PANDA Undecided

Sing a song I can capture

Tue, 21 Feb 2012 13:22:17 GMT

Jeg har trent, tan`et, vasket tøy, spist, smilt i solen, etc. etc.
Jeg tror vinterdepresjonen er over. Jeg tror den pakket med seg klørne i uke 7, og lot uke 8 bli bedre. Så sinnsykt mye bedre. Ihvertfall til nå. Vell, det er fortsatt bare tirsdag.
Jeg har blitt ufrivillig medlem av Tanum Hobbyklubb i dag, og sittet og scrollet frem og tilbake på facebook. Utrolig hvor mye jeg har forandret meg de siste årene. Kanskje til det bedre? Kanskje bare mindre naiv, mer kynisk og med en dose selvtilbaketrukkenhet. Det er ikke lurt å dele alt, kanskje.
Med slutten på vinterdepresjonen og begynnelsen på Mars, kommer BigBang inn på samtlige playlister jeg har på spotify. Det minner meg om en fin kveld i kongeparken for noen år siden, og om en flott kveld i fadderuken (som jeg ikke husker slutten på).

Jeg har på en genser som er blå på alle de riktige måtene, og har droppet første time i det obligatoriske seminaret mitt.
Jeg orker ikke Kant akkurat nå. Kanskje del to. Og så blir det jobb sammen med flotte mennesker, og øyebrynsgutter.

xoxo - K

Isolation

Fri, 17 Feb 2012 11:53:02 GMT

Man trenger ikke dra til Alaska for å være alene.
Jeg sitter i stua hjemme på sørlandet. Utenfor dekker fortsatt snøen bakken, og solen skinner akkurat igjennom skylaget.
Det er deilig å være hjemme, å bli påminnet hvor langt jeg har kommet. Selv om det kanskje ikke alltid føles sånn, så er det sånn. For noen minutter sang jeg høyt og danset naken, og før det kjørte jeg langt inn i skogen, og før det igjen, så var jeg å trente lenge. Det var deilig. Jeg må påminne kroppen også av og til.
De siste kveldene har gått med til å se grine filmer, være hos mamma, sikle på snowboardere, og å lese.
Akkurat nå leser jeg en fantastisk bok av Jonathan Frazer, "Frihet". Den er helt utrolig.
Altså, isolasjon er det jo ikke. Det er bare mer stille enn Oslo. Det er MITT.
Men nå tror jeg snart våren kommer.

xoxo - K

En to tre

Tue, 07 Feb 2012 20:48:16 GMT

Jeg har spist kylling, kjøpt tre klementiner og to fox, og er litt gladere. Mer full av håp ihvertfall.
Og så har jeg satt i ny lyspære i den ene lampen min. Og plutselig blir alt litt lettere.

xoxo - K

Frustration

Tue, 07 Feb 2012 16:20:41 GMT

Kanskje det betyr ulykke å være flink til å gjøre skolearbeid to uker på rad. Sånn er det ihvertfall i dag. Jeg har vært hjemme hele dagen for å lese Max Weber, men jeg har lest kanskje 8 sider. MAN.
Kanskje man trenger sånne dager, tenker man for seg selv. Kanskje alt blir bedre når våren kommer.
Vell, når våren kommer, kommer det også andre ting, som EKSAMEN for eksempel.

I tillegg til en ingenting-effektiv dag, så er jeg blakk. Så blakk at til og med 30 kroner på skøyter i spikersuppa virker som luksus. Jeg vil ikke ha det sånn. Det ligger en 1000 kr`s regning på pulten min, og en 700 krs regning i lån. Jeg skal faktisk slutte med sånt. Slutte med låning, og slutte å låne bort penger.
Jeg skal faktisk ikke jobbe hele neste år. Jeg skal studere, starte en fremtid. Reise til California og bruke ihvertfall 30 000, bytte leilighet. Livet ass. Det sparker deg mens du ligger nede. Takk gud for at det snart er familiehelg.

xoxo - K

Ting på tirsdager

Tue, 07 Feb 2012 12:37:56 GMT

Fordi jeg er så massiv påvirkelig, tenkte jeg å lage en liten liste over hva jeg liker på tirsdager. Mest fordi jeg ikke vil innse virkeligheten, og at jeg faktisk MÅ på seminar om en halvtime. Men også fordi jeg tror på å vise meg fra en positiv side inni mellom (vell minst 20% av tiden). Så her er den uansett:

Niotilfem

Den må til på tirsdager, egentlig alltid. Flotte bilder og deilig positivitet

California - Gjennom et fantastisk perspektiv

Striper

American Apparel, works everytime.

Hår

Fordi jeg trenger lysere lokker

xoxo - K

Monday Tuesday

Tue, 07 Feb 2012 11:53:53 GMT

Tirsdager... De er av og til like ille som mandager, men kanskje ikke egentlig. Kanskje de bare virker sånn fordi jeg er fylt av hormoner og lider av kroppsdysmorferi i dag (look it up). Uansett, jeg har spist frokost nå, og booket tidenes treningsuke neste uke. I morgen skal jeg på nazi boksetime, og på torsdag skal jeg spinne sammen med fruene på vestkanten.

Jeg trenger en ulv på ryggen jeg også, en som kan være sterk for meg. Heldigvis har man venninner som også drømmer vonde drømmer.

Jeg gleder meg til helg, da skal jeg feire pappa og være sammen med flotte søstre. Det blir nok fint.

Nummer 2 igjen (tror jeg): Husk å spise.

xoxo - K

Siden sist

Mon, 06 Feb 2012 13:32:20 GMT

Så har jeg fattet Marx, lest mye Durkheim, prøvd å finne ut hvem jeg er, hatt exphil fremføring, lest mega mye, vært på en nazi boksetime og drukket alt for mye (ergo: brukt for mye penger).
Jeg føler meg ganske bra til tross for at jeg drømte at jeg ble ufrivillig mor, og er snart på vei til jobb. 8 timer med brutal trening. Og så har jeg bestemt for å skaffe meg mer oversikt. Flere verktøyer å jobbe med.

xoxo - K

Bambi

Tue, 31 Jan 2012 23:59:59 GMT

Jeg har nakne lår under dyna. I kveld har jeg spist treretters sammen med pappa, og staket meg fremover til trikken, før jeg tok et glass rødvin på løkka sammen med en stalker. Veien til løkka føltes som bambi på glattisen.
Utenfor snør det litt, Jeffrey Campbel sko hører ikke til på vinteren, men jeg har tenkt å spasere inn i vårene på dem. Før det blir sommer og jeg drar til USA, til fyrverkeri og bølger som ikke stopper å komme innover.

I morgen er det forelesning klokken 08:15, egentlig har jeg lyst å være flink student, har ikke fått tiden til å strekke helt til i dag. Ikke i går heller. Kanskje i morgen. Kanskje aldri.

xoxo - K

Burning down the house

Mon, 30 Jan 2012 12:42:00 GMT

Theburninghouse.com

xoxo - K

Mandag

Mon, 30 Jan 2012 11:57:11 GMT

Når jeg var liten hadde jeg en sykkel jeg pleide å kalle for pissesykkelen. Det var fordi jeg hatet den så intenst. For det første var den jentesykkel, og for det andre var det gir og anderledes bremser. Noe som resulterte i at jeg alltid krasjet med den. Og skyldte selvfølgelig på den, og ikke på the fact at jeg ikke kunne svinge ordentlig.
Uansett, moralen med fortellingen er at mandager er som den sykkelen. Pissemandager. Jeg skal alltid på jobb klokken tre, og ender alltid opp med å sove for lenge, som også gjør at jeg mister alt av energi og glade tanker.
Serlig suger denne mandagen fordi jeg ikke har sett sola på lenge, jeg vet jeg må handle fordi jeg ikke har mat, og jeg må i tillegg til alt det (hardt liv), lese om aristoteles. Noe som ikke burde være en utfordring i seg selv. Men en utfordring for en negativ vinterdeprimert tulling.

Neida, helgen var deilig. Jeg lo masse, drakk masse, jobbet masse. Men mandager. THE WORST. I morgen skal det forandre seg. Forresten, mandager er også til å drikke kaffe og å se på vakre internettsider med vakre konsepter. Sånn som theburninghouse.com for eksempel. Det handler om å avbilde de tingene du ville tatt med deg om huset ditt brant. Lurer på hva jeg ville tatt med meg. Godiva esken med alle de fine minnene, bildet av meg og leika, bilder av familien min. Lomo kameraet. Mobilen. Pengeboken fra egypt. Miu miu skoene jeg ikke kan gå i.

Jeg skulle ønske at jeg våknet, at jeg sluttet å klage og at verden ble lettere i noen timer. Men det bare funker ikke sånn. I går lå jeg våken og så good will hunting. Den var ganske fin.

xoxo - K

Little bastards

Sat, 28 Jan 2012 10:50:36 GMT

Jeg har 10 kr på kontoen min, brukte de siste kronene på en fantastisk gul appelsinjuice. Resten av pengene brukte jeg på pils mens jeg danset på Revolver. Det var fint, det var depresjonsfritt.
Jeg er klar for enda en jobbøkt. Før jeg skal bruke enda flere penger på nettop depresjonsfrihet.
Forresten så har jeg fått biletter til Los Angeles nå, det er jo også gansk depresjonsfritt. Tre uker i drømmeland.

Neste uke har jeg faktisk tenkt å være en flink student. Ikke bare en stundent med en syk tan og som ikke møter opp på forelesning. Og så skal jeg gjøre noe drastisk med vinterdepresjonen. Spennende.

Nå er håret mitt tynnere, jeg har vondt i magen og tuppene er røde.

xoxo - K

Boys dont cry

Thu, 26 Jan 2012 09:58:30 GMT

Så våkner man på en torsdag, og så bare føler man ingenting. Det finnes ingenting å stå opp for, og man har allerede dårlig samvittighet for å ikke ha stått opp. Jeg kom meg nesten gjennom Januar liksom, bare februar igjen og så blir det lys. Jeg skulle vært på forelesning for 40 minutter siden, men jeg bare gidder ikke. Heldigvis er det sånn at jeg allerede har lest det vi skal gjennomgå.

Dette er kanskje en ganske egositisk og deprimerende blogg for øyeblikket, men kanskje en måte å identifisere et problem på. Til og med en stor kopp kaffe og en bolle med lowfat yougurt og banan virker fetende. Buksene virker trangere, selv om de var på i går også.

I natt drømte jeg om å ligge inntil en varm guttekropp. Gutter er typisk det fineste i hele verden. Det fineste jeg vet om. Så da får dette være en sånn dag. Enjoy!

Jeg har likevel tenkt å spise, og så skal jeg dra på skolen og begrave meg i Hinduisme og Bhagadvadgita.
Det blir man sikkert lykkelig av.

3. Gjør ting som gjør deg lykkelig

xoxo - K

Blått

Wed, 25 Jan 2012 19:59:48 GMT

xoxo - K

Kjærlighet, lys og livet, og whatever

Wed, 25 Jan 2012 14:52:22 GMT

I går danset jeg nesten i sengen min av lykkelighet (er det et ord?), uansett, jeg var så glad at jeg faktisk la meg og las pensum istedenfor å se ny film med Freddie Highmore. Jeg lå og leste om dannelsen av religion, eller ihvertfall en teori om dannelsen av religion, for man skal helst aldri komme frem til noe på HF.
Vell, så skjedde det noe magisk! Kanskje det var nomilkglutenwheat cookies`ene, eller kanskje det var det at jeg faktisk var utslitt på den gode måten, men enda viktigere så fikk jeg sove. Og det gjorde jeg hele natten!
Og når det var morgen stod jeg opp tidlig og var på religionsseminar klokken åtte, leste til tolv, traff verdens beste anette og delte erfaringer, før jeg dro hjemover, hentet en pakke på veien og så tok jeg sol, igjen. Kanskje jeg blir tanorexic, hadde ihvertfall vært bedre enn å være deprimert.

Nummer 2 er å huske å spise. Vi er ikke levedyktige hvis ikke vi kan ta til oss næring.

xoxo - K

Drama-mandag, eller er det tirsdag?

Tue, 24 Jan 2012 20:51:06 GMT

Jeg innbiller meg at ordene bare skal sprute ut av meg, vell ikke sprute, kanskje litt mer rolig. Jeg har funnet ut at vinterdepresjoner er like ille som andre depresjoner. Særlig når man ligger i sengen sin i Oslo og presser hodet i puta mens man gråter. Uansett, så har jeg funnet ut at jeg, som nå vil si meg ganske erfaren med både depresjon og smerte, skal gjøre litt spesielle ting hver dag for å bli litt gladere, og selvfølgelig da skrive om dette. I dag har jeg for eksempel kjøpt meg et solpass for 270 kr, selv om jeg fortsatt ikke har tatt meg råd til busskort. Og i tilegg til det, så har jeg kjøpt meg spotify premium og laget en utrolig komoverdet-playlist. OG en boks med sånne her:

I natt sov jeg ikke, bare syntes synd på meg selv og kikket gjennom bildealbumet på android telefonen min. Fordi jeg har faktisk en kul mobil, selv om det kanskje ikke er iphone. Uansett, jeg fant tidenes film av meg selv, nesten så morsom at jeg vurderer å lage meg en bruker på youtube, så kan jeg plage folk der også. Men jeg er ikke så desperat liksom...

Det blir snart lysere forresten. Det er nummer 1.

xoxo - K

Uhelbredelig

Tue, 04 Oct 2011 22:49:45 GMT

«Er vi uhelbredelige?», sa hun og så inn i øynene hans. Å se og så. I øynene hennes svømte stjernene rundt, og ut av munnen hennes kom årets første frostrøyk. Det var første gang hun hadde tatt seg tid til å titte opp på stjernene over dem. Første gang hun hadde sett stjernene i Oslo.
Glassene var ikke halv tomme en gang, og de satt der sammen på den grønne toppen. Ingen viste at de satt der, bare pusten og pulsen deres delte med omgivelsene.
«Er vi uhelbredelige Thomas? Jeg forstår ikke» gjentok hun. Frostrøyken fra munnen hennes gjorde skjerfet vått under henne, og leppene ble såre mens de gnagde mot ull.
«Jeg vet ikke Karen, kanskje vi er det».

Karen reiste seg og lot hodet hvile bakerst på skuldrene mens hun så opp mot stjernene, de dype øynene hennes fylte seg med stjerner.

«Jeg tror at vi kanskje bare er produkter av omgivelsene våre, vesener uten ekte identitet. Vi er bare identifisert av oss selv, hvordan vet vi da at vi eksisterer, slik som alt det andre?»
Thomas rakte hånden ut mot Karen. Hun rakte sin mot hans, og falt ned inn i ham. Svøpte seg inn i lagene av klær.
«Men jeg føler, derfor må jeg være, og jeg prøver. Det må gå verre før det går bedre» visket hun til seg selv. Karen var blitt avhengig. Hun var tom uten ånd. Hva skjer når vi blir avhengige av selvrealiseringen? Av selve møtet mellom vesen og ånd. Hva er ånd?
Øynene hennes kunne vært like tomme som utstoppede dyr, som menneskemaskiner.

St. Hans haugen var mørk om natten, vår frelsers gravlund lyste fra bunnen. Thomas reiste seg og dro Karen med seg. Hun var utslitt av å telle stjerner, av å lete, av å finne en begynnelse og slutt. Av å finne seg selv. Hun var jo tross alt der, med grønt gress under føttene, og en varm hånd som møtte hennes. Hun var jo der, i det øyeblikket, og opplevde alt slik som hun følte det burde være, det var virkelig. Men hva var egentlig virkelig?
Det beviselige? Det falsifiserbare?
Tingene som ikke kunne motbevises? Alt kunne motbevises, alt kunne bortforklares. Løgner kunne bli sannhet.

Thomas dro henne ned bakken, forbi de gamle gravene, og et par nye. Det var døde mennesker som lå der, døde hellige mennesker som kanskje i dette sekundet gjenoppstod på den andre siden. I paradiset. Eller kanskje bare lå de der, i mørke hull i bakken vi levde over, i bakken vi bygget broer over. Kanskje de bare lå der og ingenting skjedde. Kanskje de bare råtnet bort og ble til jord. Kanskje det var det jorden var bygget opp av, døde mennesker.

Det lille gravkapellet vår åpent, og de gikk inn sammen. De gikk fra Norge til Russland, og patriarken stod der og ba dem inn. Thomas først, Karen etter. Hun var kvinne, mystisk og noe man ikke trengte å forstå. Hun fikk ikke gå bak dørene sammen med dem. Hun fikk ikke møte gud før han kom gjennom dørene og brakte hellig lys til de hedenske menneskene. I mørket. Det var der de var. I mørket.
Uopplyste og skitne. Fulle av for mange valg til å kunne velge, og sultet for identitet.

- K

Brukne ben

Thu, 22 Sep 2011 09:11:04 GMT

Meg og henne dro på konsert i går.
Naturen holdt på å ta over broene og sprengte sine dimensjoner.
Vi snakket om og/å regler og ting som ikke andre forstår like godt. Som hvordan lysene i diskokulen spinner, og hvor fint det er med brukne ben. Månefisken.

Nå er jeg våken, har lest om en mann som ble drept, og om mennesker som leker gud.
Jeg er, å være.

Det var fint å gå gjennom inkognitogata, gjennom uranienborg på vei hjem.

I dag skal jeg spise lunsj med fine mennesker, lese religion og skrive om religiøsitet i den russisk ortodokse kirken.
Etter det skal jeg trene og spise en passe god middag, før jeg drar og ser på elven sammen med tusenvis av andre mennesker.

xoxo - K

Ord

Wed, 07 Sep 2011 09:31:07 GMT

Å skrive uten stopp i fem minutter skal liksom være supert. Jeg er alltid så spendt på hva som faktisk kommer til å stå her om jeg faktisk prøvde. Akkurat virker det idiotisk, og en del av ordene må rettes på. Egentlig tenker jeg på Bastian, det vil si franskmannen som røyker Camel, og som tidligere aldri er nevnt ved navn, tror jeg, kansje ikke, jeg vet ikke. Uansett drømte jeg at han kom hit, akkurat som han sa han skulle, og ikke listet opp unnskyldninger istedenfor. Jeg er seksuelt frustrert, har ikke vært med en ordentlig person på lenge, og det gnager innvendig. Jeg drømmer om en god kammrat ganske mye, en som er forbudt frukt uansett hvordan man ser på det. Og så tenker jeg på Ulrikke lund og det nye skjørtet mitt som jeg vil bruke, men som jeg henger tilbake fordi jeg egentlig ikke er sikker på hvor lite feit jeg er for tiden. Jeg er sliten fordi jeg trente i går, og sov lenge fordi jeg ville fullbyrde drømmen min. Franskmannen var like fantastisk som alltid, og hadde med seg presanger, blandt annet belter og adidas jakker, jeg forstår ikke sammenhengen, og så var det hele tiden barn som prøvde og bryte seg inn på rommet, ikke minst min lillesøster. tenker også på havregrøten jeg spiser and the fact that jeg skriver om havregrøt. Jeg er desperat. Det er slik man skal finne ord, er det ikke? Jeg har begynt å undervurdere mennesket, kansje vi ikke er noe mer enn vesener kontrollert av kjemiske prosesser inni oss. Jeg vet ikke. Jeg har litt skrivesperre.

xoxo - K

Tiden

Sun, 24 Jul 2011 01:03:45 GMT

Alt er anderledes nå.
Arrene mine er ikke harde og ru mot håndflatene, de er myke, og går nesten i ett med huden min. Jeg har hår der jeg pleide å være naken, og jeg har følelse der jeg pleide å være nummen. Mennesker dør nå, lysene deres forlater jorden. De forsvinner inn i uvitenheten, uendeligheten. Jeg er her, ubestemt, naken.
Det er sensommer nå, vi har feber alle sammen og ingen har noen kur. Ingen kjøler oss ned. Vannet gjør oss bare tørstere.

Jeg møtte ham og lurte på om det finnes andre mennesker der ute som er som oss.
Som ham.
Selv om vi er plastikk.

Hemmelighetene vi vet, men som vi ikke vet hvordan vi skal fortelle.

Jeg ble lenge i dusjen, under vannet. Lot fingertuppene mine begrave seg mellom lårene mine. Jeg er voksen.

Håret mitt er lengere, sterkere. Musklene mine er hardere.

- Karen

SANSEN

Sat, 16 Jul 2011 12:34:36 GMT

Bare fordi jeg er megasuperduper glad liksom.
I går var jeg på festival, typisk den koseligste og minste i hele norge. Jeg fikk være sammen med andre superhelter og ikke minst fikk jeg snuble så grusomt at jeg holdt på å rive av lysken (dere vet, den mellom låret og torsoen).
Tiden stod stille, regnet falt ned, jeg fikk varme hender mot kroppen min, fikk drikke så mye øl jeg bare kunne makte. Og ikke minst fikk jeg nattbade under månen etter at det hele var ferdig. For en natt.

Jeg har sovet nesten ingenting, og i natt skal jeg dra til himmelen.

Fra Portobello rd. Jeg har forresten drevet med noen ting i mitt lille bloggavbrekk. Men egentlig så vil jeg blogge litt.

- Karen