AFS orientasjonen: Vi møtte opp som vanlig foran Nikos cafe (som selger typisk panamansk mat) på bussterminalen. Det var veldig hyggelig å se alle de andre utvekslingsstudentene igjen for det begynner jo å bli en god stund siden velkomst campen, nesten ett år siden. Dag nummer èn dro vi på citytour i Panama City. Bussen kjørte oss først til Causeway. Dette er en falsk øy som er bygget av steinene som ble gravd opp for å konstruere Panamakanalen. Her tok vi en del bilder og fikk shoppet noen souvenirer. Må si at jeg ble veldig glad for å se igjen Hanna og Sigrid. Vi er jo de eneste nordmennene igjen her i Panama. Savner jo Eirik og Pernille også. Og ikke minst med tanke på at det er overflod av tyske utvekslingsstudenter så går de fleste av samtalene på tysk, og dermed så er det godt å sladre litt på norsk også. 

Hanna, meg og Sigrid

Etter litt spasering fram og tilbake på Causeway dro vi til en restaurant der alle fikk servert pasta. Deretter bar bussturen videre til Panamakanalen og Miraflores. Her fikk vi mulighet til å besøke museet, og få med oss en filmfremvisning. Men siden de fleste av utveklingsstudentene allerede hadde vært der så ble det mest fotografering i øverste etasje på "verandaen" av Miraflores. Som sagt så var det franskmennene som startet å bygge Panamakanalen, og de fleste franskmennene bodde i Casco Viejo under denne tiden. Dermed så bar turen videre til Casco Viejo. Her tok vi selvfølgelig ENDA flere bilder, og det ble ENDA mer suvenir shopping. De fleste som selger souvenirer i Casco Viejo er indianere eller  Rastafari, så her finner du alle slags armbånd, smykker og duppedingser som er håndlaget. Mye fint!

Panamakanalen (slusene)

smykker & armbånd

mer smykker & armbånd

duppedingser

Typisk panama klesstil

:)

Stod faktisk opp kl. 6 om morgenen den andre dagen. På planen stod det at vi skulle møte opp i frokostsalen kl. 7. Da folket (jentene) endelig var ferdig med frokost, sminke og makeup så bar turen videre til Embèra Drùa. Embèra er en annen indianerstamme enn Kuna stammen her i Panama. Det ble litt av et førsteinntrykk da indianerne kom mot oss i kortkledde skjørt fulle av smartmaling over hele kroppen, til og med i ansiktet. Hehe. Vi fikk utdelt svarte plastikkposer for å pakke inn baggene våre før vi skulle ut på elva i kanoene deres som også hadde påhengsmotor. Hver "kano"  hadde tre indianere som hjalp til med å stake oss oppover elva da vi enten satt oss fast eller holdt på å kræsje i fjellet. Hadde en liten følelse at jeg var i Amazonas faktisk. En liten båt full av turister sammen med infødte indianere på en Amazonaslignende elv. Første stopp var ved en steinstrand langs elva. Vi gikk sammen med indianerene for å bade i en liten "foss" litt lenger inn i jungelen. Lignet faktisk på en liten jungelsafari  hvor alle sammen gikk på rad og rekke på indianerstien :) Må si det var deilig å avkjøle seg i fossen selvom vanntemperaturen var ganske så frisk (kaldt).

 

Her går vi til båtene

Embèra

Denne karen venta på at alle skulle komme om bord :P

0ooo

Safari

Jungelsafari, hehe

Fossen!

Da folket var ferdige med å bade, dro vi lenger opp i elva for å komme til landsbyen hvor Embèra holder til. Velkomskomiteèn bestod av fire guttunger og en pappaindianer som spilte for oss. Det var faktisk ganske så facinerede å se på! 

De spilte og danset litt for oss

Trappene opp til husene 

Embèra Drua here we are! Jeg ble skikkelig mutt da jeg kom opp alle trappene til landsbyen. Det første jeg fikk øye på var en basketballbane, plankehus med stråtak og fullt av indianere med fargerike klesdrakter og kroppsmaling. Det at vi faktisk tilbragte en dag med denne indianerstammen var ganske så spennende. Det ble spilt en basketballkamp, utvekslingsstudentene VS indianerne. Litt flaut av vi tapte så hardt... Vi ble også malt med den samme malingen som Embèra indianerne bruker, det er saften til en frukt som finnes her i Panama. Og som ikke kan vaskes bort før etter 8 dager.  De viste oss noen av de typiske klærne og pynte-tingene de bruker her i landsbyen.

 AFS hadde kjøpt en piñata til barna i landsbyen som ble overglade da de fikk øye på Mikke Mus piñataen. Til slutt så ble det spilt typisk Embèra musikk og vi danset, eller noen danset =P Og om kvelden sov vi i hengekøyer (de som hadde hengekøye). 

Velkommen

Her vasket vi hendene våre, en plante som luktet som såpe.

Fikk tatoveringer :P

Basketballmatch

Embèra

Noen av damene

Noen av mennene 

Spurte om jeg kunne få ta et bilde av dem

Lunch

Indianerbarna og piñataen

 

Tidlig neste morgen tok vi morgenbadet i elva, og vannet var ganske så kaldt her også. Deretter frokosttid og pakketid. Det er rart å tenkte på at disse indianerne lever så fredlig, ikke langt unna Panama City. De har det så renslig og fint og er så imøtekommende! Nok en opplevelse rikere! 

De fine tatoveringene

 Hanna & Sigrid på hjemturen

 

Lørdagen som var dro jeg sammen med un amigo og dos amigas til Panama City for å delta på fredsopplegget     "Caminata por la Paz.." Vi stod opp grytidlig og tok første buss til Cinta Costera som ligger i Panama City. Det var allerede fullt med mennesker i hvite t-skjorter da vi kom. Orkester, politi, skoler, selskaper og organisasjoner hadde møtt opp for og delta på feiringen av fred her i Panama. 

Det ble holdt en fredskonsert på slutten av dagen, der flere kjente panamanske artister deltok. Plutselig dukket presidenten i Panama opp på scenen og jeg fikk knipset mine første bilder av den panamanske presidenten Ricardo Martinelli. Til tross for store mengder med regn var det artig å se at så mange hadde møtt opp! 

Ricardo Martinelli til høyre i bildet

Mekano & andre "kjente" artister her i Panama

Til onsdagen reiser jeg på den siste AFS orientasjonen her i Panama, hvor vi først skal på Citytour i Panama City, deretter på hotel, og neste dag i en nasjonalpark med indianere. Spennende. 

Panamakanalen (ACP, eller Autoridad Canal de Panama) er en av verdens mest kjente kanaler. Den går gjennom Panama på det smaleste og forbinder Stillehavet med Det Karibiske hav og Atlanterhavet. Alle slags båter kan benytte seg av kanalen, fritidsbåter, handelsskip og containerbåter. Det er 4 forskjellige sluser: Gatùn-slusene, Gamboa-slusene, Miraflores og Pedro Miguel.

Vi var innom Miraflores-slusene som er mest kjent blandt turister. Betalte 5 dollar i inngangspenger og kunne være der så lenge vi ville. Først så vi en film om hvordan kanalen ble bygd og hvordan den har utviklet seg gjennom årene. Deretter gikk vi gjennom to etasjer med museum, og avsluttet dagen med restaurantmat.






Autoridad ANAL de Panama  xD

For å komme inn i området må du passere en portvakt, fordi stedet er bevoktet 24 timer i døgnet. Det er også en klubb for de "rike" panamanerne som bor her, med tennisbane, basseng og restauranter. Dit dro vi ikke. Store fine hus med opptil tre etasjer, god utsikt og svære hager med alle slags typer blomster var et vanlig syn der.

Vi så Tukan! Det fantes også andre eksotiske fugler og dyr. På et skilt stod det: jaguar, aper, rev, ekorn, rådyr, ørn, slanger osv.  

Like i nærheten finner du også en av nasjonalparkene her i Panama.

Vi besøkte tanta til Miguel. (Miguel er rådgiveren til alle studentene her i Arraijan.) Hun eier et hus i Cerro Azul. Huset var ikke på langt nær så stort som mange av de andre husene her, men hundre ganger koseligere! Et to etasjers murhus dekket av skifer med en kjempefin hage! Vi storkoste oss i Cerro Azul denne helgen!

Vi har fått en ny engelsklærer som nesten ikke kan engelsk, ELLER: Han tror han kan engelsk, og den første dobbeltimen vi hadde med han snakket han i 2 timer i strekk slik: Hello - Hello, attention please. Okey, okey. (Spansk...) okey, attention please.. (spansk...) okeeey.. How ald are you. And you? This is good. Okey. (Spansk...) We are a good class. Hello - Hello. Og klassekameratene mine svarte høflig: I is 16 year old. I have 17 years old. Osv. Osv.

Ellers er det ganske varmt for tiden. Varmere enn det pleier å være ( tror jeg  ).. Chaoo chao.


Heftig diskusjon om hvem som skal være hva under et rollespill :)

Du kan komme deg til Bocas med buss (og deretter med vanntaxi) eller så kan du ta fly direkte til Isla Colòn. Da jeg dro tok jeg bussen sammen med Davide fra Italia. En 10 timer lang busstur uten søvn var fælt for stumpen.

Dette er en av plassene her i Panama hvor du kan høre engelsk hvor henn du går. De fleste selgerne og servitørene snakker engelsk. Virket også som et samlested for backpackere og Rastafari folk.





Maten i Bocas kan man ikke klage på. Du finner de fleste matslag her og folka kan virklig det å mekke food.  

Skal du ut å spise på restaurantene varierer prisene fra ca. 4 dollar til godt over 10. Dyrere enn andre plasser her i Panama, men likevel ikke så ille sammenlignet med restaurantprisene hjemme i Norge.

De første dagene i Bocas bodde vi på et hotell som heter Còcomo. Utvekslingsstudentene fra Changuinola kjenner mannen som driver hotellet og dermed så var vi så heldige og betalte mindre enn det det egentlig kostet. Inkludert deilig frokost om morgenen storkoste vi oss der i fire dager.

Før jeg dro, fikk jeg høre at Bocas er en av de våteste regionene her i Panama. Altså at det er vanlig at det regner. Det skjønnte jeg fort da jeg kom til Changuinola, hvor mange av husene var bygd på staker.  Det var også "flom" de siste dagene i Bocas og vi hadde nødt til å krysse en planke for å komme oss til hotellet. Veiene fra Changuinola hadde til og med blitt ødelagt, så det gikk ingen busser direkte til Panama City da vi skulle hjem og dermed så tok vi bussen til David først, og fra David til Panama City.





Den ene dagen leide vi sykler og syklet rundt på øya. Det var ganske morsomt siden det var så lenge siden jeg hadde sykla. Det var også mulighet for å sykle på strendene der, lange sandstrender med fin utsikt til de andre øyene og mot havet!

Øya er full av turister. Flere turister enn panamanere tror jeg. Det er morsomt å se så mange turister, siden jeg bor på en plass (Arraijan) som det ikke er turister i det hele tatt. 

Det var supert å være med utvekslingsstudentene fra Changuinola. De gjorde nattelivet i Bocas Del Toro enda kulere! En flott og hjelpsom gjeng!