Ellers takket jeg akkuratt fint nei til tidenes arrangement; Ladys night på Tollboden førstkommende fredag. Personlig kan jeg ikke tenke meg noe verre. Jenter? Bare jenter? Takker meg heller til en god runde tetris. 

Dagen har dessverre ikke bare dreid seg om velsmakende drikker og sittekomfort; foten min har nemlig blitt hardt skadet. Blodet sprutet og amputering var nesten nødvendig idet jeg snublet over noe udefinerbart rot på verandaen og tråkket rett i noe som nesten spiddet foten min. Heldigvis så leger Ole Brum - plaster det meste. Nå er jeg nesten frisk igjen, snille jenter leger fort som ordtaket sier. I morgen skal turbuksa på og pølsene i termosen, en aldri så liten eventyrferd til Odderøya står nemlig på agendaen.

I Februar gikk turen til Kina, der turen fikk en bokstaveligtalt pangstart med millioner av kinesere som fremdeles feiret nyttår. På vårt hotellrom i 15. etasje med utsikt over store deler av Beijing, eksploderte fyrverkeriene på andre siden av vindusglasset. Fyrverkeri på nyttår vil aldri bli det samme igjen. Timeplanen var stram, og vi rakk både å se Lamatempelet, Den himmelske freds plass, Den forbudte by, Kullhøyden, Et tehus, Det himmelske tempel, en Cloisonnèfabrikk, Åndealeen, Minggravene, En lokal landsby og ikke minst Den kinesiske mur. Turen var flott, og mitt første møte med Asia ga mersmak.

Etter å ha fyllt mine etterlengtede 20 år i mars, ble det bestillt en tur til Jordan i April. Destinasjonen het Aqaba, og var en turistby inneklemt mellom Saudi-arabia, Egypt og Israel. Mye av tiden gikk til strandliv, men vi dro også på en utflukt til ørkenen Wadi Rum og tok en firetimers busstur nord i landet for å bade i Dødehavet.

Med lite ferie til gode, ble sommeren tilbrakt på jobben i Kristiansand. Vi fikk noen veldig fine dager i juli, og jeg fikk se Sørlandet på sitt aller beste.

Etter sommeren venter studiestart. Jeg og flere fra klassen hadde bestemt oss for å være faddere for nye samkomere som skulle ta vår plass som nykomlinger. Fadderuka bestod av det en fadderuke skal bestå av, og vi fikk blant annet se Veronica Maggio opptre på universitetsområdet.

Etter å ha vært på flere visninger, fant vi endelig en leilighet som falt i smak. Emil kjøpte leiligheten, og vi var klare til å pusse opp. Jeg kunne ønske vi tok noen bilder fra før vi startet, for det var ikke særlig fint. Kjøkkenet var smurfeblått, stuen var gul, gulvet var rødt og hvitmalingen hadde gått ut på dato for lenge siden. Nå er alt malt, og stilen faller mer i egen smak.

Det har tatt litt tid, men som ukene går begynner ting å ta form. Det var lenge mye basismøbler, men det starter nå å bli mer hjemmekoselig og fint. Jeg er veldig glad i denne leiligheten; jeg kan nesten ikke vente til sommeren slik at vi kan ta den solvendte verandaen i bruk også!

I Desember sluttet jeg i jobben på Telenor, og fikk en jobb på Lefdal. Jeg har jobbet relativt mye, så dette vil nok også bli en merkbar omvelting for meg i 2012.

Litt på etterskudd, men bedre sent enn aldri: Godt nyttår! Jeg tror 2012 blir ett kjempeår.

Nå gleder jeg meg til den 22. desember. Det er flere måneder siden jeg har vært hjemme nå, så en lang juleferie i hjemlige strøk skal bli ganske deilig. Mine kokkeegenskaper blir sakte, men sikkert bedre; allikevel ikke i nærheten av skillsene til min kjære mor og far.

Jeg er lei av å dagdrømme om Piere Bourdieu, fundere over Talscott Parson sin funksjonalisme,  og å bruke Emile Durkheim som forklaring på mine egne eksamensdepresjoner. Det er langt på vei på tide å bytte ut disse avdøde samfunnsviterne ut med en eneste mann som har forklaring på alle problemer på denne tiden av året. Ikke bryr jeg meg om hvor irrasjonell han enn måte være som velger å fly over hus med gaver til alle uten å kreve noe tilbake. For første gang i historien vil jeg heller sitte på fanget til julenissen, enn å ha samfunnsvitere trampene rundt i hodet mitt. God jul.