Dagen i dag er trist og lei, kroppen samarbeider ikke og jeg er sliten- psyken går til helvete også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fokuserer bare på overlevelse og det å komme meg igjennom dagene nå. Snart er det ferie, håper jeg får hentet meg inn igjen da. Jeg vet ikke, vil bare ha en pause fra livet og fra sykdommen med alle diagnosene og plagene mine. Jeg vil bort, plis! Jeg orker ikke mer, rett og slett! Kall meg gjerne en patetisk sytepave, men jeg klarer virkelig ikke mer. Jeg prøver å jobbe mot sykdommen, men jeg kommer jo faen ingen vei! Jeg prøver og prøver, men feiler gang på gang. Folk sier jeg må prøve hardere, men jeg prøver jo hardere enn noen gang. 

I AM TIRED! 

- Rebekka<3 - 

- Rebekka<3 - 

I dag er en dårlig dag, en dag hvor jeg lett kan begynne å gråte og falle enda mer inn i depresjonen. Det er en vanskelig dag, altså.


- Rebekka<3 -

Gratulerer til dere begge, produktene vil komme så fort jeg får mulighet til å sende dem. Men til dere andre: Ikke fortvil, konkurranse vil komme igjen ganske snart! 

- Rebekka<3 -  

I dag har jeg det greit tror jeg, litt angst men greit nok. Spiser m & m sjokolade og hører på musikk akkurat nå(ja, jeg skjeier ut ofte. Men, jeg spiser sunt ellers), mens jeg manner meg opp til middag om ikke så altfor lenge. Det er en grei sag,til tross for at timen hos behandler A i morgen er flyttet til fredag. Litt surt siden jeg hadde brukt flere dager på å manne meg opp til timen i morgen, men jeg skal nok klare det.

Ellers så skal jeg ikke gjøre en drit i dag tror jeg, kanskje litt skokearbeid som jeg henger etter med, men ellers ingenting. Jeg er veldig slite og gleder meg til ferie neste uke, det skal virkelig bli godt kjenner jeg. Jeg sliter voldsomt med å takle det at jeg egentlig bør spise mer enn hva jeg gjør, da frykten for å legge på meg enda mer virkelig sitter godt i. Anoreksien vil virkelig ikke slippe tak, og hvis jeg spiser mer enn den tillater så tar bulimien over og får meg til å ha en såkalt b/p runde. Så ja, det er en vond sirkel det der. Men, det er en sirkel som er mulig å komme seg mer eller mindre ut av- noe jeg skal klare!

Men hey, jeg skal ikke klage! Jeg har det greit akkurat nå i dette øyeblikk, så vi prøver å holde oss der!

- Rebekka<3 -

Her er siste innlegg i dag, en liten hilse fra meg og...

...verdens beste Fanny!

Natta alle samnen!

-Rebekka<3 -

Maten har gått greit faktisk, for lite kalorier men greit likevel. Jeg klarer meg, selv om hodet er på trynet og tanke er shit. Men, jeg er innstilt på å klare dette! Jeg VIL, jeg SKAL og jeg MÅ! Jeg er også enda avhengig av pepsi maxen min, og drikker altså litervis av dette hver dag. I likhet med at jeg må ha litt sjokolade om dagen, så klart. Flaut, men sant!

- Rebekka<3 - 

You tell me, I have no idea! 

- Rebekka<3 - 

Jeg virker veldig slem med måten jeg snakker på med enkelte i dag, men dere skal vite at det ikke er noe vondt ment eller ment direkte til dere. Det er bare slik ting er for meg i dag, jeg er følelseslammet og utenfor i dag. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, jeg bare er ikke helt tilstede i dag. 

Ellers så har jeg spist greit, men klarte ikke holde ut og ikke veie meg før på onsdag(veiingene hos psykologen er på onsdager). Det er noe av det dummeste jeg har gjort, for nå er jeg livredd for å gå på vekta neste gang. Jippi for det, jeg er så forbanna dum av og til! Jeg missliker hvert eneste gram jeg har på kroppen min, men det vet mange av dere allerede, så det snakker vi ikke om nå. 

Ellers så skjedde det noe trist i går, men det er jeg ikke helt klar for å gå inn på enda. Vi lar det vente til jeg har fått tatt meg litt sammen, altså! Det er ikke noe jeg vil snakke så mye om her på bloggen, men kanskje om litt. 

- Rebekka<3 - 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Påminnelse om konkurranse: http://rebekka17.blogg.no/1328098836_konkurranse__bill_all.html

Tears rolling down my face, dripping on my pillow, while everything is spinning in mye head telling me that I should do something at the same time as I know how wrong it is. I know that you never ment to hurt me, but still you did. You hurt me bad, even though you didn't mean to. This thing I am writing ain't ment to make you feel bad, I just want you to know how I feel. I feel terrible, and I hope, more than ever, that this will work it selv out in the end. 

I hope for a happy ending, for a reason for me to smile, and for a reaseon for me to keep on living. I believe in love at first sight, or at least I used to, but now I honestly don't know what I believe in or feel anymore. I don't know how I feel, and I sure as hell don't know what I am supposed to do right now. 

Someone, please tell me what to do?! I don't know what to do, and I don't know how to act. I am a mean an terrible person, a person who isn't worth waisting time on! I do not disserve anything but sorrow and bad feelings, and i sure as hell don't disserve all my friends and the people who keeps telling med that they love me. Yes, I am a sad and terrible person, but what the hell do you excpect me to say when I am feeling like this?! 

Good night everybody! 

- Rebekka<3 - 

I dag er ting veldig vanskelig og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er livredd og utslitt, rett og slett.

Ellers så har jeg vært med min søster, snakket masse med henne og spist og sovet i dag. Væskeinntaket er ikke til å skryte av, heller ikke matinntaket. Men ja, jeg lever.

-Rebekka<3 -

Jeg prøver å skrive noe meningsfult på bloggen, men denne uken har alt bare blitt feil og ikke noen tekster er blitt bra nesten. Jeg vil jo blogge, men jeg bare har ikke så mye å komme med. Annet enn de stadige forklaringene på dårlig blogging, så klart. 

Ellers så har jeg ikke gjort en drit i dag så langt, bare skole og spist og stirret inn i dataskjermen med samtaler med folk. Middagen smakte hest: kylling i ovnen med et ekkelt krydder på(In other words: jeg spiste ikke noe kylling), fullkornspitabrød og salat.. dynket i ketsjup for å lage smak på det hele. Men, jeg har spist greit ellers tror jeg. En ting er i hvertfall sant: i morgen er en ny dag, en dag med nye muligheter. 

Maten min for tiden går mest i: frukt, yoghurt, riskaker/snack a jack, grove skiver med ost i ovnen og middager. Kjedelig for flere av dere, men det går i hvert fall ned. Yoghurter er en klar favoritt, kunne levd på det for å si det sånn. Og til du som stadig sier jeg kommer til å bli deformert osv: man blir ikke deformert på de mengdene eller de mattypene jeg spiser! 

Og jeg tror jeg avslutter her, før jeg snakker meg helt bort fra poenget: jeg sliter, jeg er sliten, og alt er bare kaos i hodet mitt og i hverdagen. 

- Rebekka<3 - 

Mat er nesten alt som står i hodet på meg om dagene, jeg drømmer til og med om mat. Mat er en stor del av livet mitt, jeg har jo anoreksi og har slitt med bulimi. Mat mat mat.. hele dagen lang, i tankene! 

Hva tenker du på om dagene og nettene?

- Rebekka<3 - 

En liten hilsen fra skolen, sitter å kjeder meg i norsken. Prøve på slutten av dagen i religion, er det også. Men et lyspunkt: jeg skal være med jenta mi etter skolen, gleder meg!

- Rebekka<3 -

Ellers så har maten gått overraskende bra denne uken så langt, selv om angsten er stor og selvforraktet er helt enormt, så trosser jeg angsten og spiser til hvert måltid. Ja, jeg spiser ikke de optimale 2000 kaloriene, men jeg nærmer meg mer enn hva jeg gjorde før. Jeg prøver mitt beste, og det er det som teller! 

Oppgaven til neste uke var: fortsette med å planlegge og gjennomføre måltider, samt å skrive logg og hvordan jeg har det til psykologen. Og i tillegg: skrive ned nettopp hvorfor enkelte personer er veldig viktig for meg, og hva det er med dem som gjør at jeg er så fryktelig glad i dem og redd for å miste dem. Det skal vell gå greit, I hope! En ting til: jeg skal la vær å veie meg hver dag, og bare holde meg til den ene veiingen hos psykologen som vi gjennomfører ukentlig. Vanskelig den siste, jeg føler jo som regel en veldig stor trang til å kontrollere vekt og størrelse hver dag. Samtidig som jeg er livredd for veiingene hos psykologen, fordi jeg er redd for psykologen sin reaksjon og hva han kommer til å syntes om vekten min. Men ja, jeg skal klare det! 

I skrivende stund så sitter jeg å prøver å godta at jeg må ha kveldsen min som var 1 tine skogsbæryoghurt på 150 gram og en skive med ost laget i ovnen i magen, vanskelig! Angsten er stor, men jeg skal klare det! Ellers så vil jeg ikke nevne hele matinntaket, da jeg stadig får drittkommentarer på det og kommentarer som virkelig er med på å trigge anoreksien og bulimien. Beklager til dere som fant det nyttig, men akkurat nå så trigger det vell egentlig både meg og enkelte andre. Jeg kommer kanskje til å gjøre det igjen senere og av og til innimellom, men ikke akkurat nå. 

Angsten er enorm i dag, og selvhatet er større enn på lenge. Magen står som ei kule, og jeg aner ikke hvHjelpes meg, kjenner det skal bli vanskelig å ikke veie seg i morgen for å sjekke om følelsen av å bli større er sannheten eller bare en følelse. 

- Rebekka<3 - 

Hva syntes dere om den? Kjenner dere noe igjen fra deres eget liv eller hvordan dere har det og tenker?

- Rebekka<3 - 

- Rebekka<3 - 

Nå sitter jeg på skolen, en liten frokost er unnagjort så langt og egentrening i gymmen er vell overstått. Læreren står å snakker, mens jeg slenger ikk et lite innlegg fra mobilen. Kjedelig med skole, men læreren er supergrei og forståelsesfull!

Ellers så skal jeg øve til prøve og slappe av i dag, det er i hvert fall planen. Jobben fra psykologen til i morgen med å fortelle meg selv at jeg fortjener mer osv. fungerer bra, men jeg gruer meg noe vanvittig til timen i morgen. Wish me luck!

-Rebekka<3 -

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, ingenting ser jo ut til å gjøre forlk rundt meg fornøyd. I går kjeftet mamma på meg og beskyldre meg for å ikke prøve hardt nok med maten også, og jeg er jo faen meg omtrent normalvektig og spiser mat. Ingenting jeg gjør er godt nok jo, virker i hvert fall ikke slik. Jeg får aldri en: godt jobbet, nå er du flink osv. av de her hjemme. Alt som påpekes er de små feilene jeg gjør, aldri det positive. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg føler meg bare forferdelig mislykket, og det er jo spesielt en leser flink til å påpeke.

Jeg fikk en kommentar hin dagen, hvor personen mente at alt sykdommen min bestod av var en redsel for å bli feit. Men haalo, hvis du som skrev den kommentaren hadde visst en jævla drit om anoreksi så hadde du faen meg ikke skrevet den kommentare. Anoreksi og bulimi dreier seg om så utrolig mye, for meg så bruker jeg anoreksi og bulimi som en måte å takle følelser på. Jeg bruker det somm en maske, en måte å takle følelser på, og jeg tillater rett og slett ikke meg selv å kjenne noe bra. Det er på en måte en straff, hvor jeg ikke tillater kroppen min næring i den forstand at jeg ikke føler at jeg fortjener det. Jeg fortjener ikke å ha det bra, rett og slett. Jeg orker ikke forklare hele greien nå, det kan jeg heller gjøre en gang senere og så kan DU som skrev kommentaren sette deg ned på ræven og LESE på nettet om dette. Jeg har ikke ord for hvor feil du tok, og ikke våg deg å kom her å kald meg for en bortskjemt drittunge uten at du i det hele tatt kjenner meg. 

Hvis jeg er så jævla bortskjemt som du mener, hvorfor i helvete setter jeg da alle rundt meg foran meg selv? Hvorfor vil jeg mye heller at alle jeg er glad i skal ha det bra framfor meg selv? DET er ikke å være bortskjemt, så se til for helvete å lese hva sykdommen handler om før du kommer her å kommer med slike drittkommentarer til meg! 

Beklager sint innlegg, men jeg blir bare så utrolig provosert! 

- Rebekk<3 -