Eg må innrømma ein ting; eg begynne å bli redd for gode dager. For kver gang eg har ein virkelig god dag, kor humøret bare holde seg oppe og ting bare funke, så ser eg the one who shall not be seen. Bah. Sykt deprimerende. MEN; eg e mye bedre t å takle det nå då! Eg lar det gå innpå meg ein liten stund, så skyve eg det vekk og ser fram og opp istedenfor. Men fy søren så mye negative følelser eg har inni meg for tiden. Det e heilt sprøtt, liksom. Eg kjenne bitterheten boble seg opp t det uutholdelige flere ganger t dagen, og det slite meg virkelig ut. Pluss at eg kan kje trene skikkelig lenger heller, for eg har fått senebetennelse i beinet på tri plasser.. Så eg får kje kvitta meg med de vonde følelsene gjennom fysisk aktivitet heller. Det e ganske kjipt, syns eg. Men men, eg har tenkt å trene styrke då. Og det e bedre enn ingenting, sjøl om ingenting slår 20 beintøffe minutter på tredemøllå :P

Uansett; eg vil be dåkker fininger som lese bloggen min om ein ting; kan dåkker vær med meg å lage flere gode dager? Det e på grunn av dåkker eg allerede har någen, men eg trenge flere. Eg trenge flere sånn at eg har någe å gå på de dagene ingenting funke. På forhånd; I love you.

- Karina

Vær snill mot meg, pass på meg. Eller la meg vær i fred. På forhånd; takk.

- Karina

- Karina

Eg e glad i Susanne då. Og Iris. Og Thale. Og Karen og Ingrid. Og Henrik. Og andre som hørre på meg i dårlige øyeblikk, og som ser gjennom meg når eg egentlig ikkje vil at någen ska det.

Eg vurdere det då. Svara liksom. Men for ka? Et pitty-svar sånn at han ikkje ska føle seg avvist? Eller for å fortella meg sjøl at eg har ein å senda melding t? Det e kjipt å konfrontere seg sjøl med sånne spørsmål, men det må virkelig t. Eg gikk gjennom et helvete for någen måneder siden for å føle meg trygg i det mest utrygge forholdet eg har vært i noensinne. Eg kan ikkje finne trygghet i andre lenger, eg må finne trygghet i meg sjøl. 

Rastløsheten gjør meg gal. EG gjør meg gal! E eg blant folk e eg kjempesliten og vil bare vær i fred. E eg aleina føle eg meg kjempeensom. Ka e greiå? Å skrive ein mail e ein kjempebragd. Eg orke kje tenke på å stå opp om morningen og gjør någe.. Men på ein annen side e det alt eg vil! Eg vil le og smila, jobbe hardt, få t ting, se resultater. Eg tror det komme t å gå bra, virkelig. Eg må bare sette meg sjøl først. Sove, spise, trene og le med venninner. Det e nøkkelen :)

Huffameg, altfor dypt tema for ein lørdagskveld. Nå ska eg fnyse videre av det shitty shitshit- filmen på FEM. Lol på deg, Heather Graham, for at du aldri får roller i någe aent enn mongoklissete "romantiske" "komedier". 

- Karina

Har sje gidda å skrive på ein stund, har liksom hatt så mye rot i hodet at eg isje har klart å få någe ned.. Men eg har komt fram t någe, midt i all skyldfølelse, selvhat og ensomhet: eg hadde hatt det bedre dersom eg aldri hadde møtt deg. Det va jævlig når det holdt på, det e jævlig nå når det tok slutt. Det e isje for å vær slem eller någe, men tenk på det då: Ka godt har eg fått ut av dette? Nada. Dårligere selvfølelse, eg e ensom og eg forandra meg for din skyld. Dårlig, dårlig, dårlig. Får nesten litt dårlig samvittighet av å skrive dette innlegget, men den får eg bare ignorere.. Nå stikke eg t Rhodos og har planer om å glemme heile Stavanger for ei uke. Ska bli SINNSYKT deilig! Snakkes når eg har någe å komma med :P

- Karina

- Karina

Unnskyld for dårlig språk, forresten..

- Karina

KAOS. Lizzm. Eg e ein blandig av sinnsykt trist, døgnvill og på vei mot ein forsoning.. Det e ekstremt rotete i hodet mitt akkurat nå. Men det e vel sånn det ska vær? Rotete og mørkt? Faen heller, eg vett sje.

Di som har vært på loftet mitt vett at det kan vær usannsynlig rotete t tider, og det e någe eg kan leve med. Då tråkke eg bare over rotet på vei t dit eg ska. Men det samme går liksom isje an å gjør i hodet.. Eg kan isje tråkke over hauger med ting som ligge i veien for meg, så når eg dit eg ska glad og fornøyd. Det finnes ingen quick fix som isje e någe mer enn midlertidig når du har rot inni deg. Alkohol e litt som å tråkke over rotet, tror eg. Eg bør isje drikke mye i helgen, ryddejobben blir som regel jævlig mye mer slitsom enn den i utgangspunktet burde vært då.. Men hvert fall; eg tror eg må rydde opp. Eg må legge ting tebake i hyllene sine, legge sammen klærne, og kaste di skitne i skittentøyskurven. Bare i hodet mitt då, eg gidde sje rydde loftet ennå. Må skrive innlegg t Unge Høyres landsmøte først. 

Men HERREGUD, så schizofren eg virke nå! Sitte her å skrive om at hodet mitt e som loftet med masse klær på gulvet! Alarmklokkene ringe, eg ignorere di bare. Hahah! Nei, fy. Burde isje tulle med sånt.

Någen sanger som får meg t å føle meg bedre forresten; Collide av Howie Day, Heartbeats av José Gonzales og Hear You Me av Jimmy Eat World. Dette e sanger eg har hørt på i mange år, men roen di gir mer blir isje mindre verdifull eller mindre facinerende av den grunn. Tvert i mot.

Tårene komme uansett. Snikende som i et bakholdsangrep eller med parademarsj og klump i halsen. Men nå har eg isje mer å skrive. Takk t dåkker som lese det eg skrive, det e litt fint å vita at dåkker gjør det.

Me prøvde ein gang t. Det funka sje. Eg skjønne isje heilt ka som gikk galt.. Men eg tror det va mangel på tillit blanda med mangel på forståelse. For meg va kjærligheten der. Det va an nok for deg og. Men kjærlighet t tross, viljen tok slutt I guess.. Dette e ufattelig deprimerende.

- Karina

- Karina

- Karina

- Karina