Denne andre søndagen i advent byr på jobbing for min del, dog med hundre prosent overtidsbetalt, noe som kommer godt med i disse jeg-vil-gjerne-ha-ganske-stor-julepynt-over-alt-fordi-jeg-synes-det-er-finere-tider.

Nå venter kaffen, Sigridkosen og mangoen på meg før jeg farer avgårde med salg i blikket. Kanskje jeg til og med unner meg noen opptak av Nissene over skog og hei fra Get-boksen! Slik kan man tross alt gjøre når man er alene.

Riktig god andre søndag i advent, og følg meg gjerne HITOVER!

Jeg har i alle fall mitt på det tørre, og nyttårsforsettet fra i fjor (Det ene forsettet jeg hadde - man kjenner da seg selv) er fullbyrdet med glans! I dag skriver vi første desember på kalenderen, og jeg er ferdig med alle julegavene!

I år gikk jeg for en litt enkel og retro variant med gjennvinnbart gråpapir og sterke farger. Det er sprøtt å tenke på hvor fort tiden mot jul har gått! Det er jo tross alt ikke lenge siden jeg prøvde bikini med avsky i blikket, og bestemte meg for å kun spise bær til kvelds. 

I og med at vi skal feire julaften her hos oss i år, trenger jeg ikke bekymre meg for å måtte frakte pakkene trygt avgårde uten at lapper, glitter og kanelstenger blandes til et salig kaos, og far risikerer å få duftlys tiltenkt mor. Slike bekymringer går det faktisk an å ha!

Det å skulle arrangere sin første jul er allerede en nervepirrende opplevelse, og spørsmålene er mange. Må jeg bake sju slag? Blir svoren sprø og sausen perfekt? Bør jeg sende ut nabovarsel? Får vi i det hele tatt plass? Det er godt å vite at det er min egen, kjære og folkelige (derav tankene om nabovarsel) familie som kommer, og alt i alt tror jeg det kommer til å gå strålende. Bortsett fra det med plassen, kanskje. Det er vanskelig å planlegge seg frem til større stue tross alt.

Etter en skikkelig sjau i dag ser stua igjen presentabel ut, og vi kan roe oss ned med Nisser over skog og hei. Jeg har også blitt sittende en del foran Mac-skjermen og fundert videre på dette med bloggen. Kanskje skal jeg bytte plattform og starte litt på nytt? Jeg har tross alt holdt meg her i noen år nå, og hadde trengt en forandring. I samme slengen vurderer jeg å ønske meg et godt redigeringsprogram til jul (Hei, Håkon) slik at jeg kan gjøre noe med alle ideene og tankene som svirrer rundt i hodet. Disse bekymringene, altså. Kast dem bakom din rygg og gled deg over adventstiden!

I går døde Else, bare seks år gammel. Det var grusomt, det var brått og det var fort over. Jeg er så glad vi var hjemme da det skjedde, men det er så inderlig, inderlig vondt akkurat nå. Kjære, kjære Else min! Jenta som aldri har gjort noen noe vondt, som bare ville være så nærme mennesker som mulig, som skjelte litt og som alltid sov i senga vår. Det er fortsatt masse hår på plassen hennes. Hun ble bare seks år.

Dette kommer til å ta lang tid, kjenner jeg.

I og med at vi akkurat har fått på plass nytt salongbord og ny mediabenk var det stas å kunne dekke til fest i nye omgivelser. 

Vi valgte å gå for en mediabenk som var større enn tidligere, samt et salongbord som var betraktelig mindre. Mitt mantra om at man aldri kan få nok oppbevaringsplass holder tross alt stand, og jeg skulle gjerne hatt skuffer herifra til himmelen om jeg kunne. 

Da gjestene kom hadde vi gjort i stand til en svært spontan spansk aften, og det hele ble tatt godt imot. Håkon hadde til og med laget en quiz som ble presentert med desserten, der førstepremien var flaxlodd og trøstepremien var en krembanan. Det ble krembanan for mitt vedkommende, og det har jeg egentlig ikke kommet over ennå - dårlig taper som jeg er..!

Menyen (Les: Cava, chili con carne og syrlig fruktsalat) var vellykket, og gjestene ble værende til frokost. Det er også ganske herlig med besøk når gjestene våkner først og lager kaffe til vertskapet!

Nå har vi noen timer til rådighet før neste pulje med middagsgjester kommer på besøk, og jeg benytter anledningen til å slenge inn et lite blogginnlegg, samt besøke alle de flotte bloggerne jeg følger. Det er faktisk blitt obligatorisk søndagskos for meg! Årets første julemiddag er på tampen, ribba står i ovnen og jeg nyter det. Klokken sju ringer det på igjen, og jeg gleder meg!

Fortsatt god søndag til alle som måtte stikke innom! Velkommen skal du være!

Den ble i alle fall umiddelbart populær hjemme!

Det er noe med firbeinte og nye, myke ting. Sigrid er eksempelvis fortsatt kjempebegeistret for nyvasket sengetøy, og graver ut huler hun kan bli værende i i timevis.

Det tok litt tid før Else turte å gå helt opp på puffen, så hun ble stående en stund for å lene seg og klemme på den. Vi har i grunn ganske lik smak jeg og kattene! Når jeg har en stresset dag på jobben gjemmer jeg meg bort i et hjørne og klemmer litt på lammeskinnene.

I og med at strikkepuffen ble så godt mottatt burde jeg nesten vurdere å kjøpe én til. Den er tross alt ikke stor nok til begge to!

I morgen henter vi vårt nye salongbord og nye TV-benk, og da kommer stua til å bli så fiiin så fin! Da blir vi nok liggende og rulle på våre nye møbler hele kvelden kjenner jeg oss rett.



Livet er herlig!

Svart, hvitt, oransje og gult - Jeg liker energien jeg får her!

Veggmerket fra Ferm Living og den tøffe sykkelvasen ble kjøpt i Danmark i sommer. Jeg blir glad av dem, og det finnes vel ikke noe bedre enn å våkne opp i et rom man blir glad av! Ingen snev av morgengrettenhet her i gården, altså.

Når kameraet kommer opp er Sigrid alltid en ypperlig modell. Hun har faktisk aldri vært i vinduskarmen før, nettopp fordi den ikke er blitt fotografert. Sigrid er aldri så sjarmerende, deilig og veslevoksen som når det er et fotoapparat i nærheten. Et øyeblikk latet hun faktisk som om hun jaktet på fuglen til venstre på persiennen - kun spill for galleriet så klart!

Bøkene mine har fått hedersplassen rett overfor senga, og jeg har alltid minst to bøker "i bruk" samtidig. I skrivende stund er det faktisk hele tre! Én til ledige stunder på jobben, én på senga og én på.... *kremt* ...toalettet. 

Siden begge kattene sover med oss store deler av natta har de fått markert sine faste plasser med nyinnkjøpt teip fra Roma. Sigrid sover mellom beina mine, og Else sover mellom hodeputa og sengestammen. På bildet ovenfor skulle det dermed egentlig stå "Else", men jeg klarte ikke å lage S med teip, merkelig nok.

Oppbevaring er gull! Etter at jeg fikk meg mitt eget hjem har jeg satt større pris på oppbevaringsplasser enn venstrearmen min. Jeg får aldri nok, og disse klassiske IKEA-eskene er en selvskreven gjest i Billy-hyllene.

Nattbordlampene går under navnet Retro og er fra jobben. I mine øyne er disse faktisk minst like fine som en hvilken som helst Jielde, selv om jeg selvsagt ikke ville sagt nei takk til en slik en også. Lampene finnes i svart og hvitt, men drømmen er selvsagt noe lignende i oransje. DET hadde lyst opp rommet ytterligere både i bokstavelig og overført betydning!

Dett var dett! Vårt soverom, vår modellkatt og mitt bidrag til NIBs soveromutfordring helt i siste liten.

God natt!

Når man er såpass ivrig er det deilig å kunne slappe av litt når det virkelig gjelder, og ingen kan protestere på at det er nettopp dét helgen har bestått i. Jeg har bare spist, slappet av, spist, kost meg, spist og sovet litt. Herlig!

Jeg er mett! Likevel er det alltid plass til en gladkaffe, så jeg koser meg litt til. I morgen skal jeg tross alt jobbe fra 08:00 til 21:30, så energien er så sårt ønsket.

Håper alle har hatt en like goood helg som jeg! 
Nevnte jeg forresten at julebrusen er kommet i butikkhyllene? Det har den. Mmmmm. 

Ny planter måtte i hus, og teipen som ble kjøpt i Roma måtte testes ut. Jeg er litt sent ute med å kaste meg på teiptrenden, men det får gå. Å være trendy er vel ikke det jeg er mest kjent for. Med nye planter kommer flere endringer, og plutselig var hele stua støvtørket og pen, og hyllene hadde fått ny dekor på et blunk. Jeg får stadig mer sansen for svart, faktisk.

Da er alt klart til helgens besøk, med unntak av badet, soverommet, gjesterommet og gangen. Når jeg tenker etter er det virkelig på sin plass at jeg har fri i dag!

Når jula er på plass på jobben er det godt å kunne sette seg tilbake i et litt rolig hjørne i heimen. Den nye, hvite ulveputa er fra Home & Cottage, forøvrig. 

Og med dette ønsker jeg alle en riktig god torsdag! Snart er det helg, og jeg kommer til å tviholde på den.

I og med at vi har hatt ferie også denne uka var det ingenting som stoppet oss fra å montere og skru frem til halv fire natt til i går, og i dag har jeg kost meg med å finne frem gamle og printe ut nye bilder som kunne live opp inngangspartiet. Else og Sigrid har eksempelvis fått selskap av min kjære barndomskatt (skatt), Tom Herman.

Shitt pomfritt, IKEA kan sakene sine! Jeg ble superfornøyd med resultatet, selv om en av kurvene vi kjøpte (som jeg glemte å nevne ovenfor) ikke passet inn der den var tiltenkt. Ny kattekurv it is!

Magnettavlen måtte jeg smiske, trikse og flørte meg til, siden Håkon ikke ble like begeistret som meg da han så den i butikken. Til slutt måtte vi inngå et kompromiss; jeg får magnettavle og Håkon får integrert kjøleskap på det nye kjøkkenet. Jeg ga faktisk opp håpet om et Smeg-skap for denne tavlen. Og jeg angrer ikke!

Gangen mangler kun et speil før den nå er ferdig. Og ikke nok med det! Vi har også fått somlet oss til å henge opp veggklistremerket fra Ferm Living som ble kjøpt på Danmarksturen i sommer. Soverommet er dermed som komplett å regne.

Selv om Norge fikk en bulk og Italia fikk en brett er jeg blid som ei sol!

Nå kan helgen med påfølgende lørdagsgjester bare komme. Jeg håper den blir like fin for deg som jeg vet den blir for meg! 

Jeg og min søster har nemlig vært i Italia! Nærmere bestemt Italias hovedstad, Roma. Guri, som vi har kosa oss! Været har vært fantastisk fra morgen til kveld og nettene har vært preget av tropevarme. Det gjør godt for en frysepinne som meg selv.

Vi bodde svært sentralt, og spankulerte temmelig vilkårlig nedover en brosteinsbelagt gate for å kjøpe oss en god lunsj rett etter ankomst. Vi setter oss ned på den første og beste pizzeriaen vi kommer over, og er over halvveis i måltidet før jeg finner ut at min søster har Colosseum i nakken!

Da vi plutselig kom over Fontana di Trevi måtte vi krype til korset og gå til innkjøp av gnagsårplaster. At vi nesten satte lindrende plaster for herpes på tærne hører med når man ikke er så stødig i italiensk. Vi fikk i alle fall vekslepenger som selvsagt måtte kastes i fontenen. Vi vil jo komme tilbake en dag, må vite! Vi var centimeter fra å treffe de asiatiske turistene ved fontenekanten, men pytt sann.

Bilde 1: En gladiator som angriper stussen til en intetanende turistfrøken

Bilde 2: trivelig gate som luktet pizza

Bilde 3: Peterskirken i Vatikanet

Bilde 4: Spansketrappene som gjorde at jeg hadde 5000 miles I´m away from you, sitting by the spanish steps tonight på hjernen en hel kveld.

Inne i Vatikanstaten ble vi lurt med på en guidet tour rundt i Vatikanmuseet, samt det Sixtinske kapell. Dette er noe av det verste, kjedeligste, mens langdryge og stusslige jeg noen gang har betalt penger for, og jeg er sikker på at guiden var betalt av souvenirbutikkeieren. Vi ble nemlig stående i nærmere tretti minutter for å se på et puslespill basert på et bilde man kunne finne lenger inne i museet. Er det mulig? I slike situasjoner er det faktisk godt å være voksen, og å kunne stikke av med god samvittighet. Så det gjorde vi! Vi stakk av, og fikk mange lange blikk fra forsmådde turister som ikke turte å løpe mens guiden så en annen vei. Vatikanet på egen hånd er på sin side fantastisk!

Italia altså. Italia. Bra land.

Nå kom jeg på at jeg ikke vet hvor solbrillene mine er! Jeg vil ikke røpe destinasjonen før etter at jeg er kommet hjem over helgen, men jeg kan si såpass at lavkarbolivsstilen kommer til å gå åt skogen!

Jeg kan bare tenke meg hvor mykt og godt det er å ligge på pels når man til og med har pels selv! Snakker vi dobbel dose velvære?

Pelskledd eller ei - sofabenken ble i alle fall utrolig herlig å sitte på, og høststemningen har overtatt litt etter grillsesongens marineblå nyanser.

En dus og fin ullmatte får varme føtter på vei inn eller ut, og siden matta lukter litt fjøs (noe ull ofte gjør) fallt den også raskt i smak hos våre firbente. Jobben som modell ble imidlertid ikke tatt alvorlig, og dette ble det eneste bildet der katten ikke er en usammenhengende og diffus tåke av labber, værhår og snute all over the place.

Og til dere som lurte på hvordan Håkon reagerte da han kom hjem; han ble glad, stolt og beundrende på en og samme tid! Han sa til og med at det så skikkelig proffesjonelt ut! Det tar jeg som en knallkompliment fra handyhunken. Vi har til og med fått et luksusproblem på grunn av mine bedrifter.

I uke 40 har vi ei uke ferie, og planen var i utgangspunktet å beise balkonggulvet. Hva i alle dager skal vi ta oss til nå? Kanskje vi bare skal sitte ute, nippe til rødvin og legge planer for oppussing av kjøkkenet. Ja, jeg sa det, Håkon, og jeg mener det. Skal vi pusse opp kjøkkenet snart? Det kribler i prosjektfingrene!

Da har man i det minste en gylden anledning til å gjøre noe man ellers ikke har hatt tid til, og som sagt, så gjort!

Jeg plukket ut terassebeis, utstyr og god kaffe på butikken, kappet og fikk på plass en manglende list (pluss i handyboka mi) og bar meg skakk på digert bord og treseters sittebenk. Jeg banna litt også, spesielt under bæringa.

Men jentene fikser biffen! Valget fallt på Naturgrå siden Neverhvit ikke var å oppdrive, og jeg ble umiddelbart fornøyd med fargen! Jeg var ikke så fornøyd med å komme på hyllene først etter at jeg hadde malt meg et godt stykke inn mot veggen. Da måtte jeg ligge som en potetsekk på en krakk, og strekke meg som en annen gummistrikk for å rekke frem med kosten og kjøkkenhåndkledet. Men det gikk!

Allsang (alene) hører med under slike prosjekter, da jeg tross alt brukte en hel lørdag på dette. Jeg har følelsen av at enkelte naboer overhørte dette. Det er alltid like festlig å synge høyt på alle tiders blinkskudd i en halvtimes tid, før jeg plutselig blir avbrutt av et diskret *host* fra en etasje opp eller ned.

Resultatet ble i alle fall bra! Jeg bar meg skakk i dag igjen, men fikk møblene ut og på plass. Naturgrå var tydeligvis midt i blinken - både på gulv og hjemmesnekrede hyller.

Det er ikke ofte jeg lyver, men i går kveld måtte jeg ty til en liten hvit en. Da jeg la siste finish på gulvet fikk jeg en etterlengtet melding fra Håkon som etterlyste tilstandsrapport. At jeg satt i sofaen med Else på fanget og så på Skal vi Danse var ikke sant. Han har nemlig ingen anelse om dette prosjektet, og kommer forhåpentligvis til å bli overrasket når han kommer hjem om et par timers tid!

Overraskelser er gøy. Det er også gøy å kunne føre opp et par ekstra ting på livserfaringslista, hvertfall når det går så bra som dette!

Fortsatt god søndag til alle som måtte titte innom!

Hun ble feiret på skikkelig vis i går med kaker, jordbærsaft og et hav av gaver. Gavene tok imidlertid sin tid da dette er ei frøken som setter pris på alt hun får! Du skal ikke pakke opp flere gaver da? Nei, jeg må leke ferdig med denne først!

Det er alltid en fryd å ha min niese på besøk, da vi får nye flotte tegninger å henge på kjøleskapet hver gang. Hurra for deg, lille venn!

Valget fallt naturlig nok på svart/hvitt, da det tross alt er det som går igjen på soverommet ellers. 

I og med at vi valgte symmetrisk innredning har vi begge to like god plass, og jeg har fått meg et luksusproblem! Jeg har rett og slett ikke klær nok til å fylle opp på min egen side! To puter har blitt provisorisk plassert så det ikke skal se så tomt ut. Er ikke det fantastisk?

Inntrykket ble rett og slett nesten glamorøst, og lysekrona jeg fikk av farmor kommer på en måte enda mer til sin rett. Dessuten har jeg fått meg en egen kurv kun tiltenkt skjørt. Og jeg har tre skjørt!

For å feire nytt bad og nytt soverom tok en fantastisk kollega og kjæresten hans turen innom fredag ettermiddag, og etter et par gladkaffer i kroppen dro vi på konsert rett nedi høgget. Bare Egil Band sto på scenen, og det er lenge siden jeg har ledd så mye at tårene har trillet såpass ubehersket. Mascara og øyenbryn fløy veggimellom!

Jeg har alltid likt Egil, og satt selvsagt på første rad. Er det konsert, så er det konsert! Man sitter ikke nærme nok om man ikke kan kjenne varmen fra lyskasterne som reflekteres i gitaren. Artisten ble nok også temmelig varm, for han ble sakte, men sikkert mer naken.

Jeg hadde planer om å tilby meg å oppbevare Lørenskogdrakta hans til en senere anledning, sånn for å få fyllt opp skapet mener jeg, men jeg fikk aldri muligheten, dessverre. Gøy var det okke som, og jeg er temmelig klar for ei ny uke. Jeg vet til og med hva jeg skal ha på meg hver dag! Orden - I`m loving it!

Ja, jeg syntes virkelig dette var søtt og sjarmerende, men jeg var også ung og naiv. For ett år siden der, altså.

Skapet har siden innflyttingen vært en hodepine for oss, og vi bestemte oss for å oppsøke Garderobemannen da tilbudene var som best. Skapet skulle bort, og fort som fy! Da er det bare slik at når man først er utstyrt med hammer og brekkjern er det fort gjort å fjerne mer. Gulvet forsvant. Nytt gulv ble innkjøpt og vi tenkte som så at det var like greit å male taket i samme slengen. Den snøballen, den snøballen.

Vi endte opp med å tilbringe helgen delvis oppussende med maling i håret og delvis sovende i stua. Og stua vår er tross alt ikke så voldsomt stor! Da er det godt å vite at det er verdt det til slutt, for soverommet vårt har aldri vært så trivelig som nå!

Så velkommen inn i vår lune hule! Gulvet er enda hvitere enn hva som kommer frem på (de noe gulaktige) bildene, og passer flott til vårt sorte og hvite fargetema. En liten dæsj oransje fikk også komme inn, da jeg både savnet litt farge, og trengte et sted å sette tingene.

Gode, gamle Billy gjør ikke så mye ut av seg, og er flott til sitt bruk. Vi fikk til og med plass til TV-en i den!

Poul Pava-bildene til venstre fikk bli med hjem fra Danmarksturen i sommer, og skal endelig få komme til sin rett på en lys vegg. Nøyaktig hvor gjenstår ennå å se, men jeg har da noen planer.

Opp på veggen skal også veggklistremerket fra Ferm Living. Her har jeg virkelig planer, og jeg gleder meg enormt til å få satt opp nettopp dette. Det er jo så stilig! Den sorte og hvite skittentøyskurven er fra jobben, og jeg fikk knabbet den med meg når salget først satte i gang. 

Plassen der det tidligere upraktiske og småstygge (enda tidligere søte og sjarmerende) garderobeskapet sto er nå funklende i sin egen tomhet, og vi venter bare på at montøren skal komme med vårt nye skap torsdag formiddag. Hurra!

Tre ganger tre hurra, faktisk! Vi spiste nemlig sushi til middag siden oppussingen gikk raskere enn planlagt, og det må man jo juble for.

Jeg koser meg til og med mer i hverdagen! Ta for eksempel dagen i dag - en helt vanlig torsdag for de fleste av oss. Jeg startet dagen innpakket i verdens mykeste geiteskinnpledd med en hel tekanne til disposisjon!

Og apropos geiteskinnpledd! Vi selger temmelig store kuskinn på jobben, og for ikke lenge siden hadde vi en kunde innom som lurte på om vi ikke hadde disse i litt andre mønster også. Striper for eksempel. Som i sebra. Ja, selvsagt selger vi sebraskinn! Dersom du kommer tilbake om noen uker med ti tusen i en svart koffert er det mulig vi også kan skaffe deg ekte elfenben rett fra elefanten!

Etter Londonturen tidligere i sommer er jeg blitt hekta på engelsk te. Skikkelig engelsk te med sukker (sukrin eller suketter for min del) og melk. Jeg kan ikke få nok, thank you very much! Virkelig, takk. Schmaker godt!

Etter jobb fristet det med en lun og god middag, siden det tross alt er første høstdag. Tomatsuppe med mer egg, ost og krydder enn suppe er midt i blinken. Håkon har aldri likt tomatsuppe noe særlig, så han gikk og la seg i stedet. Jippi, da kan jeg se på opptak av ungkaren, ungkarskvinnen og ungkarsalenepappaen til krampa tar meg! Mens jeg spiser tomatsuppe og drikker te, godt inntullet i et deilig geiteskinnspledd.

Hverdagen trenger tross alt ikke å være kjedelig eller slitsom bestandig. Det er tross alt dem det er flest av, så man må gjøre det beste ut av det. I morgen er det til og med fredag - den beste hverdagen av dem alle. Da skal vi til med brekkjern og sag og rive garderobeskap på soverommet! Det er nemlig ikke lenge til Garderobemannen kommer på besøk med det nye skapet vårt. Bilder kommer - jeg lover!

Ha en fortsatt flott hverdag! Og husk: Ungkaren sendes hver formiddag på TVNorge. Det er gull.

Ting og tang fra Jernia, Lucky Duck og Comfort fikk bli med hjem, og det er deilig å se at de siste bitene faller på plass. Noe som også er fint er vi er så enige om ting! Blant annet lo vi begge to høyt av en dobørste til den nette sum av 800 kroner. Åttehundre kroner! For å renske opp i toalettet! Der snakker vi virkelig penger rett i dass.

Skittentøysposen har en lur snurpemekanisme på toppen og de sorte dorullene til spesielle anledninger gjør seg godt i rullsystemet under vasken.

Orden i skapet ble til på 1-2-3 med kjekke esker som rommer alt det nødvendige for å se presentabel ut om morgenen. Litt velduft gjør vel også godt for kropp og sjel når vekkerklokken ringer på 05-tallet.

Lesestoff må man ha! Jeg er en liten lesehest, og denne selvbiografien kjøpte jeg i London. Michael McIntyre er en av de morsomste mennene jeg vet om, og boken koser jeg meg glugg ihjel med.

I og med at badet er bra, boka er bra og fridag er best ble jeg sittende på badet med boka mi en stund. Greia er vel bare at dersom man sitter på gulvet her hos oss får man lynraskt selskap av de som ofte henger på gulvhøyde. Om noen ønsker å teste dette skal jeg hilse fra Else og Sigrid og si at du er hjertelig velkommen!

Lesestund kan fort bli kosestund.

Plutselig er Else all over the place, og vi blir sittende sammen en god stund før beina mine sovner og Håkon lurer på hva som egentlig foregår der inne.

Slik er det når man plutselig får et flott nytt rom i leiligheten! Legg inn en madrass og jeg sover der gjerne. Jeg skal hilse fra Else og si at det gjør hun også.

Jeg har lenge gruet meg til å vise før-bildene av badet vi har levd med i godt over ett år, og grøsser fortsatt litt på ryggen av synet. Bad og toalett var adskillt, og det gikk i brunt og gull. Brunt og gull, ja. Til og med de åpne rørene var forsøkt malt med gullmaling! Med manglende hell!

Slik så det altså ut før:

Vannet fra dusjkabinettet rant som en foss tvers over gulvet, og servantskapet (som var den eneste oppbevaringsplassen) var så full av fuktskader at vi har levd i toalettmapper.

Hvert sitt rom, der altså.

Det er meg en glede å kunne ønske velkommen inn til vårt splitter nye bad!

Én dør er borte, gangen er nyoppusset i samme slengen med nye veggplater og lister, og badet har en tiltrekkningskraft bare Håkon kan matche!

Vegghengt toalett, vegghengt servantskap, vegghengt høyskap, vegghengt alt! Å vaske gulvet er en fryd!

Dusjen er virkelig deilig med sitt store regnskoghode, og jeg har på følelsen av at jeg fort kan bli avhengig. Det er neppe bra for håret. Blandebatteriet på servanten var noe av det vi brukte mest penger på av detaljene. Følelsen av kildevann som flommer ut er uslåelig! Selv Else ble stående å bare kose med den i stad. Designet er italiensk, men pinlig nok husker jeg ikke navnet på den akkurat nå. Comfort var i allefall en god leverandør!

Vaskemaskinkladasken som sto mitt på gulvet tidligere (Ref: bilde nummer 1) er blitt byttet ut med en toppmatet variant som kun bygger 40 cm. i bredden. Vi stjal litt plass fra gangen slik at den kunne stå i en egen nisje og ikke ta opp plass. Dessuten er den genial med sitt femten minutters hurtigvaskprogram!

Gulvflisene er grå marmor med morsomt spill - slik naturstein gjerne har. Steiner som ble plukket på stranda i Danmark skal få pynte opp her og der for å understreke uttrykket. Gode minner i et hjørne er jo heller ikke feil.

Ah, moderne.

Jeg liker også godt hvordan blandebatteriet og speilet forstørrer romfølelsen på et ellers lite bad.

Jeg er fornøyd! Også varmekabler som fungerer da, gitt! Vi kan ha 35 grader på gulvet om vi vil!

En del fattigere, men mye gladere koser vi oss glugg ihjel på vårt nye bad. Det er ikke fullt så koselig å tenke på rengjøringsjobben som må gjøres på gjesterommet, MEN den tid, den sorg. Nå går jeg i dusjen! Igjen!

Personlig er jeg veldig glad i svart, selv om kjærlighetsaffæren har vært kortvarig. Jeg skydde nemlig fargen som pesten tidligere etter de mye omtalte furu- og koreapaneltraumene fra vårt tidligere bosted. Jeg er glad angsten har forsvunnet, for svart er virkelig en farge som kan sprite opp interiøret med det lille ekstra!

Dessuten er vi jo to personer som bor her, og svart er et ypperlig maskulint alibi.

Ett av de få bildene vi har i stua er rimelig helsvart. Dette Pulp Fiction-lerrettet fikk Håkon av meg til jul for noen år siden - Tarantinofrelst som han er. 

På soverommet er det intet mer enn svart og hvitt som dominerer, og bjørkefotografiet signert Hans Hirler ble kjøpt på jobben - A-Møbler. Lenge leve innkjøpspris pluss moms!

Hvite lys gjør seg godt i svarte lysestaker, fra henholdsvis IKEA og Living.

På kjøkkenet (som jeg aldri blogger fra - oppussing skal forekomme!) henger en enkel svart lampe. Tiden i stua har vi oversikt over ved hjelp av en enkel, stilren klokke fra A-Møbler.

Spisestuestolene fra jobben er i sort bycast, og står som en fin kontrast til det hvite, enkle spisebordet fra Møbelringen. De fleste putene i Ektorpen fikk være med meg hjem fra Danmarkturen tidligere i sommer. Jeg liker´e!

Pute og fruktfat fra jobben. Når jeg tenker over det burde jeg hatt høyere lønn - trofast kunde som jeg er!

Else kan vel neppe regnes som interiør, selv om hun tar seg godt ut i svart og hvitt. Grunnen til det oppadvendte fokuset og den halvåpne, siklende munnen er temmelig åpenbar; over sofaen henger hyllene med det rare på!

Nemlig gress. Og katter spiser gress! It`s the circle of life! Jeg synes grønt og svart gjør seg svært godt sammen, og sakte, men sikkert har flere hvite potter og vaser blitt byttet ut med mørkere varianter. Må jeg nevne at lykt og potter stammer fra jobben?

Så her er mitt mørke! jeg ser ikke bort fra at det vil bli mer med tiden.

P.S: Er det forresten bare jeg som har store problemer med Bloglovin´ om dagen?