KONGEN AV BRISKEBY

Live recorded from Drammen (Official) 2

Wed, 22 Feb 2012 23:38:56 GMT

Denne filmen inneholder flere mennesker som noen av dere kanskje kjenner til, og andre ikke. Felles for dere alle er nok at dere har hørt om meg (ikke innbilsk, men dette er min hjemmeside) og jeg er også med i filmen.

Så vil nok mange av dere stille spørsmålene: Hvorfor har du laget denne filmen? Hvem er filmen laget for? Får du også små, steinharde testikler når du er iskald? Svarene er enkle. Jeg har laget filmen for å visualisere flere opplevelser som jeg har opplevd. Filmen er laget for mennesker som har enten hørselen eller synet inntakt - aller helst begge deler. Uten syn og hørsel vil filmen virke svært meningsløs - kanskje enda mer meningsløs enn hva den allerede gjør for dere heldiggrisene med øyner og ører som funker. Og, ja. Testiklene mine blir små og kjempeharde når jeg er iskald.

Her er filmen. Det er mange mennesker med i den, og de heter forskjellige ting.

Hva er din yndlingsgenser? Hvor mange dyr kjenner du? Hva heter de dyrene?

En hjalmar blant bloggere

Mon, 20 Feb 2012 20:43:23 GMT

Som dere kanskje har skjønt har jeg brukt helgen min på å besøke Norges svar på Drammen - nemlig Drammen. Sammen med mine gode venner Trine Grung og Ida Wulff (mennesker) bodde vi på Rockehotellet til Petter Stordalen sammen med en haug av mindreårige jenter fra Tromsø + eksen til Pelle Nordstug, nemlig Rachel Nordtømme. Det var knallkoselig! Jeg lovte Trine og Ida på forhånd å sørge for at det ikke skulle bli klein stemning blant alle bloggerne, og trådde inn i rosabloggeratmosfæren som en ekte hjalmar; med to poser Aass pils.

Jeg har ikke tatt noen bilder selv. Alle bildene er tatt fra de andre folka sine blogger, og derfor er jeg for det meste i bakgrunnen. Jeg bare sier i fra, så ikke noen tror at jeg har skiftet kjønn eller noe slikt. Den dagen jeg eventuelt velger å skifte kjønn, så skal det sendes live på USTREAM!

Haha, nå fikk jeg nesten lyst til å skifte kjønn, faktisk. Bare for å lage bra TV. Jeg gjør alt for TV, men jeg vil helst unngå å banne. Banning er så stygt. Jeg prøver å slutte med banning om dagen. Anbefaler snillere ord som "pokkern", "rakkern" og "djevelsk" - som i "djevelsk god Gul Farris til, kjøpmann!".

Tilbake til bloggere og hjalmar i Drammen:

Oppholdet i Drammen var både hyggelig, ålreit og hyggelig. Og ålreit. Mest fordi absolutt alt vi gjorde var gratis, og det er digg for meg som er vant til å måtte stjele. Jeg møtte mange hyggelige 17-åringer som er kjente for blogging på internett, og noen få av dem ga faktisk uttrykk for at de synes jeg var hyggelig også. Bare noen få av dem, da. Resten kalte meg for "gammel gris" og lurte på hva jeg gjorde der. Heldigvis trådde Trine til og sa i fra at jeg bare er veldig spesiell og at de må være snille mot meg.

Det første vi gjorde etter å ha sjekket inn på hotellet var å høre på en dame fra forbrukerombudet som pratet om at hun likte å lese blogger på jobb. Jeg drakk øl og fulgte ikke så godt med, men jeg tror ikke det var så viktig for oss som oppdaterer hjemmeside. Etter at vi hadde hørt på hun bloggdama fra forbrukerombudet, så dro vi ut og spiste gratis middag på et sted som het Z.

Her er jeg og fotballfrøken. Vi har jo faktisk kjent hverandre en stund. I hånden holder jeg noe mat som jeg senere valgte å spise opp.

På lørdagen våknet jeg til en tekstmelding fra menneske Trine om at vi skulle på photoshoot hos Espen Wallin som er både menneske og fotograf på en gang. Jeg har svært liten erfaring av å bli avfotografert av andre enn meg selv eller Rambo, så jeg storkoste meg i Espen sitt studio Punsj. Det gjorde nok ikke de andre. Jeg merker stadig bedre hva folk mener når de kaller meg rosa elefant. Det har faktisk ingenting med at jeg er feit og bleik å gjøre.

Rachel Nordtønne er veldig snill, forresten. Hun sa at hun aldri skjønte om jeg var seriøs eller om jeg tøysa, men så kom heldigvis Trine og sa at jeg var veldig spesiell igjen. Noen ganger skulle jeg ønske at Trine kunne vært med og forsvart meg slik andre steder også - henholdsvis på skolen og i familieselskap.

Dere kan si hva dere vil om mennesker, men Sosiale Halvor klarer ikke å hate folk som sitter i en sofa og ser inn i et kamera. Dette er bra mennesker. I hvert fall jeg.

Så dro vi til "Pigen" og spiste enda mer gratis mat. Jentene på bildet heter Tcmn og Renate, og de var veldig skeptiske til å sitte så nærme meg. Sikkert fordi jeg stakk fingeren min i maten deres hele tiden for å peke på hva jeg selv syntes smakte godt og ikke. Heldigvis kom Trine og fortalte dem at jeg er veldig spesiell, og at de måtte være hyggelige mot meg og la meg få være med på bildet jeg også. Dere ser neven, og dere vet hva den indikerer.....

Søndag pakket vi sakene og dro til helvete. Sånn seriøst. Jeg ble med de andre til Fridays som er et obligatorisk mål for alle som driver blogg. Jeg måtte jo se hva dette var for noe, og det var som jeg trodde. Engelskspråkelige servitører som ikke gidder å gi deg gratis mat. Det kjipeste jeg vet om er restauranter med mat man betaler for.

Bare se hvor malplassert alle de andre er. På tide at en ekte hjalmar viser hvor skapet skal stå.

Trivelige mennesker. Jeg har laget en film der jeg viser disse menneskene fra en litt annen side enn de selv pleier gjøre, men legger den ikke ut før om et par dager. Det er OCD'en min som bestemmer dette.

Aktivitetsnivået til de små bloggerfolka er helt vanvittig. Først er dem på Fridays, og så er dem plutselig på sushibutikken. Jeg fulgte etter for å se om de skulle ta flere bilder som jeg kunne snike meg med på. Dette er Sophie Elise som er kjent for å være en jente på internett som sier ting og skriver ting.

Men alle disse bloggemenneskene lærte meg en ting, og det er at Instagram er et enda kulere sosialt medie enn gmail. Følg meg på Instagram. Jeg heter konghalvor der som alle andre steder. Jeg legger ut bilder av meg selv uten klær, akkurat som jeg gjør her.

Live recorded from Drammen (Official)

Sun, 19 Feb 2012 01:58:01 GMT

Er i Drammen. Har gjort en hel haug, og møtt en hel haug. Samtlige oppsummeres i filmen nedenfor. Mongo.

PS: Shout out til Tuva Willassen, TCMN, Trine Grung, Caroline Maria Nilsen, Masse Andre Folk, Renate Henriksen, Ida Wulff, Peter Pan, Kong Halvor, Halvor, Fattern til Halvor, Axel og Andrea Badendycker, Belina Som Kjenner Masse Homser, La Belle På Solli, Sophie Elise, 2pac, Fotballfrøken, Perez Hilton, Vegard Slaffer & Praksisplassjentene, Ylvis, Rachel Nordstugå, Espen Fotograf Fra Drammen, Annais Twitter-Lillesøster, Mennesker og Gud. Og alle de jeg har glemt, som f.eks mennesker uten sjel og mennsker som hører på LMFAO fordi dem synes det er bra musikk. Duster.

Lader opp til bloggawards med Magnus Devold

Tue, 14 Feb 2012 18:03:57 GMT

Hei bloggen! Nå skal vi på blog awardz, jeg og min kompis Magnus ++

sjekk ut bloggen hans på magnusdevold.blogg.no

Hilsen Kong Halvor

Askers stolthet.

Sat, 11 Feb 2012 19:07:42 GMT

Jeg drar hjem til Asker omtrent annenhver uke. Det er litt for sjeldent synes jeg, men det er slik det har blitt. Jeg har en kompis fra Sverige og han er hjemme i Kalmar knapt fire ganger i året. Jeg pleier å kalle han "Familiesviker" for å få meg selv til å føle bedre. Det hjelper. Det er faktisk greit å kalle svenser for "familiesviker", "landsforræder" og "fattiglus", men man skal ikke kalle dem for "partysvensk" eller "bananskreller" for det er stereotypisk og litt rasistisk. "Drittsekk", "snylter" og "KUKK!!!" er også greit. Jeg er glad i de stygge svenskene, jeg. Dessuten har svenskene Tjorven, mens vi har Mot i Brøstet. Skulle nesten ønske jeg var svensk, men de er så fordomsfulle.

Når jeg er hjemme i Asker starter som regel turen med et besøk på kontoret til Fattern. Her drikker vi litt kaffe og oppdaterer hverandre på de siste tingene som har skjedd. Fattern forteller om alt han driver med innenfor de 15 forskjellige jobbene sine - jeg forteller om katten min, og at jeg har stjålet nye sokker på Cubus og sånn.

Etter gjennomført kvalitetstid på kontoret drar vi til butikken for å kjøpe middag. Da pleier jeg å få velge. Det gjelder å velge skikkelig mat når man først er hjemme. Som regel velger jeg spaghetti eller tacos.

Så spaserer vi hjem langs Kirkeveien. Dette er verdens kjedeligste vei. Rett strekning med asketrær. Asketrær er ikke gøy å klatre i engang. Da jeg vokste opp her på 2000-tallet, så gikk jeg denne strekningen 2-3 ganger om dagen. Jeg tror det alene gjorde ungdomstiden min ustabil og depressiv.

Se så kjekk Fattern er! Jeg vil at dere som leser skal skrive til Fattern. Skriv hvor kjekk han er, og at han overhode ikke er tynn i håret. Da blir han nok glad, og jeg blir glad når Fattern er glad.

Da vi flyttet fra ghettoen i Huldreveien, så valgte vi å bosette oss rett ved Skaugum - som man ser i bakgrunnen. Det eneste som skiller oss er Jansløkka skole. Jeg skulle helst bodd på Skaugum, men det er ikke noen bråhast.

Da jeg var 14-15 år pleide jeg å brekke av fyrstikker inne i alle nøkkelhullene på skolen. Utrolig dårlig gjort. Om vaktmesteren på Jansløkka leser dette, så gjorde jeg det ikke alikevel.

Etter en gørrkjedelig gåtur hjem kan man endelig henge fra seg klærne og slenge seg ned i stua med resten av familien. Så ser vi på barne-tv - ofte i mange timer.

Da jeg var liten varte barne-tv 30 minutter. Etter et par timer med dagens barne-tv blir jeg helt paralysert.

Hva er dette for noe? Hvor er Bjarne Betjent?

Drømmehagen heter det visst. Helt ærlig synes jeg ikke barn bør introduseres for LSD på denne måten.

Etter å ha sett på Drømmehagen og andre syke tv-produksjoner for barn, så lager Fattern speilegg til alle sammen. Så legger de andre seg, mens jeg tar frem macen for å jobbe. Og tvitre. Mest tvitre. Og litt surfing etter fine dyr.

Når jeg er på besøk hjemme i Asker sover jeg på rommet til lillebroren min. Han har mye mer leker og tegneserier enn meg, men jeg har klina med flere damer enn han! Lillebroren min er 7.

De andre i familien min har jobb, så jeg er ofte alene hjemme når jeg våkner opp dagen etter. Da pleier jeg å spasere rundt i huset for å se etter ting jeg kan ta med meg til Briskeby.

Her er bokhylla til Fattern. Han er veldig glad i å lese.

Dette bildet er rundt 20 år gammelt. Se hvor kjekk Fattern var! Jeg håper jeg også er så kjekk når jeg blir 30. Føler jeg er på god vei.

Familien min gjemmer alltid de kule tingene i kjelleren for at ikke jeg skal finne det og legge ut bilder av det på internett. Derfor må jeg gå ned i kjelleren. I kjelleren er det mange kasser fulle av pinlige familiehemmeligheter som utslitte stilongser, tegninger fra barneskolen og bilder av meg før jeg fikk regulering.

Nede i kjelleren finner vi også dusjen til Fattern. Han liker følelsen av å dusje på filmsettet til skrekkfilmen SAW.

Mange gamle minner vekkes til live i kjelleren. Her er yndlingsjulepynten min fra barndomsårene.

Alle i familien hatet bamsene mine. Aner ikke hvorfor. Jeg likte de så godt at de stod på spisebordet gjennom hele 90-tallet. Da jeg flyttet ut ble bamsene erstattet med en blomst, så jeg ble veldig glad for å finne dem igjen.

Jeg var generelt veldig musikalsk som barn, og spilte i band med meg selv ved hjelp av dette keyboardet.

Fant igjen de gamle notebøkene og notatene fra kulturskolen også.

Jeg gikk jo faktisk på pianokurs i over 6 år som barn. Det er på mange måter utrolig at jeg ikke kan spille en eneste sang på piano. Jeg klarer ikke "Lisa gikk til skolen" engang.

Jeg møtte den gamle pianolæreren min igjen for et par år siden, og spurte henne hvorfor jeg aldri lærte meg å spille skikkelig. Hun fortalte meg at jeg brukte mestparten av tiden på å løpe rundt i øvingslokalene, mens jeg ropte: "JEG ER EN SLANGE, JEG ER EN SLANGE!" - Hun fortalte også at hun fikk en slags indre ro etter at jeg sluttet. Jeg synes det var litt dårlig gjort av henne å fortelle meg de tingene, for jeg kunne ikke noe for det. Jeg trodde seriøst at jeg var en slange på den tiden. Bjørg het pianolæreren min. Hun var snill, men jeg tror kanskje hun drakk før timene mine.

Til Bjørg: Se på meg Bjørg! Jeg spiller piano for deg. Jeg har blitt kjempeflink! Ikke les det ovenfor.

Også fant jeg igjen førerkortet mitt. Det betyr at jeg kan begynne å kjøre bil igjen.

Alle vet at lappen er billigere i danmark. Også kan man drikke sprit fra man er 13.

Jeg hang mye nede i kjelleren da jeg bodde hjemme i Asker. Jeg hadde ansvar for løsemidlene.

Det var viktig for meg å sjekke innholdet på flaskene for å være sikker på at alt var som det skulle. Som oftest sjekket jeg dette med en enkel lukteprøve. Etter det hadde jeg det morsomt med plumbo og brunsnegler.

Fant også den gamle slammer-samlingen min. Den lå inntakt i en rompetaske.

Jeg hadde en bærepose med pogs også, men de fant jeg ikke. Jeg tror det var motivene på alle pogsene som innførte narkotika til Asker. I Asker begynner man med hasj og formfett i fjerde klasse. Jeg har aldri vært særlig glad i narkotika - var jo altfor opptatt med å drepe brunsnegler med plumbo.

Her er det mørkeste kapittelet av livet mitt.

Jeg likte aldri skolen, men jeg var veldig glad i å tegne. Etter å ha bladd gjennom de gamle skolebøkene mine har jeg funnet ut at rundt 90 prosent av sidene består av "forsider" som dette.

Andre gjengangere er riddere, drager, sjørøvere og maskiner - alltid omringet av kniver, pistoler, blod, flammer og gørr. En dag skal jeg stille ut forsidene mine på et galleri, ass. Pushwagner er ingenting i forhold.

Her er den siste karakterboka mi fra åttende klasse. Borgen skole i Asker, 2000-01.

Som sagt var jeg veldig glad i å tegne.

Den norske skolen er ikke laget for alle. Heldigvis fikk jeg plass på Sjøskolen (tidligere Børsholmen Sjøskole) etter å ha kommet meg gjennom et fantastisk år på Borgen.

Kjelleren i Asker kan by på både gode og dårlige minner. Det er lurt å avslutte mens leken er god - eller mens man gråter over det offentlige overgrepet barneskolene utsetter urolige elever for.

Her er jeg foran huset på vei hjem til Briskeby igjen.

Som dere ser viser jeg beskjedent frem "det ordner seg"-smilet mitt, men ta det helt med ro; jeg har ikke tenkt til å tatovere latinske visdomsord på skulderen i løkkeskrift.

En dag skal jeg starte et turistfirma som guider turister fra andre steder i Norge rundt i Asker. Til slutt blir det speilegg og Drømmehagen hjemme hos Fattern. Og formfett.

Konkurranse: Moods of Vulkan!

Wed, 08 Feb 2012 10:35:58 GMT

Som alle vet er jeg en solid tilhenger av Moods of Norway. Jeg elsker rosa dresser med bilde av coctail-glass og traktor. Jeg har alltid elsket Moods of Norway. Moods of Norway in my heart, som jeg pleier å si. Når jeg går ut, så pleier jeg alltid å representere Moods of Norway med minst ett plagg. Dette plagget utdanker alle de andre klærne jeg har på meg helt. Om sommeren trenger jeg ikke å ha på bukse og slikt. Ingen ser noe annet enn de pheeete klærne fra Moods of Norway.

På grunn av Moods of Norway, og at Moods of Norway er så utrolig kult, så skal jeg spare penger og flytte til Bryn. Da skal jeg ha en rosa traktor inne i stua.

Jeg digger Moods of Norway. Her er jeg på La Belle og fester hardt i den kule stilen min.

Er dere klar over hvor mange damer jeg har dratt med meg hjem på grunn av de kule klærne mine? Det er snakk om at det kommer til å bli dritmange nå om litt, i hvert fall. Har bare ikke giddet å prøve enda. Det blir fett. Da skal jeg gi dem tidenes Moods of Norway-kveld, og den skal avsluttes på et hotellrom i Bryn med en flaske cava og en flaske med gul Farris.

Jeg elsker Moods of Norway, ass. Det er så tøffe som tør å lage lyseblå dress. Også elsker de landet sitt siden de har "Norway" i navnet, og det betyr "Norge" på norsk. Skulle ønske jeg også kunne selge lyseblå dresser. Da skulle jeg krevd to stykk St. Olavs Orden av Kong Harald. En til meg, og en til min sterkeste støttespiller Rambo.

Her bruker jeg opp de siste pengene mine, forresten. På harde stoffer.

Og i veldedighet til de svake i samfunnet.

Og for å holde varmen gjennom vinteren.

Jeg digger Moods of Norway. Traktoreiere i Norge burde vært forpliktet til male traktorere sine rosa.

Her er jeg, forresten, mens jeg ringer til DNB for å høre om de har noen hjalmar-jobber til meg, så jeg får tjent litt penger til mat, gul Farris og diamantringer.

Banken digger Halvor, og overraskende nok ville DNB at jeg skulle avholde en konkurranse rundt Moods of Norway-festen på fredag.

Rambo bare: Sell out. Du er pinlig og dobbeltmoralsk.

Og jeg bare: Slapp av du a', Rambo. Skal du klage, så kan du få deg en jobb og bidra litt. Det er ikke gratis med diamantringer og Farris! Voks opp. Slutt å sove overalt!

Rambo: Men herregud ... Kan du ikke heller selge kroppen din til 15-åringer fra Alta eller noe sånt?

Halvor: KRAV MAGAAA!

Rambo: ...

Halvor: Fin pusekatt.

Jeg pleier å vinne slike dype samtaler mellom meg og Rambo. Han er smartere enn meg, og har et mye bredere vokabular. Men jeg er større enn han, og kan når som helst ta han i bryting.

Konkurranse:

Mine gode venner DNB er jo en av hovedsponsorene til Moods of Norway. Jeg er litt mer bærepose-mann selv, men det er ingen hemmelighet at Moods of Norway arrangerer ganske hissige fester. Førstkommende fredag arrangeres det fest og moteshow på Vulkan, og jeg skal få gi bort totalt 4 VIP-billetter til to heldige vinnere. For de med VIP-billetter starter det klokken 19:00, og moteshowet er i gang klokken 22:00. Det serveres alkohol, så det er 20-årsgrense på arrangementet. Jeg skal dit, jeg også. Det blir sikkert gøy! Selv håper jeg at det kommer en kjempestor, homo drag-elefant dit.

Spørsmål: Kan bunad brukes uansett hvilket antrekk det er oppfordret til?

For dere som er usikre, så vet jeg at svaret står i Skikk og Bank-boka til DNB. Det står også på DNB sine sider på Facebook. De fleste vet sikkert svaret fra før, også. Det krever med andre ord ingenting å delta. Husk å linke til mail, facebook eller blogg. Jeg trekker 2 vinnere i løpet av kvelden eller morgendagen.

-------------------------------------------------------------------------

Vinnerne er kåret. De heter Runar og Vegard, og visste at bunad kan brukes til alle anledninger. Kan tenke med at de velger å gå med bunad på Moods of Norway-festen.

Et tiltak for ungdommen.

Sun, 05 Feb 2012 01:30:19 GMT

Tidligere i kveld så jeg debatten på NRK som handlet om at norske barn- og ungdommer har blitt omvandlet til usikre, p-pillespisende etterdiltere. De ser på Paradise Hotel, leser dameblader, surfer porno på internett og bruker solarium hver eneste dag. De er villedet, og har ingen å snakke med fordi de er i opprør mot foreldrene og helsesøsteren på skolen er sykemeldt. Det er i hvert fall slik det fremstår etter en uferdig live-sendt debatt på én time. Den samfunnsengasjerte Halvoren i meg begynte med en gang å skrive tidenes kronikk-innlegg til hjemmeiden, med historier fra mine egne ungdomsår og ideer til hva som skal til for å løse problemet. Sensur av reklame og aldersgrenser på TV er enorme tiltak man kan se vekk i fra med en gang. Det er naivt å tro at tenåringsgraviditet skyldes Paradise Hotel. Vi må bruke kreftene på ungdommen - ikke alt mulig annet. Jeg kom etterhvert frem til at puslespillet ikke kan løses med et blogginnlegg. Temaet er faktisk ekstremt belastet, og treffer vanskelige familieforhold og et sviktende system for de som måtte trenge det. Jeg vet alt om det her etter å ha vokst opp alene med Fattern, og satt inn i et skolesystem som ikke tillater bråkmakere.

Det nærmeste jeg kommer en konklusjon er at ALLE barn- og unge burde få tilbud om støttekontakt/fritidskontakt i tidlig alder. Det er noe helt unikt i det å ha en voksen "kompis" som verken er familie eller en del av skolesystemet. Jeg har både hatt og vært fritidskontakt selv, og det er verdifullt. Inkluderende ungdomsklubber og rusfrie arrangementer må også tas kraftig tak i. Det skal ikke mye kreativitet og penger til for å komme med noen bra initiativer, men på lik linje med en gjennomført støtte- og fritidskontaktordning er dette uprioritert. Kommunene ser ikke hvilke enorme verdier det ligger i slike ativiteter.

Internett burde også brukes aktivt for å kommunisere med ungdommen. Det burde egentlig ha vært en slags sentral på internett der kommune, ungdom, helsevesen og andre lett kunne kommunisere med hverandre, dele ideer og tanker, stille spørsmål og spre informasjon om arrangementer. Et forum rett og slett.

Selv tar jeg meg gjerne tid til ungdomsarrangementer, workshops, kinoturer og ungdomsavis. Det er massevis av enkle muligheter der ute. Jeg har tenkt mye på dette, men initiativ og et veldig rotete system har hindret meg i å gjøre noe med det. Jeg ringer kommunen mandag, og anbefaler alle å gjøre det samme. Tanker og ideer må gjerne deles i kommentarfeltet. Det blir ingen løsningen uten tiltak. Et tiltak for ungdommen.

TV overvåket område

Sat, 04 Feb 2012 19:55:06 GMT

Har brukt lørdagskvelden fornuftig.

Vil dere komme på besøk og bæsje på doen min?

WORTHLESS 3

Thu, 02 Feb 2012 18:48:04 GMT

Jeg har laget min første trilogi.

Film ÈN og TO kan ved behov sees der jeg nettopp skrev "ÈN" og "TO".

Dette betyr ingenting.

Tue, 31 Jan 2012 00:29:45 GMT

Dette er et gammelt bilde. Kanskje 2 eller 3 måneder gammelt. Det er tatt inne på skolen min, Norges Kreative Fagskole, hvor jeg oppholder meg omtrent èn dag hver 2-3 måned. Hun som drikker fra en flaske i bakgrunnen er en som går i klassen min, og vi kjenner hverandre.

Her om dagen tikket det inn en melding på Twitter med spørsmål om jeg snart kan blogge igjen.

Jeg blogger ikke, ignorante dust. Jeg oppdaterer hjemmeside. Er det så sjukt vanskelig å forstå? Det er flere år siden jeg blogget sist. Det var før revolusjonen i hjernen min i 2010, som gjorde at jeg ga slipp på alt som har med miljøer å gjøre. Jeg vil ikke ha noe miljø. Jeg vil være en stein i atmosfæren som flyr rundt sammen med en kattepus, helt til jeg kræsjer og dør som 70-110åring. Men jeg vil nyte gode øyeblikk, da. Som å spise tacos på fredager, drikke fernet med Sverre Goldenheim, klappe søte dyr og få skabb på tissen.

Men jeg tror jeg skjønner hva Therese mener her. Jeg har jo faktisk ikke hjalmaret/oppdatert hjemmeside på en stund. Jeg har rett og slett vært altfor opptatt med å være i studio. Jobber jo med artistkarrieren min, akkurat som alle Paradise Hotel-deltagerne.

Neida, jeg gjør ikke det. Men jeg spiller faktisk inn en sang. Sangen kan man høre i denne filmen.

Jeg får prøve å hjalmare litt, da. Men det er ikke så lett! Jeg har mistet fokuset og klarer ikke å konsentrere på en ting av gangen. Det er kjempeplagsomt. Jeg sitter med laptopen i fanget fra klokken er 09 om morgenen, men får ikke ned et eneste ord for klokken er 23 om kvelden. Så tenker jeg at jeg må være utbrent, og tar et varmt bad for å kvikne til.

Så går jeg og legger meg. Og det er det, og sånn går dagene mine. Masse å gjøre, men gjør aldri noe. Egentlig burde jeg ikke oppdatert hjemmeside nå heller, fordi jeg har en skoleoppgave på 5000 ord som skal være ferdig på torsdag, og jeg har kommet så langt:

Og på onsdag skal jeg drikke fernet med Sverre Goldenheim. Prioritering på nivå med rennemage.

Huff, hodet mitt er egentlig ganske surrete om dagen. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Trenger et kontor, men det er egentlig bare løgn og unnskyldning for min manglende tilstedeværelse. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke var et menneske, men frosk.

Men jeg er ikke en frosk. Halvor, TA DEG SAMMEN! Også tok jeg meg sammen, og lagde ny header til hjemmesiden min. Oi, den var fin! Hva? Snakker du med deg selv, Halvor? Nei.

Jeg lover at jeg ikke snakker med meg selv. I hvert fall ikke mens andre kan høre det.

Her er et bilde av meg fra i sommer. Se hvor trist jeg ser ut. Det er sikkert fordi jeg hadde besøkt olafiaklinikken den dagen. Ble sendt hjem med en full bærepose.

Noen ganger lurer jeg på hva som skjedde med meg. Jeg som hadde alle muligheter lagt til rette for meg.

Jeg merker at hjemmesiden min er vinterdeprimert, jeg. Hele året. Kanskje den er bipolar. Jeg må bare beklage for det, altså. Jeg kan ikke forhåndsinnstille meg på å være morsom for dere. Dessuten er det viktig at vi er observante på all elendigheten her i verden. Her om dagen hadde jeg for eksempel ikke mer gul Farris igjen. Det var helt forferdelig.

Hva har du gjort i morgen? Har du rånet i Fagernes før? Synes du gallevæske har fiiin kosefarge?

SOPP

Mon, 23 Jan 2012 18:26:18 GMT

Igår var jeg i Asker for å spise middag med hele familien på Big Horn som er en stor restaurantkjede der man kan kjøpe og spise mat. Bildet er tatt utenfor mitt ungdomshjem der jeg i sin tid var god kompis med opptil flere rådyr og en snegle. Plattingen jeg står på, som man så vidt ser nederst i bildet, har jeg faktisk snekret selv. Jeg pleide å vise den frem for å tøffe meg, men det viste seg å være få jenter i 15-årsalderen i Asker på den tiden som hadde særlig stor interesse for plattinger.

Er ikke plattingen fin?

Tilbake til maten. Det finnes flere ulemper enn fordeler med mat. Fordelen er at man ikke dør, liksom. Ulempen er derimot at det er kjedelig å spise mat, den smaker som oftest vondt, det er dyrt, man blir kvalm rett etterpå, du må belage deg på å gå på do - noe som også er DRITTkjedelig... Mat er et utrolig teit konsept. Fuck Consept, liksom. Dessuten dør man visst uten mat, noe som gir deg dårlig samvittighet dersom du prøver å la være å spise. Med andre ord gir maten deg dårlig samvittighet. Jeg hater å få dårlig samvittighet.

Derfor spiste jeg en biff, og den var seig. En seig biff som kosta masse penger. Fy flate, sa jeg. Også stjal jeg alle pennene som lå på bordet. Jeg stjal sikkert penner for flere titalls kroner.

Jeg skreiv slemme ting i menyene også. Skrev sånn; "denne entrecoten smaker rennebæsj!". Nå er målet at Big Horn skal gå konk og dø. Biff kan jeg få gratis hos begge bestemødrene mine. De er snille. Oma og Mommo, heter de.

Oma hadde bursdag for litt siden, forresten. 70 år! Det er verdt å nevne i kommentarfeltet, synes jeg.

Jeg holdt faktisk takk for maten-talen i selskapet. Er ikke det litt ironisk? Eller som jeg sa i talen; "Nå må vi ikke glemme at vi har spist 4-retters middag idag. Selv liker jeg ikke mat, men er svært takknemlig for loffen vi fikk til forrett, samt den påfølgende sjenkingen av alkohol. Det var godt!". Slipset er det fetteren min på 17 som har knytt for meg. Han heter Ole.

MEN dette innlegget skal ta for seg mer enn kvalitetstid med familien min. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått SOPP inne på soverommet mitt!

Personlig har jeg liten erfaring med sopp, for det har jeg aldri likt. Jeg visste heller ikke at det var noe som vokste inne på soverom. En gang ble med de store guttene inn i skogen for å plukke sopp som de skulle ha på pizzaen sin, men de plukket den aldri inne på et soverom. Det virker ikke helt sunt heller. De gamle vennene mine fra asker ser helt forferdelige ut nå. Han ene blør også mye neseblod. De plukker fortsatt sopp, da.

Fattern sier at smaken vokser med alderen, og derfor tenkte jeg at det er på tide å like sopp.

Sopp smakte som forventet helt forferdelig. Og med det kommer jeg tilbake til den familiemiddagen igjen.

Jeg har nemlig en onkel som heter Nils og er snekker. En forbanna flink snekker. I gårsdagens familiemiddag spurte jeg derfor om han kunne komme på besøk for å se på soppen min, og det ville han veldig gjerne. Onkel Nils er en utrolig jovial fyr. Et godt eksempel på dette må være taklampa han satt opp for meg i 2007. Uten den hadde jeg ikke hatt lys, og da hadde ikke jeg og Rambo sett noen ting. Her er et bilde av lampa.

Onkel Nils kom på besøk allerede idag for å titte på soppen min. Jeg prøvde å forklare han at den vokste på innsiden, men han insisterte på å stå ute i kulda for å se på den gjennom veggen.

"Detta sekke sæli bra ut, Halvorsen!" - Onkel Nils klarte å se vekst-problemene mine gjennom veggen. "WOW", tenkte jeg. Onkel Nils er verdens beste snekker!

Så dro Nils igjen. Han sa noe om at soppen hadde kommet seg inn på rommet mitt via en "kuldebro". Jeg har aldri hørt om en slik bro før, men synes det er dårlig gjort å snike seg inn på soverommet mitt på den måten for å plante sopp. Sikkert noen sigøynere som står bak.

Jeg gikk ut for å finne broen, men den var helt borte.

Så fikk jeg plutselig øye på noe!

En søt jente som gikk bortover gaten! Det er nesten det beste jeg vet!

SE på hun jenta med som går der nede i gaten! Hun har alle kroppsdelene sine intakt!

Så gikk jeg inn i stua og la meg på sofaen for å se på Rambo sove.

Jeg ønsker meg en tryllestav :-(

Fredagskos!

Fri, 20 Jan 2012 21:23:46 GMT

Som dere vil se i filmen, så er det ganske travle dager om dagen. Derfor har jeg ikke tid til å oppdatere så ofte. Søren heller, får nesten dårlig samvittighet, men dette går i perioder. Snart plager jeg dere daglig igjen. Hilser fra Rambo, forresten. Han leker med lysecapsen.

Tweet4tweet med Halvor!

Fri, 13 Jan 2012 20:25:04 GMT

Gjorde jeg det bra? Jeg var litt nervøs.

TWITTERFILMEN - JACKPOTS

Thu, 12 Jan 2012 12:54:30 GMT

I slutten av november i fjor publiserte vi Twitterfilmen - en helaftens film om Twitter på 10 minutter. Dette er derimot Twitterfilmen Jackpots - en halvaftens bakomfilm med bloopers, vittigheter og zippo-lightere med stå.

Legger ut Twitterfilmen også. Jeg vet at noen av dere har sluntret unna frem til nå.

Hilsen Halvor, Christoffer og Herrmann.

Et brev til Ruter.

Tue, 10 Jan 2012 21:45:45 GMT

På torsdag i forrige uke ble tre billettkontrollører knivskadd inne på en trikk ved Solli plass i Oslo. Kontrollørene var i gang med en av sine billettkontroller da det oppstod en konflikt med to passasjerer som utløste knivangrepet. En tilsynelatende bestial handling, men kanskje ikke helt uventet?

Som aktiv bruker av kollektiv transport i Oslo i snart 10 år, så har jeg opplevd billettkontroll hundrevis av ganger. Den ene mer ubehagelig enn den andre. Billettkontrollørene på trikken- og t-banen i Oslo opptrer både sivilt og uniformert på usedvanlig ubehagelige premisser for passasjeren - uavhengig av om vedkommende faktisk har billett eller ikke. Det hele kan minne om politiets klassiske "stopp-og sjekk" som betyr at politiet stopper og ransaker deg som følge av at de har hatt en "skjellig grunn til mistanke" - noe som i seg selv ikke betyr noe som helst, men greit nok; det er politiets eget smutthull til å kunne boltre seg løs og markere sin autoritet. Poenget er at det samme skjer under en kontroll - der kontrollørens utgangspunkt og skjellige grunn er at ingen har billett.

Billettkontroll gjennomføres på forskjellige måter. Den vanligste metoden er at kontrollørene sitter på trikken som sivile medpassasjerer. Andre ganger er de uniformert, men da sier det seg selv at flere klarer å unngå dem i tide og dette vet kontrollørene, så de går oftest i sivil.

Terrorbussen er et kjent begrep for oss som bruker lokal transport ofte. Bussen fylles med kontrollører, steller seg langs trikkestoppet og stanser alle trikkene som kjører forbi - helt inntil bussen som gjør det er umulig å komme seg ut eller inn. Med et stort overraskelsesmoment fylles trikken opp av uniformerte kontrollører, og alle billettløse blir dratt med ut av trikken og inn i terrorbussen som har fått bygd dører på venstre side. Ekstremt ubehagelig og klaustrofobisk for passasjeren.

Dette fører også til forsinkelser på linjene.

Man hører også om tilfeller der t-banestasjonene blir barikert med brannvegger, slik at eneste utvei er å sluses ut forbi vekterne. Dette har tidligere ført til at personer uten billett hopper i sporet for å unngå Ruters lange arm.

Ruter sier selv at deres mål er å ta flest mulig i kontroll - de ønsker bare at alle skal ha gyldig billett. Jeg føler det ikke slik. Ruter sniker seg rundt hjørnene for å ta bakholdsangrep på de uvitende. Ingen unnskyldninger godtas. Du SKAL ha med deg boten hjem, og klaginga kan du selv ta deg av på internett - men det er egentlig ingen vits, og prossessen tar mange uker. Alt er lagt opp til at den uheldige passasjeren skal betale Ruter 900 kroner, uavhengig av betalingsvanene.

Jeg har sittet på trikken og sett kontrollørene verbalt angripe barn for å kjøre uten billett. En gang satt en liten jente alene og gråt, mens to middelaldrene og totalt fremmede menn i Ruter-uniform tok foreldreansvaret og ga henne leksjon om hva som er rett og galt - i Ruters øyne, vel og merke.

Er denne gestapo-virksomheten etisk riktig? Er kampen mot snikerne viktig nok? Ruters egne billettkontrollører har ingen utdannelse i håndtering av mennesker. De er akkurat som en parkeringsvakt - i en provisjonsbetalt rolle der man har muligheten til å spille ut sitt autoritære markeringsbehov. Jeg rettferdiggjør på ingen måte voldshandlinger og synes selv tanken av å gå med kniv på seg er moralsk forkastelig, men disse menneskene finnes og det må man forholde seg til. Det er nettopp derfor yrker som krever mye kontakt med mennesker, også krever en lang utdannelse. Når Ruters billettkontrolljugend spretter opp fra setene sine på likt og angriper menneskene rundt seg, så takler medpassasjerene dette på veldig forskjellige måter. At noen, gjerne etter en runde kverulering og et økende aggresjonsnivå fra begge sider, velger å ty til kniven kan ingen vite på forhånd - derfor burde situasjonen heller aldri blitt lagt til rette for fra starten av. I hvert fall ikke av personer hvis yrke ligger lavere på den sosiale rangstigen enn en søppeltømmers.

På bussen har Ruter leid inn Securitas til å ta seg av jobben. Hvorfor de skiller på dette; det vet jeg ikke. Til tross for at jeg ikke sitter inne med en brennende forkjærlighet til Securitas-vekterne heller, så synes jeg i hvert fall at de passer bedre til en slik jobb. Selv skulle jeg helst sett at hele billettsystemet ble fjernet. Kollektiv transport burde vært Norge gratis.

Knivstikkingen sist torsdag er et svar på et system som ikke fungerer. En venn av meg som heter Martin har også skrevet litt om hendelsen.

"Forleden morgen fikk jeg tilsendt en sms fra ei venninne, hvor hun spurte om jeg hadde vært på Solli Plass, med et smilefjes som indikerte en humoristisk undertone. Jeg forstod ikke, og svarte at jeg hadde tilbragt en aften der for en tid tilbake, utelukkende for å drikke meg snydens, til hårreisende priser. Senere den dagen fikk jeg av mediene servert nyheten om at to mannlige og en kvinnelig billettkontrollør hadde blitt knivstukket. Tekstmeldingen hadde referert til mitt varme syn på disse menneskene.

Dette er en omfattende skandale som lenge har bekymret meg. Ikke livsfarlige knivdesperadoer, de har jeg foreløpig i livet mitt vært en kløpper til å unngå, skandalen dreier seg om grunnlaget for denne hendelsen. Kontrollørenes arbeidsmetoder.

I ettertid viste det seg at en av gjerningsmennene bak angrepet selv hadde meldt seg til politiet kort tid etter dramaet utspilte seg på den ellers så rikmannsbefengte og idylliske Solli Plass.

Dette vitner kun om spontaniteten i det hele, ettersom planlagte kriminelle handlinger planlegges nettopp i den hensikt å hindre gjerningsmannens (eller gjerningsmennenes) arrestasjon. I tillegg er jeg sterkt i tvil om hvorvidt dette er erfarne kriminelle, ettersom hvem som helst forbryter med vettet i behold som har vært i den typen kontakt med loven, aldri vil overgi seg til styrken med maktlystne, nedverdigende stenansikter frivillig. Den eneste logiske slutning å trekke ut ifra dette, er at de to trikkepassasjerene ble provosert nok av kontrollørene til å trekke våpen og skade de alvorlig, midt i Norges hovedstad, på høylys dag, foran utallige vitner. Og for enhver sniker, eller empatisk borger i det hele tatt, som har sett disse sporveisansatte i aksjon, blir slutningen enda mer logisk. For en person med en alminnelig sterk psyke og god selvtillit, vil det være en flau og aggresjonsvekkende, men overkommelig opplevelse å få utdelt en bot fra kontrollører, som generelt sett har en så nedsettende, latterliggjørende og autoritær holdning at det grenser til parodisk.

For en person med allerede ganske frynsete nerver, som ikke tåler slik grenseløst provoserende behandling like godt, vil det være et rent helvete å bli konfrontert av denne typen umenneskelig rollespill. De medlemmene av vårt samfunn som allerede sliter, som kanskje allerede har en mengde sinne å finne utløp for, blir hensynsløst overkjørt. Kontrollørene tar utgangspunkt i at alle som velger å reise kollektivt er like sterke mentalt, tåler like mye drittslenging, og i tillegg skal vise en slags absurd form for respekt. De er rett og slett så anti-humane det går an å få blitt.

Og hva skjer, når vi her får illustrert hvordan de iløpet av noe så uskyldig som en billettkontroll får begeret til å renne over, og fremprovoserer en så ekstrem handling som et mulig drapsforsøk? De får en uendelig mengde sympati fra De gode borgere. Etter årrekker med trakassering av folk med en så dårlig økonomi at de ikke har råd til en billett i underkant av 30 kroner, påtar de seg selvfølgelig offerrollen. Stakkars ordentlige, hardt arbeidende mennesker, som utsettes for et slikt beist av en voldsmann! En grusom, grusom voldsmann, som ble så preget av hendelsen at han i løpet av kort tid spaserte frivillig inn i håndjern og varetektsfengsling. Hvor ondt kan et menneske være, om han etter å ha vist nok hat mot de uniformerte til å stikke en kniv inn i kroppen deres, overgir seg til nettopp de uniformerte for å ta sin straff? Men dette er ikke relevant for Ola Nordmanns enkle hode. Her har vi med en samvittighetsløs psykopat å gjøre, ferdig med den saken.

Selvom jeg har like lite til overs for voldsbruk og knivstikking som hvilket som helst oppgående, moralsk person, la meg legge faktaene frem, objektivt og usympatisk: Enkelte mennesker tåler ikke å bli behandla som en ulydig bikkje, og behandler du disse menneskene deretter, kan det få alvorlige konsekvenser. Og så lenge ruters kontrollører fortsetter å ta i bruk disse usmakelige arbeidsmetodene, vil det skje igjen. Så de får selv ta valget, hvorvidt de synes det er verdt følelsen av å ruse seg på makt de forøvrig ikke har (og aldri har hatt), opp i mot muligheten for å få enda et beger eller to til å renne over. Ser jeg ikke en forandring i holdningene deres nå, graver de nesten bokstavlig talt sin egen grav." - Martin le Bart

La meg til slutt få skyte inn at jeg alltid kjører kollektivt med billett. Jeg er bare livredd for å glemme å stemple den først.

Natural Born Killaz

Fri, 06 Jan 2012 14:56:36 GMT

Jeg sa jo at jeg skulle bli rapper!

Snurrehopp.

Thu, 05 Jan 2012 18:51:59 GMT

Litt avant-garde for dere som er interessert i kunst.

Anbefaler forresten dere alle å følge #Snillerunar på Twitter. Han er morsommere enn et flatbrød med smør.

#2012SKJER

Sun, 01 Jan 2012 17:08:38 GMT

"Hei, serr, jeg feiret nyttårsaften i går, og det var helt sykt. Nå skal jeg fortelle om hvor full jeg ble og legge ut bilder av raketter og folk jeg var sammen med som også var helt syyyykt fulle, yeah!" - Alle dustebloggerne. Jeg er hjalmar.

Men jeg feiret nyttårsaften jeg også. Hjemme hos meg. Eller... Jeg feiret egentlig ikke en dritt. Jeg bare spiste og hygget meg som om det skulle være hvilken som helst dag, bortsett fra at jeg drakk som om det var 17. mai.

I glassene har vi en shot som heter "Jernet". Det er en blanding av Jägermeister og Fernet. Den anbefales hvis du for eksempel har et stort ønske om å komme i fengsel.

Ved slaget 12, så stod vi i Briskebykrysset og smalt opp to små raketter helt alene. Den ene traff meg halveis i ansiktet. Vi lo godt av det, og så dro vi på Christian. Der var det full fres helt til jeg snublet i spy og ramlet ned en trapp. Da ble jeg sint, og så gikk jeg hjem i snøværet, nesten helt naken fordi dressen min ble ødelagt av spyet. Jeg skjønner ikke hva som er galt med mennesker som tror de MÅ drikke en hel flaske med champagne den 31. desember. Jeg gjorde jo også det i går, men jeg klarer i hvert fall å drikke uten å spy det ut igjen. Noen folk trenger å få banket inn litt selvinnsikt på byen. Mer blind vold!

Uansett, da. Dette er mitt tredje innlegg som handler om nyttårsaften. I fjor skrev jeg om festen hos Christine og Øystein, og året før det lagde jeg også en film. En film som i dag har blitt å anse som en kultfilm.

I dag har jeg laget en re-make av filmen jeg lagde for eksakt to år siden - filmen som betød så mye for så mange.

I dag har jeg for det meste ligget naken i sofaen og satt opp noen planer for livet mitt. Jeg har utrolig vondt i beinet, også lukter jeg vondt. I løpet av 2012 skal jeg bli rapper, og det er morsomt fordi det er sant.

2011

Sat, 31 Dec 2011 01:08:06 GMT

Akkurat som jeg gjorde både i fjor og året før, så oppsummerer jeg året som har vært med en uhøytidelig kavalkade/mimrestund for å oppsummere og konkludere. Dette er et langt innlegg, men jeg håper dere som pleier å følge med her inne kan mimre sammen med meg. Jeg synes det har vært gøy å gå gjennom alt selv.

2011 har på mange måter vært et bra år, om du ser bort i fra alkoholisme, depresjon, terror, personlige tragedier, narkotika, dødsfall, sykdom, finanskrise og en god del ufordragelig musikk på radio. Året kom raskt igang i det jeg kronet meg selv som Norges offisielle bloggekonge.

Men ikke mange dager senere valgte jeg å avsløre hele greia ved å komme ut av skapet som ... frosk.

18. januar publiserte jeg årets første vlogg. En veldig dårlig film som het "This film sucks!". Anbefales.

I februar fikk jeg meg en Macbook Pro. I løpet av 2011 har den blitt ganske klissete og ekkel.

Jeg gjorde også en spontaninvistering i nye kameraer.

Og forberedte meg det som skulle bli det rareste forsøket på å lage nett-tv noen sinne.

Så var jeg på bloggekonkurranse der jeg i år er nominert selv, selv om jeg ikke blogger.

Og 1. april lurte jeg ALLE til å tro at jeg og Lars Tangen var homo. Men det er vi jo ikke. Ikke Lars i hvert fall.

Noen dager senere skrev jeg om ulykken som rammet familien min for 21 år siden, hvordan det er å vokse opp uten en mamma, og hvordan man får livet til å gå videre. Lust for life.

I mai kjøpte jeg meg en stige. Jeg har enda ikke brukt stigen en eneste gang.

Også lærte jeg et lite opplyst Norge om planking på selveste 17. mai.

I mai spilte vi også inn den syvende og foreløpig siste episoden av indie-serien min "Paradise Briskeby".

Det var også denne måneden at endene til Jens Stoltenberg rørte et helt folk, spesielt meg, og fikk oss til å dra på årets utflukt til Slottsparken for å hilse på mor Veranda og alle de små ungene.

I Juni dro jeg og Linnéa på sykkeltur i hovedstaden for å spre glede.

Jeg prøvde å få blitsen min til å fungere. Jeg har enda ikke skjønt det. Utrolig bloggedemotiverende.

Så dro jeg til Roskilde for fjerde gang.

Råmateriell til Roskilde Experience 2011.

10 000.

I Juli skjedde det som aldri skulle skje. Norge ble rammet av en gal manns terror som førte til en måned med landesorg. En ekstremt vond periode, som også utløste veldig mye godt.

I August fikk jeg bli med på Øya-festivalen med Linnéa. Jeg så én hel konsert, tror jeg.

Så var jeg med i Big Brother. Det bare kom aldri på tv.

I september forsøkte jeg å selge en del ting i bytte mot matvarer. Jeg fikk ikke solgt NOE. Jeg bare sier det; det er ikke for sent enda.

Jeg brukte resten av måneden på å lage vlogger til dere. Noen av de ble ganske godt mottatt også - sikkert fordi dere til tider er ganske dumme og åpne for hva som helst.

Politikk og vitaminer.

Dass Effect.

Posemannen.

En dag skal jeg lage film av at jeg bæsjer!!!

... Ok, det har jeg allerede gjort, da. Men kanskje jeg lager film der jeg har morrabrød! Hah!

Hmm... har visst gjort det også...

Uansett, da. Så var jeg med i Dagens Mann.

Vi trenger ikke snakke mer om det. Hører dere det, alle dere jeg møter på byen hele tiden? Det er kjedelig å snakke om. Jeg var ikke med i Dagens Mann fordi jeg ønsket meg en date. Dere skal få lov til å fortsette å kjøpe shots til meg, da.

Og så ble jeg jaggu 23 år gammel. Tenk på det; når jeg begynte og blogge, så kunne jeg ikke "da" og "når" å "å" og "og"-reglene engang.

I slutten av oktober dro jeg på klassetur til Krakow med klassen som jeg går i klasse med. Det var der jeg fant ut at det ville være en god idé å farge håret rødt.

Ginger Swag.

I november ble jeg med Astrid Dyson på Subway for å lage en tv-reportasje om nattmat - midt på dagen.

Så fikk vi endelig publisert Twitterfilmen. En film som for oss har vært som en tumor på hjernen i løpet av hele 2011. Jeg synes fortsatt ikke nok folk har sett filmen, så spre den gjerne videre.

På grunn av denne filmen ble jeg kåret til ukas student, noe som definitivt har vært årets største LOL. Like etterpå nominerte Vixen meg som kanditat til årets beste blogger, noe jeg ikke syntes var fullt så morsomt.

Det siste jeg rakk å gjøre i år var å spille inn en julehilsen med SMUG-TV og feire jul med familien min hjemme i Asker.

Konklusjon av året. Jeg har egentlig fått gjort en del, men er fortsatt ikke fornøyd. Jeg kan gjøre mye mer enn dette, og planlegger å vie enda mindre tid til soving i året som kommer. Jeg lager ikke nyttårsforsetter fordi jeg synes det er en klisje som fører til dårlig selvtillitt og samvittighet når man ikke klarer å gjennomføre det. Men jeg har noen mål, da - for eksempel å skrive mye mer her, gjennomføre noen litt skikkelige prosjekter, muligens begynne å studere et helt nytt fag, samt tjene masse penger på å dekorere verden med kjærlighet (prostitusjon).

Hva synes dere om hjalmar-året 2011? Jeg synes det er hyggelig av dere å følge med, selv om jeg forpester sjelene deres. High five til dere fra Halvor og Rambo.

Desember

Thu, 29 Dec 2011 12:54:26 GMT

Desember har vært en stressfylt måned, men det har vært ganske okay også. Det begynte med at varmtvannet gikk, noe som resulterte i at jeg ikke dusjet på 3 uker. Heldigvis har jeg lært å ikke bli hysterisk, og valgte heller å gjøre oppslagsverket i oppgangen om til et åpent forum.

Dette viste seg å ha vært et savnet element i vårt lille samfunn på Briskeby, og det tok ikke lang tid før flere valgte å engasjere seg.

Jeg er veldig inkluderende, og gikk off-topic relativt raskt.

Har ikke fått svar enda.

Forresten! Petter kjøpte plutselig en valp fordi han følte seg litt ensom en kveld. Skjønner jeg godt. Sist jeg følte meg ensom, så kjøpte jeg en hel pakke med stratos fordi Rambo ikke ville kose med meg.

Valpen til Petter heter Kompis og vi ble fort venner. Jeg digger dyr. Jeg synes dyr er morsomme å se på.

Jeg ønsker meg egentlig masse dyr, men har ikke plass eller tid til å passe på dem. Derfor må jeg henge i dyrebutikkene i stedet. Her er jeg i en dyrebutikk og hilser på en snill papegøye.

Papegøyer er kule, men jeg liker all form for fugl. Måker er de morsomste fordi de er så teite. Også kommer spurven. Ingenting slår en tjukk spurv. Når jeg var liten hadde jeg en nymfeparakitt som het Jonas. Fetteren min heter også Jonas, og han ligner på en nymfeparakitt.

Jeg liker mange andre dyr også. Kanin, øgle og apekatt. Jeg har funnet ut at jeg skal innrede hele leiligheten min med bilder og statuer av dyr - og tar gjerne imot linker til bra hjemmesider med slike produkter. Hittil har jeg bare funnet dette teppet.

Vi fikk forresten Kompis til å bæsje inne på NKF. Vi tok det bort igjen, men det er litt gøy å tenke på at skoleledelsen kanskje har rullet nakne rundt på gulvet akkurat der Kompis har bæsja. Jeg har også bæsja der, men det har jeg ikke bilde av.

Jeg synes det er viktig at man markerer seg. Det er en måte å uttrykke seg på, akkurat som å skrive viktige og treffende beskjeder ved urinalen på jaeger.

Sterkt. Jeg kan tenke meg at Jens Stoltenberg går inn i seg selv når han ser dette.

Jeg har lyst til å begynne å rappe, forresten. Jeg vil rappe om dyr som gjør hverdagslige ting som å spise müsli og jobber på Elixia. Fy flate, jeg takler ikke ikke folk som jobber på Elixia, men jeg hadde sikkert likt om de ble byttet ut med dyr. En kamel, kanskje. Eller ... LAMA!

Lama er søt!

Jeg trente faktisk før. På Elixia. Men det var mest fordi de hadde opplevelsesdusj på Sjølyst-avdelingen. En gang stjal jeg et skohorn fra Elixia på Sjølyst. Jeg syntes jeg fortjente det etter flere år som støttemedlem. Her om dagen tråkket jeg på skohornet slik at det knuste. "For en styrke!", tenkte jeg. Medlemskapet mitt på Elixia må ha lønnet seg alikevel.

Her om dagen var Oma på besøk igjen. Hun vasket kjøkkenet mitt og ga meg penger siden jeg ikke har jobb og hun får pensjon helt gratis. Jeg gleder meg sånn til jeg blir pensjonist.

Det er mange grunner til at jeg ikke har jobb. Her er noen av dem.

Også drikker jeg en del da. Ikke rent sjeldent heller. Mye melk og juice. Veldig mye farris. Og litt øl. Dette bildet er fra en kveld jeg hadde drukket øl.

Hun jenta på bildet er blogger. Tcmn heter hun. Veldig rart navn på en etnisk norsk trønder. Hun skriver mye om ting og sånn. Vet ikke helt - jeg leser bare hjemmesider. Jeg ønsker meg en fisk.

Jeg har fått ferie fra skolen. Leverte inn en eksamensmappe med masse ark i litt før jul.

Jeg fikk noen andre til å gjøre alt for meg, så jeg vet egentlig ikke helt hva mappen inneholder, men jeg tror jeg har sikret meg en karakter uansett siden jeg tegnet så mange fine tegninger på nesten alle sidene. På den første siden har jeg laget en søt hodeskalle med hitlerbart og John Lennon-briller til sensor siden han sikkert er veldig gammel.

Så gikk jeg ut og møtte Thomas Giertsen. Jeg ropte sånn: "Heeeei, Thomas, kan jeg ta bilde med deg fordi jeg har asbergers og kjenner kjæresten til Lars Vaular?". Så sa han ja, da. Jeg inviterte han med på kaffe og en fektetime, men han ville ikke være med. Herregud.

Blir noen med å fekte? Da jeg var liten hadde jeg en egen klubb på Hagaløkka skole hvor jeg lærte medlemmene av klubben å fekte mot bier. Jeg hadde mange andre klubber også; "Gjengen", der alle løp etter hverandre som en stor gjeng, og "Bordbrenningsklubben", der vi brente et gammelt bord i skogen med superlim og zippo-lighter med porno på.