skrivemaskin

Ting som irriterer meg

Mon, 06 Feb 2012 15:43:26 GMT

Is på bakken - det er glatt

Snø - det er kaldt

Is på bakken med snø oppå - det er kaldt og umulig å se hvor det er glatt

Tørr hud - fordi det er kaldt

Henge opp klær til tørk

Brette klærne når de har tørket - særlig hvis min romkamerat også skal tørke klær, og har slengt alle mine i en haug på benken, når jeg hadde hengt dem opp slik at det skulle gå fort å legge sammen

Kaste papir og papp

Tanken på at jeg snart må gå med papir og papp, ettersom haugen bare vokser og vokser

At jeg sa ja til nytt abbonoment på adressa, ettersom dette er den største kilden til papirsøppelhelvete

Melissa Horn - som klarer å snike seg inn i alle spillelistene vi har på jobb

Dumme spørsmål på jobb, for eksempel:
"Jeg vil gjerne ha en nachos gratinert med ost. Kan du forresten varme den også?"
"Jeg tror jeg skal prøve en kaffe latte. Er det forresten hvetemel i den?"
"Har du noe glutenfritt?" Damen ender opp med en kransekake - som er det eneste glutenfrie alternativet vi har.
10 minutter senere .... "ER DET NØTTER I DEN!?"
"Jeg skal ha en enkel dobbel cortado"

Det faktum at jeg nå har innsett at jeg er et svært positivt menneske, og at jeg antageligvis blir nødt til å skrive et innlegg med ting som gjør meg glad. (Særlig med tanke på at det kommer til å bli minst dobbelt så langt)

24. desember

Sat, 24 Dec 2011 08:45:17 GMT

"Hei! Vent! Kai!" ropte en stemme bak ham. Kai tenkte at nå var det kanskje like greit å hoppe i det, men da han skulle til å ta sats, rev Isaksen tak i ham, og Kai våknet på taket.

23. desember

Fri, 23 Dec 2011 15:57:02 GMT

Kai bråbremset, og forsøkte å få igjen pusten. Foran ham var det store dypet, og hadde han ikke stanset akkurat det sekundet, ville han ha falt nedi. Hjertet dunket, og han hadde ingen sted å vende seg. De ville komme, og det var ingen ting han kunne gjøre. Setningen han hadde tenkt de siste dagene ljomet inne i hodet hans. "De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg."

22. desember

Thu, 22 Dec 2011 11:57:51 GMT

Kai lå i sengen sin, da han hørte rare lyder utenfor vinduet. Som om noen forsøkte å klatre opp langs veggen. "Nå må du løpe", var det en stemme inni ham som sa. Han rev av seg dynen, og løp ut. Det føltes som om han gikk i sirkler, og plutselig sto han innestengt i en hule. Foran utgangen lå det mange ting i veien, og disse måtte han flytte. Han kastet rundt seg, og til slutt var han fri. Bak ham kunne han høre en stemme, og Kai løp alt han maktet. Han måtte opp, og helt til topps. Han måtte slippe unna. Bena føltes som tunge sekker, men til slutt var han oppe. Han fortsatte å løpe, fremover, bortover, langt vekk. Ikke langt unna så han at bakken kom til å forsvinne under ham, men han kunne ikke stoppe.

21. desember

Wed, 21 Dec 2011 18:20:38 GMT

De hadde tatt Katt, og nå ville de ta ham. Kai satt på gulvet i stuen, med alle møblene blokkert foran døren, og turte ikke gå ut. Alle gardinene var trukket for, og han forsøkte å sitte helt stille, uten å lage en eneste lyd. Hadde han i det minste hatt Katt, eller en kjeks, så hadde han hatt noen, eller noe, å kose seg med. Men, nei. Kai var helt alene.

20. desember

Tue, 20 Dec 2011 08:10:10 GMT

Kai hadde hatt en gretten dag, og hadde ikke kunnet ta seg til å gjøre noe. Nå var det uansett for sent å gjøre noe ut av dagen, og han trakk på seg pyjamasbuksene før han krøp til sengs. I stolen ved sengen hans lå Katt i en pose. Han hadde hatt lyst til å gi ham en ordentlig begravelse, men hadde ikke turt å bevege seg utenfor døren. Kanskje han bare skulle putte ham i søpla. Men nei. Katt fortjente mer enn som så. En dag han turte å gå ut av huset, da skulle han lage en skikkelig grav til katt. Kanskje ikke med en sten, men han skulle ihvertfall få ligge i jorden, slik at han kunne besøke noe annet enn søppelbøtta hvis han noen gang skulle få lyst til å hilse på.

19. desember

Tue, 20 Dec 2011 08:08:16 GMT

"De har vært her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut på kjøkkenet for å hente en kjeks for å roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte. Uten helt å vite hvor han skulle gjøre av seg, begynte han å riste nervøst på bena. Da han forsøkte å stanse disse sporadiske bevegelsene, merket han at pyjamasen hans var dekket av jord og søle. "Ikke bare har de vært her. De har forsøkt å begrave meg mens jeg sov!", tenkte Kai. Selv om det siste han kunne tenke seg denne dagen var å bevege seg uten for døren, kjente han at noe normalt måtte skje, så han listet seg ned trappen for å hente avisen. Da han åpnet ytterdøren fant han ut at dagen definitivt kunne bli verre. I blomsterbedet ved trappen var det gravd et hull, og nede i hullet lå en død katt. Hans katt, Katt.

18. desember

Sun, 18 Dec 2011 15:48:10 GMT

Kai våknet med en stikkende følelse i hele kroppen. Særlig i ryggen og i armene slo smerten ham som etter en hard treningsøkt, men Kai kunne ikke huske sist han hadde trent, så det kunne ikke være av den grunn. Han tittet ned på kroppen sin under dyna, og oppdaget at han var dekket av jord. "De har vært her igjen", tenkte han. Og denne gangen måtte de nesten ha klart å begrave ham, ettersom det var så mye møkk over alt. Hvorfor han våknet i sengen og ikke ute i et hull, kunne han ikke forklare, men de som ville ta ham hadde nok gitt opp og lagt ham tilbake, slik at de kunne prøve på nytt ved en senere anledning. Selv om de ikke hadde tatt ham, hadde de tatt noe annet. Posen i stolen ved soveromsdøren var borte. Den hadde de tatt.

17. desember

Sun, 18 Dec 2011 15:38:13 GMT

Kai lå i sengen sin, og fikk ikke sove. I morgen var det luciadagen, men Katt ødela døgnrytmen hans ved å mjaue så gjennomtrengende at uansett hvor mange lag med puter han la over ørene, kunne han ikke stenge lyden ute. Hadde det ikke vært fordi Katt var det eneste levende vesenet i livet hans, kunne han sikkert ha slått ham hardt i hodet med en lysestake, bare for å få en slutt på alt bråket. På bordet ved siden av ham sto glasset med sovepiller som legen hadde skrevet ut, men Kai likte ikke å bruke medikamenter, så han tok heller et halvt brett med reisesyketabletter, før han sovnet for kvelden.

16. desember

Sun, 18 Dec 2011 15:37:40 GMT

Det nærmet seg julaften med stormskritt, og Kai følte seg ikke trygg noe sted. Minst av alt i sin egen leilighet, og særlig hvis han skulle prøve å sove. Nå satt han ute i bakgården, og så menneskene haste forbi ham. Hvem av dem var ute etter ham? Noen av naboene han sa hei til? Isaksen? Dag? Guro? Eller noen av de han aldri hilste på? Kanskje var det mannen fra seven eleven? Eller kanskje jenta som hadde løpt sin vei den dagen han kom inn for å kjøpe avisen? Kai merket en stor uro vokse opp inne i seg, og han hatet at han ikke kunne sette fingeren på hvem som var ute etter ham.

15. desember

Thu, 15 Dec 2011 17:02:08 GMT

Etter å ha hentet avisen, som stort sett ikke sa annet enn «dette er lussekattene du bør bake i dag» og «her finner du de beste luciakonsertene», kunne ikke Kai trenge tankene bort lenger. Han måtte skaffe hjelp. "112, nødsentralen", ljomet en damestemme i telefonrøret. "De kommer! De har vært her! De har tatt Katt, og de har forsøkt å ta meg!", ropte Kai. "Forsøk å ro deg ned", svarte damen. "Hvem er det som har vært hos deg? Vil du anmelde et innbrudd?". Kai tok en liten pustepause, før han fortalte hva som hadde skjedd. "Viser inngangsdøren din noen tegn til innbrudd?", spurte damen. "Neida. Sikkerhetslenken var på, og døren var låst, slik den alltid er". Etter en lengre samtale, som stort sett gikk ut på at Kai måtte senke stemmen, endte de diskusjonen med at damen skulle sende en betjent over for å se på stedet. Kai la på røret, og satte seg på gulvet med knærne under haken.

14. desember

Thu, 15 Dec 2011 17:00:39 GMT

Kai hadde endelig fått sove for kvelden, men sov ikke særlig godt, og ble liggende i halvsøvne med en forferdelig drøm. Han var en liten, redd hund som listet seg rundt i fellesgården, med den konstante følelsen av at noen fulgte etter ham. Med ett sto han under sitt eget soveromsvindu, og da han så ned på kroppen sin, merket han at han ikke lenger var en hund, men en voksen mann. Ved siden av ham lå en stabel med murstein, og oppe i soverommet hans kunne han se skygger som bevegde seg. "Kai må våkne! Han må rømme!" tenkte mannen, men visste ikke hvordan han skulle få varslet ham. "De kommer! De kommer for å ta ham!"

13. desember

Thu, 15 Dec 2011 16:59:41 GMT

Det var luciadagen, og Kai våknet med et ønske om å spise en lussebolle. Han var ikke særlig flink til å bake, så det ble nok til en lussekjeks, noe som egentlig ikke var så ille. Med bena godt plassert i hver sin tøffel, trasket han ut av soverommet for å møte en stue som så mer ut som en krigssone enn et oppholdsrom. "De har vært her", tenkte han skremt for seg selv, og gikk ut på kjøkkenet for å hente en kjeks for å roe nervene. Der ble han sittende en stund, og da han tenkte at dagen ikke kunne bli noe verre, oppdaget han til sin forferdelse at Katt var borte.

12. desember

Mon, 12 Dec 2011 22:49:36 GMT

På samme måte som lørdagen kom og gikk, utgjorde ikke søndagen noen forskjell. Riktignok hadde nabojenta Guro løpt i vill panikk forbi ham, før han tråkket i hundedritt, men bortsett fra det hadde dagen vært en helt normal søndag. I morgen var det mandag, noe Kai satte pris på, da det betydde en mer normal morgenrutine. Klokken nærmet seg midnatt, og han burde egentlig ha lagt seg for en stund siden, men han kunne ikke legge seg før han hadde gjort noe med den rumlende magen. Kjøleskapet var som vanlig fylt til randen med mat han ikke orket tanken på, og kvelden endte med at han gikk til sengs, selv om magen skrek etter mat.

11. desember

Sun, 11 Dec 2011 21:52:20 GMT

Kai våknet søndag morgen og hentet gårsdagens avis fra postkassen. Til frokost forsøkte han å nyte lørdagens nyheter, men det føltes ikke helt riktig, så han valgte å gå til seven eleven, og kanskje spise en frokost nummer to. Da han ankom butikken vinket han til den velkjente jenta bak kassen, som umiddelbart løp sin vei. Ut fra en sidedør kom en voksen mann, som så strengt på ham. Kai plukket med seg aftenposten, og gikk for å betale. "Det var det hele?" spurte mannen bak kassen. "Ja", svarte Kai. Mannen tok seg god tid før han slo den inn, og disse sekundene brukte han til å studere Kai fra topp til tå. Kai syntes dette var nok en merkelig oppførsel fra folk han ikke kjente, og undret et øyeblikk på om det kanskje var ham som hadde kastet en stein gjennom soveromsvinduet hans, men valgte å ikke tenke mer over saken, og gikk hjem til sin frokost nummer to.

10. desember

Sat, 10 Dec 2011 18:09:37 GMT

"De vil ha meg. De vil ta meg. De vil bli kvitt meg." Kai kunne ikke tenke på annet. Han hadde holdt seg inne hele dagen, og ettersom han ikke hadde noen avis å lese, kunne han heller ikke spise frokost. Katt hadde fått mat, mest fordi det var noe han uansett gjorde før han hentet avisen, men også fordi det ville vært ubarmhjertig å ikke mate ham. Hvem som skulle ta han, visste han fortsatt ikke, men noen måtte det være. Antageligvis en av naboene, ettersom de hadde gitt ham så merkelige blikk den siste tiden.

9. desember

Fri, 09 Dec 2011 14:04:46 GMT

Det var fredag, og Kai våknet av en kald vind som blåste ham i nesa. Han åpnet øynene, forberedt på nok en dag, med kjeks, avis og kjedelig frokost. Han kastet av seg dyna, og satte seg opp for å stikke føttene inn i tøflene ved sengekanten, da han holdt på å falle bakover i sjokk. Rett foran tøflene hans lå en murstein, antageligvis fra en av stablene i fellesgården. Vinduet på veggen var knust, noe som forklarte den kalde snoen han hadde våknet av, og det første Kai tenkte var "de kommer for å ta meg". Hvem som skulle ta ham, var han ikke sikker på, og hvorfor de var ute etter ham kunne han ihvertfall ikke forklare.

8. desember

Fri, 09 Dec 2011 13:57:50 GMT

Torsdag morgen hadde Kai stått opp, matet Katt, og var på vei ned trappen for å hente dagens fangst fra posten; avisen. Han hadde ikke flere kjeks igjen, men tenkte at det kunne vente til i morgen. Ved postkassene møtte han Trond Isaksen, en av de mange naboene hilste på når han måtte. "Du er faen meg syk i hodet", sa Trond, og plukket sin avis ut av postkassen. Kai sa vanligvis ikke mer enn "hallo" til naboene, om han så sa noe i det hele tatt, så han valgte å ikke svare. Han plukket avisen ut av postkassa, vendte på hæla og skulle til å gå tilbake, da Trond tok tak i armen hans. "Hei! Ikke gå! Du kan ikke bare skremme dattera mi sånn, rett og slett ved å drite seg ut foran henne". Kai visste fortsatt ikke hva han skulle svare, så han sa fortsatt ingenting. Trond tok et hardere grep om armen hans. "Jeg vet at du ikke er helt god i hodet, og kjenner jeg Guro rett, var hun nok overstadig beruset - men det er ikke grunn nok til at hun skal ha sett for seg det hele, og bare fordi du har en skrue løs, aksepterer jeg ikke slik oppførsel. Bare pass deg!", så marsjerte han forbi Kai, som ble ståene med avisen mellom hendene.

7. desember

Wed, 07 Dec 2011 12:10:36 GMT

Til tross for marerittene og mangelen på tiltrengt opplading, kom Kai seg opp og ut, og hentet avisen - i dag uten å tråkke i noe ubehagelig, eller noen ubehagelige møter med en av naboene. Tirsdagsavisen hadde sjelden noe å oppdatere, men Kai er en stor elsker av agurknytt, så det passer ham ypperlig. Denne tirsdagen kunne avisen opplyse om et barn som ville bygge verdens største snømann, enda det såvidt var kommet noen flak fra himmelen, og en mann som hadde lagt igjen strykejernet på finskjorta, fordi han hadde det travelt på vei til julebord. Politiloggen inneholdt småkrangler fra søndag kveld, og ikke minst, en morsom nyhet om en sjokoladetyv på 7/11. "Mannen ble funnet i et hjørne, omringet i sjokoladepapir, med en halvspist stratos i hånden. Mannen er i tredveårene, men virker harmløs. Jenta i butikken var alene på jobb, og vet hvem han er. Hun er lettere oppskaket, men sier at det ikke er nødvendig med en anmeldelse, og mannen blir fraktet hjem."

6. desember

Tue, 06 Dec 2011 08:57:01 GMT

Tirsdag morgen var dagen tilbake til det normale. Kai var sulten, men hadde ikke lyst på noe å spise, og Katt mjauet i glippen til soverommet. Kai hadde ikke sovet særlig godt denne natten, men var fast bestemt på å holde de daglige rutinene sine. Faktisk hadde han generelt ikke sovet særlig godt i det siste, noe som ødela den daglige rutinen. Søvn hadde alltid vært en viktig del av det å være en opplagt Kai, noe som i det siste hadde blitt ødelagt av mareritt om lange løpeturer, mørke skikkelser bak hvert hjørne, eller det å være en redd liten hund, alene i en mørk skog.