holder på. Det ligger gjerne i 3-4 hundretusen kroners klassen for bilen MÅ jo ha 4 hjulsdrift, være mindre enn 7 år gammel, ha differasjonssperre (eller hva det heter), helst navigasjon, DVD i baksetene og helst også skinninteriør i fine farger.. Haha! Jeg hadde sikkert klart meg fint med en Caravelle minibuss i fargen orange om så. Bare jeg får plass til ungene og bikkja pluss litt bagasje er jeg fornøyd. Så vil jeg helst ha min egen koppholder og elektriske vinduer pluss setevarmer, men der er kravene jeg har til bil. Litt forskjeller der altså. Så etter jeg har sagt til gubben at han kanskje må tenke seg litt om før han kjøper såpass dyr bil har han sagt at det nå er opp til meg å finne bil.. haha... Jepp! Det skal jeg også klare ja. Han kommer aldri til å godkjenne mitt valg - det er helt klart, men muligens finner vi noe midt i mellom så vi begge får det som vi vil. Vi driter ikke penger her på landet heller.

Så da var dagens lille pause for min del unnagjort. Nå venter klesvask, husvask, gubbevask (neida - han fikser det selv..), og litt shopping før henting på skole og barnehage.

Hvor blir tiden av? Jeg synes dagene flyr avgårde, og det jeg skulle gjort blir veldig ofte utsatt til dagen etter.. Nå er sannelig Januar måned også over. Hva fikk jeg ut av januar da? Hmm.. Tja - si det? Nå har jeg også dessverre erkjent at jeg faktisk bare måtte si opp abonnementet mitt på Elixia. Å være støttemedlem der blir litt dyrt i lengden, så jeg droppa det likegreit, så får jeg heller melde meg inn igjen når treningslysten kommer over meg igjen. Heldigvis for meg bor jeg jo like ved markagrensa, så det å mure meg inne på ett treningssenter når jeg har skiløyper og skogen som nærmeste nabo blir litt klaustrofobisk inne i hodet mitt.. Derfor vil jeg heller satse på lange, gode turer både på beina og på ski nå fremover. Jeg får jo som mange av dere har fått med dere en hund om 2 uker, og da blir det nok av turer ut ihvertfall. Ingen flere unnskyldninger for å slite ut sofaen da, gitt..

Denne snuppa holder meg også relativt aktiv med skøyestrekene sine, så man får da bevegd seg bra selv om man ikke løper på en tredemølle..

I går kveld var hun veldig søt der hun ropte på meg etter hun hadde lagt seg. Hun lå i senga og knota med å få ut minnebrikken av DS`n sin.
Jeg: Thea, du må ikke ta ut den minnebrikken, det er hjernen til spillet ditt. Samme som hjernen du har inne i hodet ditt, vi tar jo ikke ut den heller.
Thea: *tenker* nei, hvis vi tar ut min minnebrikke i hodet, så kan jeg jo ikke lenger gå.
Jeg: Nei, og ikke kan du synge eller danse heller da.
Thea: Og da må jeg bare være hjemme hele tiden kanskje?
Jeg: ja, det må du da. Men vil du bare være hjemme da?
Thea: Neeeeheeei! Da kan jeg jo ikke gå på ski eller noen ting da! Det blir jo ikke noe særlig - nei, mamma, vi lar minnebrikken stå i vi tror jeg er lurt!

Jepp! Så nå går hjernen under benevnelsen "minnebrikke" her i huset..

Så kan jeg i samme slengen skrive litt om min andre lille kråkebolle:

Ett bøllefrø av dimensjoner den tuppa der.. Nå har hun også begynt å prate litt. Hun sier "Æ e bætt" når hun er mett og "drikkaai" til drikke.. Før sa hun "drekka" til drikke, men nå har det ordet fått en etterpåsleng på slutten.. jaja.. Og så sikker i min sak var jeg at hun var godt over gjennomsnittet i høyde, men neeida, min lille bolle er bare 83 cm og nå er hun også 20 måneder gammel. Haha! Endelig får jeg (forhåpentligvis) en unge som ikke vokser ut av klærne iløpet av en uke!

Hun er uansett en go-klump full av humor og masse vilje. Hun skal helst gjøre det samme som storesøstera si og de er veldig søte når de går rundt på stua her med hver sin dukkevogn med baby oppi og pledd over og sier "hysj" og holder en finger foran munnen. Marielle vet ikke helt hvorfor hun sier "hysj", men hun holder den pekefingeren lenge over munnen fordet mens hun stabber avgårde etter sin storesøster.

Nesten hver kveld har de danseshow for oss. Da setter vi på musikk og danser og tuller masse. Joda, gleden ved det å ha unger overstiger absolutt alt annet! Men det er ikke noe man bør stresse med å få. For all del!

Fargen kommer litt dårlig frem her ser jeg, men den er lys gråaktig. Veldig enkelt å male gulv var det faktisk.

http://www.123hjemmeside.no/aakerblomsten

Der er det nå kommet nye bilder av valpen som jeg får om 17 dager!!! Og litt annen oppdatering fra helgen. Håper du vil følge med den siden også (ihvertfall hvis du er litt over middels interessert i hund..)

Jeg gikk litt inn i meg selv og måtte erkjenne at joda, jeg er sannelig ikke det grann bedre selv der altså. Jeg er fæl til å ta fireåringens klær i en haug og kaste dem rett i skittentøyskurva selv om de kunn har blitt brukt i noen timer og sannelig ikke har rukket og blitt skitne enda. Nå skal det sies til min unnskyldning her at fireåringen min er litt av en primadonna, og bytter ofte antrekk både to og fire ganger om dagen. Hva gjør vel da en småstressa mamma som skal få tiden til å strekke til når det ligger kleshauger overalt? Bretter det sammen i sirlige sammenbretta hauger og legger de pent på plass i skapet igjen? Ehhhh! I en perfekt verden kanskje... Men ikke i min verden merker jeg.

Nå skal det skjerpes inn akkurat der.. Egentlig kunne jeg tenkt meg ett skap der jeg hadde lagt klær som har blitt brukt litt, men ikke er skitne nok til å bli vasket enda - meeen som heller ikke er helt rene.. Skjønner? Men den dagen jeg har så stor plass i huset mitt at jeg kan ha sånne skap stående rundt omkring, har jeg nok faktisk en egen hushjelp som tar seg av akkurat den biten - så enn så lenge får jeg prøve å bli litt flinkere til å sortere da.. I èn skittenhaug, èn ren haug, èn litt ren haug og èn ikke så veldig skitten haug...

Snekring, det å måle ting nøye, henge opp bilder så de henger rett på veggen, hyller likeså, skifte dekk, rydde i garasjen og for ikke å glemme å fikse bilen når det er noe som skramler..

Vi damer er litt mer sånn at vi henger ting opp litt halvveis bra, og lager heller ett ekstra hull i veggen fordi vi ikke er like gode på å måle avstand åsånn mens vi holder på, garasjen er helt håpløs å rydde for min del ihvertfall, og dersom en lampe lyser i bilen eller jeg hører en rar skramlelyd skrur jeg bare radioen på høyere sånn at jeg skal slippe å høre bråket..

Igår skulle jeg ut på tur med min gamle Mercedes, og det hadde snødd 30 cm ny-snø, noe jeg ikke tenkte på før jeg satte meg bak rattet og skulle rygge meg ut fra parkeringen.. Der stod jeg selvfølgelig bom fast, så da måtte jeg ut å måkke snø da *grrr*. Hater det virkelig masse, men må man - ja, så må man. Så der stod jeg da i mine altfor lite praktiske korte støvletter i semsket skinn med såle som var glattere enn glattest. Mine åletrange skinnytights og uten votter selvfølgelig, for det matchet jo ikke antrekket må vite. Jeg hadde i samme slengen glemt at det jo var is under snøen, så jeg hadde nærkontakt med bakken ett par ganger mens jeg prøvde å måkke unna snøen akkurat bak der hjulene skulle gå. Satte meg i bilen igjen - klissvåt på beina, frossen på fingrene og 10 meter unna inngangsdøra mi, men kunne jeg stabbe meg opp dit for å bytte til litt mer praktisk skotøy og ett par hansker kanskje? Neeeida, det kunne man ikke ofre ekstra tid på.. Så etter mye knoting frem og tilbake klarte jeg etter utrolig mange brukte kalorier å få løs bilen og dra avgårde.
Jeg er overbevist om at en mann hadde gjort det litt annerledes i utgangspunktet.. Sjekka temperaturen ute, tatt på seg mer praktiske klær, startet bilen så den ble varm til man skulle bruke den, måkket unna snøen rundt bilen så det var fritt leie, måkket sti frem til bilen så man kunne kommet seg nesten tørrskodd frem, så gått inn og byttet til det man skulle ha på seg før han hadde satt seg i bilen og kjørt lett avgårde..

Så til våre kjære menn: Vi trenger dere mye mer enn dere aner! Så selv om vi bosser i hjemmet vårt er dere sjef over de store tingene som er så viktige for oss. Heldigvis er det fortsatt forskjeller på kjønnene. Vi er tross alt fra to forskjellige planeter!