Dagens ord

Forkynn Ordet!

Tue, 17 Nov 2009 20:29:12 GMT

Dagens ord må ta en pause i eksamensperiden. Derfor passeres oppgaven videre i mellomtiden.

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
2. Tim. 4.2.

Takk og bønn for menigheten. Paulus' brev til filipperne 1.6-11.

Sun, 08 Nov 2009 15:41:31 GMT

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den - helt til Jesu Kristi dag. Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden. Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. Fil. 1.6-11.

Tro og bønn. Markus 11.20-25.

Fri, 06 Nov 2009 20:40:14 GMT

Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av. Peter husket Jesu ord, og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.» Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: 'Løft deg og kast deg i havet!' og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres ? tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. Mark. 11.20-25.

Elsk deres fiender! Lukas 6.35.

Wed, 04 Nov 2009 10:40:08 GMT

Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Luk. 6.35.

Be for hverandre!

Saligprisningene. Matteus 5.1-12.

Mon, 02 Nov 2009 14:59:41 GMT

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:

    «Salige er de som er fattige i sin ånd,
          for himmelriket er deres.

    Salige er de som sørger,
          for de skal trøstes.

    Salige er de ydmyke,
          for de skal arve jorden.

    Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
          for de skal mettes.

    Salige er de barmhjertige,
          for de skal få barmhjertighet.

    Salige er de rene av hjertet,
          for de skal se Gud.

    Salige er de som skaper fred,
          for de skal kalles Guds barn.

         Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
          for himmelriket er deres.

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Matt. 5.1-12.

Liets vann og livets tre. Johannes' åpenbaring 22.1-5.

Sat, 31 Oct 2009 19:57:45 GMT

Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Når Herren kommer. Paulus' første brev til tessalonikerne 4.13-18.

Wed, 28 Oct 2009 14:40:31 GMT

Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene! 1. Tess. 4.13-18.

Høre og gjøre. Jakobs brev 1.19-25.

Mon, 26 Oct 2009 22:01:08 GMT

Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning. Jak. 1.19-25.

Tro i prøvelse og fristelse. Jakobs brev 1.2-18.

Sun, 25 Oct 2009 19:52:30 GMT

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt, og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.

La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt. Jak. 1.2-18.

Jona i Ninive. Jona 3.1-10.

Sat, 24 Oct 2009 17:38:27 GMT

Herrens ord kom til Jona for annen gang, og det lød så: «Stå opp, gå til storbyen Ninive, og rop ut over den det budskap jeg gir deg!»

Jona stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang. Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: «Om førti dager skal Ninive legges i grus!»
Da trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt, både store og små. Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.

Etter påbud fra kongen og hans stormenn ble det utropt i Ninive: «Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe skal spise noe; de skal ikke gå på beite og ikke drikke vann. Men de skal kle seg i botsdrakt, både mennesker og dyr, og rope til Gud av all makt og vende om fra sin onde ferd og den urett de gjør. Kanskje Gud da vil endre sin plan og holde sin brennende vrede tilbake, så vi ikke går til grunne.»

De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet. Jona 3.1-10.

Paulus' brev til filipperne 1.27-28.

Thu, 22 Oct 2009 21:39:38 GMT

Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne. Dette er et tegn fra Gud, et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere. Fil. 1.27-28.

Pris Herren! Salmenes bok 106.1-5.

Wed, 21 Oct 2009 18:58:17 GMT

Halleluja!
        Pris Herren, for han er god,
        hans miskunn varer til evig tid!
        Hvem kan regne opp Herrens storverk
        og prise ham for alt han har gjort?
        Salige er de som gir akt på Guds vilje
        og alltid gjør det som er rett.
    Herre, kom meg i hu og la meg få kjenne
        den godhet du viser ditt folk.
        Kom til meg med din frelse,
    så jeg kan se dine utvalgtes lykke,
        glede meg med ditt glade folk
        og prise meg lykkelig sammen med dine. Sal. 106.1-5.

Tjeneste og lidelse. Paulus' andre brev til Timoteus 2.1-7.

Tue, 20 Oct 2009 11:59:16 GMT

Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Bær også du lidelsene, som en god stridsmann for Kristus Jesus! 4 Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen. Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen. Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt. 2. Tim. 2.1-7.

Fasthet mot vranglæren. Paulus' andre brev til Timoteus 2.14-21.

Fri, 16 Oct 2009 13:17:54 GMT

Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte. Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann. Blant dem er Hymeneos og Filetos, som har forvillet seg bort fra sannheten. For de sier at oppstandelsen allerede har skjedd, og de bryter ned troen hos folk. Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: « Herren kjenner sine», og: « Hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg fra urett.» I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, de første til fint bruk og de andre til simplere bruk. Den som renser seg og holder seg borte fra slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til all god gjerning. 2.Tim. 2.14-21.

Dette blir ord for helgen frem til madag. Be for hverandre!

Vanskelig å tro. Paulus' andre brev til Timoteus 2.13.

Thu, 15 Oct 2009 16:01:01 GMT

Er vi troløse
så er han trofast
for han kan ikke fornekte
seg selv.

2.Tim. 2.13.

Å fange mennesker. Lukas 5.1-11.

Wed, 14 Oct 2009 13:39:27 GMT

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. Luk. 5.1-11.

Troskap. Paulus' første brev til Timoteus 6.14-19.

Mon, 12 Oct 2009 20:16:56 GMT

Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer. Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
          han, den salige og eneste hersker,
          kongenes konge og herrenes herre,

          den eneste som er udødelig,
          som bor i et lys dit ingen kan komme,
          han som intet menneske har sett
          og ingen kan se.
          Ham tilhører ære og evig makt! Amen.

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. 1. Tim. 6.14-19.

Markus 1.14-20.

Sun, 11 Oct 2009 17:19:37 GMT

Jesus begynner sin gjerning
Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

De første disiplene
En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garna ligge og fulgte ham. Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
Mark. 1.14-20.

Led og døde i vårt sted. Jesaja 53.4-12. og Matteus 8.17:Paulus' brev til Romerne 4.25.

Wed, 07 Oct 2009 21:39:08 GMT

Fra GT
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
        og våre smerter bar han.
        Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.

Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.

        Vi fór alle vill som sauer,
        vi vendte oss hver sin vei.
        Men skylden som vi alle hadde,
        lot Herren ramme ham.

Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.

        Gjennom trengsel og dom ble han revet bort.
        Men hvem i hans samtid aktet på det?
        Han ble utryddet av de levendes land,
        måtte dø for sitt folks overtredelse.

        De gav ham en grav blant ugudelige,
        hos en rik mann, da han var død,
        enda han ikke hadde gjort noen urett,
        og det ikke fantes svik i hans munn.

        Det var Herrens vilje
        å knuse ham med sykdom.
        Men fordi han gav sitt liv til soning,
        skal han få etterkommere og leve lenge,
        og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.

        Etter all sin møye og sjelenød
        skal han se lys og mettes.
        Min rettferdige tjener
        skal gjøre de mange rettferdige
        når de kjenner ham;
        for han har båret deres synder.

        Derfor overgir jeg de mange til ham,
        de mektige skal han få til bytte,
        fordi han gav sitt liv i døden
        og ble regnet blant overtredere.
        Han tok på seg de manges synd
        og gikk i forbønn for syndere. Jes. 53.4-12.

Fra NT
Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
           Han tok bort våre plager
           og bar våre sykdommer. Matt. 8.17.

Han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. Rom. 4.25.

Gravlagt hos rik mann. Jesaja 53.9. og Matteus 27.57-60.

Tue, 06 Oct 2009 13:03:05 GMT

Fra GT
        De gav ham en grav blant ugudelige,
        hos en rik mann, da han var død,
        enda han ikke hadde gjort noen urett,
        og det ikke fantes svik i hans munn. Jes. 53.9

Fra NT
Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. Matt. 27.57-60.