Det var utrolig flotte forhold den kvelden. Skikkelig god stemning på tribunen og deilig varm bris i medvinds retning. Fantastisk!

Jeg løp mine aller beste 5-6 hekk noen gang, jeg ledet faktisk til 5 hekken!! Wooww! Men så ble jeg litt for ivrig og begynte å gjør litt feil. De siste 4 hekk var langt i fra opptimale. Dermed ikke tiden helt denne ønsket. Jeg har et sterkt ønske om å løpe 13.15, i Karlstad gikk det ikke, det ble SB på 13.35 i stede. Søren også! Og/men en andre plass!!! Utrolig artig! Så det gikk nesten litt greit, haha :-D

Neste på programmet er Junior NM i morgen, lørdag 6. August. Forsøk går 13.30 :)

- Isabelle Pedersen

Jeg har ventet en stund med å skrive dette innlegget siden jeg vet at det har vært en del følelser i bildet. Det ville har vært vanskelig å kunne skrive et skikkelig og ærlig innlegg med de følelsene, det ville bare ha blitt tull.

Så dette er hvordan Junior EM Tallinn 2011 ble sett på gjennom min blå-grønne øyne. Som jeg alltid sier, mesterskapene burde ha vært lengre. Alt går så himla fort! Norge ble tildelt det beste hotellet så lenge jeg har vært på landslaget siden 2008. Og delte dette ned nasjoner der jeg hadde en del venner i fra og der de aller fleste kunne snakke engelsk. Fantastisk! Jeg kan ikke klage der. Spesielt når siste oppladningen før konkurransen skjer på hotellet, da er det greit å slappe av med noen hyggelige mennesker ;)

Når det kom til maten så var det helt ok. Den var ikke den beste jeg hadde smakt og ikke så gale som den bi fikk i junior EM 2009. Da var det en EM uke på McDonalds! Det var høy stander... Haha. Det viktigeste var at jeg fikk meg nok vann og de vitamenene og mineralene jeg trengte!

Stadion og oppvarmings området var både posetivt og negativt. Stadion der konkurransen foregikk var det favoritt løpedekket mitt. Mondodekke. Raskt, sprettent og litt hardt. Og det var god plass i fysoterapauteteltet. Gode muligheter for bevegelse og stille tid for seg selv. Meget positivt. Men på andre siden var det nesten ikke skygge eller vind på oppvarmings området. Det var litt for få løpebaner og kast område når det var mest aktiviteter i gang. Så litt kaos. Men Callrom var helt ubeskrivelig grusomt! Det var XS små båser i et 50 grader varmt inne stengt telt. Ingen vind. Ingen nedkjøing. Ingen bevegelses mulighet. Og det var jeg 3X20 minutter... Når alt det er sagt så overlevde jeg, og det med et smil rundt munnen.

Steg for steg
Jeg sliter litt med en stiv rygg til tider, og når den er litt små stiv så skal det ikke så mye til å ååvirke den. Så under oppvarmingen til forsøket traff jeg et par hekker og fikk litt smerter i hoften. Noe jeg kjente ganske godt i forsøket. De siste 4 hekkene var en fight i seg selv siden det var motvind, men med en vond hofte også da var det trist. Men det ble likevel en god gjennomføring og lett videre til semifinalen med beste tid! Så det var et plaster på såret :) Nesten rett etter løpet var det tilbake til hotellet, få litt mat og vile, samt skygge og normal temperatur!!

Litt ut på ettermiddagen var det klart for ny start. Jeg fikk den norske fysoterapauten til å se litt på hoften og fikset på det. Smertene forsvant nesten helt, nå var det bare litt ømt. Oppvarmingen gikk slik den skulle og jeg fikk noe is i Callrom. Heldigvis for det! Semifinalen var en greit løp, var en del tulle feil i forhold til teknikk. Men med motvind så kan jeg akseptere det. Det er tross alt min tredje konkurranse dette året. Det er bare fighteren og perfeksjonisten i neg som vil så gjerne løpe fort og bra, bedre.

Mellom forsøks/semifinale dagen og finale dagen var det fredag 22. Juli. En dag der Norge blir snudd opp ned på hode. En dag ingen av oss vil glemme. En grusom dag. Hvor mye dette har påvirket meg er vanskelig å si, men at det har er sikkert. Jeg bor i Oslo og er medlem av Framfylkningen. En tett samarbeids organisasjon til AUF.

Så respekt og medfølelse for det norskefolk bærte jeg sørgebånd finale dagen. Hele finale dagen var en spesiell dag. Lite søvn og mye rart tanket i hode. Kroppen var ikke helt i konkurranse modus heller under oppvarmingen heller, alt kjentes treigt. Men det så bra ut. Heldigvis var det ikke like brennende sol den dagen som forsøksdagen. Som alle de andre gangene jeg har stilt i en internasjonal finale skjer det noe med kroppen når jeg gjør meg klar til start. Alt kjennes rart og spesielt ut, og helt umulig å beskrive eller forklare. Jeg skjerpet meg skikkelig på start strekene til finalen. Jeg kom her med en drøm, drømmen om gullet. Denne var nå mer enn bare min, tanken av å kunne skape en glede hjemme i Norge var stor. Det var noe jeg virkelig ønsket. Så det å bli lest opp på streken før løpet var rørende, jeg kjente klumpen i halsen. Startskudde går og det er svart de første fem hekkene. Jeg husker ingenting. Noe som er et godt tegn. Men etter det var det vanskelig. Jeg klarte ikke helt å holde fokus og treffer tilslutt den 8 hekken og mister rytmen. Der i fra og til mål går livet mitt i sakte film. Sekundene varte som minutter. Jeg klarte å tenke så mye rart, for å ikke å snakke om å se at verden rundt meg går i hurtig film. Jeg så at det gullet jeg så gjerne ville ta meg meg hjem til Norge bare forsvant. Sakte men sikkert. Og så var jeg i mål. Første følelse kroppen kjente var tomhet. Og stillhet. Ensomhet. Og spørsmål "hva skjedde" surret litt rundt før jeg ga den finske jenten en klem og gratulasjon for gullet. Det var ikke før i mixsone der fotografer, tv selskap og annet stod før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Da knakk jeg sammen. Tårene trillet. Jeg var meget skuffet over min innsats. Jeg gjorde ikke jobben min. Men når jeg ser tilbake på det nå er jeg veldig fornøyd. Jeg gjorde mitt beste. Det var ikke dagen min og den dagen var hun finske jenten best. Og jeg er stolt over å ta edelt metall hjem etter en dag som 22. Juli!

Dette er litt av historien av mitt siste junior EM. Noe mer enn dette blir for personlig, siden det enda er mye følelser rundt helheten. Oppladningen min og de forholdene jeg hadde til disse to dagene er veldig spesielle på mange måter, og vil være i minnet mitt for evig tid.

PS! Dette innlegget er skrevet via IPhone, så det vil nok være litt skrive feil og annet.

- Isabelle Pedersen

http://www.youtube.com/watch?v=i5hKInhyiCs

- Isabelle Pedersen

Her er også en video fra dag 2 her i mesterskapet. (Fun fakta, det vises en tatto under video'en, nede på vristen. Det er min tatto jeg tok i Oktober i fjor ;) )
http://www.youtube.com/user/EuropeanAthletics 

Etter alt som har skjedd i Oslo det siste døgnet vil jeg også benytte denne anledningen til å si at dette er svært leit. Det er helt ufattelig at noe slik kan skje i Lille trygge Norge! Jeg føler med alle som har mistet noen i disse to store tragiske tragediene! Jeg tenker på dere! Med dette skal vi utøvere i dag etter planen bære svarte sørgebånd mens vi konkurrerer for Norge. Vi vil vise respekt og medfølelse for hele den norske befolkning. R.I.P <3

Dette kan dere også lese mer om på http://friidrett.no/nyheter/Sider/emtroppenitallinnvisersorg23072011.aspx 

- Isabelle Pedersen

http://www.friidrett.no/nyheter/Sider/isabellecruisettilsemifinale22072011.aspx

Forsøket som var 10.45 lokal tid. (en time før norge)

Semifinalen min, kl 16.00

I morgen er det finale og jeg krysse fingrene for MEDVIND!!! Og en drømmen om gullet!

Ps. Jeg kom over en link. http://www.bt.no/sport/Her-er-de-andre-OL-kandidatene-2522533.html 

- Isabelle Pedersen



Prøver å holde skikkelig blod sirklasjon i ryggen, slik at alt skal gå etter planen! ;)

Gardar mener det er avslappene å se badeskum, noe marte sier seg helt enig i. Njaaa, jeg vet nå ikke helt, det så i så fall meget deilig ut!





- Isabelle Pedersen

Dette var min siste vekt trening før EM. Det gikk nok så bra, jeg både ser og kjenner at kroppen er kommet i form. Nå er det bare spørsmål om jeg trekker og får det ut! Og måtte jeg trekke, da tror jeg det kan gå farlig fort. Optimist, men som jeg har sagt så mange ganger før. Det må klaffe, jeg må treffe og være maximalt til stede for å yte maximalt! For alt kan skje i et mesterkape, det er derfor mesterskap er så himla spennende!!

I morgen er det den siste skikkelige kvalitets treningen før avreise. Etter det er det lite å gjøre. Da må jeg bare stole på meg selv og det jeg har gjort er riktig. Noe jeg mener så langt er riktig, haha :)

- Isabelle Pedersen

Første junior året mitt var 2007. Da var jeg 15 og første året det var mulig for meg å kvalifisere meg til junior NM og hoved NM. Dette året var jeg en hopper, og satset på lengde og høyde. Jeg klarte og kvalifisere meg i begge øvelsene til både junior NM og hoved NM. Veldig kult, siden det tross alt var første året det var mulig å kvalifisere seg. Små nervøs, helt ukjent samt kjente ingen nesten, startet junior NM meget bra! Jeg kom med en pers på 1.70m i høyde, satt noen uker før mesterskapet og gikk ut med ny pers på 1.72 og bronse. Jeg var i himmelen bokstavligtalt. I lengde ble det 5.87 i siste forsøk og sølv. Utrolig spennende finale, det var konstant endring i rekkefølgen gjennom hele konkurransen.

Under hoved NM gikk det også ganske bra, men jeg var små hemmet med en vond sats fot. Så det ble kun lengde den helgen, måtte stryke meg fra høyde konkurransen. I etter tid viste det seg at smertene i foten kom fra to brudd jeg holdte på å utvikle på grunn av for mye belastning. Så jeg måtte avslutte sesongen med krykker og takke farvel til Nordiskmesterskap jeg egentlig skulle ha reist til. Men skader er stor del av det å drive med idrett, så jeg tok ikke så veldig hardt på det. Sesongen hadde gått over alle forventninger, nå var det bare å bli skadefri og satse videre. På veien til å bli skadefri bestemte jeg meg til å bli mangekjemper. Jeg har gjennom mange år vært dyktig i flere av øvelsene og jeg hadde blitt nok så sterk etter å ha brukt krykker i 8 uker? haha. Med det ble treningen frem mot sesongen 2008 nok så annerledes. Og det var under oppkjøringen til mangekampen jeg plutselig ble en hekkeløper.

2008:
Mitt aller første internasjonale mesterskap, året er 2008. I 2008 deltok jeg i mitt aller første internasjonale mesterskap, mesterskapet var U20 VM og ble avholdt i Bydgoszcz, Polen.

Det hele startet ganske så spesielt i 2008. Junior VM var overhode i tankene mine når jeg gjorde meg klar for start på Bislett den kvelden i mai. Det eneste jeg tenkte på var "herregud, tenk om jeg ikke klarer å fullføre. Og jeg står nå i et felt fult av erfarende hekkeløpere... Faen ikke drit deg ut nå Isabelle! Gjør jobben din nå!" Jeg var 16 år og resten var 18 år og eldre. Det hele endte med en overraskende seier, slå en alders rekord på over 20 år og kvalifiserte meg til junior vm. Jeg skulle bare løpe 100mhk for første gang, slik at jeg var forbredt til mangekamp. For det var mangekjemper jeg hadde trent for å bli den vinteren. Dette var startet for min historie som korthekk løper. Etter det løpet på Bislett fikk jeg grei beskje om å bare satse på korthekk, alt annet var uaktuelt nå.

I junior VM ble det semi finale og 12 plass sammenlagt. Jeg perset i mesterskapet til 13.82.

Samme året vant jeg min første seier i nordiskmasterskap for junior. Dette skjedde på hjemmebane, Fana stadion i Bergen. Perset igjen, 13.79 tror jeg det var. En helt fantastisk dag. Glemmer det aldri. Sesongen 2008 var sesongen folk begynte å legge merke til meg, og innen friidrett begynte Isabelle Pedersen å bli et navn folk husket. Denne sesongen tok jeg også junior NM gull på 100mhk hekken og sølv i lengde. Og sølv på hekken i hoved NM! Noe som var veldig stort for meg, jeg følte alt kom så plutselig. Og så raskt.

2009
Sesongen 2009 var mitt store gjennombruddssesong. En helt vanvittig sesong jeg enda ikke har helt klart å fordøye eller forstå.

(Bilde er i fra Bislett games 2009, der jeg satte PB 13,46 i b-finalen)

Denne sesongen gikk alt slik en drømme sesong går. På selveste Bislett games i b-finalen perset jeg og fikk 4 plass! Et øyeblikk som livet! Og vant også Europas største junior stevne i Mannheim, Tyskland. Som var en kjempe opptur i forhold til året før da jeg ble disket for skjuv start i finalen.

I løpet av sesongen 2008 løp et hekkeløp på 76cm (ungdomshekker, mens junior + senior er 84cm) og fikk en time så god som 13.52? (er litt dårlig på navn og tider.. retter opp hvis det er feil:p ) noe som gjorde sitt til å være verdens beste tid for min aldersgruppe. Og som gjorde at jeg var direkte kvalifisert til U18VM som var denne sesongen. Dermed hadde jeg to mesterskap jeg ville reise til denne sesongen, først U18VM i Italia og to uker senere U20EM i Serbia.

I U18 VM tok jeg en historisk seier da jeg vant 100mhk. Ingen har tidligere i norsk historie vunnet en øvelse i U18VM. Men tiden 13.20 i semifinalen løp jeg også meg inn i historiebøkene under beste tider av en 17 åring gjennom alle tider. Jeg var den tredje raskeste jenten gjennom alle tider? Helt vilt spør du meg, det er enda et spørsmål hvordan jeg klarte det. Og det er enda ubesvart.

 

(da jeg forstod jeg fikk andre plass i U20EM)

To uker etter VM stod jeg klar på 100m streken igjen, klar for semifinale i junior EM. Vi var så få deltagere at det ble direkte semifinale. Etter å ha konkurrert to dager i 40 grader +, nesten ingen skygge på stadion eller oppvarmingsbanen løp jeg meg til en junior EM sølv. Noe jeg ikke skjønte før en stund etter å ha passert mål linjen. Jeg viste jeg kunne få alt mellom 8 og andre plass etter jeg kvalifiserte meg til finalen. Men at det skulle bli andre var bare helt utrolig! Jeg var den yngste som stilte til start.

Så det at jeg falt i finalen i hoved NM og fikk DNF, var ikke så såret. Det var trist og leit der og da, men i etter tid var det glemt. Bare et blått og forslått knee minnet meg om finalen en stund. Det ble godt igjen når jeg fikk avsluttet sesongen med gull i Nordiskmesterskap. Deilig å avslutte en slik bra sesong på topp!

2010

2010 sesongen begynte alt annet enn det jeg hadde håpet på. Alt jeg gjorde bare gikk galt, jeg fikk ikke noe til... Feil på feil på feil? Det tok aldri slutt følte jeg. Det ble mange tårer den sesongen. Men jeg ga ikke opp, selv om jeg ville det gjentatte ganger. Første opptur kom i Europas største junior stevne i Mannheim, Tyskland. Her løp jeg SB på 13.60, stor forbedring til resten av sesongen. Endelig var det litt lys i tunellen!

Med dette i kofferten ble jeg sendt til junior VM i Canada en gang i juli. Det var ikke den store selvtilliten du så siste treningsdag i Canada, tårene trillet ned kinnet på grunn av en god porsjon nervøsitet, usikkerhet og dårlig magefølelse. Heldigvis hadde jeg en god og dyktig trener som fikk roet meg ned og fikk meg tilbake på rett vei. Det ble tre spennende dager i Canada, et løp hver dag. Og fra hver løp forbedret jeg meg kraftig og det hele endte nok så dramatisk. Og overraskende nok kvalifiserte jeg meg til finalen. Noe ingen hadde trodd jeg ville (foruten om min trener Trond). Jeg hadde også et indre håp om å klare det, siden jeg ikke klarte det i 2008, der jeg bare var 5 fattige hundredeler i fra finalen. Jeg husker lite fra finale dagen i juli. Det hadde endelig sluttet å regne og banen var våt. Det var en elendig innløping, skikkelig dårlig timing over hekken. Men på et merkelig vis så bare ga jeg faen og tenkte oppgaver, oppgaver og oppgaver. Da skuddet gikk og frem til mål linjen er det helt svart. Og med tiden 13.30 på tavlen, trodde jeg at jeg bommet totalt i finalen.

Men i øyeblikket etter ble hele verden snudd på hode. Navnet mitt stod på skjermen, jeg vant. Gull og ny norsk junior rekord! Finale løpet reddet meg fra å ha en total katastrofe sesong, og kraftig tilbake gang. For etter junior VM fikk jeg problemer med hamstring og sesongen var ferdig. Veldig trist, siden formen nettopp hadde kommet...

2011

Årets sesong, 2011 sesongen, som er min siste sesong som junior. Før jeg trapper inn i den virkelige friidretts verden som en senior. Det har blitt en litt treig sesong start på grunn av mye sykdom. Jeg har vel hatt det meste, gjentatt ganger med forkjølelse og influensa. Og selvsagt matforgiftelse på treningsleir? For og ikke snakke skole biten. Siste året å på videregående skole, det vil si 4 eksamener på en måned. Men jeg har kommet helt kinnet gjennom det og fikk endelig startet sesongen 2. juli i Mannheim. Det ble nok en seier, som i 2009!

Utrolig herlig, flott start på sesongen! Siden ble det SB på lillestrøm to dager etterpå på 13.46! Det er også nest beste tiden i Europa i år, noe som lover meget bra til junior EM! Og da er vi kommet til dags dato. En uke til mesterskapet starter og det eneste jeg kan gjøre er å lade opp og krysse fingrene for at drømmen går i oppfyllelse! Hvor fantastisk ville det ikke vært å avslutte junior sesongen på topp?!! Og ikke minst få æren av å kunne ta alt som er å ta som en junior, det ville ha vært helt magisk, fantastisk, utrolig. Rett og slett en drøm!

- Isabelle Pedersen



Trening på hjemmebane, Fana stadion i Bergen :)

Tirsdags morgen ankom jeg da hjembyen min Bergen for å gjøre den siste oppladningen mot EM som er om en knapt uke. I går kom innkallelsen til Junior EM på mail og den offisielle listen på utøvere. Så nå er den 100% offisielt at jeg er tatt ut til EM ;) Dette kan dere lese på linken http://www.friidrett.no/idrett/toppidrett/Sider/Uttak.aspx.

I går var det lett eksplosiv vekt trening og litt spenst. Før det hele avsluttes med utløping og tøy. Ganske herlig trening. Selv om jeg kjenner at jeg er litt små sliten. For i hode kjører jeg bein hardt på, som Olav Tufte har sagt "Jeg er så sliten. Og det er så deilig å endelig være ferdig. For i hode har jeg rodd om og om igjen. Jeg har rodd dette løpet over 100 ganger i hode". Bare hos meg har jeg ikke rodd, men løpt hekk i ukevis nå.

I dag var det igjen klart for hekk på planen. 

En av drill øvelsene jeg gjør på hekketreningene mine.
Prøve å skape mer hurtighet og bedre teknikk.

På planen var det bare et par løp med gode pauser, så det ble litt tid til av slapping og kos mellom løpene. haha.

Sammen med formen blir teknikken bedre og bedre, og det blir lettere og lettere å løpe 100 mhk. For søren så tungt det er når man ikke er i form, jeg høres ut som et esel når jeg kommer over målstreken. Pusting og pesing til tusen... Den tiden er heldigvis forbi nå! I dag føltes det veldig lett på trening. Det var ikke så tungt å løpe hekk i dag, jeg klarte å fokusere 100% på de arbeidsoppgavene jeg skulle og ga ikke opp. Jeg fikk også ekstra trening i dag, noe jeg synes er helt greit. Siden jeg søren ikke orket å snu løps retning og måle alle hekkene på nytt, løpe jeg i motvind i dag. For meg var det et pluss, det gjør meg bare enda sterkere og bedre forbredt til EM. For det er ingen garanti at det vil bli medvind i EM, da er det litt greit å ha trent i motvind ;)

Men inni mellom oppladningen er det også viktig med litt Time off! Noe jeg nyter med familie og gode venner. Grilling, soling og prat på kvelden er bare koselig :) Og hjelper på både humøret og restituere til neste trening. Man får masse overskudd ved å være med venner som er sprudlende, glade, positive og energirike :)

Det neste på planen er nå en liten vekttrening til, rolig kosedag med jogg, tøy og drill og en litt mindre hekketrening enn den i dag, for å nevne noe. Så er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. For på tirsdag så reiser jeg og resten av laget til Tallinn i Estland for å konkurrere om hvem som er den beste juniorene i Europa!

- Isabelle Pedersen

The Boss, Coach and myself ;)

På mandag som var min siste trening med min kjære trener Trond, før jeg reiser hjem for å trene siste resten i Bergen. Og han reiser til Ostrava og U23 EM. Siste trening var selvsagt hekketrening, og den gikk strålende! yeeah! Etter å ha fullført 13 års skole gang, og blitt helt tidsutøver har det strømmet til med masse energi. Endelig kan jeg fokusere på det som gir med mening her i livet, og ikke lese knusk tørre dikt fra 1800 tallet på gammel norsk... Huff av meg!

Den siste tiden har det vært mye fokus på teknikk, og det å skape overskudd. Det har ikke vært de skikkelig hardøktene der jeg sleper meg selv hjem og ligger med en protein shake i hånden på kjøkken gulvet. For og ikke snakke om at jeg faktisk har lyst å stå opp om morgenen! Noe som er svært sjelden for oss B-mennesker ;) hahaha
De treningene jeg har hatt den siste tiden har hatt en veldig utvikling og formen er nå begynt å komme. Jeg kjenner det på hele kroppen, den killer og lengter etter å starte EM!! Men jeg blir enda holdt litt tilbake, må holde roen og ikke gire meg selv for hardt nå. Vanskelig, når lysten har virkelig slått inn for fult nå... Men jeg stoler på Trond, han har tross alt fått meg i form 2 år på rad, i 3 mesterskap, akkurat når det virkelig gjelder å presterer.

Det er sikkert mange som lurer på om jeg er nok forbred til mesterskapet med så få konkurranser, og svaret er ja. Jeg har ikke fått like mange konkurranser som ønsket før EM, men jeg har løpt en del hekk på trening den siste tiden. Det har blitt løpt 100mhk på trening som konkurranse, og det har hjelp på å finne formen. Man trenger ikke alltid å konkurrere masse for å finne formen, det handler om hvordan man bruker hode på trening. Med fantasi, innstilling og modus kan man skal vår egen lille konkurranse i hode.

Is i magen og gi jernet!

- Isabelle Pedersen







Dette henger nå på kjøkken skapene mine, slik at jeg ser det hver gang jeg er på kjøkkenet. For med mye sykdom kan jeg ikke si at selvtilliten er helt der den skal være, men etter løpet på Lillestrøm har den endret seg drastisk. Den trenger bare litt hjelp for å komme dit den skal. 

Jeg vil. Jeg ønsker. Jeg tro. Jeg tenker. Jeg håper. Jeg drømmer om at min livs dag skal komme! 

- Isabelle Pedersen 

Kjersti Tysse Plâtzer sa en gang under et foredrag i 2009 "Det er lov å ha drømmer, store drømmer. Uten drømmer er vi ingenting. For det vil komme oppturer og det vil komme nedturer, og av disse vil vi bli klokere. Når vi bli klokere har vi større sjanse til å nå målet. Det eneste vi må vite med drømmer er, vi må tåle nederlag hvis det måtte komme..." (ikke helt ordrett, men noe i den retningen)

Så klar vil jeg bli skuffet om jeg ikke tar VM kravet. Hvem ville ikke blitt det, så nær men så fjernt ifra. Det å kunne fått lov å reise til VM i Sør-korea,  Daegu, ville ha vært helt fantastisk. Vanvittig. Utrolig. Vilt. Helt sinnsykt. Det ville ha vært en drøm. Så jeg skal gjør alt jeg kan for at denne drømmen skal bli oppfylt.

Drømmer er vår motivasjon. Motivasjon er drivkraften vår. Drivkraften vår er det som holder oss i gang. Det er den menneskelige bensinen. Uten drømmer kommer vi ingen vei, livet har ingen mening da. Så drøm, tro og prøv.

Følg meg på min fanside på facebook : http://www.facebook.com/pages/ISABELLE-PEDERSEN/108129400717?ref=ts

- Isabelle Pedersen

Nå er det bare litt mer enn 2 uker til Junior EM i Tallin. Årets og sesongen store mål! Og jeg har en god mage følelse :)

Link fra dagens Lillestrøm Games: http://friidrett.no/nyheter/Sider/isabelleerigangigjen04072011.aspx 

Bilde fra Friidrett.no 


No pain no game! 

- Isabelle Pedersen 

Sesongens første løp var trolig det beste i forhold til rytme og mengde energi. Tiden ble 13.72 i motvind 2.0. De første 5-6 hekkene gikk bra men over den 6 hekken så møtte jeg veggen, veggen av hard motvind. Så det påvirket så klart både tid og enda mer jobbing for å ikke gjør for mange tekniske feil. Hadde det vært medvind på dette løpet  kunne det ha gått rimlig fort. Hadde det for eksempel vært 2.0 i medvind ville det kom vært en tid god ned på 13.30 tallen hvis jeg ikke hadde gjort for mye tekniske feil på de siste hekkene. Så det var synd, men jeje. Det kommer! :)

Når finalen kom, som ikke var mer enn ca en time senere (veldig kort tid i mellom. Fikk knapt komme ned på igjen etter forsøket før det var rett inn i callrom!) hadde arrangene snudd slik at all sprint fikk medvind. (det vil si at de byttet lang siden å løpe på, slik at det skulle bli gode tider på utøverene) Noe jeg personlig synest er mega bra, og enda flere burde ha gjort det. Å løpe i en vegg av motvind er helt grusomt og det er mye større skaderisiko med det, man kan få overbelastning som kan føre til strekk... Uansett, i finalen hadde vi ikke så mye motvind, så tiden ble bedre. Tiden ble 13.56. Siden jeg ikke har hatt noe spesielt konkurranse i år, heller ingen, så kjente jeg at jeg ikke helt var i form til å ha så kort tid mellom løpene. Tekniken var den samme som i forsøket, så jeg kan vel si at jeg er fornøyd. Det var en god gjennom kjøring før EM i Tallin om ca 3 uker... Så det blir spennende!!! 



- Isabelle Pedersen

http://www.ba.no/sport/article5659494.ece 

Det er også min første konkurranse for sesongen. Nervøs og spent!!! 

Jeg skal løpe forsøket i morgen kl 14.15 og fianlen rundt 4. Perfekt tidspunk, ikke for tidlig og ikke for sent ;)

- Isabelle Pedersen



Framo lekene:
Framo lekene er klubben min Norna-Salhus sitt stolthets stevne. Dette er et stevne vi har gjennomført i lange tider, det er en tradisjon å arrangere det. Dette avholdet hvert år i slutten av mai ? begynnelsen av juli. Og det er en fryd å være hjemme på denne tiden. Her samles som regel alle aktive utøver fra fjernt og nært i klubben i Bergen. Utrolig kjekt! Og for alle som barn og ungdom som driver med friidrett bør virkelig besøke dette stevnet. Framo lekene er vestlandets største ungdoms stevne og et av Norges største. For meg ligger det masse minner i dette stevnet, det var her jeg virkelig begynte med friidrett og begynte å bli kjent med de idrettsvennene jeg har i dagJ

Eksamener:
Fra slutten av mai til midten av juli har det vært eksamener. Jeg har gått siste året på Wang toppidrett i Oslo, og det har vært siste innspurt mot det endelige målet. Fullført 13 års skolegang! For min del var jeg av et par elever som fikk 2 muntlige og 2 skriftlige eksamener (vanligvis er det 1 muntlig og 3 skriftlige) Om jeg er heldig eller ei, det vet jeg ikke. Stress var det uansett. Det gikk meget bra på de muntlige eksemene og er fornøyd med resultatene. De skriftlige var ok, jeg har dysleksi så det å forvente 6 er å ta litt hardt i. haha.

Bislett games:
Det er en stund siden nå da, men det må nevnes. For min egen del var det lit skuffende, jeg måtte stå over på grunn av sykdom. Jeg gikk på antibiotika for mindre enn 2 uker siden når Bislett games gikk av stablene. Jeg hadde ikke fått unna gjort den viktige treningen for å løpe skikkelig fort. Men jeg deppet ikke fordi, 1 jeg hadde en eksamen dagen etter på og 2 det var god stemning på stadion til tross for det dårlige været! Det var masse gode resultater på de norske den dagen, så det var kjempe kult. Alltid kjekt å utføre jobben bra på hjemmebane! ;) Ellers var det veldig morsomt å se Mr. Bolt igjen? Fult av livvakter inne på oppvarmingsbanen (jeg hadde akkreditering på nesten hele Bislett) så det var litt kaos der nede, mildt sagt hvis du var i nærheten av han. Og det var selvsagt veldig artig å se han løpe konkurranse med max fart, også med den tiden! Noe helt annet enn det jeg har sett på trening på Jamaica.



Offisielt feiring:
Fra og med 20. juli var jeg endelig offisielt ferdig med å være ?drittunge? som jeg sier og blitt fult tidsutøver! Det var en vanvittig deilig dag! Har ventet lenge på den dagen? Ingen skole på lang stund, bare konsentrere meg om idrett og trening. Mye enklere og mye deiligereJ Så det kommende året nå skal jeg satse 100% på friidrett og hekkeløping, og se om jeg får det fremstegene jeg virkelig ønsker. Ingenting i verden hadde vært mer gledelig enn å bli pro!!

Trening:
Det har vært litt opp og ned på trening på grunn av alle påvirkningene fra skolen og sykdom. Men det som har vært gjennomført har vært veldig bra! Det har hele tiden vært fremsteg og formen har stadig blitt bedre. Noe som har vært beroligende! :)

- Isabelle Pedersen

- Isabelle Pedersen