Men selv om det nærmer seg så er det ikke ferie enda... I dag har vi hatt koreansk, det språket jeg kan dårligst av alle tre. Kjersti derimot hadde greid seg mye bedre enn med og notert som en gal. Men til gjengjeld så har hun også lært en god del mere enn meg.

Når jeg etter en stund forvillet meg bort til Julie hadde hun noe jeg forstod meg litt mer på. Pent, ikke sant?

Nå er det altså etter skolen... Kort dag i dag, passer meg fint, så kan jeg få pakket litt. Hittil har jeg gjort en ting... Jeg har åpnet en skuff og sett nedi den. Har jeg sagt hvor mye jeg hater og pakke? Foretrekker helst og bare kaste alt ned i en veske ca en time før avreise...

Også kaster jeg inn ett random bilde av meg. Trøtt, sliten, litt småforkjøla, men det er nå meg! Usminket og, for den del. Så selv med ett skjevt smil, ettervekst, arr i pannen, brunnflekker på øynene og spiss hake så er jeg glad i meg selv. Er jo tross alt en kropp og ett fjes jeg skal bære for resten av livet. Mye bedre å lære seg og være glad i det man har, enn å surmule over det man aldri kan få!

JEG

REISER

TIL 

ASIA!

Jeg skal se verden, jeg skal oppleve nye ting, og jeg skal gjøre det med en gjeng fantastiske folk. Men det er ikke eneste reisen jeg skal på i år. Jeg pakker næmlig sekken i sommer og sier takk og farvel til Norge for en stund. Min kjære og meg skal kaste oss på første og beste tog som til slutt skal ende opp i Italia. Ja, du tenker nok rett, jeg skal på interrail! Tre uker med tog rundt i Europa.

Turen skal gå fra Norge, med første stopp i Tyskland, men ikke mer en noen timer før det bærer videre til Praha. Vi håper å få noen dager der, drikke øl og spise masse god mat, før vi drar videre til Alpene. jeg har næmlig hatt lyst og gå på fjelltur der siden jeg var den en vinter for noen år tilnake. Og så glad jeg har blitt i å trene passer det meg perfekt. Etter noe som sikkert kommer til å drepe alle musklene mine, er det videre til Italia. Oppleve kulturen, stemningen, maten og for å ikke snakke om varmen. Kroppen min kommer til å være bedre en på lenge, det kan jeg allerede nå banne på. Vedder på mindre leddsmerter og mer velvillig rygg!

For hver dag som går kommer det flere land på listen, og Word-dokumentet blir lengre og lenge. Må innrømme at tanken på hvor mye penger som kommer til å gå svir litt. Men jeg priser meg hvertfall lykkelig da for at jeg gjerne jobber både helg, kveld og natt for at dette skal gå fint!

Jeg sa for en stund siden at Apple hadde gidt meg ett plaster på såret for den ødelagte macen. Det var en søt og nett Ipod Shufle! Den kommer til å være perfekt når jeg er ute og løper. Vil vel egentlig for det meste bruke den til lydboken min, men synes det er hyggelig av Apple og gi meg den.

Ellers i dag så vet du vel at det er Fastelavn. Det feires jo langet rundt med boller! Jeg har aldri vært den som sitter meg ned og lager pynt, men sitter pris på litt god bakverk. Og selv jeg som ikke er fan av krem, nøt jeg denne bollen.

Men en ting som er anderledes her fra Bergen, er at de ikke hadde noe syltetøy på. Jeg var ikke den eneste som savnet det søte klisset, men vi tok oss til takke med kanel. 



Jeg må enda en gang få si hvor lykkelig jeg er for endelig å kunne koble opp kameraet til macen. Kan vel trygt si at jeg sitter i en slags lykkerus nå, mett med et stort smil rund munnen. Jeg har så mye å vise verden, og det kan jeg endelig få gjøre slik som jeg vil!

I litt under fire fanastiske uker skal jeg farte rundt i Kina, Japan og Sør-Korea. Språket har jeg jobbet med, pakkelisten er snart klar og vaksinene er tatt. Hvem skulle trodd at to uker kunne ta så lang tid...

Programmet er fastsatt og jeg antar at jeg vil kunne ta fantastisk mye bilder! Macen skal være med, men kan ikke love at jeg får blogge. Pga strenge regler i Kina, er mange deler av internette stengt og nette er generelt svært treig. Men jeg skal prøve så godt jeg kan. Om det i såfall ikke blir blogging når jeg er i Kina, skal det så vist bli det når jeg er i Japan og Sør-Korea!

Så nå er det bare for meg og bite negler de neste to ukene... 

Dagen begynte med at Siri og Lena stormet inn i klasserommet med bokser bestående av hjemmelaget kjeks og muffins. I all hemmelighet hadde de stått på en uke for å gi oss en overraskelse.

Etter alt for mange timer med skole, var det på tide med diskusjon. Jeg ble bare plasert på en gruppe, uten en formening om temaet, og det ble forventet at jeg skulle stå for en sak jeg ikke kunne noe om. Det gikk jo sin gang, min fem minutter med forbredelse holdt hvertfall til å ikke bli gruset. Men jeg missliker sterkt å måtte stå for noe jeg vet ikke er sant. Så etter en litt for lang dag kom Tonje å ga meg dette brevet. Det er slike småting som får meg til å smile.

Siden jeg er en så flittig skolepike *kremt* så satt jeg og leste biologi på kvelden når Johannes kom og delte ut sjokoladehjerter til alle som satt der. Igjen, det handler om disse småtingene som gjør dagen så mye enklere.

Så kom vi til dagen i dag, og brevet jeg så sårt har ventet på siden tirsdag. Min kjære hadde vært søt nok og skrevet ned noen ord som fikk tårene til å presse bak øyet. Hver har sagt at det ikke er mulig å være glad i noen som er langt vekke? Nei, jeg tror aldri dette korte hadde betydd like mye for meg om jeg hadde vært rundt han hele tiden. 

Glad i dere alle som gjorde noe ekstra for å gjøre dagen min perfekt. <3  

Canon ESO 450D + Sigma 18-200mm F3.5-6.3 DC OS

Beskrivelse

FINN-kode: 33237181

Om mer info, ta kontakt på; Elisabeth92_@hotmail.com

Lørdagsmorgen kom og jeg måtte bare ta det første å beste... Endte opp med at jeg fant noen bilder av alver, nymfer, fe'er og druid'er, og begynte å sitte sammen noe. Ut og klippe greiner, lime de til fjeset, sminke meg, på med skjørt og korsett, flette håret, lime greiner til hendene osv. Resultatet ble jeg egntlig ganske fornøyd med, og selv om jeg var dødens nervøs når jeg sto å ble tatt bilde av, ble det en vellykket dag. 

Til min store glede endte jeg opp med å vinne prisen for best kostyme! Det varmet i hjerte, og nå er det bare å vente til bildene kommer fra fotografen. Håper å få publisert i løpet av uken, så det er mulig å se noe litt bedre en de jeg tok med mobil (bilde av fjeset mitt er tatt av Julie).

Jeg ringer der jeg har kjøpt den og sier problemet, og vi kommer til en enighet. Helt greit, ikke noe problem.

Så hadde jeg jo ett innlegg jeg skulle publisere, eneste jeg mangler var å sitte inn noen bilder jeg hadde tatt. Jeg instalerer cd´en jeg fikk med, plugger i kameraet og... Nei. Den finner ikke kameraet.

Samme med mobilen min... Plugger den i og macen står bare å søker, mobilen sier den er koblet opp. Macen nekter for det.

Jeg slår den av og på, og den bare står og hakker... 5 omstartinger måtte til før den kom seg på igjen...

Og nå begynner jeg å lure på om jeg gjør noe riv ruskende gale? Har noen andre slete sånn?

Men dagen i dag var fantastisk, det er en slik dag en jente som meg sitter pris på:

? Langt bad i badekar, men stearinglys rundt oss og redbull i glassene.

? Planlegging av interrail turen vi skal på i sommer.

? Film (selv om jeg var lite lysten på å se Matrix 2) og South Park.

? Mye kosing.

? Matlaging.

? Og en søt liten gave. En ring med en ugle på, det dyret jeg har en forkjærlighet til!

For selv om det er trist å forlate Bergen, er det på tide og snu på ting og se det fra den lyse siden!

? Jeg kommer hjem til skole og fantastiske folk.

? Jeg har alltid noe å gjøre på.

? Jeg vil kunne ta bilder igjen <3.

? Skulderen er fin.

? Snart er det klart for tur til Asia!

Så i morgen er det vel bare å tvinge seg selv til å smile, pakke kofferten og gjøre meg klar til å ta flyet på onsdag!

Toten FHS Here I come!

Men selv om dagen begynte tregt, har den ikke vært helt bortkastet. Etter en god frokost og ordning av lydbok til Ipoden min fikk jeg trene litt. Kan jo forsatt ikke trene ordentlig, ingenting i overkropen forelksempel. Men det stopper meg ikke fra å trene bein og mage. Min kjære har gidt meg noen treningstips, og akkurat nå gleder jeg meg IKKE til i morgen. Jeg kommer til å ligge i forsterstilling med stølhet i magen; det er lett og forutse.

Oh hva mer enn å trene har jeg gjort i dag? Jo dusjet, tatt ansikstmaske, spise gode hjemmelagde kjøttkaker, beundret den nye ringen min, lest blader osv. Okei dagen har ikke vært den mest produktive... Men jeg er nå hvertfall kost meg i dag!

Jeg savner kameraet mitt... Så jo ikke meningen med å ta det med meg til Bergen når jeg ikke hadde arm til å holde det. Den tanken skulle jeg ikke tenkt. Armen er bedre, ikke god nok, men det fungerer til å holde ting. Jeg kunne alltid greid å knipse noe bilder med å sitte den på en hylle og trykke på selvutløseren... MEN:

Kort, Kortere, Kortest:

Jeg vil klippe meg. Det langet håret skal vekk! Eller..? Jeg vil, men er usikker, alt frister. Men tanken på at jeg kan ende opp snauklipt av en frisør jeg trodde kunne noe? Vet ikke om risken er verd å ta... Er den det?

Det vil med andre ord si jeg er på vei tilbake på skolen snart, når influensaen er blåst bort og armen har helt bevegelighet. Jeg vil ikke kommer tilbake til skolen og gi Malin gleden av å kalle meg krøpling. Jada, vi har verdens beste humor, lær deg det!

Så ja... Det var en liten oppdatering til jeg har noe mer fornuftig å snakke om.

Men det tar ikke fra meg julegleden!

I går var siste juledag, og det måtte feire ekstra, div pynte meg i kjole og julekofte. Som en familietradisjon var alle sammen samlet her for å spise kalkun. Tradisjonen har vært i live i 18år, og er en jeg håper vil forsette i mange år videre.

I går var uansett en fantastisk dag! Alle dere julemiddagelskere må ikke skyte meg, men jeg var lykkelig med å spise god kylling. Fløte, grønsaker og kylling i steikeovnen, mens de andre spise pinnekjøtt.

Men maten var ikke høydepunkte for kvelden, for meg var det gavene! Mamma og pappa hadde året overraskelse til meg; koffert og keyboard! Jeg har sittet og klonket på det i morgentimene, selvfølgelig i pysjen. Sånn det skal være i julen; sove lenge, gjøre som man vil, spise mye god mat og se på tv.

I morgen kaller litt av hverdagen meg tilbake, da blir det jobb. Hver dag denne romjulen skal jeg stå og ta imot bestilling av slitne skiløpere som trenger en matbit. Kan ikke si det blir kjedelig å jobbe, for dette er faktisk noe jeg har gledet meg til. Alle andre på kafeen er engelsktalende, og de er virkelig ivrig å lære meg kulturen fra hjemmlande sitt; Australia. Så det blir tre timer med latter, koselige kunder og mye nytt å lære.

Uansett kommer det til å bli en fantastisk feiring. Nå sitter jeg med beina på bordet, ser på Askepott og sikler på gavene. Jeg kommer sikkert til å notere litt Kinesisk etterpå, bare for å få tiden til å gå. Kanskje jeg skal ta noen bilder, og på mystisk vis greie å få det inn på denne lille dataen jeg har på fanget. MAC`en tilbringer nemlig jul på verksted. Men da jeg er glad jeg har mobil, slik at jeg er sikker på at jeg kan få bilder inn på en eller annen måte. Og med dette bilde har jeg bare en ting og si til alle mine fantastiske lesere:

GOD JUL!

Med kulde, men ingen snø i Bergen, var det likegreit å holde seg inne på kafe, nippe litt i økologisk te. Har forsatt ingen julestemning. Synes det blir for tafatt og henge opp litt lys i ett vindu og erklere at det nå er jul. Jeg synes det så mer ut som piggtråd i lysform enn noe som skulle gi meg den rette stemningen.



Men som avtaler flest, er det altid noe som blir forskjøvet, og timer å slå i hel! Heldigvis har jeg søte Mari som alltid har døren åpen for meg. Ikke bare holdt hun meg med selvskap på mandagen, men også tirsdagen når jeg hadde en del tid før jeg skulle møte min kjære.

Etter dette bilde av Mari, som inherdig lager handleliste til en av de titals tingen hun skal gjøre før jul, ville jeg hatt bilder av kvelden til meg og min kjære. Den gode middagen, på kino å se Sherlock Holms, hans utmerkede insats ved å støtt meg hjem når jeg hadde falt på isen og den koselig kvelden hjemme. Alle de bildene jeg burde ta. Jeg bare burde burde litt... Men den gang ei.

Jeg sjekket inn, og flaks for meg, var det en feil ved skranken så de fikk ikke veid kofferten min. Så selv med 30kg koffert trengte jeg ikke å betale ett øre. Fikk bare denne fine lappen hengede på...

Jeg satt under hele takeoff og knipser bilder som en gal. Og jo høyere vi flydde, jo mindre så jeg av Østlandet, og jo mer klar var jeg for å komme hjem. Selv om jeg er sikker på at jeg får ett stikk i magen av savn neste uken. Jeg er lykkelig i Bergen, men for tiden hører jeg hjemme på Toten.

Jeg fikk si hei til Bergen, før jeg en gang hadde landet, når en uniformskledd jente stilte seg ved siden av meg på flyet. Den herlige Ann-Mari, min tidligere klassekamerat, sa hei til meg! Og det ble tyt og snakk som bare jenter kan. Hun som har gått i klasse med meg i tre år, kjenner til hva ulykkesfugl jeg er, og stakk en "enkeltmannspakke" i hånden min før vi gikk hver til oss. Så nå er jeg trygg om noe skulle skje... Haha!


Som overskriften sier, har jeg fått meg jobb: 26. - 31. desember skal jeg jobbe på Pudder Kafe i Myrkdalen. Så om du er der å står på ski, må du komme innom meg og hilse på!

Nå er det bare siste pakking igjen. Jeg har hjemlengsel. Skolen er fantasisk, men nå er det på tide å møte alle hjemme. Jeg vil så gjerne møte venner, familie, James og selvfølgelig tanten min. Redd det er siste gang jeg får møte henne før kreften tar over. Jeg vil hvertfall uansett være sikker på at jeg får se henne nå i julen.

Jeg er kvalm.

Har ikke sovet i natt, en blanding av litt frykt for å fly og entusiasme for å komme meg vekk. Det er fantastiske folk her, ikke ta meg feil nå. Men to måneder, hver uke, hver dag, hver time, hvert minutt med selv de beste folka jeg har møtt, sliter på meg. Alle føler det samme, det er lett å merke.

Stress.

Har enda ikke pakket kofferten, er ikke flink til sånt uten tidspress. Jeg er for trøtt, tror jeg bør sove litt... Bare ta det litt med ro før jeg endelig flyr hjem for jul!