Mitt australske eventyr :)

Snipp snapp snute...

Sun, 27 Dec 2009 21:51:44 GMT

...så var eventyret ute!
I hvertfall mitt australske eventyr.

Ett eventyr er over, men jula i Norge er ikke så verst eventyrlig den heller. Jeg hadde nesten glemt hvor nydelig en norsk vinterdag kan være, helt til flyet fra London fløy lavt over snødekte grantrær som glitret i vintersola. Da kom plutselig julestemningen som et stort julesjokk over meg <3

Resten av hjemkomstdagen stod høydepunktene i kø: Mamma som hentet meg på flyplassen, en tårevåt Ingunn som jeg overrasket med besøk i klasserommet, familien som tok meg imot med hjemmelaget taco og Krissi som kom på overraskelsesbesøk kvelden før hun reiste til Cuba. I ni-tiden stupte jeg til seng med tidenens jetlag!

Etter en tradisjonell julefeiring med famileselskaper, julelukter, julemat og julegaver, kommer romjulsfreden gradvis snikende på. Plutselig er alt veldig stille, og jeg får tid til å tenke gjennom alt jeg har opplevd dette semesteret. Det føles som en evighet siden jeg dro fra Bekkestranda i juli (selv om tiden har gått enormt fort!) og jeg blir nesten litt svimmel av å tenke på alt som har skjedd i løpet av bare noen korte måneder i Australia og New Zealand. Minnene er mange og gode, og varmer godt opp kalde vinterdager her hjemme i Norge - gjerne sammen med et varmt ullteppe, en kjele havregrøt og en god kopp te; helst etter en skitur i Konnerudmarka. Da er det godt å være hjemme igjen. "Borte bra, men hjemme best" er kanskje et utslitt, gammelt uttrykk, men det er litt sånn det føles. Og blir det for kaldt, kan jeg alltids grave meg ned i minnene fra en sjokkturkis Australiablogg ;)

Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle som har fulgt mitt australske eventyr gjennom disse blogginnleggene. Jeg har satt stor pris på alle tilbakemeldinger og kommentarer, og synes det er kjempeartig at så mange har vært interessert i å ta del i opplevelsene mine.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god jul og et godt nytt år!
Håper 2010 blir eventyrlig! ;)

Minner fra eventyrland - de siste bildene :)

Sun, 27 Dec 2009 20:50:37 GMT

Datoen er 27. desember, og julefreden har senket seg over Konnerud. I morgen er det faktisk bare en uke siden jeg kom hjem, men mitt australske eventyr føles likevel veldig fjernt. Heldigvis har jeg massevis av bilder å se på og gode minner å tenke tilbake på. Her er noen glimt fra reisen:

Nimbin

Hovedgata i hippiebyen Nimbin:

Her spares det ikke på fargene ;)

Blue Mountains

"The Three Sisters"

På fantastisk flott dagstur i Blue Mountains` dype skoger

Her sitter Aksel på en DIGER trestamme som hadde falt over stien

Etter et par timers gange i den mørke skogen gikk veien oppover fjellsiden igjen, med nydelig utsikt og strålende sol!

Plutselig oppdaget vi et hestehode på stien! (egentlig en trestubbe - ganske artig..!)

Gitarspill og god stemning utenfor hostellet

Hostellet var et kjempekoselig gammelt trehus med fyr på peisen og stor veranda, og minnet meg faktisk ganske mye om en norsk turistforeningshytte. Vi tok oss derfor tid til en lang frokost før vi satte kursen mot Sydney igjen :)

Alene på tur: Melbourne

Australsk ødemark, på vei med buss fra Sydney til Melbourne. Sånn ser det ut over alt i Australia!

Melbourne, sett fra en koselig bypark der jeg solte meg :)

Om bord på båten til Tasmania - med utsikt mot Melbourne før byen gradvis forsvant i horisonten...

Tasmania

Vel framme på Tasmania møtte vi denne søte lille karen, midt på bilveien:

For dere som lurer: "echidna" er navnet på denne raringen! (Kilde: bloggen til stine - stineaussie.blogg.no)

Cradle Mountains, et av Tasmanias landemerker. Vi gikk på tur rundt vannet, en to-timers tur med utsikt mot fjell, vann, og regnskog bestående av trær som var opptil 3000 år gamle. En av verdens eldste skoger!

Ved Cradle Mountain så vi massevis av wombat-hull, men dessverre ingen wombat :( De var nok inne i hullene sine og sov formiddagshvilen sin:

Er Ole Brumm hjemme?

På vei gjennom Tasmanias ville regnskog så jeg plutselig denne bygningen...

..og følte meg plutselig bittelitt som hjemme!

Mt Wellington - med utsikt over Hobart og store deler av Sør-Tasmania

Stine og jeg kjemper mot STERK vind!

Er det ikke flott her?

Takk til Amy og Sarah for et par fantastiske dager på Tasmania!

Her er dessuten beviset på at jeg faktisk fikk bruk for ulltrøya mi i Australia. Hah!

En bod med jallasaker fra lørdagsmarkedet i Hobart:

Kosegris i Hobart :)

Siste etappe

På vei hjem fra Sydney. Oda, Karoline og jeg var helt først i innsjekkingskøen!

Sliten og kald, men strålende fornøyd Martine er tilbake i Norge igjen :)

19.des.2009

Sat, 19 Dec 2009 04:08:15 GMT

Naa sitter jeg paa flyplassen i Hobart, Tasmania og kjeder meg skikkelig.. Tenkte det var lurt aa vaere her litt tidlig (vet jo aldri hva som kan skje, og jeg skal IKKE miste dette flyet :P), saa jeg takket pent ja til aa la familien til Sarah slippe meg av paa flyplassen da de skulle hjem til Wynyard i ett-tida. Tasmanias hovedflyplass er kjempeliten, siden det bare gaar Australia-fly herfra, saa det er skikkelig lite aa finne paa. Da jeg kom var det 4 timer til foerste innsjekk. Naa er det bare 2,5 :) Men jeg har musikk, bok og Rubiks, saa jeg klarer meg nok. Det er nemlig ikke snakk om at jeg skal miste denne flighten og ikke komme heimat til jul! Begynner helt aerlig aa lengte litt hjem naa som jula er saa naerme, men har heldigvis kost meg veldig de siste par dagene likevel:

I gaar var en fantastisk flott dag. Vi dro tidlig av gaarde og satte kursen mot vestkysten av Tasmania. "The wilderness tourist road" gaar gjennom dyp, tett regnskog man ikke finner maken til noe annet sted i hele verden. Mange arter og typer av traer, blomster og dyr finnes kun paa Tasmania, og i disse bortgjemte skogene. Det er ogsaa her de lokale mener at den beromte tasmanske tigeren fortsatt lever; vandrende rundt i skjul fra all sivilisasjon... Det var regnvaer og kaldt, men det spilte egentlig ikke noen rolle. Utsikten, preget av smaa, men bratte fjell og tett regnskog, var uansett fantastisk.

Paa ettermiddagen moette vi Stine, som snart skal begynne som fruktplukker rett utenfor Hobart. Se opp for tasmanske aprikoser - det er nemlig Stines jobb den neste maaneden! Vi spiste middag sammen, og kjoerte deretter opp til Mt Wellington, et 1270 m hoyt fjell der man kan se utover saa godt som hele Tasmania - i hvertfall foeles det saann ;) Vinden var enormt sterk, saa det var nesten saa vi blaaste bort :O Paa kvelden dro vi en tur paa pub og smakte paa litt ekte tasmansk ol. Nam!

I dag har jeg vaert paa Hobarts beromte lordagsmarked. Masse boder med alt mulig rart, veldig artig. Dessuten fikk jeg sagt hadet til Stine, som skal feire jul paa et hostell her. Jeg synes egentlig det er utrolig trist, men provde saa godt jeg kunne aa ikke vise det, i tilfelle det skulle smitte.. Samtidig synes jeg det er veldig toft gjort, og onsker med hele meg at hun faar en god jul med snille folk rundt deg. Hvis du leser dette, Stine, saa vit at jeg tenker paa deg i jula :) Det er det mange som gjoer.

Naa er tida ute her, baade paa internett og i Australia. En natt i Sydney, deretter er jeg paa vei hjemover igjen. Mamma: kan du vaere saa snill og ta med varme klaer til flyplassen? Boblejakke, tjukk joggebukse og ullsokker hadde vaert fint :)

Nydelige Tasmania <3

Thu, 17 Dec 2009 11:42:09 GMT

Akkurat naa sitter jeg i stua til Sarah. Vi har spist middag, og det er fyr paa peisen. I dag har jeg egentlig gjort veldig lite, og det har vaert veldig deilig. Det fine med planer er nemlig det at de kan endres. Saa i stedet for aa dra til Hobart i dag, ble jeg hos Sarah og familien hennes en dag ekstra. I morgen skal vi bruke hele dagen paa aa kjoere fra Wynyard i nord, og ned til Hobart i sor. Egentlig tar turen bare om lag 4 timer, men i stedet skal vi ta en omvei i vest, gjennom regnskog og villmark - visstnok den aller flotteste delen av Tasmania. Det gleder jeg meg veldig til, og synes det er superkoselig at familien til Sarah har lyst til aa ta meg med. Paa denne maaten faar jeg sett saa utrolig mye mer om jeg bare skulle tatt bussen tvers over landet!

Gaarsdagen var lang, men fantastisk og full av oppleveser. Den over 20 timer lange dagen begynte da jeg ble vekket paa ferga, saa tidlig som foer klokka seks om morgenen! Jeg var veldig trott, men klarte aa dra meg opp av stolen min likevel. Klokka 8 ble jeg hentet av Sarah og sosteren Amy, etter en koselig tlf-samtale med Ingunn og Mamma (gleder meg saann til aa se dere igjen!). Da gikk turen til Cradle Mountains, et av Tasmanias mest unike landemerker. Utrolig flott natur! Spisse fjell som staar som enorme istapper av stein opp fra fjelllandskapet. Bilder kommer :) Vi gikk rundt et vann ved foten av fjellet, en tur paa litt under to timer gjennom fjellandskap og regnskog. Etterpaa dro vi hjem til familien til Sarah. Hun bor med sosteren og mamma'n sin i et ganske gammelt, men koselig hus. De var kjempehyggelige og foreslo nesten med en gang at jeg skulle bli en dag ekstra saann at de kunne bli med meg nedover vestkysten paa fredag for aa vise meg "the true wonders of Tasmania", samt dra paa lordagsmarked med meg i Hobart neste dag. Jeg syntes det var en super ide, saa her er jeg altsaa ennaa.

Paa kvelden hadde Sarah invitert en del av vennene sine over paa BBQ. Vaeret var nydelig, saa jeg rakk aa ta en fantastisk deilig lopetur foer gjestene kom. Jeg saa massevis av ville kaniner og dvergkenguruer (helt morkebrune og nydelige!), og endte opp paa et utsiktspunkt der jeg saa milevis til alle kanter, utover baade jorder, skog og hav. Da jeg kom tilbake var det tid for BBQ. Vennene til Sarah var kjempehyggelige, saa vi hadde det veldig artig. Rundt midnatt ble jeg imidlertid veldig trott etter den lange dagen, og snek meg til sengs. Utrolig godt aa legge seg til aa sove, saa jeg sovnet som en stein med en gang.

Dessverre varte ikke turen i drommeland saa lenge. Etter en halvtimes tid ble jeg nemlig vekket av et par av guttene som stormet inn paa rommet mitt og ropte "NORWAY, you have to get up now! We're going to lighten up a bonfire at the beach!". Det siste jeg ville akkurat da var aa staa opp, men etter en god halvtime med alle mulige sleipe triks for aa faa meg opp, var det ikke mulig aa faa sove lenger. Saa da sto jeg opp og gikk paa stranda - og det angret jeg ikke paa. Paa stranda ventet gitarspill og et stort, varmt baal; saa jeg satt der lenge og bare koste meg med aa kikke inn i flammene. Da jeg la meg var klokka blitt tre. For en som sov lite og maatte staa opp foer seks dagen foer var det ganske saa heftig. Men det var definitivt verdt det! Kjempedeilig aa kunne sove lenge neste dag ;)

Dagen i dag har vaert rolig og avslappende. Vi har sett film, kjoert bil opp paa et fjell og tatt noen bilder, og jeg har lopt meg en tur i solnedgang. Det var osende regnvaer paa starten av dagen, men helt klart om kvelden. Vaeret paa Tasmania er i det hele tatt noe for seg selv. Fra i dag til i gaar har det for eksempel vaert en temperaturforskjell paa hele 22 grader (!) i hovedstaden Hobart, fra 34 til 12 grader. Ganske fascinerende.

Naa er klokka halv elleve om kvelden, og jeg skal legge meg. I morgen staar vi opp klokka sju og begir oss ut paa eventyr, for en av de aller siste dagene her i Australia. Det skal bli spennende.

Et veldig kort innlegg..

Tue, 15 Dec 2009 06:30:11 GMT

...bare for aa si at jeg stortrives med aa reise alene! Maa innromme at jeg var bittelitt nervos da jeg satte meg paa bussen mot Melbourne, men det gikk fort over. Den 14 (!) timer lange bussturen gikk overraskende fort unna, med god musikk paa oret og mail paa mil med ingenmannsland som utsikt. Da jeg kom fram til Melbourne sent paa kvelden fant jeg fort hostellet mitt og sovnet som en stein. 16 grader foltes iskaldt, men friskt og deilig!

I dag har jeg tilbragt dagen med aa tusle rundt i Melbourne. Jeg har trasket litt rundt i sentrum, tatt litt bilder, sett litt i butikker, forelsket meg i et par fantastiske (men altfor dyre og upraktiske) sko, solt meg i en stor park og spist grisebillig og god sushi til lunsj (12 kroner rullen!). I dag er det varmt og godt, saa jeg gaar i shorts og singlet.

I kveld gaar turen videre til Tasmania, der Sarah plukker meg opp med bil i morgen tidlig. Jeg har lenge dromt om Tasmania og gleder meg utrolig masse til aa dra dit. Er helt rart at jeg faktisk er der allerede i morgen..

Alenereising er som sagt veldig ok. Tror det passer meg ganske bra, siden jeg kan kose meg i evigheter saa lenge jeg har fin musikk eller en god bok tilgjengelig (og jeg har begge deler!). Samtidig er det veldig lett aa komme i kontakt med folk; mye lettere enn naar man reiser sammen med noen. Dessuten har jeg ikke folt meg utrygg et eneste sekund, og har en god folelse for Tasmania ogsaa.

Naa maa jeg nesten stikke, har en baat aa rekke!
Klem fra Martine: alene, men ikke ensom ;)

Fra strand og hippieland til fjell og storbyliv

Sun, 13 Dec 2009 08:17:35 GMT

Hei igjen!

Da var jeg plutselig i Sydney, etter noen utrolig flotte dager paa Australias ostkyst...

Byron Bay og Nimbin

Etter Surfers Paradise var det klart for nok et typisk turistmaal: nemlig Byron Bay. Paa veien dit fikk vi med oss hippiebyen Nimbin, midt ute i Gokkmokk. Kjempemasse rare folk og veeeldig hippiestemning! De reklamerer med at de er Australias siste virkelig hippiested, og jeg tviler ikke: Farger, blomster og merkelige lukter over alt! Men veldig artig aa ha sett! Paa kvelden dro vi til Byron Bay. Vi var litt for troette og lei av backpackersteder med masse festing og braak, saa vi tok en rolig kveld med middag paa backpackerstedet. Egentlig gledet vi oss mest til aa komme videre til litt mindre turistpregede steder. Derfor bestemte vi oss for fjellkjeden Blue Mountains som neste reisemaal.

Blue Mountains

Blue Mountains ligger ca en time vest for den travle storbyen Sydney. Likevel var det lite som minnet om storbyliv da vi ankom den vesle fjellandsbyen Katoomba. Jeg var ivrig etter frisk fjelluft, saa det foerste jeg gjorde da vi kom fram var aa ta paa meg joggeskoa (spitter nye Nike-sko, kjoept i Brisbane for en adskillig billigere penge enn i Norge - jeg og skoa er allerede bestevenner!), og tok meg en etterlengtet loepetur i skogen. Og lufta var virkelig frisk! For meg som naa er vant til over 30 grader og tung, fuktig luft, var 19 grader og frisk luft mer enn lungene mine var komfortable med. Etter bare et par minutter ble jeg kjempesaar i halsen og brystet, og begynte aa hoste og faa blodsmak i munnen. Skikkelig ekkelt! Jeg ble litt fortvilet egentlig, og tenkte med frykt paa hvordan det ville bli aa komme tilbake til Norge..! Pusten bedret seg heldigvis etterhvert, og jeg fikk meg en nydelig joggetur, med flott utsikt mot fjell og skog. FANTASTISK aa endelig kunne loepe uten aa nesten omkomme av varme!

Neste dag var vi klare for fjelltur i ekte norsk stil. Saa med hjemmesmurt matpakke og epler i ryggsekken gikk vi inn i den tempererte regnskogen, med gigantiske traer og eksotiske fuglelyder (blant annet papegoyer!) rundt oss paa alle kanter. Vi gikk det de kalte en 5-timers tur, men inkludert en laaang pause brukte vi i underkant av 4. Men turen var flott og vi var veldig fornoyde! Paa kvelden lagde vi lasagne paa hostellet, en koselig liten tre-hytte i ekte turistforeningsstil. Veldig aalreit avveksling fra overbooka backpackersteder med festing til langt paa natt :)

Sydney, og veien videre...

I dag har vi kjoert til Sydney og faatt levert bilen. I morgen gaar turen videre med Greyhound-buss til Melbourne. Der er jeg framme paa kvelden, og sover der en natt. Neste dag skal jeg kikke litt rundt i Melbourne: sole meg i en park, se paa rare mennesker, henge litt paa en internettkafe og ellers bare kose meg og prate med andre backpackere og lokale personligheter. Paa kvelden setter jeg meg paa baaten til Tasmania! Der er jeg framme neste morgen og blir moett av Sarah, en venninne fra JCU som bor der nede. Hun henter meg paa kaia og tar meg med paa fjelltur, foer vi drar hjem til henne og overnatter der. Neste dag kjoerer hun meg til Hobart, "hovedstaden" paa Tasmania. Der skal jeg mest sannsynlig moete Stine, som akkurat skal begynne som fruktplukker(!) der. Saa jeg blir nok ikke ensom! Dessuten moeter jeg sikkert masse hyggelige folk utenom ogsaa :) Ellers tar jeg ting som det kommer. Paa kvelden 19. desember flyr jeg til Sydney, der den store hjemreisen begynner dagen etter, i selskap med Karoline og Oda.

Jeg lander i Oslo 21. desember kl. 17.15... Litt redd for aa faa kuldesjokk. Men jeg gleder meg MASSE til aa moete alle sammen igjen! Tenker masse paa dere og norsk jul <3

Ny tidsforskjell

Har naa beveget meg enda lenger vekk fra dere i tid, og er naa hele 10 timer foran dere. Naa er klokka snart 19.00 lokal tid, og jeg ser paa facebook at det kun er de ivrigste morgenfuglene som har staatt opp og kommet seg online denne soendags morgenen.. Det vil si ganske faa av dere ;)

Jeg har masse penger igjen paa mobilen som maa brukes opp, saa kan godt hende jeg ringer dere (ihvertfall mamma og pappa) bare for aa si hei. Saa ikke faa panikk og tro det er noe galt selv om jeg har lagt igjen et anrop. Jeg foeler meg uansett trygg paa at reisen skal gaa bra, selv om jeg er paa egen haand. Jeg skal passe godt paa meg selv :)

Skal bli godt aa se dere igjen!
Klem :)

Current location: Surfers Paradise!

Tue, 08 Dec 2009 09:42:33 GMT

Naa er det kveld her i Australia. Jeg tenker paa dere der hjemme naar jeg ser paa kalenderen, og skjoenner at dere antakelig er i gang med juleforberedelsene og kler dere i varme vinterklaer.. Her er det varmt og deilig, selv om jeg har beveget meg et stykke sydover fra Townsville. Akkurat naa er jeg i Surfers Paradise, et moetepunkt for surfere og festglade mennesker fra hele verden. En lang strand, palmer, smaa utekafeer, skyskrapere (massevis!), puber og surfebutikker preger denne lille byen..

Siden sist har jeg altsaa sendt pappa hjem til Norge, og moett mine venner Siri, Aksel, Mats, Lee, Nicco og Michael (kamerat av Nicco) i Brisbane. Vi bodde paa et kjempekoselig lite backpackersted som het "Yellow Submarine", der vi ogsaa kom i kontakt med masse andre backpackere paa tur. Paa soendag var vi paa Dreamworld, som visstnok skal vaere Australias stoerste fornoeyelsespark. Massevis av artige attraksjoner (blant annet et 120 meter hoeyt fritt fall, type "Japp Spaceshot" paa Tusenfryd) og nesten ikke koer i det hele tatt. Utrolig artig, men nesten litt slitsomt siden adrenalinet gikk saa sykt mye opp og ned hele tiden etter alle berg-og-dal-banene! Mandag gikk turen sydover med bil sammen med Aksel, til Surfers Paradise der vi er naa. I dag har vi sett litt i butikker, slappet av paa stranda og badet i digre surfeboelger. Skikkelig morsomt! Vi har leid bil for en uke, og er altsaa paa vei nedover oestkysten av Australia. Vi har ikke lagt saa mye planer egentlig, men kjoerer saa langt vi kommer og gidder hver dag, og stopper der vi foeler for det - litt som vi gjorde det paa New Zealand. En veldig fin maate aa reise paa! :)

Fra mandag av skal jeg reise alene. Litt skummelt, men mest spennende! Planen er aa ta buss til Melbourne, og baat derfra til Tasmania - SYKT KULT! Ellers skal jeg bare ta dagene som de kommer. Det gleder jeg meg til. Samtidig gleder jeg meg ogsaa til aa komme hjem til alle dere der hjemme, og faktisk til sno og norsk julestemning. I mellomtiden nyter jeg livet med 30 plussgrader, straalende solskinn og jalla julepynt.

Jeg har forresten faatt karakterene mine fra JCU, og faatt toppkarakter i 2 av 4 fag! I de resterende to har jeg faatt tilsvarende B og C i Norge, noe som ogsaa er veldig bra, saerlig med tanke paa heller sloev innsats. Like enkelt blir det nok ikke aa surfe gjennom neste semester, med bacheloroppgave som staar for tur. Men jeg gleder meg egentlig veldig til aa komme tilbake til Bergen og til et litt mer serioest studentliv igjen, selv om det nok blir bittelitt annerledes da enn her nede.. Menmen, det er ikke helt ennaa. Akkurat naa nyter jeg egentlig bare livet og ferien :)

Klem fra deres lille backpacker langt hjemmefra

Gratulerer, Pappa!

Thu, 03 Dec 2009 09:12:55 GMT

Gratulerer med flott fallskjermhopp! Vi lurte oss av gårde og hoppet da alle trodde løpet var kjørt. Pappa har lagt ut masse bilder på facebook, men her er en liten smakebit:

Stolt og blid fallskjermhopper

Her er vi ferdighoppet og utrolig glade og fornøyde, fortsatt fulle av adrenalin etter å ha hoppet ut av et fly fem tusen meter over bakken! :D

Spreke Langberger

Nå skal vi ut og feire, siste kvelden til Pappa her i Australia..

Dette var en super avslutning på en fantastisk koselig ferietur. Tusen takk for et par flotte uker sammen med deg, Pappa! Håper du også har kost deg, og kan se tilbake på mange gode minner fra Australiaturen vår.

Martine :)

Mimring fra noen "vann-vittig" flotte feriedager..

Wed, 02 Dec 2009 08:39:32 GMT

Nei, det er ikke jeg som har blitt ekstremt dårlig i norsk; det nye ordet "vann-vittig" er rett og slett bare den perfekte beskrivelsen på opplevelsene de siste dagene. Les mer, så skjønner dere sikkert!

Lørdag

Vann 1:

Det hele begynte lørdag ettermiddag i Rockhampton. Etter en flott 3-retters frokost kjørte vi fra Airlie Beach og sydover til westernbyen Rockhampton, et naturlig stoppested på den om lag 100 mil lange ferden fra Airlie Beach til Hervey Bay. I Rockhampton møtte vi Aksel og Siri, som også hadde stoppet her på veien sydover. Siden den lille cowboybyen skryter på seg å ha Australias beste biff, måtte vi så klart innom en ekte biffrestaurant. Og biffen skuffet ikke! Det var imidlertid en annen hendelse som skulle gjøre dette koselige restaurantbesøket ganske så legendarisk.. I restauranten satt det folk på kun tre bord, så vi følte nesten at vi hadde hele stedet for oss selv. Etter noen munnfuller biff skjedde det store: Det begynte å dryppe vann fra taket! Først et par dråper, deretter en tynn stråle, og til slutt en hel foss. Midt på bordet vårt, over all maten! Alle fire ble helt satt ut, og klarte ikke gjøre noe som helst. Da vannet nærmest fosset over oss (kanskje litt overdrevet, men det var mye vann), fikk vi endelig fart på oss og spratt opp fra stolene våre. Først da måtte vi sprute ut i latter alle sammen, mens servitørene løp fortvilet fram og tilbake med bøtter for å hindre vannet i å strømme ut over alt. Heldigvis stoppet det ganske kjapt. I taket hadde det dannet seg en stor boble som det kom vann fra. Den så omtrent sånn ut:

Her sitter vi og venter på 2. forsøk matservering, mens servitøren i bakgrunnen er travelt opptatt med å rydde opp etter det mislykkede førsteforsøket.. Legg merke til den gule bøtta!

Som plaster på såret fikk vi ny mat og drikke, alt sammen på husets regning! Så da dro vi på en ekte westernpub og feiret ;)

Søndag

Søndag skulle vi egentlig bare kjøre hele dagen, men lot oss friste av tilbudet fra Siri og Aksel om å være med til Great Keppel Island utenfor Rockhampton, sammen med dem og gjengen med tyskere som de reiser med. Der koste vi oss med sol, snorkling og bading på kritthvite strender. Nydelig!

Her blir jeg kastet høyt til værs av Aksel. Det svarte vannet i bakgrunnen er korallrev:

På standa møtte vi også noen fargerike, tamme papegøyer:

Vi fant plutselig ut at det var 1. advent, så Siri tente en røyk som adventssigarett, mens jeg høytidelig leste opp adventsverset:

Og her er hele gjengen samlet, i et litt mislykket forsøk på en pyramide. Vi smiler i hvert fall ;)

Vann 2: På vei tilbake med ferga var bølgene kjempestore, og vi ble nok en gang skylt ned av vann. Denne gangen ble vi klissvåte alle sammen, men heldigvis ikke like ille som en gjeng japanere som var rimelig uheldige med plasseringene..

Vann 3: Da vi reiste fra fergekaia i 16.30-tiden, hadde vi nesten 50 mil kjøring foran oss før vi skulle være framme i Hervey Bay. På veien ble vi møtt av et enormt uvær, med lyn, torden og massevis av regn. Dårlig sikt og vanskelig å kjøre, men Pappa var flink og kjørte oss trygt og godt fram likevel.

Mandag

Vann 4: Mandag var det Fraser Island som sto for tur, verdens største sand-øy! Regnværet hadde ennå ikke gitt seg, og typisk nok var det nettopp i dag Fraser Island skulle på sitt første skikkelige regnvær på fire måneder. Og når det regner i tropene, ja da regner det så mye som vi nesten aldri opplever i Norge. Fascinerende, men ikke like gøy når vi skulle på tur. Heldigvis lettet det litt da vi gikk inn i regnskogen på oppdagelsesferd, og også da vi stoppet på "motorveien" (les: stranda) for å se på diverse severdigheter.

Subtropisk regnskog:

Forsteinet sand:

Skipsvraket Maheno:

Tirsdag

Vann 5: Vannet vi så i dag var heldigvis bare av den planlagte sorten. Etter frokost gikk vi fra stranda og innover i skogen, til Lake Wabby, ca 2,5 km inne i skogen. På veien måtte vi over noen digre sandbanker der vi fulgte oppstaket løype - akkurat som på fjellviddene hjemme i Norge! Det regnet litt inne ved innsjøen, men vannet holdt godt over tjue grader og var deilig å bade i.

Lake Wabby:

Klatring i en stake på "vidda", med innsjøen i bakgrunn:

Etter lunsj ble vi kjørt inn til de hvite strendene og det krystallklare vannet i Lake McKenzie. Der dukket heldigvis sola opp, og vi koste oss på stranda i nesten to timer før bussen skulle ta oss tilbake til fergekaia.

Lake McKenzie:

I kveld har vi vært ute og spist kjøtt fra "stone grill". Vi fikk en svær, glovarm stein hver som vi grillet maten på etter hvert som vi spiste. Utrolig godt, og morsomt konsept!

Nå er det kveld, og vi skal straks legge oss. I morgen går turen videre til Brisbane.

Klem Martine, sånn jeg sitter akkurat nå:

Fra Maggie til Whitsundays

Fri, 27 Nov 2009 23:38:11 GMT

Nå har vi akkurat kommet hjem til hotellet vårt etter koselig middag på thai-restaurant i Airlie Beach. Klokken er ni om kvelden, og vi sitter ute på den fine balkongen vår på "Airlie Beach Organic B&B". Det er varmt og godt, pappa måtte til og med kaste t-skjorta fordi det var for varmt!

Men vi får nesten begynne der vi slapp sist..

Tirsdag - Maggie Island

Etter nok en deilig bassengfrokost, denne gangen i lett regnvær (!), kjørte vi inn til byen og møtte Cecilia, Kjerstin, Rolf og Mai-Britt (mor, stefar og venninne av mor til Cec) på kaia i Townsville for å ta bilferga til Magnetic Island (Maggie). Vi begynte turen med å gå opp til fortet på øya, der det er viktig å holde øynene åpne for koalaer i trærne! Og koalaer så vi, to stykker til og med :) Jeg har sett dem flere ganger, men de er likevel like morsomme å oppdage hver gang, der de sitter oppe i trærne og ligner små kosebamser. Bare se på dette kosedyret her:

På turen hjemover ble dessuten det obligatoriske hoppe-bildet tatt. Her fikk papsen tatt et flott bilde (første forsøk!), med skyggene våre på steinen:

Etter turen til fortet slappet vi av et par timer i Horseshoe Bay, og spiste god salat til lunsj. På veien hjem stoppet vi på en strand der det var massevis av små kenguruer, eller wallabies som disse småtassene heter. Disse har blitt veldig tamme etter å ha blitt matet av turister, så jeg fikk fort kontakt:

Onsdag - Fallskjermhopp avlyst :(

Etter å ha kjørt om lag 2 timer nordover i retning Mission Beach og det planlagte fallskjermhoppet, kom den triste beskjeden: Fallskjermhoppingen var avlyst! Grunnen var at det regnet for mye. Det regner nesten aldri i Townsville, men jo lenger nord man kommer, jo nærmere kommer man også regnskog og fuktig vær. Allerede noen mil nord for Townsville hadde regnværet satt inn for fullt, og da snakker vi skikkelig regnvær! Veiene fylte seg raskt opp med vann, så mye at jeg syntes det var skummelt å kjøre bil, og måtte få pappa til å ta over rattet. Så da beskjeden om avlyst fallskjermhopp kom, var det ikke noe annet å gjøre enn å vende om bilen og sette kursen sørover mot Townsville igjen..

Vel hjemme i Townsville var det strålende sol igjen, så pappa og jeg bestemte oss for å jogge en tur langs elva. Siden det enda var tidlig på ettermiddagen var det imidlertid for varmt for å løpe noe særlig, så vi måtte stadig stoppe for å få igjen pusten i den tette, varme lufta. Turen var likevel veldig fin, og endte opp ved roklubben der vi møtte Mats og Jørn; de siste norske studentene som ikke hadde forlatt Townsville ennå. Jeg slang meg (etter noen runder med overbevisninger og oppmuntringer fra Mats..) i Tarzan-tauet, og havnet til slutt i det 28-graders varme vannet i Ross River, som Mats hadde sett en krokodille i, så nylig som kvelden i forveien! Vi ble heldigvis ikke spist, det er jo tross alt bare "freshies" (legg merke til at jeg har blitt veldig barsk og australsk!) ;)

Her er det berømte hoppetauet:

Så på tross av at fallskjermhoppet uteble, må vi konkludere med at dagen var veldig fin! Onsdag kveld ble avsluttet med koselig middag i byen, på min siste kveld i Townsville.

Hele torsdag formiddag gikk med på å pakke saker og si hadet til leiligheten min og til Townsville. Litt trist å se rommet mitt tomt og nedpakket, men godt å for alvor ha begynt ferien!

Hadetbra til 12 Elizabeth street

Litt trist med tomt rom...

På veien var det stort sett "outback" og ødemark å se, men julestemningen slapp vi ikke unna likevel. Her er et eksempel fra den vesle byen Ayr, midt i en rundkjøring:

Her er dessuten beviset på at jeg kjører (ja, på venstre side av veien!), kanskje en smule stiv og konsentrert i blikket..

Vel framme i Airlie Beach spiste vi middag på meksikansk restaurant og tok en "jug" øl på et av de mange backpackerstedene her.

Onsdag - seiltur på havet

I dag har vi vært på seiltur med seilbåten Ragamuffin på øyparadiset Whitsundsays. Målet for turen var Blue Pearl Bay, der vi snorklet i nok et akvarielandskap og spiste god lunsj. Tydelig at manetsesongen er i gang, for det var maneter over alt! Heldigvis er ikke alle så farlige, ellers hadde vi nok vært ille ute!

Her koser vi oss på båten, med fin utsikt mot sjø og sol:

Skipperen, eller kapteinen som vi sier på norsk, var en utrolig trivelig og rar fyr som hadde reist masse rundt i Norge, blant annet til Tjøme, Bergen og Ålesund, og hadde seilt flere ganger med selveste Kong Harald. De var visstnok veldig kompis, og kalte hverandre bare "King" og "George". Masse morsomme historier og god stemning!

Her er skipperen og jeg travelt opptatte med å styre skuta på rett kjøl:

Nå har vi altså vært ute og spist god middag i Airlie Beach, som for tiden er fullt av skoleelever som akkurat er ferdige med eksamen. I den anledning fikk vi med oss et flott fyrverkeri rett etter at vi hadde spist middag, med flott utsikt mot sjøen og fyrverkeriet fra utebalkongen i 2. etasje der vi spiste middag. Det er virkelig det flotteste fyrverkeriet jeg har sett noen sinne, med massevis av smell og farger over hele himmelen.

Må bare legge til at Pappa er en super turkamerat, og vi har det veldig kos på tur!

I morgen venter 50 km vei, med cowboybyen Rockhampton som mål for turen. Vi snakkes snart!

Klem fra Martine :)

Velkommen til Australia, Pappa!

Mon, 23 Nov 2009 11:24:38 GMT

Nå er det mandag kveld, og Pappa og jeg har allerede hatt noen flotte dager her i Australia, med massevis av opplevelser. Her kommer første oppdatering fra turen vår. Kos dere! :)

Fredag

Tidlig fredag morgen hadde jeg endelig siste og avsluttende eksamen her nede. Ganske nøyaktig 40 minutter etter at oppgaven var levert, satt jeg på bussen på vei til Cairns for å møte papsen. Da jeg ankom Cairns, kl. 18.00, ble jeg møtt av en blid pappa som allerede hadde funnet seg godt til rette i feriebyen Cairns. Bilturen til hotellet var relativt kort, men i løpet av den omtrent 7 minutter lange turen gikk pappa i den velkjente "viske-vinduene-i-stedet-for-å-blinke-fella" en rekke ganger; et kjent fenomen for alle ferske venstresjåfører. Om kvelden tuslet vi litt rundt i Cairns og spiste nydelig biffmiddag.

Lørdag

Lørdag var det klart for snorkletur til Great Barrier Reef. Jeg har jo vært på revet før, men blir fortsatt like fascinert av det utrolige undervannslivet! Fisker, koraller og farger overalt - nesten uvirkelig. Pappa var også veldig fornøyd, og sa at det var enda finere enn han kunne forestilt seg. Siden det er manetsesong ("stinger season"), måtte vi kle oss opp, fra topp til tå, i disse lekre smurfedraktene:

Etter en rolig joggetur koste vi oss med god sjømat på restaurant, og litt shopping i noen småsjapper. Pappa fikk seg stilig cowboyhatt og ligner nå på en ekte australsk cowboy!

Søndag

Planen for denne dagen var å komme seg fra Cairns til Townsville, samt å oppleve mest mulig på veien. Første stopp var Kuranda, en liten by midt i regnskogen. Der var vi i en sommerfuglpark og så massevis av flotte sommerfugler i alle farger og størrelser. De var vanskelige å fange med kamera, men her har papsen vært heldig (eller eventuelt veldig dyktig):

Etter en liten runde rundt landsbyen satte vi kursen sørover igjen. Her har vi forlatt regnskogen og kommet ut i ekte australsk "outback":

"Millaa Millaa Falls" er et obligatorisk stopp mellom Cairns og Townsville. Her tar Pappa seg en liten ettermiddagsdusj under den flotte fossen:

Etter en kjapp lunsj bestemte vi oss for at vi også skulle få med oss "Paronella Park", siden dette tydeligvis (med tanke på heftig veiskilting) var et viktig turistmål. Vi visste ikke helt hva det egentlig var, men tok sjansen på å betale inngangspenger likevel. Og det angret vi ikke på!

Paronella Park er virkelig et levende bevis på at drømmer kan bli virkelighet! Hele den enorme parken fra 1920/30-tallet, bestående av blant annet ballsal, ute-kino, BBQ-anlegg, turområder med bortgjemte stier, samt et helt ekte slott, ble bygget av spanjolen José, som ville virkeliggjøre drømmene fra barndommens godnatt-historier. Og det skal jeg si han gjorde! Paronella Park har vært utsatt for en rekke naturkatastrofer, som oversvømmelser, en massiv brann, og syklonen Larry, men er fortsatt som tatt ut i fra et eventyr...

Badeparken

En allé av over 100 meter høye trær!

Dvergflaggermus: tett i tett i taket av en mørk tunnel!

I en av bekkene bodde det dessuten en 1,5 meters lang ål, like tjukk som beinet mitt! Litt skummel, men ganske så kul ;)

Et av Josés mesterverk - en kafé for lokale innbyggere i feststemning! Fortsatt utrolig stilig.

Mandag

I dag har vi hatt Townsville-dag. Vi startet dagen med lang frokost og kaffe ved bassenget mitt:

Deretter bar det avsted til wildlife-parken "Billabong". Der så Australiadyr i alle mulige farger og fasonger; alt fra skilpadder, krokodiller og reptiler til kenguruer, wombats, koalaer, vannbøfler, samt massevis av rare fugler.

Papsen og en liten ferskvannskrokodille:

Haha! Her er verdens dårligste forsøk på å smile tappert...

Her derimot, er smilet mer ekte. Denne dvergkenguruen var veldig søt, og vi ble gode venner <3

Her har vi også en av mine nye venner, en nusselig liten koala:

...Og her er min absolutte favoritt: en liten baby-wombat! Dette var hans nest første show noen sinne, og han var bare helt nydelig! Han satt rolig og koste seg på fanget mitt mens jeg holdt han, men løp rundt og ville leke da han ble satt på bakken. Da jeg klødde han på ryggen la han seg ned med alle potene i været og ville bli klødd på magen også. Jeg ville bare ta han under armen og løpe av gårde med han! Men jeg tviler vel litt på om jeg hadde fått han gjennom tollen til Norge.. Til slutt måtte jeg jo bare innse at han nok hadde det best i parken, og tok motvillig farvel med min nye kamerat.

Åhhh <3

På vei hjem fra Billabong dro vi innom campus for å se oss litt rundt på universitetet jeg har vært student ved de siste månedene. Ganske vemodig å bare se tomme benker over alt :( Jeg innser at et fantastisk semester på James Cook University er slutt.

Heldigvis er ikke hele eventyret over ennå..

Resten av ettermiddagen gikk med til å tusle litt rundt på "The Strand", spise middag og ekte italiensk is (NAM!), og slappe av med blogging i leiligheten.

The Strand

I morgen skal vi på Magnetic Island med Cecilia og familien hennes. Det blir nok veldig kos :) Håper alt fortsatt er bra med dere der hjemme. Setter som vanlig stor pris på tilbakemeldinger og kommentarer. Skal hilse så masse fra Pappa og si at han "har hatt noen aldeles strålende dager sammen med Martine i hennes Australia-paradis."

STOR klem fra Martinemor :)

Siste eksamensinnspurt i Townsville...

Thu, 19 Nov 2009 07:18:00 GMT

I dag er siste ordentlige Townsville-dag før ferien. I morgen skal jeg først ha eksamen, i 2 timer fra 8.15 til 10.15. Deretter reiser jeg direkte til Cairns for å møte Papsen. Gleder meg veldig til det! :)

De siste dagene har vært ganske rolige. På ettermiddagene har jeg og de andre norske vært en del nede ved roklubben ved elva, der man kan slenge seg i tau fra et tre som henger over vannet.

Her er jeg i aksjon, i ekte Tarzan-stil:

På dagtid skal man jo helst lese til eksamen... Siden forelesningene er slutt, har imidlertid ikke Monica og jeg sett noen grunn til å være på det iskalde biblioteket på uni, men heller valgt å ta siste eksamenslesing ved (og i) det flotte badebassenget vårt. Tirsdag hadde vi besøk av Aksel og Siri, som også ville lese, bade, spise is og kose seg hos oss. Monica benyttet anledningen til å vise fram sine selvlærte synkronsvømmekunster, og lærte villig bort sine ferdigheter til Aksel, som var en ivrig elev. Piruettene var snart i boks, men Monica er fortsatt intet mindre enn SUVERENT god på det overdrevne, men velkjente "synkronsvømmersmilet". Siri og jeg var publikum fra bassengkanten, og lo så det gjorde vondt i magen! :)

Monica "Synkronsvømmertalent" Bentsen

Som dere skjønner får jeg kanskje ikke lest så veeeldig mye om dagen, men jeg tror eksamen skal gå ganske bra likevel. Så ingen grunn til bekymring :)

Her er jeg i et av mine mer akademiske øyeblikk. Sånn leser jeg helt seriøst til eksamen om dagen. For et liv!

Neste gang jeg skriver har pappa kommet, og vi er i gang med den 2 uker lange ferden nedover Queensland-kysten.

Snakkes snart!
Martine :)

Skal pappa hoppe i fallskjerm..?

Wed, 11 Nov 2009 07:04:19 GMT

Produktiv start på dagen

Denne dagen skulle vise seg å være produktiv allerede fra første stund. Da klokka passerte midnatt innså jeg nemlig at jeg ikke kom til å få sove, etter å ha ligget og vridd meg som en orm i over en time. Jeg stod derfor opp, gikk ut på kjøkkenet, og satte i gang med å bake rundstykker. Da deigen hadde hevet seg stor og fin, og rundstykkene var trillet pent ut, var jeg til slutt blitt veldig trøtt. Jeg grublet en stund på om rundstykkene kunne heve helt til neste morgen, så jeg kunne få ferske rundstykker til frokost. En telefonsamtale til mamma ble løsningen, siden min kloke mor kunne fortelle meg at rundstykkene fint kunne settes i kjøleskapet noen timer, mens jeg fikk skjønnhetssøvnen min. For en gangs skyld satte jeg stor pris på tidsforskjellen mellom Australia og Norge! Og tipset slo ikke feil: Rundstykkene ble helt perfekte, og bidro til en svært så god start på denne onsdag morgenen. Jeg har forresten navnedag i dag, 11.11, hvis noen av en eller annen grunn skulle være interessert i det!

God og frokostmett syklet jeg til skolen, der jeg både fikk klippet håret mitt for en billig penge (veldig fornøyd!), samt besøkt reisebyrået "Sharkies", som holder til på uni. Der bestilte jeg diverse turer til pappa og meg, og laget et forslag til turprogram, som foreløpig ser sånn ut:

Pappa og Martine på tur

Fredag 20. november: Pappa og jeg møtes i Cairns. Vi henter leiebilen, tusler rundt i byen og sjekker inn på hotellrommet jeg har bestilt.

21.11: Båttur og snorkling på Great Barrier Reef

22.11: Biltur fra Cairns til Townsville. Vi får med oss regnskog, fossefall og muligens et par andre attraksjoner på veien. Er massevis å velge mellom!

23.11: Townsville-dag. Jeg viser pappa rundt i byen jeg har bodd i det siste halvåret. Universitetet, stranda, elvebading og wildlife-parken "Billabong" står på må-se-lista.

24.11: Vi besøker fantastiske Magnetic Island (Maggie). Vi kjører litt rundt, slapper av på en hvit strand og går på tur i skogen og besøker de ville koalaene som bor der.

25.11: FALLSKJERMHOPP for sjølveste Langberg..? Foreslår at vi drar opp til Mission Beach og lander på stranda - skal visstnok være utrolig flott! Dette har ikke pappa svart på ennå (så jeg har virkelig tatt en råsjans..), men jeg har puttet det inn i planene likevel. Han trenger nok noen inspirerende ord fra dere der hjemme, så pøs gjerne på med masse kommentarer, meninger og oppfordringer om å ta utfordringen! Etterpå kan vi dra til Crystal Creek og bade i et paradis av klipper, kulper og naturlige, små fossefall.

Sånn ser det ut på Mission Beach. Fristende?

26.11: Transport-etappe fra Townsville til Airlie Beach. Jeg pakker ut av rommet mitt på formiddagen, før vi reiser sydover (ca. 4 timer). Kanskje den gamle nordmannen Einar er hjemme denne gangen?

27.11: Seiltur til Whitsundays og Blue Pearl Bay, en litt annerledes tur enn den jeg var på sist - visstnok med mye bedre muligheter for spennende snorkling! Turen er bestilt.

28.11: Transportetappe fra Airlie Beach til Rockhampton - en ekte cowboyby som skryter på seg å være Australias "beef capital". Vi får teste ut om de fortjener det ryktet!

29.11: Neste transportetappe fører oss nesten helt ned til Brisbane. Målet for dagen er Hervey Bay, vårt utgangspunkt for morgendagens grytidlige utflukt til Fraser Island.

30.11 - 1.12: To dagers guidet tur til Fraser Island - verdens største sandøy! Visstnok en av de flotteste attraksjonene i Queensland, og garantert verdt å få med seg. Denne turen ble også bestilt i dag.

2.12 - 4.12: Vi utforsker Brisbane, Surfers Paradise og områdene rundt, før papsen må vende snuta hjemover til kaldere strøk..

Julestemning og regnvær

Det er to ting som er nytt om dagen. Det ene er at butikkene stadig fylles opp med mer julepynt - med "white christmas" (hele pakka fra julenisser med skjegg og frakk, julelys, glitter og grantrær) som tema, midt i shorts-og-t-skjorte-sesongen!

Sånn ser det for eksempel ut på K-Mart for tida:

Dessuten har været faktisk begynt å bli ustabilt! Her pøser regnet ned i bassenget vårt, mens jeg sitter under tak (i sommerkjole - det er ikke kaldt) og ser på:

Regndråpene er mye større enn i Norge, og lufta fortsetter å være tett selv om det har regnet. Rart. En times tid etter at bildet ble tatt lå jeg og solte meg igjen, og tok jammen meg et bad også! Så det er ikke så synd på meg :)

Seiltur og ferieliv med jentene :)

Thu, 05 Nov 2009 14:08:21 GMT

Velkommen til min verden!

En liten smakebit fra helgas fantastiske utflukt..

Seilbåten vår sett fra Whitehaven Beach, Whitsundays

For flere bilder og historier fra helgas jentetur, ta gjerne et titt på bloggene til de andre jentene:

Stine: stineaussie.blogg.no
Cecilia: ceccik.blogg.no
Karoline: karolineig.blogspot.com

Halloween-party

Men først et par bilder fra torsdagens Halloweenparty, for det var vel egentlig sånn langhelgen begynte. Etter fullført eksamen på torsdag var vi klare for feiring med Halloweenparty på UniClub. Jeg hadde kledd med ut som Monica, med flott emo-pandakostyme. En stor takk til eksperten selv for lån av klær og god hjelp til hår og sminke ;) Jeg dro først på vors med gutta, som hadde pyntet seg med helsetrøyer, rugbyshortser, bart og parykker for anledningen. Her er jeg og Kjetil klare for fest! Er jeg ikke fin?

På UniClub var stemningen stor! Marina, Cecilia, Karoline og Stine var spesielt skumle, kledd opp som druknede jenter. De gikk rundt og lagde kjempeskumle "The Grudge"-lyder hele kvelden!

Bare sjekk ut dette bildet! Trenger jeg si mer..?

Dagen etter var hule, tomme øyne og nattkjoler byttet ut med freshe solbriller, sommerkjoler og strålende smil! Da var jentene nemlig klare for tur :) Stemningen i bilen var stor, med hjemmebakte boller à la Stine og musikk fra iPoden som Aksel hadde vært så snill å låne bort til oss. Så da ble det latter og allsang!

Her er Stine i aksjon, syngende med full røst på OL-sangen "La ilden lyse":

Vi ankom Airlie Beach fredag kveld, der vi koste oss med middag og kortspill. Mens vi satt der og spilte fikk vi oss en hyggelig overraskelse: regnvær! Og ikke bare litt heller.. Vannet bøttet ned fra himmelen i store dråper, så mye at jeg måtte ta meg en aldri så liten regndans ;) Dette er det første ordentlige regnværet jeg har opplevd her nede, så det var utrolig deilig! Merkelig hva man plutselig lærer seg å sette pris på etter noen måneder i tropene..

Lørdag

Tidlig lørdag morgen ringte vekkeklokka for å fortelle oss at det var tid for seiltur. Vi hadde bestilt plass på båten Camira for en dagstur til øyparadiset Whitsundays, en øygruppe mellom Great Barrier Reef og fastlandet, bestående av kritthvite strender, dyp jungel og (ikke minst) et yrende undervannsliv. De fleste øyene er ubebodd, så jeg antar at utsikten vår var temmelig lik den James Cook først så da han oppdaget øygruppen for over tre hundre år siden, en junidag under høytiden "Whit Sunday"; derav nevnet. Adskillige år, piratangrep og oppdagelsesreiser senere var det altså vår tur til å oppleve dette unike landskapet - et aldri så lite paradis på jord :)

Regnværet fra kvelden i forveien avtok heldigvis utpå morgenkvisten, og skylaget lettet gradvis da vi seilte fra havna og ut mot havet. Gratis drikke (inkludert alkohol) og mat for hele dagen var dessuten inkludert i prisen, så alt lå til rette for en fantastisk dag på sjøen!

Her ligger vi alle fire på dekk med hver vår kalde pils:

Første stopp var for å snorkle. Siden det er manetsesong måtte våtdraktene ("stinger suits") på før vi fikk hoppe i vannet. Her poserer vi villig foran kamera:

Da jeg kom i vannet var jeg rimelig fornøyd med at jeg hadde våtdrakta på, spesielt da jeg så en gjennomsiktig, boksformet manet på størrelse med en fingertupp rett foran dykkemaska mi. De farligste ser visstnok akkurat sånn ut: De er små, nesten usynlige, og tar livet av et menneske etter ca et kvarter hvis man er så uheldig å bli brent.. Ganske skummelt! Så til Håkon, som lurte på hva det farligste dyret jeg har sett er: her har du svaret! Jeg er vel egentlig ingen manet-ekspert, og slett ikke sikker på at dette var av den farligste sorten (de er visstnok ganske sjeldne), men vi kan jo late som, for å gjøre det hele litt mer dramatisk ;)

Den nye Steve Irwin

Selv om vi så masse fisk i ulike farger og fasonger, var snorklingen likevel ingenting mot det vi så i Cairns. Etter en liten stund fristet derfor soldekket på båten mer enn plasking i vannet.

Her er jentene samlet på båten igjen. Legg merke til den nydelige stranda i bakgrunnen!

.
Neste stopp var Whitehaven Beach, en paradisstrand av de sjeldne. Jeg lar bildene snakke for seg...

I land på Whitehaven Beach, med Camira i bakgrunn:

Jeg leker proff fotograf med kameraet til Stine:

Etter en lang og god dag på sjøen var vi til slutt tilbake i Airlie Beach. Her tar vi et siste farvel med båten vår og takker for en fantastisk dag:

Søndag

Til tross for lett solbrenthet var jentene på plass på den nydelige Lagunen i Airlie Beach neste dag. Her sørger vi for at den kjempebrune Cecilia ikke får lov til å få mer sol:

Søndag kveld var det skikkelig jentekveld med middag og rødvin på restaurant. Kjempekos :)

Mandag

Mandag var det tid for hjemtur. Her er vi en tur innom stranda i Bowen, etter ønske fra Karoline. Stranda var egentlig litt stygg. Her har jeg pakket meg inn i noen lekre blomster. Legg merke til skrubbsåret på leggen - sånn går det når man skal sykle hjem fra UniClub midt på natta uten lys på sykkelen :(

På veien fikk vi oss litt av en overraskelse da vi plutselig så dette, midt ute i Australias ødemark:

"Kom in og snakk med en gammel normann" stod det (ordrett - inkludert skrivefeil) på skiltet under julehilsenen. Vi måtte selvfølgelig inn i hagen på oppdagelsesferd...

En hodeskalle??

Dessverre var ikke den gamle nordmannen Einar hjemme...

...men det var påfuglen hans!

Så vi skrev en lapp til han og sa at vi hadde kjørt forbi, med hilsen fra oss fire norske jentene :)

Hehe, ganske så morsomt hvor liten verden kan være... Eller på hvilke utenkelige steder man kan finne "et lite stykke Norge". Det er litt godt å vite :)

Takk til Stine, Karoline og Cecilia for en utrolig koselig og avslappende helg! <3

*Gjeeeesp*, klokka er sent nå, og jeg må sove. Får skrive mer snart :)
Klem fra aussiegirl

Siste skoleuke er ferdig! :)

Thu, 29 Oct 2009 06:53:52 GMT

På tirsdag hadde jeg grammatikk-test i "Effective Writing", og nå har jeg akkurat kommet hjem fra eksamen i "Managing Organizational Flexibility". Jeg er fornøyd og glad for å være ferdig. Neste eksamen er ikke før 13. november, så nå skal jeg ta meg noen velfortjente fridager :)

I kveld er det Halloween-party på UniClub. Vet ikke helt hva jeg skal kle meg ut som ennå, men finner nok et eller annet.. Gøy blir det uansett!

I morgen reiser Stine, Karoline, Cecilia og jeg til fantastiske Airlie Beach (4 timer sør for Townsville) for å bade, sole oss, slappe av og nyte livet så mye vi bare orker :) Skolebøker strengt forbudt! Vi har leid bil og greier, og putler sørover så fort vi kommer oss opp i morgen. På lørdag skal vi på seiltur fra Airlie Beach og ut til øygruppen Whitsundays - visstnok et paradis av de sjeldne.. Gleder meg utrolig masse! Jeg kommer hjem en gang i løpet av mandagen, så skal prøve å få oppdatert bloggen med bilder og minner fra turen da.

Jeg har lenge fundert på hva som egentlig skjer med min venn Mr. Flaggermus som har hengt på samme sted (i ledningen mellom to lyktestolper) kjempelenge, minst et par uker. I det siste har den hengt i det ene beinet, og sett rimelig død ut.. Har likevel vært litt vanskelig å se på avstand om det faktisk ER en flaggermus eller ikke. Da jeg viste den til Aksel for eksempel, reagerte han på følgende måte:

Martine: Se, der er den flaggermusen jeg snakket om!
Aksel: Hvor da?
M: Der, oppe i ledningen!
A: Hehe, er det en flaggermus?
M: Ja, du ser vel det!
A: Næsj, det der er jo bare en pose eller noe..

..og så syklet vi videre, med "Martine, du er så rar ass"-stemningen hengende tungt i lufta...Fornærmende? JA!

Men i dag fikk jeg meg en overraskelse; Mr. Flaggermus var forsvunnet..! Hva hadde skjedd? Var det ikke død likevel? Eller hadde den kanskje blitt spist? Svaret lå på bakken under kraftledningen. Og her, Aksel, har du beviset på at det faktisk VAR en flaggermus som har hengt i en ledning i ukesvis, i mitt ellers så stille og fredelige nabolag:

HAH! Er ikke dette en flaggermus så vet ikke jeg..

Lover koseligere og mer stemningsfulle bilder etter helga :)

Klem fra Mr. Flaggermus og meg :)

Edderkoppjakt og andre sprell

Sun, 25 Oct 2009 12:16:34 GMT

Dramatikk i hverdagen

Akkurat nå føler jeg meg ganske så skjelven.. På rommet mitt er det nemlig en DIGER edderkopp! Kroppen var sikkert 1 cm i diameter, og den hadde lange, ekle bein. Brungrå og ordentlig guffen! Normalt ville jeg prøvd å få Monica til å ta knekken på den, men hun har akkurat dratt til sin australske kjæreste, så da var det bare Erin og meg igjen. Erin er ikke noe mindre redd for edderkopper enn meg, så ingen av oss følte spesielt mye for å ta på oss oppgaven. Heldigvis er vi godt rustet for nettopp slike situasjoner, så jeg gikk til nød-skapet (som inneholder dopapir pluss diverse sprayflasker) og fant "Kill Fast" sprayen.. Deretter gikk ferden inn på rommet mitt, der jeg sprayet ned det lille udyret med all min styrke og kraft! Dessverre klarte den å gjemme seg på sekken min et sted, så jeg vet ikke hvor mye spray som faktisk kom på edderkoppen.. Rommet mitt lukter i hvert fall insektmord på lang avstand, så jeg satser på å finne den kverka og på god vei til edderkopphimmelen innen dette blogginnlegget er ferdigskrevet..

Ny tidsforskjell

Jeg følger naturligvis med på alt av nyheter, oppdateringer og sladder hjemmefra, både gjennom nettaviser og selvfølgelig på Facebook. (*Her må jeg legge inn en liten pause for å unne meg en bit med Freia Melkesjokolade: MMMhm!*) Det siste jeg har fått med meg er at dere der hjemme har stilt klokka. Det har altså ikke vi her i North Queensland. I følge det jeg har hørt er det to grunner til dette. Grunn 1 - det er ikke så stor forskjell på når det blir mørkt her fra årstid til årstid (har blitt mørkt ca halv sju siden jeg kom ned hit i juli). Grunn 2 (kanskje den viktigste grunnen) - Kuene blir forvirra og melker dårligere. Siden jeg bor i cowboyland er det helt klart kuene og bøndene som får bestemme - noe som resulterer i at jeg nå er hele 9 timer foran dere i tid. I Norge er klokka nå 11.10 søndag formiddag, mens den her nede har blitt så mye som 20.10. Det er mørkt ute, men fortsatt varmt og godt i lufta.

Pakke hjemmefra

Tirsdag fikk jeg meg en utrolig koselig overraskelse da jeg kom hjem fra universitetet. I bakgården lå det nemlig en stor, hvit og akkurat passe feit konvolutt.. Monica hadde sagt noen dager på forhånd at hun ventet pakke hjemmefra, så jeg tenkte jeg skulle være snill og ta den med inn for henne. Hjertet mitt gjorde imidlertid et aldri så lite hopp av glede da jeg så at det stod "Drammen" og ikke "Kristiansand" som avsender, og at det var den kjente, kjære håndskriften til mamma som lå der på i den varme solsteika på betongen i 12 Elizabeth Street. Da jeg skjønte at det var JEG som hadde fått pakke fra Norge måtte jeg bare løpe inn og åpne den med en gang. Og for en pakke! Konvolutten var stappet full med mine absolutte favoritter hjemmefra. Her er innholdet, med unntak av en Troika-sjokolade som ble spist som søndagskos på bassengkanten i ettermiddag..

Fra mamma og Ingunn:

Ble ekstra glad for det koselige kortet fra Tolerud-jentene mine, og naturligvis for et kryssord fra baksiden av Aftenposten :D Har ikke løst det ennå, men gleder meg stort til å sette i gang!

Brunost og nøkkelost var selvfølgelig viktige ingredienser til dagens søndagsfrokost med jentene. Kanadiske Erin er stor fan av begge deler :)

Uni Club på torsdag + oppgaveskriving fredag = dårlig kombinasjon..

På torsdag hadde jeg avtalt å møte tyskerne fra gruppa mi i "Project Management", for å feire at vi er ferdige med den store hovedpresentasjonen vår (hadde den på onsdag) og at vi har gjort det pinlig bra med tanke på den stusslige arbeidsinnsatsen vi har lagt ned i faget. Dessuten hadde både Monica, Siri og de norske gutta tatt veien til Uni Club denne kvelden. Kort fortalt: stor stemning og masse hyggelige folk i godt humør! Én øl ble med ett til flere, og den usannsynlig kjedelige rapport-oppgaven i "Effective Writing" om sanitæranlegg på en campingplass (jepp, det er helt seriøst.. og det er møkk kjedelig!) ble på mystisk vis utelatt fra hukommelsen.. Så da forespørsel om nachspiel kom på banen, takket både jeg og Monica JA med god samvittighet :) Nachspielet ble som vanlig legendarisk, og med Monica som kveldens utvalgte midtpunkt. Jeg har mobbet henne en del i det siste for at hun ser ut som en blanding mellom en emo ("Jeg er ingen emo, jeg er en rock-chick") og en pandabjørn. Det har selvfølgelig alle fått med seg, så "The Emo Panda" ble kveldens tema da de norske sangfugl-gutta satte i gang med kveldens jam - alt på rim, naturligvis. Alle kan vel se at dette er en emo-panda, den beste vi veit!

(Bildet er fra bursdagen vår i slutten av mars - hjemme hos meg i Hans Holmboes gate)

God stemning førte til at klokka nok en gang viste sent utpå morgenkvisten da Monica og jeg vendte snuta hjemover. Siden jeg hadde sykkel sendte Monica meg til vår lokale, døgnåpne McDonalds for å kjøpe burger, men de hadde allerede begynt frokostserveringen, så det ble dessverre ingen burger på min kjære Emo-Panda denne morgenen. Vel hjemme skulle jeg bare en sniktur innom PCn før jeg skulle skru den av og gjøre alt klart for morgendagens oppgaveskriving, da jeg til min store glede ble oppringt av Frida og Christina på Skype som inviterte meg til en aldri så liten trippel-samtale. Var så kos å endelig ha jentene samlet at oppgaveskriving nok en gang ble gjemt og glemt.. Da jeg så på klokka siste gang før jeg falt i søvn var den kvart over seks(!) Oppgaven på minimum ti sider var så vidt påbegynt, og måtte leveres senest fire (*dramatisk musikk*)

Etter et par små timers "power nap" var frøkna på plass på skolebenken, klar for en real skriveøkt. Dagen ble reddet av usannsynlig sterk kaffe, sjokolade fra Cecilia (takk <3) og fløtemysost på matpakka. Klokka fire presis ble oppgaven levert på nett, og en halvtime senere i papirformat (første innlevering som teller!). PUH! Etterpå feiret jeg med bading i elva og "middag" på MacDonalds - det får være greit på en dag som denne! Var utrolig godt å legge seg til å sove denne kvelden.

Fotballkamp lørdag

Lørdag kveld, etter en lat dag i sola og middag ved bassenget, var det klart for fotballkamp mellom North Queenslands "Fury" Og "Perth Glory". Fury er kledd i knæsj grønt og har Robbie Fowler (jadda, den tidligere Liverpool-stjernen har forvillet seg til Townsville..) som sin store stjernespiller! Cecilia og jeg ble selvfølgelig betatt av de grønne draktene og måtte gå til innkjøp av hvert vårt eksemplar, som et minne fra Townsville. Her poserer vi villig foran kamera:

Fury vant kampen 2-1, og Fowler scora det første målet til Fury!

Etter kampen skulle vi egentlig ut på en strandfest, men vi var slitne og gikk tidlig i seng i stedet. Helt greit egentlig.

Badedag søndag

I dag har jeg vært ute i sola hele dagen, etter en lang og god frokost med pålegg fra Norge på menyen. Temperaturen her ligger fremdeles i overkant av 30 grader, men fortsatt er ikke luftfuktigheten noe særlig ille.. Varmt nok blir det riktignok uansett, så da er det godt å ha svømmebasseng i hagen :) Her er min søte samboer Erin, plaskende med badering i bassenget vårt:

Diverse småprat

Jeg har kjøpt Lonely Planets Australia-bok. Reisefeberen stiger!

Dette har jeg igjen av skolearbeid dette semesteret:

Tirsdag: Grammatikktest i "Effective Writing"
Torsdag: Eksamen i"Managing Orginazational Flexibility"
13. november: Eksamen i "Project Management"
20. november: Eksamen i "Business, Leisure and Society"

Eksamenene her er relativt enkle og på maks 2 timer, så jeg har egentlig ganske lite skole igjen.. Da er det bare "fun stuff" igjen!

Til helga reiser jeg kanskje til Airlie Beach med Stine, Karoline og Cecilia :)

Manetsesongen er snart i gang, og gjør Queensland til et farligere sted å bade..

Edderkopp vol. 2...

Nå går jeg inn på rommet mitt igjen for å sjekke edderkopp-statusen.. Smånervøs!

*Edderkoppjakt..*

Dårlig nytt: Edderkoppen er sporløst forsvunnet! Skulle definitivt ha kverka den mens jeg kunne.. :( Får lete litt mer før jeg legger meg..

Klem fra en Martine som kommer til å sove med "kill fast" insektspray i armkroken..

Dagens helt :) Og dagens gledelige(?) overraskelse..!

Thu, 22 Oct 2009 01:56:27 GMT

En stor takk til Nicco for at du tok med kameraet mitt paa uni. Her er, som jeg lovet, et STORT bilde av deg som takk:

I tillegg til de 3 bildene jeg tok paa festen til Cecilia ble jeg gledelig overrasket over et aldri saa lite "bonus track" av en morgenblid Kjetil:

Tusen takk for det! Ingenting som gleder meg mer enn dette entusiastiske morgentrynet :) Det store spoersmaalet vi alle stiller oss er "Hvem tok dette bildet?" Kjetil er helt klart meget betatt av fotografen, hvem det naa enn er... Noen forslag?

Bursdager og hverdager

Mon, 19 Oct 2009 12:40:29 GMT

I det siste har det blitt mye blogging om opplevelser og eventyr, og det er jo meningen også! Men nå er jeg altså tilbake til hverdagen i Townsville, og tenkte det var på tide å gi dere noen oppdateringer på hva som skjer her.

Bursdager

Mandag 12. oktober var den store bursdagsdagen her. Da fylte nemlig Marina 30 og Cecilia 22 år. De to gojentene mine fra studiene hjemme i Bergen måtte naturligvis feires, både 1, 2 og 3 ganger. Første feiring fant sted hjemme hos jentene mandag morgen, og bestod av en kjempekoselig, lang bursdagsfrokost med massevis av god mat :) Begge jentene ble overrasket med kort og gaver hjemmefra, Cecilia med blomster og champagne på døra fra tvillingbror og resten av familien hjemme.

Tirsdag
Cecilia har vært Årnesen nr 1 når det gjelder Marinas bursdagsfest, men hadde ingen planer om å feire sin egen dag. Det syntes vi, med Stine i spissen, var for gæli. Derfor samlet vi en stor gjeng hjemme hos Stine og Nicco til SURPRISE PARTY tirsdag kveld. Stemningen var stor da Cecilia kom inn døra, fullstendig uvitende om hva hun hadde i vente! Kvelden ble videre feiret med store mengder pizzaboller, kake, is og selvfølgelig chips (Cecilia er frelst!). Stine hadde laget quiz med hovedtemaet "Cecilia", og tok også ansvar for påfølgende mimelek. Hadde helt glemt hvor artig det var! Bursdagbarnet strålte som en sol og var veldig fornøyd med feiringa. Glemte igjen kameraet mitt på festen, så derfor dårlig med bilder denne gangen. Men det kommer nok, både her og på facebook :) Og jadda, HER kommer det:

Lørdag var det klart for storfest og 30-årslag for Marina. Nok en gang var det jentene i La Trobe Close og Stine som stod for oppdekking og partyfiksing - sykt bra jobba! På menyen var det tapas i alle mulige farger og fasonger, og maten smakte bare helt nydelig! Vi ble møtt med velkomstdrink og fikk dessuten en kopp med navnet vårt på - og med en hemmelig oppgave under. Jeg var den heldige vinner av å få holde tale til gutta. Dessverre ble ikke talen komponert før godt utpå kvelden, så kvaliteten var mildt sagt varierende. Men den var på rim og gutta var tilsynelatende fornøyde, så det får være bra nok :) Kvelden fortsatte med diverse leker, sanger, skåling (Marinas "Tante Bjørg" fikk gjennomgå titt og ofte for hennes bidrag på sang-fronten..), Finnmark-innspirerte rorbuavitser fra Didrik og ikke minst store mengder voksenbrus. Jentene hadde blant annet mekka jelly-shots, som gikk ned på høykant selv om de var i sterkeste laget (jeg klager ikke).. Kveldens store trend var sprittusj-barter, som ble større og deiligere etter hvert som kvelden utviklet seg. Jeg kan fortsatt ane konturene av min.. Videre bestod underholdningen i diverse danser fra Julianne, Stine og Karoline, og gitarspill og improvisert sang med Aksel, Nicco, Didrik og Marina i spissen. Det var faktisk utrolig kult! Derfra fortsatte festlighetene ut i de sene nattetimer (...denne delen av kvelden er dessverre sensurert, da ikke alt fra 30-årslaget egner seg på blogg...), helt til sola viste seg på himmelen og fuglene begynte å kvitre. Da satte jeg sykkelhjelmen på hodet og tok med meg min rosa sykkel hjem til noen velfortjente timer med søvn. Takk til hele gjengen for en legendarisk feiring av vår kjære lille jubilant :)

Hverdager

Hverdagen i Townsville er ikke så ille den heller. I dag er det mandag kveld, noe Monica fant ut at vi skulle feire med hjemmebakt sjokoladekake etter oppskrift fra mamma`n til Cecilia. Digger deg for den ideen snuppings! Nå sitter Erin og Monica i sofaen og ser på TV, mens jeg sitter nyjogga og nydusja ved spisebordet og blogger til dere der hjemme. Alle tre er gode og kakemette :)

Ting jeg gjør og tenker på om dagen:

Nå er det bare 2 uker igjen med skole, snart bare 1. Tiden har gått utrolig fort, men til dere som måtte bry dere om det: det har faktisk gått ganske bra med skolearbeidet, på tross av et minimum av innsats.. Satser på at siste innspurt også går greit :) I november har jeg 2 eksamener; 13. og 20., men de er veldig små og forhåpentligvis ganske enkle. Så etter 29.oktober tar jeg meg en velfortjent mini-ferie. Kanskje reise bort et sted? Får bare se om pengene holder..
Kan flaggermus henge opp-ned selv når de er døde? Jeg mistenker nemlig at flaggermusen jeg går eller sykler forbi hver dag er død, siden den aldri flytter på seg. Den henger i en kraftledning og ser skummel ut. Jeg er litt redd den skal falle ned i hodet på meg..
I dag er det nøyaktig 1 måned til pappa kommer hit! Jeg planlegger innkjøp av Lonely Planet-guiden for Australia (New Zealand-versjonen var bare genial!), så jeg på alvor kan starte planleggingen. Etter at pappa reiser hjem skal jeg ut på eventyr helt alene. Det er noe jeg egentlig har drømt om en stund, men som jeg ikke helt har turt å kaste meg uti. Men i desember skjer det; da er det bare meg, alene i den store verden! Satser på å møte masse spennende og hyggelige folk på veien, og JA, jeg skal være forsiktig og ikke så naiv og godtroende som dere sikkert tror jeg er (og som kanskje er litt sant også) :P Men noen sjanser må man ta her i livet. "Take a step out of your comfort zone", er visdomsord vi lærte på åpningsseremonien her nede. And YES baby, I will ;)

Tusen takk for koselige kommetarer på bloggen. Jeg sjekker hver dag og smiler alltid når noe nytt har skjedd og jeg vet at dere tenker på meg :) Stor klem fra Martine

Mimring fra New Zealand

Sun, 11 Oct 2009 07:41:35 GMT

Her kommer en reiseskildring fra de siste dagene på New Zealand. Legg også merke til at forrige innlegg har blitt supplert med bilder! Les og kos dere, og send gjerne inn kommentarer eller hilsener hjemmefra. Det setter jeg stor pris på :) Klem fra Martinemor

Da var jeg tilbake i Townsville igjen, etter en super ferie på New Zealand. Har hatt mye skole å gjøre et par dager nå, men har likevel fått litt tid til å se på bilder og legge dem ut på facebook. Håper dere har lyst til å ta en titt. Nå er det søndag, så da har jeg endelig tatt meg tid til å blogge litt igjen. En fin måte å mimre litt på. Her er noen høydepunkter fra de siste dagene på New Zealand:

Kart med de viktigste stoppestedene og hendelsene underveis:

On the road again...

Etter å ha sittet på internettkafé og skrevet blogg i Wellington, gikk turen nordøstover. Milene gikk unna, og vi kom oss helt til Taupo, midt inne på nordøya ved den største innsjøen i landet. På veien blåste bilen nesten av veien på enkelte av slettene. Skikkelig skummelt å kjøre.. Mot kvelden roet vinden seg, og Aksel fikk tatt noen flotte bilder av solnedgangen mens jeg kjørte. Landskapet her er ikke så vilt som på sørøya, men likevel nydelig med fjell, blomster, beitemarker og vinplantasjer:

Vi koste oss med nydelig utsikt og god musikk, og ante fred og ingen fare...

Stemninga ble imidlertid ganske så stressa da jeg plutselig oppdaget dette (!):

Nesten tom tank og langt ute i gokkmokk!!

Sånn så jeg ut da, skeptisk og bekymra for å måtte tilbringe natten i en kald bil i ingenmannsland. Aksel var enda mer stressa..

Vi var selvfølgelig midt i ingenmannsland, laaaangt fra nærmeste bensinstasjon. Etter råd fra noen lokale måtte vi snu bilen og kjøre tilbake dit vi kom fra. Rakk heldigvis fram, men tror det var på hengende håret.. Vi feiret med å kjøpe en diger haug appelsiner som var dyrket i området. NAM! :)

Fjelltur og varme kilder

Neste dag hadde vi god tid, da Rotorua (målet for dagen) bare ligger et par timers kjøring unna Taupo. Vi var heldig og fikk strålende sol, så vi bestemte oss for å gå på tur på det eneste fjellet i området. Jeg holdt imidlertid på å snu da jeg skjønte at vi måtte forbi disse skumle beistene (de stirret sånn på oss kjempelenge..):

Turen gikk gjennom tett buskas bestående av en blanding av urskog, kratt og palmer. Fikk en litt norsk følelse av å være på tur, men ganske eksotisk og annerledes likevel. Kjempeflott utsikt fra toppen!

På vei gjennom tett terreng. Mørkegrønt på kartet!

Da vi kom tilbake til bilen fikk vi oss en litt kjip overraskelse. Jeg hadde nemlig glemt å skru av lysene på bilen, noe som resulterte i flatt batteri og en bil som naturlig nok nektet å starte. Heldigvis fikk vi hjelp av et hyggelig gammelt ektepar som var på tur med barnebarna sine :)

På veien til Rotorua stoppet vi ved en elv med oppvarmet svovelvann. Vannet holdt over 40 grader på det varmeste og inneholdt ganske mye svovel, så jeg ble helt svimmel etter en stund. Deilig at det var kaldt og friskt i lufta!

Her er jeg i den varme elva. Legg merke til dampen rundt steinene!

Grottevandring og rappelering

Fra Rotorua gikk turen sørvestover til Waitomo Caves der vi skulle rappelere 100 meter ned i en grotte og gå på grottevandring. "The Lost World" ble oppdaget for noen tiår siden, og er en magisk grotteverden på til sammen nesten 5 km som åpenbarer seg under et rolig og idyllisk hobbit-landskap med små bondegårder, sauer og kuer. Her rappelerte vi ned fra en huleåpning og ned i mørket:

Utrolig skummelt å sitte på toppen og se 100 meter ned i den dype grotten, men da vi først var i gang var det bare gøy! Her har guiden vår tatt bilde av oss på vei ned til "The Lost World":

Lenger inn i grotteverden var det kaldt, fuktig og mørkt, så vi måtte bruke hodelykt for å finne fram. Helt innerst i grotten stoppet vi opp for å se "glow worms" (små, lysende ormer), omtrent det eneste levende der inne. Da vi skrudde av lyktene lyste de som en stjernehimmel i grotteveggen over oss - utrolig stilig og fascinerende!

På vei ut igjen måtte vi opp en 30 meter høy jernstige. Veldig mørkt og veldig skummelt, selv om vi hadde sikring. Og ganske så slitsomt å kravle seg oppover de glatte, gjørmete trinnene, selv for en sprek(?) o-løper! Jeg hadde heldigvis Ringenes Herre-musikk på hjernen og lekte at jeg var Frodo på vei gjennom "The Mines of Moria". Det gjorde det hele ganske morsomt!

Hamilton

Vi kom ganske sent til Hamilton etter grottevandringa. Heldigvis fikk vi likevel tid til å møte tre klassevenninner av Aksel. Vi satt i oppholdsrommet på backpackerhostellet og pratet og koste oss med ost, kjeks og rødvin til langt på natt :) Mens Aksel tok i mot jentene var jeg på butikken med en skikkelig merkelig, men antakelig ganske harmløs fyr som bodde på samme hostell som oss (han skulle vise meg hvor butikken var). Han hadde neglelakk, kilt (så jeg antok at han var skotsk) og ballerinasko, og gikk og sang ut i lufta for seg selv. Han lå dessuten og sov hele tiden mens vi satt oppe og prata. SÆRT!

Auckland

Den siste dagen vår i NZ var det regn, regn og atter regn. Så da var det egentlig helt greit å være i byen. Vi brukte tiden på å spille diverse spill i en spillehall og til å gå på 3D-kino og se Pixar-filmen "UP". Den var utrolig bra, så anbefaler alle å se den! Her er jeg en bitter taper etter en omgang shuffle puck:

På vei ut av kinoen fant jeg ut at jeg hadde glemt igjen den fine, røde possum-lua mi i kinosalen, så vi måtte tilbake å få kinodama til å plukke den opp fra søpla. Heldigvis var den like fin :)

Sydney

Turens siste Martine-tabbe skjedde morgenen vi skulle dra fra Auckland. Jeg hadde tatt på meg ansvaret for å vekke oss, men klarte å skru av alarmen i stedet for å trykke på "10 min snooze"-knappen. Ganske stress å oppdage det 1,5 time senere! Heldigvis rakk vi å slenge oss i taxien og komme oss av gårde akkurat i tide til å rekke flyet.. Puh!

Flyet fløy lavt over Sydney med flott utsikt til byen. Se operahuset!

!

Vi var ganske trøtte da vi kom til Sydney, så vi slappet for det meste av i parken ved operahuset de få timene vi hadde i byen. Godt med litt varme igjen! Her blir jeg nesten angrepet av et kjøttetende fuglemonster:

Solnedgang fra flyturen mellom Sydney og Brisbane markerte slutten på reisen. Takk til for en super ferie til Aksel, Kristian og alle de andre rare, hyggelige menneskene jeg har møtt underveis! :)

Bilder er lagt ut :)

Sat, 10 Oct 2009 09:14:02 GMT

Nå er forrige innlegg supplert med bilder :) Nytt innlegg kommer i morgen (søndag)!

I kveld skal vi ut og feire Marinas 30-årsdag som er på mandag. Blir kos :)