I forbindelse med utdelelsen av krigskorset til Afghanistan-soldater (les: okkupanter) tenkte jeg at det var på sin plass å ta en liten gjennomgang av regjeringens linje angående våre internasjonale NATO-oppdrag, også kjent som "Norge er ikke i krig" og se hvordan den holder når man ser på et utvalg avisartikler:

Norske våpen dreper best 
Norge bomber mest i Libya
Norske fly har aldri bombet mer
Stor risiko for norske soldater i Afghanistan
Fire norske soldater drept i Afghanistan
Norske soldater skadd i Afghanistan
Hver sjuende norske soldat i Afghanistan skadd
Kraftig økning i sivile tap i Afghanistan

At Norge tjener godt på krig er heller ikke lett å komme unna:

Norge verdens 4. største våpeneksportør
Utpeker våpen som Norges nye olje
Kriger er god butikk for Nammo
Kongsberg Gruppen tjener fett på krig 
121 sivile drept med våpen fra Kongsberg
Norske våpen drepte sivile i Gaza
200 sivile drept med norske våpen

Forøvrig kan det jo nevnes at det ikke bare er den rødgrønne regjeringen som støtter opp om det krigerske Norge,
vår forrige statsminister Kjell Magne Bondevik klarte tross alt å få Norge med i fler kriger enn selveste kong Erik Blodøks i sin tid. 

Det er trist å se hva den såkalte fredsnasjonen Norge driver med. Kanskje på tide å la et land som ikke bedriver krig få lov til å dele ut Nobels Fredspris?

1. Vi er i Afghanistan for å fremme demokrati og menneskerettigheter

Å, hva høres vel mer fantastisk ut enn at vi i vesten er villig til å ofre såvel tid og penger som menneskeliv på å spre disse hellige begrepene? Jeg tror nesten jeg kunne støttet noe slikt. Bare synd at jeg ikke er helt overbevist over at det er det vi faktisk gjør.
Når det kommer til demokratiet er det særlig en ting som plager meg.
Afghanistans parlament, det som NATO har innsatt og forsvarer, består nesten utelukkende av to typer mennesker. Narkotikabaroner og krigsherrer. En viss Malalai Joya, en ung Afghansk kvinne som på mirakuløst vis greide å bli valgt inn i det korrupte parlamentet, var så heldig at hun også fikk oppleve å bli sparket fra Parlamentet i 2007. Hvorfor? Jo fordi hun påpekte at landet nå styres av krigsherrer som hersker med NATOs velsignelse. http://www.malalaijoya.com/index1024.htm

Videre oppleverer Afghanske kvinner nå en så ille undertrykking at flere, særlig unge jenter, i sin desperasjon ikke har funnet noen annen utvei enn å påtenne seg selv. De er fanget i en situasjon der nesten ingen kvinner tør gå uten burka, der mindreårige tvangsekteskap og stadig færre Afghanske kvinner får muligheten til å lede sitt eget liv.
Dette høres ut som noe som kunne foregått under Taliban, men dette er desverre situasjonen til alle de som lever under de USA-støttede krigsherrene. De samme krigsherrer som innførte en lignende situasjon på midten av 90-tallet før Taliban overtok stafettpinnen. En slik situasjon taler dårlig om de menneskerettigheter den norske stat påstått sender soldater for å sloss for. Det tegner også et dystert bilde for over halvparten av Afghanistans befolkning og dermed også det såkalte demokratiet. For hva slags demokrati finnes der kvinnene har null mulighet til å delta?

2. De vestlige styrker skal trekkes tilbake fra og med juli 2011.

Hvis du faktisk planla å trekke tilbake militære styrker fra et land, ville du bygd en 100 millioner dollars militærbase som ikke ville stå ferdig før etter at styrkene dine var trukket tilbake? Jeg ville ikke det i hvertfall.
Likevel viser det seg altså at USA har en haug med planer for hvordan de skal kunne bevare sin "tilstedeværelse" i Afghanistan til tross for det ubeleilige faktum at man har lovt å trekke seg ut.
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/08/22/AR2010082201670_pf.html

Nei, desverre ser det ut som om USA har planer om å "dra en Irak" på Afghanistan. Mesteparten av troppene med "kampstatus" vil trekkes ut. Alle innrullerte journalister vil sendes hjem og Afghanistan vil være et fritt land igjen, i navnet. Men likesom USA nå har gjort i Irak vil store militærstyrker sendes inn i landet på nytt, denne gang uten "kampstatus" vel og merke. I stedet med den meget treffende beskrivelsen "Kampevnedyktige".
Som eksempel kan man se på den nylig utsendte 3rd Armored Division som denne måneden (det vil si etter tilbaketrekningen i Irak altså) ble sendt til Irak med topptrente soldater, topp utstyr og flunkende nye tanks.
Amerikanske offiserer sier selv at tilbaketrekningen fra Irak er lite annet enn en endring i semantikken,
med andre ord "samma piss, nye flasker."

http://www.army.mil/-news/2010/09/08/44837-first-us-advise-and-assist-brigade-arrives-under-new-dawn/

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=129558691

Det er for mye som tyder på at verken Irak eller Afghanistan kommer til å være fritt fra vestens okkupasjon med det første. Jeg er redd det er situasjonen, så nå er det faen meg på tide at det norske folk får oss ut av denne dobbeltmoralismen. Mesteparten av befolkningen i Europa, ja også i Norge, er tross alt mot denne okkupasjonen, la oss sørge for at stortinget forstår dette!

1. Han sier han skal fjerne atomvåpen (det er det en god del andre som også sier)
   
2. Han er ikke George W. Bush (det er det en god del andre som ikke er)
   
3. Han er svart (det er det en god del andre som er)
   
4. Han skal ikke bygge rakettskjold i Europa (ingen ting som å få prisen for å ikke gjøre noe)
   

1. Lovt å ta tropper ut av Irak for å sette dem inn i Afghanistan
   
2. Trapper opp bombingen av Nordvest-Pakistan
3. Vil opprette militærbaser i Colombia (ingen ting skriker fred som å åpne nye militærbaser rett ved siden av folk du ikke liker)
4. Opprettholder boikotten mot Cuba til tross for nesten universell fordømmelse i FN
5. Trekker tilbake enkelte tropper til USA for å bruke mot demonstrasjoner (G20 blant annet)
6. Opprettholder CIAs praksis slik den er (lar dermed verdens nest mest krigsskapende organisasjon etter NSDAP få fortsette som før)

(Kunne vel laget den gjennomsiktig, men hey)

Økonomi:

-Nasjonalisering av store og mellomstore bedrifter

-Nasjonalisering av bank- og finansvesen

-Økte skatter for de rike, lavere skatter for folk flest

-Senking eller fjerning av alle usosiale avgifter

-Kontroll over de viktigste delene av utenrikshandelen

Demokrati:

-Utvidelse av demokratiet i takt med nasjonaliseringen av økonomien for å sikre demokratisk kontroll over økonomien

-Øke antallet stortingsrepresentanter

-Åpne for en stor andel direkte valg til viktige posisjoner i kommune, fylke, stat og departementer

-Stor økning av antall ombud og hvilke områder de jobber med, samt direkte valg av alle ombudskvinner og -menn

-Åpne for at fagforeninger kan overta mindre bedrifter som kooperativ

-Norge ut av EØS, veto mot datalagringsdirektivet samt fordømmelse av samme direktiv

Utdanning:

-Lønna studietid fra og med videregående skole, inkludert på folkehøgskoler og ved utenlandsstudier

-Nye studieretninger på den videregående skole, først og fremst blant yrkeslinjene, der pensum først og fremst er praktisk orientert

-Rett til lærlingplass for alle som ønsker det i 2. og/eller 3. året

-Rett til studieplass for alle uansett alder på vgs

-Nei til private skoler, offentlig overtagelse av alle nåværende privatskoler og nei til religiøs skolegang i stedet for grunn- og videregående skolegang. Religiøse skoler som driver ved siden av eller etter grunnskolen tillates

-Full rett for alle som har fullført vgs uten å ha fått allmenn studiekompetanse til å ta opp igjen alle fag som trengs for allmenn studiekompetanse

Tro meg, det er mange flere saker jeg ønsker, så det er bare å spørre. 
Men kort oppsummert er det fred, frihet og sosialisme som er den røde tråden for min del.

Jeg må desverre si det slik at det er politikertoppene og næringslivslederne som er bremseklossen i vår kamp for et miljøvennlig samfunn. De virker tilfreds så lenge de gir inntrykk av å jobbe for et miljøvennlig samfunn. Det er mitt inntrykk at folk flest ønsker et bærekraftig samfunn som ikke forurenser jorda og stjeler framtida fra de som kommer etter oss. Med unntak av en og annen sær FrP-er på hjørnet da. Så som i alle andre kamper, om det for fred, for frihet, for pensjon, velferd eller for arbeid, så står overklassen, i form av staten og kapitalen, i mot. Noen virker å synes at det er nok å demonstrere mot all den dritten som skjer i verden, selv om den fortsetter, og det er nå bra de demonstrerer, men det er ikke nok å kjempe, vi må vinne også.

For, skal vi komme noen vei så må vi slutte å vente på at overmakta skal få øynene opp for våre interesser, og i stedet ta makta fra dem. Vi må endre staten fra en bremsekloss som bare tjener storfinansen og seg selv (f. eks. i form av pensjonsranet, EØS, Afghanistan osv.) til å bli en stat av folket og for folket. Denne kunnskapen kunne tilogmed Natur og Ungdom vise til før. Før hadde de i plattformen sin (prinsipprogrammet) et punkt som sa at demokratisk kontroll over produksjonsmidlene (også kjent som sosialisme) må til for å sikre et miljøvennlig samfunn. Dette har de desverre fjernet fra sin platform nå, men det blir ikke mindre riktig av den grunn.

Vi trenger en stat som stiller strenge krav til alle bedrifter, både offentlige og private, og som legger forholdene til rette for at det blir lett å være miljøvennlig, f. eks. i form av tydelig miljømerking av elektronikk, kun miljøvennlige varer i dagligvarebutikken og lignende. Vi trenger en stat som ikke tillater forurensende lakseoppdrett eller åpner for mer oljeboring. Vi trenger en stat som ikke muliggjør profitering på forurensing. Forurensning koster tross alt mer enn det smaker allerede i dag, men slik det er i dag havner regninga hos folk flest gjennom skatter og avgifter som går til å reparere skadene fra forurensinga, mens profitten går til storkapitalen. Vi trenger en stat for folk flest, og skal vi få det må vi kjempe, for storkapitalen gir ikke fra seg makta over staten uten kamp, det har historien vist oss mange ganger.

Folkemakt mot pengemakt!

- Kuppmakerne ønsker å utrydde all motstand, og landets økonomiske elite er tilsynelatende ikke det spor interessert i demokrati, sier Ole Nors til Nyhedsbrevet 3F, som også sier at den politiske bevisstheten blant havnearbeiderne og andre aktive arbeidere har økt på grunn av kuppet. De forteller at de er klare til at dø for å forsvare demokratiet i landet, sier han.

Det reaksjonære regimet må vekk, Zelaya må tilbake som president og nyvalg må utskrives så fort som mulig. Nå som Honduras's befolkning har blitt påminnet hvor langt kapitalistene går for å beskytte sine interesser vil vi nok få en ny og mer progressiv holdning blant arbeiderklassen i Honduras.

El pueblo unido jamás será vencido!