Jada. Jeg har lovet å skrive sjeldent, maks ett par ganger i året og den grensa har jeg allerede slått.

Ting skjer. Har stumpa røyken, snakka med banken, ordna meg lån og ser nå etter leilighet. Kos! Står ikke mindre enn 10 kasser utenfor soverommet mitt nå. Gleder meg til å sitte i en egen kåk, ta opp gitaren, klimpre litt. Høre på Spotify. Finne nye sanger til en forandring. Tenne stearinlys. Se film. Synge høyt. Bruke ubrukelig lang tid på badet. Springe rundt naken. Gråte eller le når jeg føler for det. Bestemme hvilket program som skal stå på TV'n. Vaske bare mine EGNE klær. Lage nye middager. Invitere venner på besøk. Lese bøker. Sofakos. Trykke i meg usmakelig mye snop uten at noen sier noe. Gå til jobb. Lage sanger når jeg ikke får sove. Skremme meg selv med dårlige skrekkfilmer. Pynte.

Mer kommer altså.

Men er så uendelig glad for at jeg nå endelig kan flytte på meg. Komme meg i ett eget hjem, så får hodet og tankene heller følge etterpå. Ting står liksom stille så lenge jeg oppholder meg her.

Jeg håper på forandring.

Trenger det nå liksom ü

Show must go on.

<3

Akkurat nå har tankene satt seg fast. Jeg vil flytte og det skal helst skje med det samme. Av en eller annen merkelig grunn blir jeg veldig oppsatt på noe når jeg først har bestemt meg for det. Jeg har allerede vært på fire visninger og ennå har jeg ikke snakka med banken. Heldigvis fikk jeg sendt inn papirer til banken  idag så nå krysser jeg alt jeg har for at en boligdrøm skal bli virkelig. Det blir nok ikke store krypinnet jeg får lån til. Men alt annet enn å bo hjemme.

Misforstå meg rett. Jeg har den beste familien i verden. Men jeg har allerede "flytta" sort of. Jeg bodde jo i Oslo fra jeg var 18, på Godøya etter det og skulle bare hjem midlertidig. Det midlertidige har strukket seg ut i det som virker som en evighet og nå er jeg rett og slett bare møkk lei av å gå å trakke oppi "alle de andre sitt". Jeg har dessuten altfor mange ting til å oppholde meg her, jeg har praktisk talt alt jeg trenger til leilighet. Eneste jeg mangler er en TV, en sofa og nye kasseroller til kjøkkenet. Ellers har jeg ALT

Believe you me. Jeg har samla glass, fat, puter, pledd.. ja alt.. til den dagen jeg skulle flytte siden jeg starta på Videregående skole. Slike ting er ikke bare å gjemme bort "midlertidig".

Anyway, nå drømmer jeg meg bort i min verden og slik den skal se ut når jeg kommer meg ut herfra.

Gleder meg <3

- Trine Emilie

Kjenner jeg meg selv rett blir det verken eller. Det blir snop, film og en lang dusj.

Lucky me <3

- Trine Emilie -

Det ble iallefall ett vellykka måltid med godt selskap <3

Etterpå var det duka for vors og pokerkveld. Jeg vann selvfølgelig. hehe

Ellers var hadde vi en strålende kveld:)

Sisters <3

Ble en vellykka kveld det og gitt. Dro en tur på byen og røla litt også. Koselig!

Oppdatert treningslista mi på Spotify har jeg og, ikke noe nye sanger akkurat. Men dette er iallefall noe av min absolutte favoritt musikk for trening.

Chill <3

Jeg er trøtt, pessimistisk og burde vel egentlig ikke skrive noe her i det store og hele. Halsen klør, det er vondt og svelge og tror du faen ikke United taper mot Newcastle i tilegg?

FML!

- Trine Emilie

Det fine med vinter og kulde er alt man kan kose seg med inne. Nå er det jo ikke vært særlig vinter her i Ålesund ennå. Men kaldt nok har det vært. Og da er det fint med bøker, kakao, film, snop og ett varmt og godt pledd.

Så ettersom syken har begynnt å slippe taket og jobb står for tur i morra, tenkte jeg å bruke siste "fri"-timen på å legge meg i senga å lese. Holder på med en bok som heter Shantaram, og den er bare helt rå.

I mellomtiden ønsker jeg alle mine tro-løse lesere en fortsatt trivelig vintertid.

- Trine Emilie

Bloggen min suger. I know. Jeg skriver ca 2-4 ganger i året og det akter jeg å fortsette med. Jeg har ingen lesere, det tenker jeg heller ikke forandre på. Syns bare det er greit en sjelden gang i blant å skrive ett innlegg ett sted jeg vet omtrent ingen leser det anyway. Det er vel det man kaller latskap. Skrive her istedenfor å skrive for hånd.

Anyway, 2011 slutta jævlig dårlig og 2012 begynnte ennå verre. Nyttårsaften kasta jeg opp fra 08:00 - 17:00, Jeg spiste julemiddag først klokka halv 12. Jeg så på rakettene mutters alene. Jeg var også på legen og fikk paralgin forte, tok 2 stk før jeg la meg og våkna 3 timer etterpå ennå tettere i halsen enn dagen før. Jeg kasta opp igjen fra 07:00 - 16:00 (ish) 1. nyttårsdag. Jeg var på legen igjen fikk pencilin og sykemelding.

Jævli kult å begynne 1. jobbdag 2012 med sykedag.

Men fortvil ikke. Nå kan jo det bare gå oppover right? På grunn av syken er jeg nå på min 3 røykfrie dag. Lille søstra har fått pulsklokke, så når jeg blir frisk har jeg en til å dra meg med på trening. Selvom jeg starter med sykedag så har jeg jo faktisk jobb.  Så nå skal jeg bare bruke de neste to dagene på å lade opp, slappe av. Rydde og ordne i tingene mine som jeg ellers aldri har tid til. Og om mulig jeg blir kreativ, skrive ett par sanger.

Ellers har jeg som alle andre ett par ønsker for det nye året:

* Få skikk på treninga

* Spise Sunnere

* Slutte å røyke

* Lese mer

* Snope mindre

* Flytte

* Reise

- Trine Emilie -

Thank God we have music <3

Jeg har vært så hendig og skaffa meg Google +, som jeg synes fungerer utrolig bra. Facebook fungerte bare sånn halvveis for meg.. Og under poster jeg føler stikker godt under "Krenking av privatliv" og "elendig brukergrensesnitt", har det faktisk bare blitt verre. Nå har de laga tidslinje, slik du kan være sikker på at det du skriver på veggen til kompisen din er noe alle vennene dine på facebook kan se. Hva skjer med det?

 Det er for all del fint å ha ett sted å poste ting, sånn som her på bloggen, på face eller på google +. Men tenker egentlig folk over hva de skriver til tider?

Man kan raskt bli dradd inn i en verden hvor man glemmer at nettet ikke er det samme som å sitte på stua å snakke med vennegjengen. Og at virkeligheten skal faces etter man logger seg ut. (måtte skrive faces, fordi det var så ironisk.. hehe)

 Senest ikveld traff jeg noen på fest som hadde lagt en status på profilen sin, fått en slibrig komentar tilbake og som deretter satt å irriterte seg med argument som "Hvorfor faen bryr han/hun seg?" "De har ingenting med det å gjøre.."

Så tenker jeg, nei de har jo ingenting med det å gjøre. Men hvorfor dele det på statusen da? Det er en tynn linje mellom det folk vil vise og hvilke kommentarer de vil ha tilbake mot kommentarene de får; og da er det plutselig ikke så greit lenger likevel. Og jeg må si jeg virkelig undrer meg av og til, om folk tenker over hva de deler.

Noen sa en gang "Face your problems, don't facebook them"

Utviklingen i det hele er faktisk skremmende. Nettop fordi noen faktisk går veldig langt, rent informasjonsmessig, i det de skriver. Noen poster bilder i hytt og gevær å glemmer å låse profilen sin. Noen låser den uten at det faktisk funker. Og jeg bare undrer, hvor ble det av dagboka, fotoalbumet, det realistiske og ikke virituelle, hvor ble det av bestevennina man ringte når noe hadde skjært seg. Alt tyder på hun fortsatt er der, men fordi flertall skaper mer medlidenhet eller mer hysteri er det mer spennende å legge ut drittdagen i detaljer på internett.

Jeg er ikke dum, og vet at alle kan poste en sang eller en tekst, ett lite ord om hva de føler. Noen kan ytre frustrasjon, sinne, håpløshet eller glede, engasjement og livets lykke. Og alt er jo egentlig greit.

Jeg tenker på de mer ekstreme, detaljerte, postene. De hvor noen krangler og du vet omtrent hele historien bare ved ett tast på pc'n.

Tenker vi over det? Kjører vi bare på uten hemninger for hva konsekvensene kan være? Eller er samfunnet bare blitt slik?

Jeg finner det iallefall a bit odd, at for 35 år siden var det tabu å snakke om å gå på psykolog, mens idag regelrett stuffer man slik informasjon rett på statusen sin. Og er man "heldig" og har Android eller Iphone, så kan man jo bare bruke de forskjellige appene og taste inn adresse med kart og veibeskrivelse.

Det er litt drøyt, er det ikke?

Hearts beating faster than what's normal

Why does it seem the world's built for couples only?

Why does it hurt like winter's cold?

Thought honnesty made perfect

what imperfect would desire

But it's the indifference I seek higher.

And it's sad really.

If only I too, was made of stone.

An icecold heart, not flesh and bone.

I'd be sailing the clouds

floating at ease

dream the dreams I had before

 you broke me.



(bildet er lånt: www.weheartit.com)

Hei, nå er det sånn passe lenge siden sist. Ikke helt meninga det, men jeg får prøve på nytt. Nå er det vår i vente, så kansje jeg får litt inspirasjon til bilder osv å legge ut her på den nesten urørte bloggen min:)

I mellomtiden ville jeg bare si at...

Jeg og Emma har laget oss musikkblogg.

Her finner dere iallefall musikken til meg og Emma:

www.neversilence.blogg.no

-.-.-

- Trine Emilie.





Og det suger.

Heldigvis er det helg igjen i morgen <3

Gledeee ü



Nemmelig. Jeg og Emma har begynnt å øve igjen. Videoer av sangene våre kommer jeg til å poste her etterhvert. Og siden vi nå har fast dag så kommer det faktisk kansje til å skje.
Ustyrtelig lenge siden sist jeg var her.

Ikke like mye har skjedd som tiden skulle tilsi, men en liten oppsummering er vel på sin plass.

1. Jeg har startet som Trainee i Christiansen Partner AS, jeg stortrives og har mer ansvar nå enn i noen jobb tidligere. DIGG.

2. Jeg har begynnt å trene på aktiv. Jeg kom igang, datt ut av det. kom igang igjen. Så datt jeg utav det igjen og nå har jeg planer om å begynne fra scratch. Wish me luck.

3. Jeg har fortsatt type. Verdens beste som nå i helga kjøpte meg splitter nye langrennsski. GLEDE <3

4. Jeg har laget årets første rundstykker, kake og kanelsnurrer. Yum!

5. Jeg har gått årets første langrennstur, nå på lørdag på fjellsætra faktisk. Det var kjempegøy, kjempedeilig og litt skummelt:)

6. Jeg har halveis fått kontroll på økonomien. Noe som er perverst lenge siden sist! Sweet ü

7. Jeg har som sagt - begynnt å øve hver mandag med flinke Emma. Så stay tuned for sang-oppdateringer.

8. Jeg har som min årlige tradisjon også i år laget store planer jeg aldri kommer til å gjennomføre.

9. Jeg har fått døgnrytme. Såpass at jeg våkner tidlig av meg selv i helgene når jeg faktisk har fri. Som suger btw.

10. Jeg har kutta ned på røykinga. Noe som slett ikke er imponerende nettopp fordi jeg røykte skammelig mye til å begynne med.

11. Jeg har vært i ettårsbursdag til fadderbarnet mitt.

12. Jeg har stått på alle eksamenene.

13. Jeg mistet en venn natt til 13. Februar. En av de mest fantastiske jentene på jord!

I?ll catch you on the flipside Bonkii

<3

Men alt i alt har jeg hatt mest fantastiske dager. Og Gudene vet jeg også  har  fantastiske minner. Det skal jeg aldri glemme :)

I love you

bip bip mm tuttuuuut

-.-.-.-.-

Jeg har iallefall lært. OM det er lenge siden du var syk, ikke snakk om at det er lenge siden du var syk. BAM. Så smeller det.

Anyhow

-.-.-.-.-.-

Jeg har kommet i gang med treningen min, forrige uke hadde jeg 4 treninger og spiste bare snop fredag/lørdag.

Denne uka var målet ca det samme. Jeg trente mandag, var ikke helt i slaget på tirsdag så tok meg fri da selvfølgelig.. Og voila! Her sitter jeg med omgangssyke.. så da blir det ingen trening i dag heller. Satse på jeg kommer sterkere tilbake mot helga :)

Skal komme inn med full treningsplan etterhvert så får vi se da om det gir resultater.

Wish me luck.

Forhåpentligvis få meg ett par Ray Ban <3

Chille bigtime på en strand.

Bade mest mulig...

Med en kropp som ikke er for tynn, eller for tykk ;)

Le med mine beste venner <3

Og gjett om jeg skal drikke :)

Og danse!

Selvfølgelig hører hangover'n med
hvis ikke....

Jeg skal ta igjen slagern fra i fjor sommer og sovne på veien... Heheeh...

(alle bildene er lånt fra www.weheartit.com)