VI GJØR DET IKKE FOR DERE!

Når vi står opp om morgenen kler vi på oss noe vi synes er fint, vi sminker oss så vi synes vi ser best mulig ut og vi har antakeligvis en frisyre vi liker. Når vi står foran speilet krysser ikke dere tankestrømmene våre engang, så slutt å oppføre dere som om vårt viktigste formål er å imponere dere.

Jeg vet jeg ikke snakker for alle, og det er igrunn ganske synd, for den viktigste dommeren i livet ditt bør alltid være deg selv.

Jeg har svart hår, mye sminke og steampunk-goggles fordi jeg liker det.

Som noen kanskje vet så gå jeg sisteåret allmenn på videregående, og det betyr at jeg må begynne å planlegge fremtiden. Jeg var så heldig at jeg kom inn på linja som går under navnet "Skriveverksted" på Åsane Folkehøgskole i Bergen. Det er ei linje for kreativ skriving, og jeg elsker å skrive og jeg elsker Bergen, så to bønner i en smekk, som vi vegetarianere sier.

Jeg tenkte at jeg skulle dele en av de to tekstene som fikk meg inn på linja med dere. Det er opprinnelig en skoleoppgave fra i fjor, da vi fikk beskjed om å skrive et kåseri med skole som tema.

Det videregående klasseskillet

Det sies i dag at vi lever i et klasseløst samfunn. De som påstår dette har tydeligvis aldri vært på en videregående skole i Troms. Vi har de selvfølgelige klassene som 11 STA og 13 IDA, men der er også de usynlige klassene, som bare oppfattes av elevene. Joda, vi har både over-, middel- og underklasse, men her er det bedre kjent som puppeguriene, bråkmakerne og nerdene. I et historisk klassesystem vil vi se at overklassene for det meste bestod av menn, vi har kommet en lang vei siden den gang. Nå består overklassene utelukkende av kvinner, og det er nok bra, for ingen gutt med respekt for penisen sin vil vel bli kategorisert som en puppeguri, og han vil i hvert fall ikke regnes som overklasse.

Likt for alle disse klassene er at de får like mye lekser og skolearbeid, ulikt for dem er at de gjør varierende mengder av det. Nerdene, også kjent som arbeiderklassen i noen kulturer, er ikke egentlig nerder av typisk forstand, de er bare alminnelige elever som blir satt til å gjøre leksene til alle de andre elevene. Det hele har en ganske poetisk balanse, hvor de mannlige bråkmakerne sjarmerer jentenerdene og puppeguriene frister guttenerdene. De kvinnelige bråkmakerne må gjøre leksene sine selv. En typisk nerd i dette klassesamfunnet er en håpløs romantiker uten nok sexappeal til å bruke det til noe. De tror alltid at de en dag skal få belønning for sin slavestatus som amatørmatematiker for over- og middelklassen, for det sier seg jo selv at fortellingen om Askepott ikke hadde vært like inspirerende hvis den hadde foregått i et klasseløst samfunn. Askepott er mange nerdenes helt og håp når de sitter hjemme en mandagskveld med fire forskjellige norskstiler å skrive. Ingen forteller dem at det antakelig er en grunn til at historien om Askepott brått avsluttes etter bryllupet.

En gang for lenge, lenge siden var det slik at jenter skulle te seg tekkelig, de skulle være beskjedne, vakre å se på og sende ut en nesten guddommelig kraft som menn ikke kunne berøre. Dette har gått i glemmeboka til puppeguriene, alle kan berøre dem. Denne klassen har fått navnet sitt på grunn av at fellesnevneren deres er at de har en daglig konkurranse på hvor høyt oppunder haka de klarer å dytte puppene, og svaien i ryggen deres indikerer heller at de er en delfin i baklengs salto gjennom en flammende ring enn et eksemplar av menneskeheten. Men du må ikke være så rask med å dømme puppeguriene, de er ikke så overfladisk at de tror de kan seile gjennom livet med sokker i BH?en og trange topper. De bruker jo tross alt bukser med lavt liv, også!

Bråkmakerne utgjør den største klassen. De kan komme unna med alt, rett og slett for at ingen gidder å kjefte på dem lenger, for hva er vel vitsen? De gjør som dem vil, og hvis noen ikke liker det, så er det ikke bråkmakeren som må tilpasse seg de andres behov. De eneste som kan sette en bråkmaker på plass, er puppeguriene, og jeg skal si deg at metodene som brukes i dag er litt mer tvilsomme enn dem som ble brukt av overklassen før i tiden, da var det kanskje et enkelt "Av med hodet!" fra dronningen, og ferdig med det. Dagens "dronninger" driver en helt annen politikk, som vi ikke trenger å gå videre inn på, men konsekvensene kan være minst like fatale.

Hvorfor bråkmakerne har fått klassenavnet sitt, er innlysende. Det er stor sjanse for at du har kjent en rekke bråkmakere i ditt liv, og det er også stor sjanse for at du har likt de fleste av dem svært godt. For det de alle har felles, bortsett fra å skape uro, frustrasjoner og ofte ser på en kriminell fremtid, er at de har en tendens til å snike seg inn i hjertet ditt å ligge å ruge fram gode følelser for seg selv. De er som en rampete hundevalp som tisser inne og biter deg i tåa, du kan påstå at du hater den bikkja så mye du bare vil, men innerst inne vet du at du ville savnet lukta av fersk urin om morgenen.

Det ligger i vår natur å klassifisere oss selv og andre i grupper, og så lenge det finnes videregående skoler, vil det også finnes klassesystemer utover de åpenbare skoleklassene. De blir stadig mer ekstreme, de blir stadig mer organiserte og det blir stadig mer skremmende å tenke på at puppeguriene er morgendagens ledere.

Ti poeng hvis du tar B612-referansen.

Det andre alternativet stråler både kulhet og  taperskap på en og samme tid. Det praktisk talt flommer over av Julie og alle barna vil elske det.

Så hva mener dere, skal jeg være tradisjonen tro eller slippe løs min indre nerd i russetida?

Overse at jeg ikke har greid det på tre dager.

Tidlig i dag satt jeg og faren min og så på tv. Vi så på Star, hvor RAW viste motevisningen Alexander McQueen S/S 10, med det passende navnet "Plato's Atlantis". Pappa syntes kjolene og skoene var vulgære og overdrevne, mens jeg ikke var flau over å innrømme timene jeg har sittet på nett og siklet etter akkurat de plaggene. Det endte med at jeg gikk og skiftet fra det sukkersøte antrekket jeg allerede hadde valgt ut for dagen, og tok heller inspirasjon fra kolleksjonen til denne vakre moteskaperen. 

McQueen var på mange måter det som først fikk meg interessert i mote, og han har alltid vært favoritten innen klesdesignere. Når jeg så hans F/W kolleksjon for 2008 bestemte jeg meg for at jeg skulle gifte meg i den nydelige kjolen med påfugler, og eie minst ti andre kjoler fra samme visning. Han hadde alltid noe ekstra som andre designere ikke helt klarte å leve opp til. Om jeg en dag ikke føler for å jåle meg til så mye, og ikke aner hva jeg skal ha på meg, er det bare å google navnet hans og hodet fylles med inspirasjon og eksperimentell tankegang.

Alt over er fra S/S 10-kolleksjonen

Verden har mistet et enormt talent i dag. Tanker går til familie og venner av Alexander McQueen, og alle som satte pris på kunsten. Hvil i fred.

Mannen som aldri skuffet og alltid sjokkerte.

Brudekjolen min