Men jeg ville jo bo i byen. Trodde jeg skulle bli glad over å våkne av trafikkkaos om morgenen og gå på jobben med utsikt over de stressa menneskene som løper av gårde med brødskiva i hånda, uknyta sko og med ungen på armen som ser ut til å mistrives.
I matbutikken kjøper jeg minst mulig for å bli fortest mulig ferdig. Det finnes ikke en presentabel matbutikk som innfrir til et hyggelig måltid. Jeg må telle til ti og ta i bruk pusteøvelsene jeg har lært når jeg endelig kommer helskinnet ut av kaoset. Men her skal jeg bo.

Jeg skjønner ikke at folk gidder å bo igjen på landet. (Husk jeg har sagt det, byen kommer å tar dere snart uansett) Det er jo ingenting som skjer. Ikke engang i matbutikken. Man får jo følelsen av å være det siste menneske igjen på jorda. Aldri er det taxikø heller. De har ikke engang fått med seg Toros nye pakke med bløtkakepulver. Klesvasken blir tørket på stativ ute blandt kulukt istedet for i tørketromlen. Og de hullete veiene er uten midtstripe. Det blir for primitivt. Der er ikke rart en stakkar undernært bygdejente søker inn mot tryggheten og siviliasjonen i byen.

På landet er månedens høydepunkt fru Karlsens bingo eller bygdeforeningens basar. Der samles bygdemiljøet til hyggelig samvær. Der er det ingen mikrofon nei, og ikke noe ventilasjonsanlegg, men bygdefolket samles gjerne selv om det er varmt og det bor maur i veggene, for på basar kan man vinne kaffekopper og strikkehansker, så det er klart man stiller opp. I byen derimot, der er ingen snille lenger. Der må gamle fru Karlsen heller sperres inne i et aldershjem for å spise fiskeboller uten saus.

I storbyene er det høyhus, støv, kino og råtten luft. Store kjøpesentre, lyskryss, jobbmuligheter og kebabsjapper. Ja, her er det godt å bo. På landet er det gårder, hager med mygg, skoler som skal legges ned, frisk luft, ungdomshus med cd-spiller og bønder med sjøstøvler. Ja, det er nok godt å bo der og..

Utsikten fra soverommet mitt. Får innsprasjon til pålegg på brødskiva hver dag..

Ellers må jeg bare få ut litt tanker som jeg har om nordmenn generelt. Altså, hjemme oppfører man seg som et ordentlig menneske. Så drar Ola Nordmann på tur, og da lar den nokså ordentlige personen være igjen hjemme. Hvem er det som går i butikker med kun en svett og våt badebukse. Og hvem er det som går for å spise på en lunchkafè med bare bikinien? Nordmenn! "Ai æm fråm Nårvei, ai vånt tu bai støff". Jeg gråter inni meg.
Og hva med de som er så usikkre på seg selv hjemme i Norge, men når de kommer til et fremmed land (som det bare er nordmenn)  blir så vulgær å plutselig kliner til med slike harry sydenbod smykker. Her vil vi være en av gutta og være litt "gæren". En "haitann" som smykke er jo så sykt macho.
Full og kåt som du er, tror du, Ola Nordmann at du sjarmerer med din berusede "svorsk" til ei like full og kåt svensk jente. "Åhh du är jättefin, altså!" Jada.
Jeg blir så flau atte hjelp, men jeg må bare trekke fram en ting til. Ingenting er mer harry en å rope: " schkål`a, kompis" til alle du ikke kjenner. Og når du i tillegg tilater deg selv i å ta highfive med bartenderen hver gang du ser han som er hele dagen. Og kvelden. Og natta. Ja, du er jo i syden. Full og jævlig heletiden.
Og en ting til: Jeg skjønner ikke hvorfor alt av fornuft skal ligge igjen hjemme når man er i syden. Når du sjekker inn på flyet i Norge, sjekker stilen din like kjapp ut. I to uker går du rundt å ser ut som en krysning mellom en levende ananas og en kokt hummer med en kjekk liten stråhatt montert på toppen.
Og vær så snill, reis på en sydentur om du er trebarnsmor for å oppleve det store med skumparty. Og for all del, reis uten reiseforsikring. Det kan fort bli litt mye blod. Men gøy blir det sikkert..

Jeg tør å vedde på at hvis jeg skulle leve resten av mitt liv i kun en spesiell årstid, så hadde jeg ikke vært i tvil. Sommern hadde vært mitt valg. Jeg vet ikke om det er noe med at vi lever i åtte iskalde månder, og når endelig sola titter fram og tiner oss opp, så er følelsen så himmelsk deilig at jeg skulle ønske den varmen som treffer kroppen min da aldri tar slutt. Men det er jo det jeg ønsker også. Tror jeg hadde elsket de varme solstrålene om jeg så bodde i et varmt klima hver eneste dag året rundt. Det beste jeg vet er rett og slett følelsen av sommer. Ingenting, og da mener jeg absolutt ingenting er en mer befriende og herlig følelse enn det å våkne av at sola steker deg i fjeset, måkeskrik og bølger som slår inntil brygga. Ikke at jeg er bortkjemt med det her på Lillehammer, men sommerhuset  på sørlandet gjør meg bortkjemt når det gjelder å våkne med et smil. Ingenting er som frokost på brygga.




For en uke siden kom jeg hjem fra Spania, men dere vet det, at når man får litt, vil man ha mer. Derfor har jeg og ei venninne bestilt tur til Alanya allerede nå på fredag. Celebrate the summer saru? For en avhengigskapende hobby jeg har fått. Jeg elsker det sosiale utendørslivet. Sitte på en fortausresturante med lettkledde skandinavere er fantastisk. Alle tilværelsens detaljer skinner liksom i et nytt forførende lys.






Han er en skikkelig gladhund som vil leke med alle heletiden. Gleder meg til han blir gammel nok til å være med på løpetur :)

Det skapes mistrivelse å ha det slik







Mer ålreit å trives







Alt man vil får man til?




Fortsatt påske om dere ikke visste det.

Ola og Kari spnner av seg skiene, vakler seg inn i hytta, drar på seg mariusgenserene og setter seg foran tv-en. Det er langren på tv i dag., og det må de får med seg. Ekte nordmenn elsker langren.
Plutselig oppdager de at tv-en ikke fungerer som den skal. Kari skjærer tenner i fortvilelse, mens Ola tar situasjonen med knusende ro. Ola er nemlig en ekspert når det gjelder å fikse en ting. Ola gir tv-en et solid slag, mens han kiler litt på fjernkontrollen og godsnakker med kanalvelgeren. Ola slår og sparker mens tynn, grå røyk stiger opp fra TV-en og legger seg som en klam sokk over hyttegleden. Kvelden, dagen og hele påskeferien er spolert. De kan like gjerne dra hjem.

Tidlig neste morgen setter de seg i den lille røde bilen sin og forbereder seg fysisk og psykisk på den lange ferden hjem. Ola sitter bak rattet, og Kari er kartleser. Begge kan veien, men allikevel? Den lille bilen skjener ut på den humpete europaveien, og Ola bruker de neste to timene på å irritere seg over kvinnfolk i trafikken, lastebilsjåfører som tror de eier veien, og pakkiser som ikke kan norske trafikkregler. Kriminelle, narkomane pakkiser som tar jobbene våre og snakker et språk bare pakkiser forstår. Kari nikker og er enig. Ola er ikke rasist, tvert imot; han liker svartinger, så lenge de snakker vestkantnorsk og holder seg unna de norske kvinnfolka.

Den meningsfylte samtalen får en brå og uventet slutt, akkurat da Ola og Kari har blitt enige om at Carl Ivar Hagen, DET er en bra nordmann, det! Motoren kveler seg med et surklende host, og Ola manøvrerer bilen elegant ut i veikanten, mens Kari begraver ansiktet i hendene. Noe så flaut! Hvorfor akkurat nå?! Den dumme bilen! Skamfull, og med en kjeftende Kari etter seg, lusker Ola ut av bilen for å snuse under panseret. Ola er nemlig en ekspert på biler også, for han har skiftet hjul på bilen flere ganger.. Han finner fram en diger skiftenøkkel, bretter opp ermene og går i gang med arbeidet. Først gir han fordelerdysa et velrettet og velfortjent klask med skiftenøkkelen, før han kobler fra en slange for å lufte innsugskatalysatoren. Deretter demonterer han tenningsvæskesystemet mens Kari nikker imponert. Ola vet hva han driver med. Idet Ola er i full gang med å etterfylle radiatorfett, kommer en sølvfarget BMW som parkerer i veikanten bak den havarerte Toyotaen. Kari forter seg inn i bilen og låser alle dørene idet hun får øye på den smilende (men svært så skumle) albaneren. Ola rister oppgitt på hodet. Albanere vet jo ikke noe om biler. Den hjelpsomme albaneren prøver på overraskende godt norsk å forklare for Ola at det ikke dreier seg om noe stort motorhavari. Tvert imot, Ola har gått tom for bensin! Ola fnyser av denne idiotiske diagnosen og fortsetter repareringen av motoren.

Senere på kvelden blir Toyotaen hentet av Falken og tauet på verksted som følge av Ola? s "bilpleie". Skamfull og med olje i ørene ringer Ola etter en taxi. Kari skuler misunnelig etter den sølvfargede BMW?en som forsvinner rundt et hjørne. De gleder seg til å komme hjem til det trygge huset sitt, skru på tv-en og legge beina på bordet. Hvem vet? Kanskje langrennet går i reprise..Så spesielle er faktisk vi nordmenn.



Etter hvert som tiden har stått stille i 2000 år, har de fleste siviliserte folk glemt hvorfor vi feirer påsken. Jeg tror at nesten halve Norges befolkning ikke vet hvorfor vi feirer Påsken år etter år. Det hele begynte da den PR-kåte kjendisen Jesus gikk rundt i landet og forkynte sin lære om Guds rike. Han hadde tilhengere, men også mange motstandere som tilslutt bestemte seg for å prøve å få han drept. I dag feirer vi visst påske for å minnes at Jesus ble brutalt mishandlet, deretter korsfestet og drept, og stod opp igjen fra de døde. Dette ble altså et trist vendepunkt for Jesus og hans veldig korte karriere som en forkynner som ville skape revolusjon.

Men hvor kom påskeharen inn i bildet, egentlig? Han har liksom blitt en del av påskens faste tradisjoner. Hvorfor er det akkurat han som har blitt nåtidens største ikon midt i påsken. En pelsdott med ører har vel ikke noe med Jesus å gjøre?

For meg har påsken alltid vært en spesiell god høytid hvor jeg skal ha det gøy. Det ender som regel opp med at vi svirrer rundt trynet på hverandre som fyllesyke fluer hele gjengen. Men sånn er det med uskrevende regler om hvordan helligdager skal feires. Morro for jødene som har vært med på morroa lenger enn de kristene.
Særlig når jeg gikk på skolen var påskeferien alltid hellig. Midt i alt eksamens mas passet det alltid særdeles godt å gi hjernen ferie fra gammelnorsk og sjangerlære. Hypervanskelige mattestykker og gresk grammatikk. Jeg var 120% fornøyd. Men med litt tro innabords må man samles på en hard kirkebenk for å minnes Jesus lidelse, død og oppstandelse. Etter ca. en times prat om Jesus, er det førstemann til fysioterapauten fordi rompa er ødelagt av en harmløs kirkebenk.

Men viktigst av alt, er krimgåtene på melkekartongene. Jeg kan ikke tenke meg en melkekartong uten krim. Det ville vært det samme som jul uten gaver, sommer uten sol og høst uten fallende blader. Etter hvert som du nærmer deg løsningen, øker spenningen og du ser fram til at du har funnet ut hvem som er drapsmannen. Men når den dagen kommer hvor du får vite hva løsningen er, blir du sønderknust fordi du var sikker på det var vaktmesteren, men så viste det seg at det var den sjalue kjæresten. I påsken holder man seg til spennende krimserier eller krimgåter hvis man absolutt må holde spenningsnivået i gang. Tekstene i bibelen kan dessverre ikke hjelpe deg med det.

Gult er symbolet på glede og varme, og det er jo derfor påsken er gul. Med mindre du har en gammel, sur svigermor som svinger pisken, venner som ikke kan stå på brett, familie som ikke kan lage mat eller søsken du er helt nødt til å krangle med, så er det bare å ta fatt på jeger`n og putt`n på innerlomma, komme seg på fjellet og nyte påskens glade dager full ut!



Jeg kan lage en pizza med crème fraïche og bacon som er så enkelt atte hjælp. Jeg kan til og med servere den til hvem som helst, og de vil akke og okke seg over hvor godt det er. Altså: Minimal innsats, maks uttelling. Så nå skal jeg lete etter flere ting som gir meg følelse av mestring og kontroll. Må jo si det er bedre enn følelsen av kaos og utilstrekkelighet, som så ofte sniker seg inn mens man løper rundt å prøver å imponere folk. Det er jo utfordring nok å prøve å være god i jobben sin, og være omsorgsperson over menneskene man er glade i. Det som er igjen da vil jeg ikke bruke på å lage håndlaget påskepynt, men på folk jeg liker, kos og ting jeg liker. Jeg innser at prosjektet er ganske egoistisk altså, men jeg tenker at hvis man kan kvitte seg med en del unødige bekymringer for egen utilstrekkelighet, kommer overskuddet som gjør at man melder seg frivillig til å passe nabo- trillingene i en alder av tre år eller å være med lillesøster på dugnad for inntekt til klassekassa i håp om en klassetur til Hunderfossen som består av å selge vaffel på kiwi på en lørdag. Og da er minimal innsats/ maks uttellings- løftet plutselig ikke bare egoistisk likevel.

Det var dagens tanke. God morgen, dere. Nå skal jeg gjøre en innsats med å føle mestring av å selge klær. Tjohei



Kjære lillebror. Gratulerer med dagen.
20 år hadde du blitt i dag om du fortsatt var her med oss. Dagen skulle blitt feiret med champagne, sus og dus. Hadde du vært deg selv lik, hadde du breia deg ut på brenneriet og kjøpt champagne til sekstusen kroner for å vise hvem som var sjefen i kveld. Du hadde spandert på alle de søte jentene i baren og tatt high five med gutta dine. Jeg hadde kommet med pekefingeren å sagt du sløser penger, men du hadde gjort meg blid igjen med engang siden jeg også sikkert hadde fått et glass. Det hadde blitt allsang for full hals. Ikke hurra for deg, men jenter som kommer og jenter som går. Til og med med bløte konsonanter til ære for deg. Det er din sang. Din sang siden barnehagen. Din sjarmør.

Dagen i dag er din, og jeg håper du og bestefar feirer dagen som den gledesdagen det forhåpentligvis fremdeles er for deg. Men for oss er savnet av deg svært smertefullt i dag.

Vet du hadde ledd av meg, men jeg liker latteren din, så jeg har et dikt til deg

For mig er du inte død
Du finns alltid. Du stikker innom
Jag har din røst. Den finns alltid
Och den kan jag höra när jag vil
Jag ser fremdeles ditt ansikte. Din kropp
Du finns alltid. Och allt som finns kvar av dig kan jag se
Du stikker innom av og til, och da er vi tilsammans

Joakim, du finns alltid. Og det vil du for alltid gjøre. Jeg er så stolt av deg. Håper du er litt stolt av den håpløse søstra di og. Takk for alt du har lært meg, og takk for all latter, morro og minner du lot oss få













Jeg savner deg så inderlig mye

Elsker deg himmelhøyt ♥

En Golden Retreiver valp




En diger iskrem




Denne shortsen

Sommer




Gleder meg til å jobbe i morgen! Tross 39 i feber. Jaa

 ♥Bik Bok

Jeg sover, våkner, fryser, kler på meg, sover, våkner, svetter, kler av meg, sover, våkner..
Trenger ikke google engang for å bekrefte at jeg ligger for døden. Men likevel betalte jeg 285 norske kroner for å ta nødvendige prøver/tester for å utelukke/ bekrefte hva som feiler denne skrøpelige skrotten om dan. Fikk bekreftet at jeg hadde høy feber og trenger pivmecillinamhydroklorid, også kalt antibiotika om du vil. Gratulere.

<3

Rolig, dette er seks år siden og det var obligatorisk å se sånn ut!

Jeg skylder på at jeg var preget av den kroppslige og følelsesmessige overgangen i puberteten.
Det svir spor av irritasjon inni meg at jeg kunne gå rundt å se sånn ut, og samtidig tro at jeg var kjempe fin. Helt ærlig, har jeg aldri hatt bedre selvtillitt enn på den tiden. Jo flere lag med brunkrem, jo bedre var det. Og nyansen var ikke et skjeldent syn. Første gang jeg nappet øyenbrynene så det ut som jeg hadde lekt med pappa sin gressklipper. Jeg så hvertfall ikke ut som en fjortisemo som ikke har opplevd sola og resten av den siviliserte verden, da.
I et halv års tid vil jeg påstå at jeg var en ekte fjortis. Jeg var godt velutstyrt med følelser. Selv om jeg var irritert, provosert, sliten, lei, deprimert, glad eller hyper så skulle det gå utover alle på alle mulige måter. Hvis et forhold varte mer enn en helg, var det "ment to be"
"Elsker deg, penaaah mi<3 Du er bezt azzåh<3 Aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg lizzåm<3 Friends for evaaah<3" Årsaken til denne oppførselen har jeg ikke svaret på desverre. Håper forskere jobber hardt med å finne grunnen til en slik oppførsel blandt unge jenter slik at vi blir kvitt denne plagen fortest mulig.

Men hallo, jeg var en uskyldig liten fjortis med alt for mye lipglos bare. Fjortisene nå til dags syns blandt annet at sex er GØY. De hiver seg på som norske menn i Thailand. Hiv og aids har i dag blitt like vanlig som infulensa blandt fjortiser. Har du ikke debutrert seksuelt innen du er tretten, er du unormal og skadet tvers i gjennom. Og har du debutert seksuelt er du en hore. Jeg blir forvirra. Hvilken tittel høres best ut: En skadet jomfru eller en løs tøs?

Kjenner du deg igjen av noen av symptomene? Diagnosen er fjortis. Frykt ikke. Dette varer kun noen år. Dette er en tid man forhåpentligvis kan le av i ettertid. Med mindre fjortistiden har medført graviditet som har medført til barn. Eller aids/hiv. Har du en fjortis i huset, så ikke glem at kua har vært kalv. Og for all del, det går over!
Dette bildet er to år senere, og jeg hadde blitt myndig. Begynte å se presentabel ut samtidig som personligheten og atferden ble mer veslevoksen.