Jeg har fått nytt objektiv, så jeg kan ikke vente med å vise dere en haug med fine ting. Blir nok mye foto på bloggen nå fortiden, ja.

Melk er noe Doppler er avhengig av. Og i skogen er det selvfølgelig lite melk å få tak i. Og i alle fall ikke skummet melk, som etter Dopplers mening er menneskehetens største oppfinnelse. Grunnen til at han ikke har melk er delvis fordi han ikke har penger, delvis fordi det byr han imot å gå ned til sivilisasjonen igjen. Menneskene der er flinke og stupide, Doppler er sarkastisk og hatefull. Men mest av alt fordi han brukte hele gårsdagen til å jage den hersens elgen av gårde. Den kom naturligvis nok så raskt tilbake etter at den ble skremt til skogs. Til Dopplers irritasjon ble den stående utenfor teltet og henge, ikke ulikt elevene på Sogn videregående skole. Kalven manglet bare en sneip i kjeften, så kunne den glidd rett inn. I alle fall, Dopplers beger blir fylt opp, og i all stillhet kler han seg for jakt. Han stormer ut av teltet med øksen høyt hevet, klar til angrep. Doppler jager elgkalven i mange timer rundt i åsen, på Vettakollen, nede ved Sognsvann, og til og med nesten helt oppe ved Ullevålseter. Dopplers gps forteller han at de har tilbakelagt nesten 5 mil med en gjennomsnittshastighet på 12 km/t. Det er mørkt før Doppler kommer seg tilbake til teltet, kapitulert og utslitt. Men denne jakten skapte grunnlag for et vennskap, og den neste natten tilbringer de sammen inne i teltet. Kalven, som er et varmblodig dyr, bidro med en hel del varme, og fungerte også godt som hodepute.

Utdrag fra ''Doppler'' av Erlend Loe. Anbefales, min favorittbok.


//weheartit

Jeg lå nede ved elven igjen. Mot det iskalde fjellet, på magen, slik at nesen min ble most av det harde fjellet. Månen skinte på vannet i mørket, og jeg visste det var vakkert. Til tross for at jeg tilsynelatene bare kunne se stein, kunne jeg bare lukke igjen øynene å se det. Månen og vannet. Da var det enda vakrere. Alt ble vakrere når jeg lukket igjen øynene. Også livet mitt ble vakrere, da. 

Før gikk jeg ned til elven hver natt for å se på det vakre. Da lå jeg på ryggen, og det var mer behagelig. Ingen tvill. Det kan jeg ikke gjøre lenger. Kristiansen, legen min, sier jeg ikke burde sitte, eller ligge med rumpa på kaldt fjell. Det fikk tydligvist konsekvenser jeg ikke trenger å snakke om. 

At jeg går ned hit nesten hver natt er hemmelig. Jeg er den eneste som vet om det. Men det er meg, vannet og månen. Og det er det heller ingen som vet om. Dette er det eneste stedet jeg kan føle meg trygg, og det eneste stedet ingen sier noe. Jeg har ingenting å gjøre midt på natten, bortsett fra å sove. Det kan jeg heller gjøre på dagen.

Det er merkelig hvordan menneske rundt meg stopper meg. Hadde det ikke vært for de, hadde jeg flyttet ned hit. Til elven. Jeg vet de ikke hadde likt meg lenger da, om jeg skulle flyttet ned hit. Derfor angrer jeg for at jeg skaffet meg venner, lege og familie. De hindrer meg i å gjøre akkuratt det jeg vil. Men av en eller annen grunn er det visst for sent å angre, noe sier meg det.

Etter mye om og men har jeg bestemt meg for å starte å blogge igjen. Altså, jeg trenger noe å bedrive ferien min med. Fra nå av vil det kanskje bli litt endringer i design, og innlegg vil komme fortløpende. 

Jeg  har så mye å fortelle dere, og jeg har gjort absolutt alt annet enn å sitte på bloggen (som dere kanskje har lagt merke til..) de siste dagene. 

Hva synes du om innkjøpene mine?