Akkurat nå sitter jeg på hytta vår i Tufsingdalen og nyter en folkefri tilværelse for å skrive litt på det masterprosjektet, spise middelmådig mat og prøve å få lest litt faglitteratur. Foreløpig har jeg kun fått lest skjønnlitteratur, i "Storm of swords" (bok 3 i serien "A song of ice and fire", som alle med respekt for seg selv burde lese og elske/hate).

Kan fortelle litt om dagene etter økosystemtoktet, da jeg ble igjen på Svalbard for å hilse på min gode venninne Sylvi, dra på jakt, og oppleve å bli slått til for første gang i mitt liv. 

Stay tuned

"Jada Pia, bare last opp i høy kvalitet du, det er ok, men vi kommer til å klippe vekk halvparten av bildet, såeh.. Fudge off"

Jeg gidder dog ikke å laste de opp på nytt, så folket får bare ta meg på ordet når jeg sier de faktisk var ganske OK+

Nuvel, dette var det jeg klarte å skrible ned siste ordinære dag på båt:

Dag 14, mandag 22. august

Vi nærmer oss slutten på toktet, og selv om jeg gleder meg til å komme tilbake til Bergen og folket der må jeg innrømme at det er litt vemodig å vite at jeg snart er ferdig med sjømannslivet. Har nå virkelig fått satt sjøbein, og det skal bli rart å sove i en seng som ikke gynger når vi kommer i land på onsdag.

Ikke for det, hodet fortsatte å gynge en god stund etter at jeg kom i land etter toktet i juni, så det går vel en stund før kroppen er tilbake i vater. Gleder meg jammen til å bli landsjuk og velte inn i ting igjen fordi hjernen og det indre øret ikke klarer å bestemme seg for om jeg er på land eller ei. Følg med, og se hva som skjer.

Marthe har sagt jeg skal glede meg til å komme hjem, noe jeg tolker dit hen at de har funnet på noe hyss mens jeg har vært vekk. Ser for meg at jeg kommer hjem til et rosa rom, eller at de har ommøblert hele stua. Dette blir spennende. Tror jeg.

Det var evig digg å få sove skikkelig en natt, og selv om jeg fortsatt er trøtt som ei strømpe er jeg i det minste oppegående igjen, og har tilbrakt dagen på broen. Allerede i 09-tiden fikk jeg se min første hval, en vågehval som tydeligvis hadde funnet noe veldig interessant, for den holdt seg rett attmed båten en god stund før den forsvant.
Ellers fikk vi sett et par finnhval til, og toktleder-Thomas fikk se både sin første og andre vågehval litt utpå ettermiddagen.

Dagen har stort sett gått med på å spise, le meg skakk og sitte ute på dekk. Det er evig deilig å sitte fremme i baugen og se på verden uten all lyden fra motor, vifter og andre mennesker. Bare fugl og sjø. Man blir nesten litt filosofisk av sånt. Nesten.

Molly har endelig kommet over sjøsyken sin, og springer nå rundt som en unge på julaften og er VELDIG fascinert av lundefugl, noe jeg får opplever hver gang vi sitter ute og skravler. "BlablablablablPUFFIN!" 
Skjønner ho jeg, lundefugl er noen søte små klædder av noen fugler.

Det var neiggu ikke så mye mer å skrive om det, men Angelina, Olga, Thomas og jeg satt på taket av båten og titta på "solnedgangen", da dette var første natt med sol under horisonten for sesongen. Jeg har prøvd å titte litt gjennom bildene mine, og samtlige har skeiv horisont, men sånn er det når man har et balanseorgan på nivå med en drita sjørøver, så det så omtrent slik ut

Bildet over viser et merkelig fenomen vi så der oppe; en regnbueball. Om det er refleksjoner fra landis eller hva det er aner jeg ikke (om noen har tips mottas det med takk), men pent var det lell

Schnikkaboo

For en daff og trøtt dag. Lenge siden det har vært så stille på båten. Folk er slappe og slitne, med god grunn, og selv klarte jeg å sove meg gjennom middagen. Kom meg ikke opp på broa før klokka var godt over 15, hvor jeg ble sittende i halvkoma og glane ut vinduet hele dagen. Det var egentlig ganske behagelig, og det er som vanlig herlig og beroligende for sjel og kropp å se på sjø.

Ganske begivenhetsløs dag i bunn og grunn, ingen hval, ingen sel og ingen krill. Vi er på jakt etter krill som skal sendes levende til Bergen, men det ser ut til at de vet hva som foregår, for det er ikke noe å finne noe sted.

Velvel, da kveldsmaten var inhalert (det skal godt gjøres å be meg spise sakte når jeg er skikkelig sulten) rullet jeg tilbake opp på broen for å finne ut at jeg burde gå og legge meg. 8t søvn på 2,5 døgn er visst litt for lite sies det (gammelt sjømannsordtak), så tenkte jeg skulle teste ut dette med å sove godt ut. 

Siden jeg ikke har gjort noe spennende i dag, ei heller sett noe av nevneverdig status, slenger jeg heller med et par bilder av landskap og slikt som vi putrer gjennom støtt og stadig. 

Siden jeg ikke har helt oversikt over hva jeg har postet og ei av bilder så ber eg om årsak om det kommer bilder jeg har lagt ut før.

Tata

Innaskjærskjøring på vei sørover

Land i sikte!

Joda, vi har riktignok kjørt rundt land hele turen, men denne gangen skal vi gå på det også. Det heldige utvalgte stedet er Ny-Ålesund, hvor vi skal ha toktavslutningskalas og kjøpe cola. Spesielt det siste.

Jeg startet dagen med å forsove meg til Woodsfjorden. Vi skulle innom en annen liten arm av Wijdefjorden rundt 05:00 i natt, og planen min var da å stå opp rundt 06:30 for å få med meg siste rest. Det gikk ikke, og jeg kom meg ikke opp og ut før frokost i 07:45-tiden.

Klokken 08 hadde vi avsutningsmøte, da vi nå endelig er ferdig med alle stasjonene, og toktleder-Thomas ville ha en liten oppsummering. Alt ser ut til å ha gått brillefint, og med fire dager igjen har vi god tid til å ta noen stasjoner om igjen på veien, så vi får se hva det blir til.

Selv om vi er ferdig med stasjonene er fortsatt Eirik og jeg i full jobb med observasjoner, og nå som vi skulle gå så nærme er planen at jeg endelig skal få se hvalross. Det har jo vært tåke ut av en annen dimensjon de gangene vi har vært i hvalrossland, men nå hadde vi endelig pent vær, og vi kjørte forbi et par liggeplasser på ganske kloss hold.
Det hjalp ikke. Ikke en hvalross i sikte, men jeg så turens første steinkobber, og en haug med andre fine ting, og med så pent vær går det ikke an å furte.

Midt inne i sundet så vi også en liten hytte, med et menneske ruslende rundt. Det var ganske interessant. Hva i alle dager vedkommende fant på å gjøre oppi her helt alene er jeg ikke det minste sikker på, men han koste seg nok.

Da vi kom inn til N.Å. ble det mye shopping og bittelitt sightseeing, skal jo tilbake på torsdag, så fant ut at jeg heller skulle leke turist da. Og så fikk jeg endelig et skikkelig bilde av en ismåke (Pagophila eburnea). Ismåker finner man ikke hver dag, så nå bør alle være stolte. Det er i hvert fall jeg.

Fikk ikke lov til å laste opp disse bildene i max størrelse, så da får det bli sånn istedenfor...

Anyways...
Avslutningskalaset var helt sjef. Det er mye futt i den gjengen her, og det ble mye dansing, bygging (av ymse ting man fant her og der) og latter. Det bor ikke mer enn 30 personer fast året rundt i Ny Ålesund, og tallet øker med hele 100 personer på sommeren. Så i tillegg til de 130 forskerne etc som bor her kom hele båten vår og hele Lance, en annen av båtene fra Tromsø, så da ble det skikkelig storfest på lokalet.

Det var så gøy at jeg glemte igjen kameraet mitt, og etter endt kveld fant toktleder Thomas og jeg ut at vi skulle på eventyr, uten å bli spist av isbjørn, så ut på tur bar det. En skal ikke gå langt før en kommer ut av boområdet, så etter rundt 3min inne i "byen" fant vi vann, og bestemte at det måtte være verdens beste idé å bade. Og bade gjorde vi. Det var.... friskt.
...og ikke noe jeg har planer om å gjøre igjen med det aller første, men nå kan jeg i hvert fall skrive på CVen at jeg har badet 79˚ Nord.

Her er noen bilder jeg fikk knipset av  N.Å. tidligere på dagen

Verdens nordligste postkontor

Igjen klippet blogg.no istykker alle bildene mine, så de fikk ikke bli spesielt store. Kjempemessig. 

Vel, etter endt badetur gikk ferden videre til gymsalen, hvor de har utendørs boblebad. Det var ikke feil, og etter en god time i sviskevann kom Molly og Eirik forbi, og vips var vi mange. Mens vi satt oppi der ruslet en Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) rolig forbi. "Tre navn?" tenker dere kanskje. Javisst. Svalbardreinen er en underart av arten rein (Rangifer tarandus), med litt kortere bein og mer kompakt oppbygning. Er ikke så mye annet enn isbjørn å løpe fra her oppe i nord vettu..

Grådig trivelig gjeng de som dro i gang boblebadet, og vi endte opp med å sitte der i 4-5 timer, noe som førte til at vi misset båten vår, som gikk fra kai klokken 08. Det var kanskje litt urutinert, men vi ble plukket opp av The Stig i en liten gummibåt, og da vi omsider kom oss på båten igjen ble vi møtt av latter, kaffe og appelsin. Det var grådig trivelig, og desto større grunn til å holde seg våken, så kaffe og appelsin ble konsumert på fremste dekk, med sol og pent landskap på alle kanter, mens vi trålet etter krill. Trivelig.

Dagen endte i seng i 11-tiden dagen derpå, etter ca 28 våkne timer. Det skal vi høre mer om i morgen.

Tjohei

Endelig! Tåken forsvinner, og jeg er lykkelig igjen. Ikke at jeg har vært spesielt deprimert de siste dagene, men man går fort litt på veggen når man bare ser tåke hele dagen. Ikke går det an å gjøre noe spesielt fornuftig heller, i tilfelle tåken plutselig letter.

Nuvel, i dag var vi heldigvis tilbake i hvalkikkerland, og vi er nå på vei inn i Wijdefjorden, som forøvrig er Svalbards lengste fjord, og skjærer inn i Spitsbergen (Svalbards største øy) fra nord. Her skal vi tråle litt lenger inn, og det er nüdelig å se på alle fjella og den slags som spretter opp og ut av tåka i tide og utide.

Nå må jeg igjen få presisere at jeg ikke husker helt hvilke bilder som er blitt tatt hvor, så om noen kjenner seg igjen og bildene ikke matcher det jeg prater om får eg berre legge meg kupert og be om årsak. Jeg plukker bare ut pene bilder fra mappa mi nå, sånn at enkelte mennesker (Jermund) kan få se på pene bilder fremfor å lese avhandlingene mine.

Uansett.
Rett ved innkjørsla til fjorden (jeg kaller det det, for å være litt radikal, hipp og kul) så jeg plutselig en massiv hale som kom poppende ut av havet. Det viste seg å være den største blåhvalen hittil, og FOR et dyr. Milde himmel. Det var tydeligvis ett eller annet interessant å spise på i overflaten, for det var en god slump med fugler som samlet seg rundt omkring for å jafse i seg av det som var. ble sittende og titte på denne massive skapningen en god halvtime, før vi endelig dundret forbi og innover i landskapet. 
Da jeg gikk ut på dekk for å speide bakover så jeg plutselig en hel flokk med hval. Det kom blåster opp i hytt og pine, og jeg var i ekstase. Etter ca 2min med hopping opp og ned fant jeg derimot ut at det ikke var hval i det hele tatt, men mer hildring (av typen som får små øyer til å se ut som de flyter i luften). Nedsig. Får trøste meg med at det ble mindre papirarbeid utav det, om ikke annet...

Nå irriterer jeg meg for øvrig grønn over at Word retter opp feil som ikke er feil. Litt ille når stavekontrollen ikke vet forskjell på å/og, og deler ordene opp som en annen ape. Hjelpes. Kan, som en liten digresjon, få skyte inn at jeg skjems over norskkunnskapene til folka som bor i dette landet. Det hjelper ikke akkurat at korrekturleserprogrammer som stavekontrollen til Word (som jeg antar er et av de mest brukte skriveprogrammene vi har) ikke klarer å skjønne at vi ikke deler opp ALLE ord i verden her oppe i Norge. Tips til alle dere villfarne sjeler: sier det i ett ord (f.eks "flaggermusvinge" eller "biltur") skrives det i 99,9% av tilfellene i ETT ord, og ikke eksempelvis "flagger mus vinge" (som jeg faktisk har opplevd at folk har skrevet) eller "bil tur". Det aller verste tilfellet jeg har sett der var en skuff med lamineringsark hvor det sto "Laminering's papir". Da døde jeg litt innvendig. Ikke er det to ord, ikke skal det være apostrof uansett da det ikke er noens ark, og ikke er det lov å bruke apostrof i det norske språk på den måten uansett. Død og fordervelse. Så sånn var det altså.
Anbefaler alle å ta en titt på
http://folk.uio.no/tfredvik/amo/  (Astronomer mot orddeling), for mange fantastiske eksempler på hvor feil det blir om man deler ordene for mye. Eksempler er "helt lamme lår" eller "firma fester hele året!!!".
1) Så kjekt at firmaet (i dette tilfellet Tusenfryd) fester hele året
2) Vet de ikke at Gud voldtar en kattunge hver gang en bruker fler enn ett spørsmål/utropstegn? Think of the kittens.
Unødvendig bruk av utropstegn er også noe som irriterer meg grønn, men det får bli en annen dag. Skal ikke forpeste denne reisehistorien med smelling fra virkeligheten. 

Velvel, Wijdefjorden var fantastisk. Vi endte opp med å stå mye ute på dekk for å nyte solen, og jeg kom meg ikke i seng før klokken var rundt 02:00. Igjen tror jeg det gikk en lykkeligsikring i huet, for dette var flotte greier.

Her er i hvert fall noen bilder, som bedre kan forklare hvor fint det var. Og det må sies, som jeg sa da jeg kom til Hawai?i, at det ser bra ut på bilder, men er møe bedre i virkeligheten. Ganger ti. På en skala.

Når jeg ser på det i etterkant ser jeg at det ikke er Wijdefjorden, men det får så være.

tata

"Dag 10 på sjøen, torsdag 18.08

Tredje dag med tåke. Dette begynner å bli skikkelig kjedelig. Jeg er ferdig med Game of Thrones, og har begynt på nr to i serien; A clash of kings. Satser på at den er like bra som forgjengeren.

Nå beveger vi oss sørvestover, til den sydligste av stasjonene på østsiden, før vi så skal vende snuten nordover igjen, gjennom Hinlopen. Her vi er nå er det visstnok mye lodde, og dermed mye hval, spesielt knøl, men der får jeg bare la tvilen komme de til gode, for vi putrer fortsatt rundt i ertesuppe. Etter den fantastiske dagen oppe i isen mener tydeligvis værgudene at jeg må spare noe til neste gang, så da får jeg vel heller bare se på det som en grunn til å komme opp igjen. Det hadde jeg for så vidt gjort uansett. Svalbard er fantastisk.

For de som måtte lure; sånn ser styrehuset ut. Det er svært, varmt og skikkelig komfortabelt, på tross av at det er her oppe det gynger mest. De siste dagene har sofaen blitt godt brukt, både til lælling og lesing. Blitt gode venner vi, den sofaen og jeg. Det minner meg på at Marthe og jeg skal ommøblere og hente ny sofa når jeg kommer hjem. Det gleder jeg meg ikke til. Bare litt.

Ellers lurer jeg på hva som skjer hjemme i sør (for en gangs skyld er det lov å snakke om ?sør? når det er snakk om Norge, spesielt). Vi har jo ikke spesielt god internettilgang her oppe (den er her ca 1 promille av tiden) så det er ikke alltid like lett å holde seg oppdatert. Heldigvis er tv-signalet litt bedre, men det er ikke ofte jeg får satt meg ned for å se på kopekassa. Blir interessant å se hva som skjer når jeg kommer hjem.

Når vi kommer oss inn i Hinlopen krysser jeg fingre og tær og ellers alt av kryssbare ting for at denne tåka letter, og at vi får se litt ting. Ifølge litteraturen jeg har pløyd meg gjennom de siste dagene skal det ha vært observert en del narhval i Hinlopen de siste årene. Får jeg se narhval tror jeg faktisk jeg kommer til å felle en tåre av ren glede. De er forferdelig stilige dyr.
Så stilige:

Nei, nå tror jeg jammen meg jeg gir meg for kvelden, får fortelle mer om eventløse eventyr imorra, om denne tåka fortsetter. Hvis så kan jeg love mer infotainment, og lite historier, men lover å komme sterkere tilbake når det skjer noe. Skal jo en tur innom Ny-Ålesund når vi er tilbake, så da blir det sikkert litt action der.

Knapp ut kjell"

Jeg skulle egentlig laste opp en hel masse bilder som kompensasjon, men jeg gidder rett og slett ikke. Det er sol, og jeg trenger å gjøre noe annet enn å sitte foran pcen, så jeg stikker ut og tar en øl.

Sayonara

"Dag 9 til sjøs

Tåkeeeeee.

Vi svever fortsatt rundt I tåkegjørme, så ingenting gøy har skjedd i dag heller. Fått surret litt rundt nede under dekk og sett på hva trålen har tatt med, men ellers har jeg ikke gjort annet fornuftig enn å rulle rundt i sofaen her oppe og lese bok. Er livredd for at vi plutselig skal komme ut av tåken mens jeg ligger nede og sover, så powernapene har blitt her oppe. I går våknet jeg av at jeg gryntet. Det var interessant.

Ellers går dagene sin vante gang. Frokost og kvelds hhv 07:30 og 19:30, og middag rundt 13:30.
Magen krever mindre mat (mens øynene fortsatt er like sultne), og jeg er snart ferdig med Game of Thrones. Glad jeg tok med neste bok i serien også."

Jeg skulle gjerne fortalt litt om hva vi så der oppe, men jeg er dautrøtt etter full dag på laben, med hundre nye studenter som skal veiledes rundt i fysiologiens irrganger, så jeg tror jeg bare sier "nei", og laster opp noen bilder istedenfor.

I dag sto det tydeligvis i hvalens tegn. Imorra blir deg føggel.

Jaa... Morna!

Dette må, by far, være den kjedeligste dagen i manns minne. Etter en liten time eller så etter frokost (fritt etter hukommelsen) kom vi inn i en tåkebanke. "Dette går fort over", kom det eplekjekt fra Eirik, men nå, 13 timer senere, er vi fortsatt i tåkemøkka, og vi kan ikke se noe som helst. Hadde håpet at vi skulle komme oss opp til isen i dag også, og det kan det for så vidt hende vi har vært, men jeg har ikke sett noe som helst, takket være denne suppa vi gjørmer oss rundt i.

Vel, litt tåke skal ikke stoppe dette kreket fra å ha det gøy, så jeg har surret rundt nede på våtlaben i dag, og mast hull i hodet på de stakkarene der nede. Den siste bunntrålen kom opp med massevis av gøyale ting, og et av mine nye favorittdyr er Sclerocrangon, en reke som ligner litt på vår sandreke (Crangon crangon), men bare litt. Denne kalles panserreke, og navnet kler den. Den har masse pigger og er skikkelig svær, med biiiittesmå klør som klyper deg om du stikker fingrene borti.
Molly og jeg satt to mot hverandre og forventet en fierce fight to the death, men det var skuffende lite action.

Den ser ca sånn ut

Med min pene finger for å vise hvor stor den er (man tager hva man haver, er det ikke det de sier?)

En av de andre kuriositetene som dukket opp var et massivt medusehode, en type pigghud, i slekt med slangesjøstjerner (fylum Echinodermata, klasse Ophiuroidea). Disse ser omtrent (nøyaktig) slik ut:

Måtte fiske bildet fra la face, så litt uggen kvalitet på det...

Nuvel. Det vi har sett absolutt mest av på denne turen er finnhval. Finnhvalen (Balaenoptera physalus) er en av de største hvalene vi har her, og er slått kun av blåhvalen når det kommer til størrelse, med hele 22 (hanner) ? 24m (hunner). De er lange og slanke, med mørk rygg og en sigdformet ryggfinne. De er ganske greie å skille fra de andre med at de blåser når de kommer opp, og aldri viser halen når de dykker. Blåsten er for øvrig ganske høy, og kan gå opptil seks meter opp i lufta. Får du en finnhval opp av vannet er den ganske grei å kjenne igjen på den usymmetriske fargesammensetningen; høyre side av underkjeven er hvit, mens den venstre er mørk.

Og så stjal jeg dette bildet fra enellerannen side på det store internettet, for å vise hvordan den ser ut. 

....og så tok jeg dette bildet selv, men da jeg fortsatt er i nybegynnerfasen hva gjelder foto ble det ikke helt best det heller..

Den vandrer ganske mye, og fins over hele verden. Totalt fins det anslagsvis 75,000 dyr i verden, med 25-30,000 av de her oppe i det kalde nord. De leker oftest Viggo Venneløs, men kan finne på å samles i grupper, eller store flokker om det er mye mat på et sted. 

Svære dyr der altså. 

Da var det ikke så mye mer å fortelle om denne dagen. Greit begivenhetsløs, om man får si det selv, men i morgen er en ny dag, og jeg er som vanlig sjeleglad for at jeg har med de to første bøkene til "A song of ice and fire". For de som lurer er det bøkene bak "Game of Thrones"-serien, som har gått på tv den siste tiden. Bok 1 i serien er opphavet til sesong 1, bok 2 sesong 2 osv. Pretty effing awesome.

Nei, nå får det være nok. Vi hørs!

Idag nådde vi isen. FOR en dag. Jeg tror det gikk en lykkesikring i hjernen mitt på et tidspunkt, for da jeg kom inn etter gudvethvorlenge på dekk hadde jeg vondt i hodet av å smile så mye. Jeg har gjort mye rart i mitt liv, som å klatre i Jotunheimen, sove i snøhule på Skeikampen og reise til andre siden av jordkloden for å bo, men det er svært få naturopplevelser som i det hele tatt kommer i nærheten av det å være oppe i isen rundt den nordligste polen vår. Vannet der oppe er blikkstille og blågrønt, isflakene seiler stille av gårde, og det ligger sel og deiger seg i alle retninger.

Før vi kom opp fikk jeg beskjed fra opptil flere at jeg ikke burde få for store forventninger om hva vi kom til å se, da eksempelvis bamsefar stort sett holder seg lenger inne i den mer stabile isen, men etter en knapp time i isområdet dukket vår første bjørn opp, og hvis jeg skal tillate meg å bli sentimental og følsom vil jeg tørre å påstå at det er en av de peneste bevegelige cellesammensetningene jeg har sett. Dette var en halvnysgjerrig bjørn, som etter å ha studert oss en liten stund fant ut at vi ikke var mat, og stakk av.
Gjett om jeg er glad for 18-200-objektivet jeg kjøpte før vi dro. Hoho. Behold:

Nysgjerrigbamse

Spor!

Mine to favorittbilder. Kattebamse og kosebamse

Isbjørn, eller Ursus maritimus som den heter på fagsproget, er den største bjørnen som fins, og hannene kan bli opptil 260cm og 300kg. Det er mye bjørn. Isbjørnene er vel en av de få, om ikke de enste, bjørnene som ser på mennesker som mat, og det er vel ikke få ganger folk her oppe har blitt middag for bamse brakar. 

Etter en liten time møtte vi på bjørn nr to, men denne var såpass langt vekke at jeg ikke fikk noen bra bilder av den. Jeg fikk derimot tatt bilde av denne pølsa av en storkobbe som lå og nøt solen på et isflak.

Storkobbe er en av seks selarter som bor her oppe i det kalde nord, sammen med grønlandssel, steinkobbe, ringsel, klappmyss og hvalross.
Den største av disse artene er selvfølgelig hvalrossen, med sine 3,5m og 1500kg. Av disse kiloene kan så mye som fem av de være støttenner alene, og de største kan bli en god meter i lengden.
Det er ganske heftig å drasse rundt på.

Kvinnfolka hos hvalrossen blir "bare" 2,5m og rundt 900kg, mens ungene måler rundt 1,3m og 85kg når de kastes (ja, det kalles kasting når seler føder, ganske vittig ord). Ungene kastes av på isflak (gud som jeg humrer av det ordet) i mai en gang, og bruker opptil tre år på å avvennes fra mora. Det er noe ganske annet enn de syv dagene med diing hos klappmyss.
I denne perioden henger de stort sett ut med mora si, og lærer å finne og spise musling og det de ellers liker å tygge på, etter ca 5mnd. Er ungen en jente blir den igjen i flokken etter dieperioden, mens guttene må forlate og henge med de andre guttene til de blir store og sterke nok til å krige til seg kvinns på egenhånd.

Hvalrossen har, som de andre ekte selene, innvendige ører, men i likhet med pelsselene (sjøløver etc) kan den vri baksveivene inn under kroppen, så den lettere kan bevege seg på land. Når de plasker i vannet finner de muslinger vha bartene, men de kan også finne på å ta både fisk, fugl og til og med sel, hvis de føler for det. Hvordan de får til det med de massive tennene kan jeg ikke forstå, men de kan vel et par triks.

Den største av de ekte selene er storkobben. Storkobbene går opp og ned i vekt oftere enn Oprah Winfrey, men har en gjennomsnittsvekt på rundt 300kg. Tidlig på våren kan enkelte hunner finne på å veie oppimot 425kg, noe i hvert fall jeg syns er ganske stødig gjort.

Dette ble mer infotainment. Likært. Skal fortsette med det, men ikke nå, for nå har jeg spist for mye sjokolade så jeg skal gå og gjøre noe annet.

Skal prøve å smelle opp en ny art hver dag, og gjøre om dette fra en reiseblogg til kunnskapsblogg. Om det jeg skriver er rett eller ei får tiden vise. Pene bilder blir det i hvert fall.

Dagens sightings:
Isbjørn: 2
Storkobbe: 2
Grønnlandssel: 7
Vågehval: 1
Finnhval: 1
Klappmyss: 1
Ukjent: 8

Piz ut

Jeg er vilt produktiv om dagen (løgn), så her er nok et innlegg. Greit fornøyd med meg selv, men har bare 10min til å poste på, så here goes.

Minner om at dette er ting jeg skrev ned i et word-dokument mens jeg var på sjøen.

Søndag 14. august, dag 6 på sjøen.

Jeg har snart vært ei veke på sjøen. Trives? Ja det vil jeg tørre å påstå. Praten går lettere og lettere med folket rundt her, og jeg har allerede blitt pillet på ørene bare ?for å sjekke hvordan jeg kom til å reagere?. Skal sies at jeg reagerte mildere enn på lange tider, det ble bare litt fresing og veiving med armene, og ingen brukne neser denne gang. Kanskje like greit.

I dag har vi hatt behagelig rolig vann, og etter hvalbiffmiddagen i går var det ganske kjekt å se hva vi hadde på plata, da en vågehval svømte forbi på morrakvisten. Vågehval er en av de hvalartene som ikke lager blåst (denne kjente og kjære vannsøylen/dotten en ser når hvalene kommer til overflaten), så den er rimelig vanskelig å få øye på med mindre det er stille vann. Bortimot umulig ville vel ikke være en overdrivelse.
Får jeg tid imorra skal jeg jaggu skrive litt om hvalfangst. Det er det overraskende mange som vet forbausende lite om. 

Dagene går fort, og vi beveger oss stadig nærmere iskanten. Estimatet er at vi kommer til å komme oss opp til isen i løpet av natten, noe som lover godt for morgendagen. Jeg gleder meg som en unge på julaften til å komme opp og få sett sel og isbjørn. Vi ser for øvrig mer og mer blåhval, til Eiriks store forundring, og min store glede. De har dog vært små (Eiriks ord), på ?bare? ~20m. Jeg har, som de fleste sikkert har gjettet, vært i ekstase. Dette er som julaften og 17. mai på en gang.

Se på hvalen

På et tidspunkt hadde vi ei mor med kalv rett ved båten. Det var OK+

Ellers har vi kryssa 81˚ nord nå, det er det vel ikke mange som kan skryte på seg. Vi skal, om isen tillater det, enda lenger nord, så får vi se hvor langt vi kommer og hvilke stasjoner vi kommer til å putle innom. Planen er å ta en del prøver oppe ved isen, men den ser ut til å ligge for tykt over de områdene vi skal til, så da blir det justeringer og improviseringer, og det som toktleder Thomas mente er morsomt med sånne tokt. Det kan jeg støtte.

Jeg var nede under tråldekket og snublet litt rundt bentosfolket isted, og GU som jeg koste meg. Ble litt for revet med, igjen, og kom litt seint opp til hvalposten, men fikk endelig bli litt skitten på fingrene igjen da vi sorterte alt som kom opp med trålen. Merkelig det der, når jeg er på Akvariet bruker jeg hansker for å unngå å få drit smurt utover alt som er av hud (klarer det på magisk vis uansett), men når vi er her ute savner jeg det nesten litt. Man blir vel gjerne litt miljøskadet, men det er bare sunt.

Bilder fra bentosdekket

Fra høyre: Raja radiata, Ciliata septentronalis, Arctozenus risso, Boreogadus saida og Cottunculus microps (kanskje). Takk til Ole Aarbakke for oppklaring.

En svær blåsteinbit (Anarhichas denticulatus)

En eller annen ålebrosme (tror jeg). Kommer tilbake med mer presise navn når jeg får tid.

Nei, nå må jeg springe oå jobb. I kveld er det nattevandring på Akvariet, og jeg har ansvaret for 15 biologistudenter som skal jobbe frivillig for oss. Skal smelle opp flere bilder imorra!

Dagens catch (pr kl. 21.52):
Blåhval: 2
Vågehval: 3
Finnhval: 5
Knølhval: 2
Ubestemt: 2 (antagelig finnhval)

Ser deg senere alligator (ja, jeg er inne i en ?oversette ordrim som ikke passer?-periode)

Fred ut knut

Vel, her er det jeg skriblet ned på sjøen, dag 5:

Idag har vi vært 5 dager på sjøen, og jeg merker jeg begynner å bli skikkelig vant med denne tilværelsen. Formiddagen gikk som en lek, uten en eneste powernap, og jeg tror kroppen har skjønt at den ikke får cola lenger. Dette var for øvrig et skikkelig dårlig tidspunkt å slutte med nevnte sukkerdrikk på, men nå er det verste over, og jeg kan se lyst på fremtiden.

Her er litt bilder fra all den pene naturen jeg har sett so far

Båt

CTD. Måler conductivity, temperature and depth. Kan også ta oksygennivå og samle vannprøver til gudvethva. 

I Kongsfjorden (over), var det knallgrønt vann. Sexy

Fortsatt i Kongsfjorden

Fugl i regnbuenedgang. Av og til er man heldig med knipsingen

Hildringstimen. Jeg har aldri sett en skikkelig hildring før, så jeg skjønte fint lite da jeg så dette

Jeg har bare samlet alle bildene av natur og denslags i én mappe, så jeg husker neiggu ikke hva som er hva. Spør meg derfor ikke, hakkje peil.

Jeg har nå blitt såpass kjent med gangene her at jeg ikke går meg vill lenger, og på tross av at vi har trapper og ganger inne foretrekker jeg å gå ute når jeg skal til og fra styrehuset. Dette er litt for å få frisk luft, litt for ikke å kræsje i veggene hver gang det kommer en bølge, og litt for å få med meg hva som skjer ute. Det er kjempegøy å stå ute når trålene kommer opp, for å få et lite glimt av hva som er blitt med. Så er det om å gjøre å springe ned for å se det på nært hold.
I dag tidlig gikk jeg min vanlige rute gjennom "fabrikken" (en rekke samlebånd hvor store mengder blir behandlet), og ut gjennom oppholdsrommet for mannskapet. Rett utenfor sto det en 50L-dunk med påskriften "Avfett". Jeg leser jo til enhver tid det jeg vil lese, så i mitt hode sto det "Akevitt" på dunken, og av en eller merkelig grunn var jeg ikke det minste forbauset.

Ellers er det jo alltid like kjekt å ha et 20årig sinn i en 70 år gammel kropp. Det venstre kneet har allerede begynt å koble ut, så nå må jeg hinke ned alle trappene. God trim, men rimelig irriterende. Det har også sluttet å virke når jeg sitter, så dette kan bli riktig så spennende.
Av ting jeg nå har klart å glemme til turen kan jeg liste opp:

- faglitteratur (epic fail, som mange ville kalt det)

- knestøtte (også en ganske epic fail, om jeg tør si det selv)

- cola

- sult-be-gone-piller

Hvorfor det siste spør du?  Skal jeg slanke meg? Vel, nei. Jeg har en far som mener jeg har bendelorm, og med god grunn. Denne kroppen er konstant sulten, og her ute er intet unntak. Har spist jysla mye epler de siste dagene, og Eirik ler bare av meg hver gang jeg sniker meg ned i messa for å hente et kakestykke eller lignende, for å slukke den verste sulten. Skal dog ikke klage, heller sulten enn sjøsyk.
Båten ligger for øvrig fantastisk godt i vannet, så selv de største dønningene kommer ut som små krusninger når det står på (det var litt løgn og overdrivelse, men den ligger veldig godt i vannet altså, lover). Duvingen har blitt såpass bakt inn i systemet nå at jeg syns det er merkelig å komme ned fra styrehuset hvor det gynger mest, og til tråledekket, hvor det gynger minst. Sånt blir man litt surrete av, men det er bare trivelig.

Båten vi er på har ganske mye fint å skimte med eller kan jeg fortelle. Eget treningsrom i kjelleren, egenprodusert ferskvann og dusj i hver lugar er ganske luxus spør du meg. Og så internett da. Jeg hadde sett for meg total avskåring fra omverden i tre uker, men dette er jo storvegs.

Her er et lite bilde av godstolen, som er blitt mitt faste holdepunkt i tilværelsen

Her flyttet jeg altså inn, og spredte tinga mine utover hele området.

Sammenhengende skal ingen anklage meg for å være. Nå er klokken blitt så meget som 21:09, solen står fortsatt godt oppe over horisonten og vi har akkurat krysset 80˚ nord. Jeg har fått beskjed om at alle som krysser denne grensen må bade. Kjenner jeg er litt skeptisk, men vi får se. Skjer det kommer det helt sikkert bilder.

Vi har nå stoppet på et stille og behagelig sted, rett nord for det nordligste punktet på Spitsbergen, og jeg så nettopp en knølhval gå ned med halen til topps. Nevnte jeg at dette er det jeg skal fortsette å jobbe med resten av livet? Å begynne å studere biologi er by far det lureste jeg noensinne har gjort. HERREFRED SOM JEG KOSER MEG.

Jaja, jeg får vel snart komme meg ned for å legge meg, men det er litt vanskelig når det er sol, stille sjø og pent overalt. Tror jeg må flytte hit (det var løgn). Nå er klokken blitt 01:00 og hvalene lar oss ikke være i fred, så jeg får bare ta hatten under armen og sette meg det skapet ligger. Eller noe i den duren.
Dagens oppdagelser:

Finnhval: 10
Blåhval: 4
Knølhval: 4
Ubestemt: 6 (alle var antagelig finnhval)

Goodbye on the bathroom you old chocolate, som du pleier å si. We snakes on a plane.

Skribler fortsatt ned hva som skjer her, men kommer ikke til å poste noe mer før 30. august, så frem til da:

Sayonara karbonara.

Dette er selveste dag fire på sjøen, og jeg har alle begynt å gå i surr med dagene. På tross av et forsøk på å holde en tilnærmet jevn døgnrytme sovner jeg av og til stille inn midt på formiddagen når vi står stille på lange stasjoner, og da blir man litt koko i hodet.

Nuvel, i dag var det full fest i hodet mitt. Vi har sett massevis av hval, og midt på dagen var vi så heldige å få besøk av en blåhvalmor og kalven hennes. DET var stas, og da den største gikk ned med halen til topps kom det et lite (stort) gledeshyl fra undertegnede. Kamera tenker man selvfølgelig ikke på når man er i vill ekstase over et sånt syn, så det ble dårlig med bilder, men et par klarte jeg da å få knipset (i hvert fall før kameraet sa takk for seg, noe det har en tendens til å gjøre akkurat i det jeg skal ta verdens beste bilde).

I tillegg til disse to nydelige (for ikke å snakke om svære) skapningene fikk vi også besøk av tre finnhval, men de fikk ikke like mye oppmerksomhet da hele skipets besetning sto i styrehuset for å se på blåhval.

Bortsett fra disse random hvalobservasjonene skjer det ikke stort på båten, bortsett fra når bunntrålen kommer opp. Det er alltid like spennende å se hva som blir dratt opp, og her er et lite utvalg av hva vi får.

Jeg skal ved neste vaktskifte ned og lære hvordan man skal anslå alderen på en fisk vha otolitter, så alle mine nærmeste kan glede seg til jeg kommer hjem for å dele kunnskapen min. Det blir kjekt.

Som kompensasjon for stil om hva vi driver med tenkte jeg å skrive litt om hvordan ting fungerer på denne fabelaktige båten.

Vi er tre stk som går dagvakter; Thomas (toktleder), Eirik (zoolog, fuglefan og min mentor hva gjelder hvalidentifisering) og undertegnede, som stort sett bare går rundt og er kjempeglad. Deretter er resten av gjengen delt inn i 8-2-vakter, hvor en går 6t på, og 6t av. Eirik og jeg sitter stort sett oppe i styrehuset og glor, mens de andre gjør sine respektive oppgaver, som er alt fra mannskapets behandling av utstyret, til biologenes stikking, skjæring og overvåking over alt det spennende vi drar opp.

På kjøkkenet står to av verdens mest joviale kokker, og jeg har ennå til gode å smake noe jeg ikke har likt av deres kreasjoner. Det gjelder til og med eplekake, og jeg er vanligvis ikke spesielt fan av eplekake.

Flokken med havhester som følger oss vokser for hver dag, og pr akkurat nå sitter jeg og glaner ut på en 2-300 fugler som svever rundt oss og flirer meg skakk av Misjonen. 

Se hva som skjer... (det ble dårlig med bilder idag, tar så mye tid. Kommer sterkere tilbake med bildeblågh når jeg kommer hjem)

Da var vi kommet til den tredje dagen på sjøen, og jeg trodde jeg hadde klart å sette skikkelig sjøbein, men idag vant bølgene. Etter litt for mye kakao til frokost fant jeg i 09:30-tiden ut at det ikke var et kjempetriks å stappe magesekken full av alt mulig rart og toppe det med kaffe og sjokolade når man gynger rundt i? tja, 5m høye bølger? Jeg er helt ubrukelig på å estimere lengde og den slags, så det kan godt være de var både høyere og lavere, men mye liv og røre ble det i hvert fall. Denne natten drømte jeg at det var jordskjelv, og at jeg ble helt krøkke i ryggen av å gå på et konstant gyngende underlag. Våknet i 03-tiden av at alt som var løst i lugaren hoppet og spratt rundt omkring, og at ryggen hadde sagt takk for seg. Jeg mistenker at dette hadde noe med trøya jeg hadde tatt på meg, og det faktum at jeg på mystisk vis hadde klart å fange meg selv og kroppen min i en veldig merkelig posisjon inni nevnte trøye.
Note to self: ikke sove mer med trøye på.

Kroppen min er laget slik at dersom det er noe som helst som kunne ligne på feil med den (bortsett fra alle disse irriterende kroniske lidelsene jeg har klart å pådra meg opp gjennom årene), er det bare å ta en liten powernap og så går det over. Jeg satset på å ta onskapen ved roten denne gangen, og gikk ned for å sove meg gjennom de verste bølgene før jeg ble skikkelig sjøsyk. Det hjalp så det suste, men jeg mistet en del av dagen, og var ikke oppe i styrehuset igjen før klokken var nærmere 12.

Hadde heldigvis ikke gått glipp av så veldig mye ble jeg fortalt, da sikten var ganske dårlig, noe jeg satte stor pris på. Det ble heller ikke noe særlig mer å se denne dagen; èn enslig finnhval var alt, men hva gjør vel det når en har trivelige folk og pent landskap rundt seg på alle kanter?

Litt utpå ettermiddagen gikk vi inn i Kongsfjorden, riktignok med greit med tåke og masse snø, men det var en fryd for sansene. Mens vi putret rundt der inne ble jeg kompis med en av havhestene som har fulgt oss på veien (en fugl, for de som lurte). Hjalmar, som jeg kalte han, svevde ved siden av og undersøkte meg grundig i 2-3min, før han flakset videre med de andre. Det er en gjeng utrolig nysgjerrige fugler, som studerer en nøye når de flyr forbi.



Inni denne fjonge fjorden har det blitt sett både isbjørn og beluga (hvithval), men det eneste vi så av andre pattedyr var en zodiac med to mennesker oppi. Hvor de hadde tenkt seg aner jeg ikke. Sikkert på fest. 
I Kongsfjorden var det også stille vann, noe vi ikke har hatt noe av siden Longyearbyen. Dette resulterte i at min kjære romvenninne Molly endelig stakk hodet ut, noe forfjamset over at vi ikke gynget lenger. Et gledelig syn for en som vet hvor krise det er å være sjøsjuk.

Isbre:



Kvelden endte på en av de mange stasjonene vi skal innom på veien for å ta prøver, så da fant jeg like greit ut at det var på tide å surkle litt rundt på pcen, og skrible ned hva vi har gjort disse siste dagene. Gleder meg til i morgen.

Over og ut Knut.

Da er dag to kommet, datoen viser 10.08 og jeg er trøtt som ei strømpe, men ved godt mot. Planen er lagt opp slik at vi skal kikke etter hval og fugl mens vi kjører mellom de respektive stasjonene, og vimse litt rundt mens vi er på en stasjon for å ta prøver. Disse prøvene består stort sett av pelagisk trål, bunntrål, planktonhåv og CTD (?)

Bunntrålen er, by far, min favoritt. De som kjenner meg vet at hjernen min gjerne omfavner alt som beveger seg i havet, og når man i tillegg får opp en hel masse krapyl som kun lever der man ellers aldri kommer til, nei se da er det fest i hjernen min. Det skal innrømmes at jeg har vært et dårlig menneske og skulket unna et par vaktposten min på broen i ren ekstase og glemsel. Blir fort revet med når man får slike som disse søtingene opp?



Ellers har dagen i dag vært en meget innholdsrik dag. Totalt har vi talt opp 32 dyr, hvorav 24 av de var finnhval (Balaenoptera physalus), 3 vågehval (Balaenoptera acutorostrata) og 5 knølhval (Megaptera novaeangliae). På et tidspunkt formerlig sydet det rundt båten, og det var neimen ikke lett å vite hvor en skulle titte. Fantastisk morsomt. Skulle egentlig ha med bilde av de forskjellige hvalen, men

a) pcen min klikker hver gang jeg prøver å laste ned noe
b) det tar en evighet å laste opp bilder på dette nettet

...så da får folket heller søke opp dersom de lurer på hvordan de respektive hvalene ser ut. 

Dagene blir fort lange når man skal sitte her i 13 timer, og timene går seint når det er dødt på sjøen, men med litt Misjonen på øret går alt lettere, og når man først får øye på en hval er det så veldig verdt det. En av vågehvalene dukket opp rett foran båten, men før jeg fikk somlet meg til å finne frem kameraet var den vekk, så foreløpig får folket ta til takke med ingenting. 

Vel, dett var dett, nå er det kvelden og kroken på døra, selv om jeg har grådig lyst til å sitte oppe hele natten for å telle (grådig kjekt med denne midnattsolen), men jeg tenkte jeg skulle prøve å teste ut dette ?døgnrytme?-konseptet, og hiver meg dermed ned i lugaren for å få noen timer på øyet.

God kveld i stua mann økseskaft, som din mor alltid sier.

(minner om at dette ble skrevet samme dag som det ble opplevd, så at det publiseres klokken 11:39 på dagen får en vel bare tåle)

Dagen er tirsdag 09.08 tjue-elleve, og klokken er drittidlig (ca 08:30).

Sånn, da var jeg ferdig med nåtidsskribling, jeg sitter nå på dag 4 og har endelig nett, så da blir det litt komprimert posting. Dagene som kommer og går vil komme fortløpende, så lenge jeg har nett, så man kan jo se på det som en litt ustabil julekalender.

Uansett, tidlig denne tirsdagen sto jeg opp, frisk og freidig og ved godt mot, og stappet i meg et par kilo reisesyketabletter jeg hadde kjøpt meg dagen i forveien. Solen sto, som alltid når man er her oppe, høyt på himmelen, og det var neimen ikke en sky å se. Slik skulle det også forbli utover dagen, og jeg skal la bildene snakke for seg selv, da jeg stort sett ikke gjorde annet enn å sitte ute på dekk og se etter hval (og lælle litt i solsteiken, skal jeg innrømme) og kose meg. Dagens fangst var sånn passe laber, med et par finnhval og en vågehval, men skal ikke klage da jeg aldri har sett noen av disse før. Sjøsyken har foreløpig latt vente på seg, noe jeg setter uhorvelig stor pris på, så jeg har fråtset som en gris i de kulinariske rettene verdens hyggeligste kokker har presentert for oss, og levd livet som en konge.

Vaktene jeg skal gå er ganske så ålreite. Er blitt satt opp på dagvakt med en som heter Eirik, og jobben vår er stort sett å stå opp, spise frokost og sitte i styrehuset så lenge vi orker og titte utover. Man skulle tro at en med så mye maur i rumpetten som meg ville gått bananas etter kort tid med så mye stillesitting og venting, men det er utrolig behagelig arbeide, og blir det for kjedelig å se på bølgene er det bare å snu hodet og se på en av de 2 millioner havfuglene som følger oss. Det er mye havhest og polarmåke rundt her, nysgjerrige små jævler.

Flere bilder kommer når jeg har bedre tid.

Da resten av denne dagen var ganske begivenhetsløs, sett bort fra skrønene til mannskapet (som for øvrig består av tidenes mest joviale gjeng) fant jeg til slutt sengen min i 23-tiden og tenkte at ja nå skal jeg jammen få meg en god natts søvn. Det kunne jeg bare drite i. Molly, min stakkars roomie, skal gå natteskift, og kom springende inn på rommet i 02-tiden for å drive med slikt som sjøsyke mennesker driver med, noe som førte til mye på med lys, av med lys, på med lys, av med lys, hosting, smelling og klatring.
Åja, og så må vi ikke glemme at vi ligger rett under trålerdekket, og jeg kan vel informere om at kjetting mot stålgulv midt på natten lager et helvetes rabalder. Neste natt skal jeg ha ørepropper (takk Johanna, for tips! Jeg glemte selvfølgelig å kjøpe ørepropper, men skal prøve med på ipod og medhørende propper der).

Da var det på tide med en kake.
We snakes!

DA var det på tide å fortelle om mitt nåværende eventyr; Svalbard.

For et par uker siden fikk jeg en hastemail om at jeg hadde fått plass på båten ?Helmer Hanssen? (tidligere Jan Mayen), som ?eneste? hvalobservatør. Da de eneste hvalerfaringene jeg har fra før er et kjapt glimt av noen knølhval, og tidligere nevnte oppkastdominerte spermhvaltelling, kjente jeg litt på at jeg kanskje kom til å dumme meg loddrett ut, men fikk forsikring om at jeg skulle gå sammen med en fuglekikker som også var grådig rutinert på hval, så skitt heller, sa hjernen min.

Jeg er jo selvutnevnt dronning av prokrastinering, så billetter og planlegging ble litt så som så. Jobbet bånn fis på Akvariet i forkant, noe som har resultert i en litt flekkvis pakking (det merker jeg nå), med dobbelt opp av ditt og ingenting av datt. Glemte eksempelvis både litteratur og sjøsykepiller, men har pakket nok superundertøy til å holde en liten familie varm en god måned her oppe.

Nok om det. Første dag på Svalbard var knall. Trøtt som ei strømpe fikk jeg dratt kroppen ut av senga og ut blant mennesker, og tilbrakte hele dagen med å virre rundt i Longyearbyen sentrum. Det tok ca 30min, så var jeg gjennom alt (kanskje ikke så mye å forvente av en plass med 2500 innbyggere). Stakk forøvrig også innom UNIS, Universitetet på Svalbard, og slo av en prat med verdens koseligste bibliotekar, som hadde store problemer med stillebibliotek og krevde at de som var der skulle lage lyd. Dame etter min smak, med andre ord.

Utover ettermiddagen fikk jeg somlet meg litt hit og dit, før jeg møtte på Marie, som tok meg med opp verdens bratteste bakke, opp til en gammel gruve. Som gammel idrettselev gremmes jeg over formen jeg er i om dagen, og lover å prøve å huske på at jeg skal tenke på å gå opp Fløien når jeg kommer tilbake til Bergen. Kanskje.

Da nettforbindelsen her oppe er så som så (imponerende nok at det er nett her, spør du meg) tar ting tid, så jeg velger å laste opp de minste bildene nå, så får vi heller se om jeg kan smelle ut noen større når jeg kommer meg hjem til sivilisasjonen.




Etter en forferdelig klatretur opp ca 300 høydemeter (en bragd for en som har kondis på nivå med en middels lav fortauskant), fikk jeg være med Øyunn på tur med hundene. Husker for mitt bare liv ikke hva slags hunder det var, men det var vel en grønnsky inni der (kombo av grønnlandshund og husky), samt et par grønnlandshunder og noen vetikkehva. Disse seks spetaklene av noen hunder ble spent foran en gammel bil (se bilde) og så var vi i gang. Seks hunder er selvfølgelig ikke nok til å trekke en hel bil, så vi måtte hjelpe de litt, men jeg må si det var en riktig så original måte å lufte hundene på. Gøy var det og.







Av andre hyperinteressante ting som skjedde denne ettermiddagen kan jeg nevne at jeg drakk en hel boks med cola, leste tre sider av første bok av ?A song of ice and fire?; Game of Thrones. Da det siste er det mest interessante (i hvert fall i mitt hode) kan jeg fortsette med å fortelle at er det noe dere bør lese er det dette. Det er åsm.

DA la man seg. Godnatta loggetibloggen

Nå er det jammen lenge siden sist, og jeg tar absolutt ingen selvkritikk, da jeg ikke er spesielt fan av blogging.

Det har dog blitt mast, og jeg har med tiden innsett at dette er en suveren måte å

1) holde styr på alt jeg har gjort

og

2) hjelpe meg å huske hva jeg har gjort

...så da får det bli litt skribling her, og forhåpentligvis kan jeg underholde noen blogglade sjeler der ute (you know who you are) samt tilfredsstille mors vitelyst om hva jeg foretar meg til enhver tid på døgnet.

Vel, kan jo begynne med vårt berømte tokt til Vesterålen med plaskebalja Johan Ruud, hvor jeg vha forsøk på min egen kropp (er man forsker så er man forsker) ble klar over at jeg ikke var immun mot sjøsyke. Not by a longshot. Etter temmelig nøyaktig 9t på sjøen så jeg min første spermhval, ble veldig ivrig, og så sa kroppen takk for seg. Jeg klarte å innbille meg at jeg ikke var sjøsjuk i ca 30min til, før jeg måtte beinfly bort til rekka og donere dagens middag til tilfeldig forbipasserende marint liv. For de som lurer kan jeg opplyse om at det var en ganske ubehagelig affære, som holdt på i ca 15t, give or take, hvorpå jeg ved 3 anledninger forsøkte å komme meg opp og ut, uten hell.
Har flira mye av sjøsjuke tullinger som bare ligger i lugaren og ynker seg; nå skal jeg holde kjeft. I feel your pain.

Den påfølgende kvelden kom vi endelig i land, og fikk plassert oss inn på ei rorbu. Med svaiende hoder gikk vi for å levle ut med et par øl på den lokale kneipa (fungerte sånn passe). Er vel unødvendig å si at jeg drømte om sjø den natten.

De neste to dagene var helt knall. Sjøsyken ga seg, og vi fikk herje rundt i en liten zodiac inne i vika hvor båten lå. Onsdagen var tilrettelagt for seltelling (Phoca vitulina), og vi hadde store planer om å fange en, men det gikk ikke helt som forventet, og det eneste jeg klarte å fange var en veldig pen manet, som brant i stykker fingrene mine.
Nei, jeg kommer aldri til å lære meg at jeg ikke skal pelle på alt jeg ser.

Jeg glemte selvfølgelig kameraet mitt, så må vente til september med å få bildene fra de andre jentene.

Torsdag stakk vi ut til et lite fyr uti havet (Anda fyr) for å rulle i fuglebæsj og fange lundefugl. Det var ganske gøy, og lundefugler er mye mindre enn jeg hadde forestilt meg. I mitt hode har lundefuglen vært en svær brande, på størrelse med en liten pingvin (f.eks bøylepingvinene vi har på jobb), men irl er de ikke mer enn 30cm høye. Men sterke som fy.

Vi klarte å fange en i et nett, for å ta prøver og måle hode/nebb. Det så omtrent sånn ut:



Da kvelden kom bestemte vi oss for å putre tilbake til Tromsø, en formidabel tur, slik at vi skulle klare å være inne i rimelig tid før flyene og den slags skulle gå. Har sjeldent sovet så godt som det jeg gjorde da, med lett duving og lyden av motoren i bakgrunnen. Sett bort fra den lille seansen hvor vi i 02-tiden stoppet for å slippe av førstestyrmann. Lugaren vår lå ca inni ankerrommet, og da kjettinghelvetet satte i gang spratt jeg opp og var klar for krig. Det lager lyd.

Vel tilbake i Tromsø hadde vi gode 12 timer å slå i hjel før flyet kom for å hente oss, så da ble det sightseeing på lavt nivå, men DET gidder jeg ikke skrive om, så dere får heller se på bildene istedenfor.

Følg med neste uke (ev. imorra, litt avhengig av når jeg får internett igjen), da kommer del 1 av ?Operasjon Svalbard?.

Syns nesten jeg fortjener premie for flinkhet når det kommer til oppdatering på denne siden. Så mange dager nesten på rad. Gir meg over jeg.

Vel, reisen min er ved veis ende, noe jeg både er lei meg, og glad for.
Da jeg skrev dette satt jeg på flyplassen i Berlin, og venter på å få sjekka inn bagasjen min, etter å ha måttet kjøpe enda en flybillett til 1300,- fordi den ene av de to innstilte flyene til Oslo den dagen selvfølgelig var mitt. Irriterende you say? Joda, men jeg har jo doktorgrad i reising nå, så det gikk seg nå til. Det nye flyet landet på Rygge, så da var jeg jo enda nærmere heimbygda da jeg først landet. Ikke måtte jeg vente i to timer på bagasje som aldri kom heller. Veldig stas.

Velvel.
Da kan jeg fortsette på eventyret om Pia i utlandet.

Tiden i Hilo var til slutt omme, etter to fabelaktige uker, og blond og brun tok jeg taska fatt og dro til Honolulu, for å besøke Anniken, som jeg fant på flyplassen i nevnte by da jeg dro hjem rett før jul. Her ble det lange dager på stranden, med begloing av diverse kjekkaser i bar overkropp som sprang frem og tilbake og surfet og spilte volleyball. Jeg har vel konkludert med at alle mine fremtidige ektemenn bor på Hawaii. God grunn til å dra tilbake spør du meg.

Det ble også en del koselige kvelder med grilling og kos på diverse verandaer. Annikens romkamerater hadde også besøk, så den lille leiligheten som egentlig var beregnet på to (Anniken bor på eget rom, mens de to andre delte et) huste nå plutselig seks personer. Stakkars May-Liss lå i sola, med vinterblek hud, i seks timer første kvelden, ble rød som en hummer og lå flatt ut med feber i to dager. Hva kan man lære av dette? Ikke ligg for lenge i sola uten å bade (gud forby at man skal holde seg inne).

Her er nå ihvertfall noen bilder fra Waikiki, og leiligheten til Anniken

Utsikt fra leilighet på kvelden. Ja, havet og Waikiki Beach sees i bakgrunnen. Ikke dumt.

Waikiki by night

Et av de mange, spontane regnskyllene som kom nå og da for å kjøle oss ned.

Siste dag på Oahu (som er navnet på øya) ble tilbrakt delvis i bil, delvis på strand og delvis litt andre spennende plasser. Anniken, Isabell og jeg fant ut at vi skulle på roadtrip, så bil ble leid og ut på tur bar det. Første stopp var Dole Plantations, hvor de gror ananas herfra til månen. Se

Bittebitteliten ananas

Alle bør se filmen "Pineapple Express"

Mette av is og ananas dro vi videre til North Shore, hvor det skulle være pipelinekonkurranse (surfing). Bølgene målte vel ca 3m på det meste, så det ble lite konkurranse, men fortsatt mye gøy å se på.

Mine fremtidige barn

Videre tok vi turen til en strand som het Waimea, om jeg ikke husker heeeeelt feil.

Batymetrien (undervannstopografien) her var ganske interessant. Det kom noen heftige bølger inn fra havet, og rett før de nådde land brøt de dobbelt, slik at de istedenfor å være rundt halvannen meter plutselig slo over 3m opp i været. Sånt blir det mye moro ut av, og vi lekte oss som små unger der vi ble kastet hit og dit. Dro derfra med halve stranda oppi trusa.

Bilde av undertegnede, noe seint, etter at jeg hoppet fra den lille, koselige steinen. Fått nytt hoppekick etter en turen her, så til sommeren skal turen gå, opptil flere ganger, til Dragonfjellet, som er en koselig liten 20m høy (sier de) klippe uti Ullerøy. Det blir stas.

Jeg er jo rævva til å ta bilder, så klarte å bomme grovt, men dere kan se den australske, gale fruen ta bakoversalto fra gode 5 meters høyde

Fra venstre: Anniken, undertegnede og Isabell