Pluss linker til saft kalaset og en annen svensk parodi på LOTR for nostalgiens skyld. Jeg fikk ikke til å poste klippene på bloggen, så dere får klikke på den gode gammeldagse linken, så finner dere frem skal du se!

http://www.youtube.com/watch?v=FaQNS0GEE8A

http://www.youtube.com/watch?v=mqk-ddKxriE&feature=related

Jeg må neste legge til denne også.

For å få den til å fungere igjen, trengte jeg en hemmelig kode. Lur, som jeg liker å tro at jeg er, prøvde jeg å knekke koden. Over 5 ganger. Som igjen førte til at det ble satt en tidssperre på 30 min. for hver gang jeg kunne prøve på nytt.

Etter et par timer i bilen, gikk det opp for meg at informasjon om temaet kanskje var å finne i brukerhåndboken. For så å finne ut at 1234, den originale koden, var byttet ut av forrige eier. Selvfølgelig var den det. Jeg visste på dette tidspunkt at bilens forrige eier var en 97 år gammel mann og at sjansene hans (og mine, for den saks skyld) for at han husket koden var heller liten. Så jeg ringte bilforhandleren i stedet. De opplyste meg om at koden stod på baksiden av radioen, men at det ville være like greit å ringe bilens forrige eier. Mhm, heelt enig.

Jeg kan ingenting om bil så jeg bestemte meg for å se lyst på alderdom og hukommelse, og ringte.  Etter 40 ''Hallo! Hallo? Hallooo? Haaalloo?'' hørte han meg. Men da bestemte han seg for å gi telefonen videre til kona. Hurra.

Det hele endte hvertfall uten kode.

Omsider fikk jeg denne uken stompen i gir, dro på et verksted for å finne denne mystiske kode. Systemet var selvfølgelig nede denne dagen. Så jeg fikk stedet et nummer til en jeg skulle ringe som kunne hjelpe meg. Dagen etter ringte jeg, systemet var fortsatt nede, men jeg skulle komme innom i løpet av uka så skulle problemet fikses.

I dag bestemte jeg meg for at dette var dagen. Jeg visste sånn halveis hvor dette stedet, Killi, var plassert og regnet med at det ikke skulle være så vanskelig å få lokalisert seg frem til. Der tok jeg feil. I 20 min-halvtime kjørte jeg rundt i snøkave, med hodet helt frem i ruta og forbannet vindusviskernes samarbeidsvilje og what not, med en fart som gjorde at de andre trafikkantene mest sannsynlig forbannet meg igjen. Men shit, man kan ikke bli likt av alle.

Endelig fant jeg frem, og på null komma niks var radioen min tilbake! Det skjedde så raskt at jeg nesten ikke forstod hva som hendte. Tok hvertfall ikke mer enn et kvarter, og i dagens samfunn er det lik et nanosekund.

På veien hjem ble det p1, jeg var likeglad, jeg hadde fått tilbake radioen min.

Denne fyren er A to the M to the A, Z, I, N, G! I said, from the A to the M, to the A, Z, I, N, G.

Da sier vi takk til BlackEyedPeace..

Han får utfordringer fra youtube-seere og lager rap's on them.

Og han er ikke gæ'ærn heller serru.

Med dette ønsker jeg å presentere høstens MÅ-SE's:

Klikk på bildene for link.

Et program om visuell kultur. Det som er litt dumt med dette programmet er at de sletter innleggene etter kun 1 mnd. Så på dette tidspunkt, om man ikke har begynt å se allerede, går man glipp av episode 1-4.

Fantastisk flaut program om sex. Men også veldig lærerikt. Tommel'n opp!

Det har jo vært en del debatt rundt dette programmet, med folk som ville ta det av lufta før det i det hele tatt var gått og what not. Så jeg lurer også på hva din mening om programmet er?

Det som er litt morsomt å merke seg er at på ''Hjem'' har nrk en stripe med ''mest sett'' denne uken. Vanligvis ligger disse programmene på rundt 40 000 seere, mens det for Trekant episode 1, nå er oppe i 176 359 pr. 12.40, 5.nov. 2010. Det virker på meg som behovet for et slikt program er svært reelt. Sjekk gjerne hvor mange det er nå og skriv det i kommentarfeltet.

Programmet for deg som liker musikk!

Radioresepsjonen på TV. Jeg har egentlig aldri hørt veldig mye på dette. Og vet ikke helt hvor morsomt jeg syns det er enda. Men i og med at det er slik en snakkis, må man nesten se det for ikke å bli ekskludert fra samtaler i nær fremtid.

They're ba'ack. Jeg liker det, jeg ler.

Programmet for deg som liker film.

Jeg må også anbefale Ta en Tattoo

Sigrid søker kjæreste


selv om de er ferdig å gå på TV.

Det ligger bar enoen få episoder av hver igjen, men det er lett og morsom underholdning som ikke krever så mye viten og kunnskap på forhånd.

Der har dere høstens tidsfordriv på sølvfat.

Spis opp maten din.

Jeg ble nerd. Bokhandelen på skolen hadde nemlig salg på fagbøker, 200,- for en pose. Og tror du ikke jeg slo til, å jo. Såå billig ikke sant. Betalte jo 2000,- for mine fem obligatoriske.

Så nå har jeg altså bøker om de fleste fagfelt. Planen å lese dem.

En gang.

I fremtiden.

Vet aldri hva man får bruk for av kunnskap ikke sant. Vi har jo alle sett Slumdog millionaire.

Det ble hele ti bøker:

Det nye arbeidsliv. Hvordan-få-ting-til-å-fungere-bra-på-jobben-hvis-du-er-leder-type-bok. Jeg skal bli leder.

Comparativ Public Policy. For den dagen jeg begynner å interessere meg for politikk. Må vel komme for en dag det og.

Markedskommunikasjon. Som vi alle vet, kommunikasjon er viktig. Jeg velger å ta steget videre og lære meg å markedskommunisere. Hvor mange ganger har vi ikke blitt lurt trill rundt på egyptiske, marokanske, tyrkiske, for ikke å glemme thailandske(!) marked. Nå blir det slutt på det.

Det siviliserte informasjonssamfunn -folebibliotekenes rolle i en digital tid. Denne skal jeg slå opp i når jeg begynner å glemme hva bibliotek er, og mimre.

''Husker du den gangen det fantes hus for litteratur?''

''Hus for litteratur?''

''Ja, fortellingene var printet ut på ark, og samlet i en perm til noe kalt bok. Ganske fantastisk.''

Contemporary Philosophy for Social Sience. Jeg vet ikke helt hva denne går ut på, men den gjør meg sikkert ikke dummere. Fint cover og greier.

The Art of the Renaissance. Kunst og kultur da, vettu. Min svakhet.          Det er sånn jeg skal nevne i jobbintervju når de spør etter svake sider. ''Nesj, kunst og kultur, da vettu, kunst og kultur.''

Musikkhistorisk oversikt. Alltid greit. Vet aldri når de vil ha meg på Beat for Beat, musikkonservatoriet eller Vil du bli millionær med vanskelige musikkhistoriske spørsmål som millionfråga. Da hadde jeg bra angret.

The Tourist Experience. Dette er for den gangen jeg åpner en hotellkjede ymse plasser rundt på vår jord og trenger å vite hva turister forventer og hvor de liker å dra, så jeg vet hvor jeg skal putte hotellene mine.

Event Management and Event Tourism. Dette er faktisk av interesse. Skal jo ha masse events på hotellene mine! Feire Hallo-venn og slikt, karneval, påske, jul og Jesus, bursdagen min osv.

Economics and Culture. En av få bøker jeg fant som faktisk har med det jeg studerer å gjøre.

Legg merke til, mens jeg var i mitt nerde-ess, hvor viktig jeg syns det var at alt var på engelsk.. Da var det kult å komme hjem og ut av transen og finne ut at 9 av 10 bøker var full av uleselig fagterminologi.

Men for å se positivt på det, så har jeg jo plutselig spart en hel masse penger, hvis vi ser det i sammenheng med de andre fagbøkene mine. Da var jo gjennomsnittet 400,- pr bok. Mens det med mine ti nye bøker bare blir 146,66 kroner per bok. Og deet kan man ikke klage på.

Jeg deltok akkurat i en konkurranse på filmweb i håp om å grafse til meg noen sporty filmeffekter.

Som t-skjorter og nøkkelringer med disse på.

Som jeg kan ha på meg i kinosalen og vise mitt engasjement, og fremstå som så besatt, rar og gal om du vil, at det plutselig blir legitimt for meg å gå på en slik film alene på kino. Det står mellom det og kidnappe en unge på jobben. Men det blir så stor ståhei når man låner barn på den måten. Tror heller jeg krysser fingrene for å vinne konkurransen.

Hvis det ikke skulle være noen andre ut der som kanskje skulle vilja se filmen med mej, då?

Nrk har en serie kalt Berulfsens konspirasjoner som jeg syns er litt fiffig.

Og siden NRK legger ut alt på nett kan man få gleden av å se det akkurat når man vil her.

Er ikke så veldig fan av klippinga til tider. Blir litt for meget, og så henger jeg meg alt for mye opp i hvor nøye de må ha planlagt alt.

Men konspirasjonsteorier er jo alltid gøy!

Jeg tror dette går under kategorien ''ting man ikke burde dele på nett, fordi det kan få følger senere i livet''-type ting. Men jeg er litt rebel og blåser i det. Vil de ikke ha en CV med ''en jävel i FreeCell'' blant søknadene sine, fortjener de ikke dette intellektuelle mennesket i dagligvaren sin.

På en måneds tid har jeg spilt 276 ganger.

Og jeg skjønner ikke hva som driver meg.

Det hadde vært greit nok om det var for å overvinne noe, komme til høyere level, ''runde'' spillet eller noe i den duren. Men ettersom jeg har en vinnprosent på 98 kan man jo på en måte si at jeg har nådd et visst mål x antall ganger. Og at det burde ringe en bjelle med sangtekst ''mission accomplished, move on with ur life''.

Før syns jeg at wow-avhengighet bare var tull og bortkastet tid, men nå begynner jeg å få en viss sympati for online-gaming. Det værste er at FreeCell ikke er online en gang. Det er kun meg og lap'en. En typisk one-way-dialog, med meg som engasjert spiller og datan som gang på gang forteller meg at ''Gratulerer, du vant!''.

''Noo, did I?''

Wow-spillere er hvertfall sosial til en viss grad. De kan imponere andre med nye superkrefter, supersverd, superbelter, supernøkkelringer og antall venner/tilhengere (hva vet vel jeg). Jeg tror antall tilhengere til FreeCell-spillere er noe lavere. Facebookgruppa jeg har oppretta for anledningen indikerer hvertfall så.

Hvor er mine likemenn?

Skulle endelig bli kvitt antikviteten fra forrige århundre og var lettere psycked på denne nye tuppeditten som hadde ordbok, kamera, mms, sms, msn, tlf og ikke minst touch(!) Endelig kunne også jeg oppdatere statusen min på face direkte fra mobilen, sende mail mens jeg satt på bussen, ta bilde av meg selv og sende det på mms til vilkårlige personer på lista.

Jeg var en huleboer på vei inn i et romskip. Super excited!

Og jeg venter, og venter, og venter..

Helt til jeg får en telefon fra min far om at noe er kommet i posten til meg hjemme i KR, men han får ikke hentet det på posten, "det er det bare du som får, med din ID."

Great.

Og dette var jo litt snodig i og med at jeg en mnd tidligere hadde omadressert posten min til Lillehammer. Så posten kontaktes, og jeg får beskjed om at "dette bare gjelder brev, ikke pakker."

Kan man skrive slike ting med stor, rød skrift, please, og ikke liten, svart, grå, usynelig insektsskrift?

"For hundre kroner kan vi sende den videre til Lillehammer. Skal vi gjøre det?"

For jeg får jo heelt sikkert tak i den hvis jeg svarer nei på dette... *himle med øynene*

Den sendes på nytt. Jeg venter. Og venter. Og venter.

Prøver å søke opp pakken på nett. Trenger visst referansenummer.

Ringer posten. "Hey! hvor er pakken min?"

"Vi kan ikke hjelpe deg uten referansenummer"

Dobbel-great.

Endelig hjelper tele2 meg med et nummer som åpner enkelte dører og jeg finner ut at pakken min ankom lillehammer for 2 uker siden.

Halloo, hva med å fortelle meg dette?

Jeg drar  for å hente pakken, uten lappen som jeg ikke fikk i posten og håper Gud for en gangs skyld velsigner meg likevel. Og hadde det ikke vært for at pensjonisten bak kassa brukte NM i lang tid , så jeg kom for sent til møtet mitt, hadde jeg begynt å tro. For jeg fikk omsider hentet den!

Mot et lite forventet oppkrav som gjør at jeg har levd på havregrøt og knekkebrød i en måned nå. Jeg tror det er dette man kaller ufrivillig anoreksi.

Hvertfall, der satt jeg dum og naiv og trodde alt var i den skjønneste orden. Men etter noen ukers levetid sammen med herr touch, går det opp for meg hvor krevende disse nymotens klosser egentlig er. Jeg må lade den heeele tiden. På dagen, på natten, når jeg går tur, når jeg ikke gjør det. Jeg blir gal. Og lurer på om det fins avlastningshjem for alenemødre i nærheten.

Jeg gikk inn på hjemmesiden til Sony Ericsson i sted for å sende et formelt klagebrev. Men det første som slår meg i tryne på brukerstøttesiden er "Hva du kan gjøre for å forlenge batteritiden."

Right down my alley.

Og så er en av tingene som står der, "Lad telefonen ofte, da holder batteriet lenger."

O'rly?

Hvis jeg skal lade telefonen min oftere enn jeg gjør nå, trenger jeg ekstern lader.

Prototype that, Sony.

Kanskje jeg bare skulle kjøpt med en god, gammeldags hjemmetelefon? De griner ikke så mye.

Så har de en viss mystikk over seg.

"Oh, en slik har jeg sett før, hva er det igjen?"

Og ikke nok med det! Jeg har jo også forsømt ukasmattips den siste tiden, og dette kan vi ikke ha noe av.

Jeg glemte å dokumentere i bilder før helt til slutt, så det blir lynlaging av fiskeboller her i ukasmattips i dag, med spesielt fokus på innspurten.

Potet og grønnsaker i en kasserolle. Som vi har vært innepå tidligere, har disse elementene forskjellige behov i forhold til lengde i badet.

Saus: melk, mel, smør, fiskebollesnerk. Rør. Kok. Litt.

Og såå, tømmer du bare fiskebollene oppi. Lav temp til noen minner deg om at du har mat på plata, så har du det egentlig ganske klart.

Joda, også jeg ser prallellen mellom en nedslitt, øde, veikro med ei sur, gammal, røy bak kassa, som serverer rester fra hele uka i brun saus, og retten min. Men altså, hvor  mange ganger har vi lært å ikke forhåndsdømme. Hvor ofte forhåndsdømmingen stemmer eller ikke, gidder vi ikke gå inn på.

Akk, ja, nei, hvem trenger vel terningkast?

Sangen är litte kulare när Eve er med da.

Jeg er lei av å øve, pugge og lese. Alt surrer rundt. Jeg greier ikke skille bregreper fra hverandre, tenke logisk eller klart. Blæh.

Ah, det var godt.

Sånn, da kan jeg, fortsette å øve.

Litt pause bare.

Vi tok en nærmere kikk på skolen. Og siden jeg hadde fått en liten omvisning av min svært kunstdedikerte lærer første uka på skolen, kunne jeg nå brife litt ekstra hva angikk kunsten på vår løype gjennom bygget.

Ettersom jeg snakket så vakkert om all denne kunsten ble den fort gjenstand for japseaktivitet og posering. Nederst til høyre ser du f. eks en billedserie av Andres Serrano. Dette er, i følge min lærer, like stort som å plutselig møte Michael Jackson (i sin tid, vel og merke) i ei platesjappe på Toten. Som du skjønner, det er svæære greier.

Vi tok turen til Olympiaparken.

Det syns jeg var kult. Fant meg ny hatt.

På ekte.

*blogg*blogg*

Ellers syns jeg man skal begynne å høre på Oskar Linnros. Én av de to søte i Snook-duoen, vet du.

Hans første soloalbum ''Vilja bli'' er jätte najs.

Tror jeg er litt forelsket.

Jeg hadde egentlig planer om å lage laks, potet og brokkoli.

Men brokkolien min hadde blitt gammel, gul og ukul.

Som vi lærte forrige gang, sett på potetene først.

Laksen ut av fryseren. 7 min på frossenprogrammet. Max watt har, apparently, ingenting å si for hvor frossen maten er..

Siden brokkolien pansjonerte seg, måtte jeg ta noe annet. Så da ble det løk.
Skjær opp løken i båter.

Warning: You might cry. Man vet aldri, kanskje bloggen min har amerikanske lesere.

Om du teoretisk sett mister noe på gulvet, gjelder 5 sekunds regelen.

Løken joiner potetene.

Laksen stekes til den ser bra ut.

Obs, obs! Det er ikke alltid ensbetydene med at den smaker bra.

Plassér på fat. Salt, pepper og en god dose majones.

Smak.

Og hva smaker det?

Bra, for en sulten sjel.