"Må bare si at du har en fantastisk blogg! takk for at du blogger for den er veldig inspirerende!
Lurte på hvilket kamera du bruker (+objektiv). Ikke at jeg skal løpe i butikken å kjøpe samme, men bare lurer:}
Og en ting, kanskje du kunne skrive litt om Unge Venstre, og hva det står for.. Kunne jo bare gått inn på siden dems, men hadde kanskje vært mer "spennende" å høre det fra en som er litt yngre."

Først og fremst; tusen takk for kjempekoselig kommentar! Jeg har hatt en liten bloggpause de siste ti dagene, men jeg har blogget en del på www.klovning.tumblr.com, da det tar mindre tid.

Jeg bruker et stakkarslig Nikon D40 jeg kjøpte til konfirmasjonen min en gang for lenge siden, og det standard objektivet som fulgte med. Ikke noe hokus pokus her i gården altså, men har store planer om nytt kamera i nærmeste fremtid.

Jeg kan selvfølgelig skrive litt om Unge Venstre, og om du er interessert i å høre mer er det bare å gi meg et lite vink, så kan vi ta en tur på Tullis. Ettersom jeg kjeder meg fryktelig i fransktimen får du et fryktelig langt svar, here you go!

Unge Venstre har en liberal ideologi som handler om personlig frihet kombinert med sosialt ansvar. Det vil si at du skal få lov til å bestemme hva som passer best for deg og ditt liv, uavhengig av hva folk flest mener, samtidig som samfunnet må gi like muligheter til alle og hjelpe dem som trenger det. På en måte kan du oppsummere det i Kardemommeloven; ?Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil?.

De tre hovedsakene våre er miljø, skole og EU.

Å tenke miljø er å tenke på fremtiden. Ikke bare å bry seg om oss som bor i Norge, oss som bor i Europa eller alle de 6,5 milliarder menneskene som bor på jorden, men også om alle de mange flere milliardene som skal bo her i fremtiden også.

I Unge Venstre vil vi slutte å lete etter olje, og heller satse på forskning og utvikling av nye miljøvennlige energikilder, ettersom Norge er et land med nok penger og supre muligheter fra naturens side til å drive med dette.

Vi vil også endre skattesystemet fra å være rødt til grønt. Det vil si at vi ønsker å skatte mindre på fine ting som arbeid, og mer på ting som er forurensende for miljøet. På den måten blir det mer lønnsomt å jobbe, investere og drive bedrifter i Norge, samtidig som det blir mindre lønnsomt å forurense.

Vi mener at Norge som et av verdens rikeste land må ta ansvar, kutte CO2 utslippene og jobbe hardt for å få i stand en internasjonal klimaavtale.

Skolen er en veldig viktig del av samfunnet. På skolen skal vi utvikle oss, lære og finne områder vi kan mestre. Sånn er det dessverre ikke i dag. Den norske skolen er basert på at alle er like, at alle skal lære likt og være like flinke i alle fag.

Vi ønsker derfor at det skal være mulig å ta fag på nytt om en ikke er fornøyd, og at det skal være mulig å ha nivådelte klasser. Nivådelte klasser vil tjene både de som står svakt og sterkt i faget, ettersom de som synes faget er vanskelig kan få ekstra oppfølging på nettopp det, mens de som har lettere for å klare dette faget kan få flere utfordringer.

De aller fleste av oss kan skrive under på at en god eller dårlig lærer kan gjøre hele forskjellen. UV ønsker å utvide lærerutdanningen til en mastergrad sånn at det både blir en bredere utdanning og større prestisje å studere det, slik at vi kan få også de flinkeste elevene til å ønske å utdanne seg til en av samfunnets viktigste jobber. Det må selvfølgelig kombineres med mer etterutdanning av de lærerene vi allerede har.

Samtidig som vi vil fokusere på å forbedre den offentlige skolen, mener vi at de som føler at de passer bedre inn i et annet system bør få lov til å velge det. Derfor vil vi åpne for flere friskoler og likestille dem med de offentlige. Privatskoler bør være så selvstendige som mulig, samtidig som det må stilles minstekrav til undervisningsinnholdet.

Denne kommentaren tikket inn på bloggen i helgen, og den som spør får svar. Jeg er fristet til å svare at smådumme spørsmål gir smådumme svar, og avslutte med det, men jeg skal gi et ordentlig svar.

Mennesker er ikke statiske. Mennesker utvikler seg med tiden, og de færreste av oss forblir som de var i 9.klasse resten av livet. Jeg var i en periode hvor jeg hadde et veldig stort behov for å distansere meg fra ungdomsskolemiljøet, for å understreke at jeg ikke følte at jeg passet inn, og for å skrike "SE PÅ MEG!!" så høyt som mulig. 
Jeg startet 9.klasse med tidenes joggebukse-utrigning-sminke-fjortislook, enorme forsøk på å passe inn og et stort ønske om å aksepteres. Jeg fant raskt ut at det var ukult, og bestemte meg for å være motsatt, for å ikke passe inn, og for å ta den rollen alle definerte som "verst" - emoen. Simple as that. 
Jeg nøt å gå gjennom skolegangene mens jeg visste at folk snakket nedsettende om hvordan jeg gikk kledd og hva slags musikk jeg hørte på.  Jeg likte å vekke oppsikt, å irritere folk, å innta en rolle 100% og slippe å fundere på hvem jeg er. 
Etterhvert forandret miljøet på skolen seg litt, jeg var rimelig lei av å sminke og ordne meg såpass mye hver eneste morgen, og stilen forsvant over sommeren. 
Når det gjelder Unge Venstre kan jeg ikke si annet enn at jeg ikke fatter hvorfor jeg ikke meldte meg inn tidligere, og at jeg da nok hadde latt image og klesstil slippe billigere unna. Jeg var veldig politisk engasjert også på ungdomsskolen, og det var akkurat et slikt miljø jeg lette etter. 

Men, nå er jeg "naturlig, nøytral og fylkesleder i Telemark Unge Venstre", og takk gud for det!
Let the fun begin - 9.klasse i bilder! Ja folkens, det er veldig lov å le! :) 

OG VERST AV ALT ........ SPEILBILDER PÅ SKOLEDOEN MED MOBIL <3 <3 <3 ;********

LOL! Pappa er iPhone-geek.

Lekebutikken Ruben's Varme Gleder robber småbarn. 

I dag tok faren, lillesøsteren, Mariam og jeg turen til de to søte kystbyen Veules Les Roses og Dieppe. Der var det klipper, lange sandstrender og herlig fransk arkitektur så langt øyet rakk, og turen var i det hele tatt ganske så fantastisk.

Jeg hadde prøvd å forklare vertsfamilien hele uken hva slags brød vi spiser i Norge, men de spiser aldri noe annet enn loff, så de hadde ingen anelse om hva jeg prøde å si. Da jeg fant dette brødet pekte jeg og sa at det er sånn brødet vi spiser i Norge ser ut. Morsomt nok het brødet Pain Norvègien (Norsk brød). 

28. September kl 10.26

Etter enda to herlige dager i Rouen kan jeg fortelle at jeg har vært utrolig heldig med vertsfamilien min. Vi kommer veldig godt overens, prater masse sammen, spiser superdeilig mat og alt er egentlig flott. Mariam er veldig oppegående og smart, vi har lik humor og elsker å synge og spille piano begge to, så det er en god match. Hun snakker som sagt også veldig godt engelsk, noe jeg har funnet ut at er veldig bra. I motsetning til visse andre som sitter leeenge med  awkward silence med brevvennen sine, så snakker vi om alt fra utdanning og fremtid (drømmene våre er ganske like) til musikk, livet og kjærlighet, haha. Familien synes det er utrolig morsomt å høre om Norge, særlig er det gøy å høre meg snakke forskjellige dialekter under middagen.

Skolen har egentlig vært ganske annerledes enn jeg forestilte meg. Mulig denne skolen bare er et unntak, men jeg trodde den franske skolen var mye strengere enn det denne er. Jau, det er ikke særlig lurt å komme for sent, men ellers er det ikke særlig strengt. Hele klassen prater til hverandre på tvers av klasserommet i timen, læreren bare fortsetter å undervise. Lærerene jeg har støtt på har for øvrig vært veldig hyggelige, hjelper så godt de kan, prater med elevene og ler og smiler. Hm.

Ellers er en del fransk ungdom ganske.. umodne, vil jeg si. De er riktignok et år yngre, men å sitte på bussen og skrive lapper til gutter som sitter foran deg om hvorvidt de er ?hot or not? er litt drøyt. Særlig om en er relativt ?not? selv.

I dag legger vi oss sent, for det er onsdag i morgen. Onsdag vil si kort skole- og arbeidsdag for franskmenn, hurra hurra! Så da skal altså familien ta meg en tur til kysten og klippene og havet og vinden, noe jeg tror blir bra.

Det administrative skolebygget som skoleelevene hadde å holde seg langt unna. 


Johanna, Jeanne og Mariam. 










De to kleineste jentene noensinne. "Nå som dere har komme må vi liksom .. ha et liv". 


Et av 467 muséer vi var innom i Rouen. 














Berit <3 Plutselig gikk lærerene fra å være roboter til mennesker, veldig kult. 






Ja, Frida, du er ganske oransje og unik. 


"Jeg bare lukter på håret ditt"

Dette er Fonzy, den smågale hunden til Juliette. 

Fanny, Jutatips penfriend, holdt velkomst-skinsparty for henne. Koselig natt! 

26. September 20.48

Nå skal jeg sove. Jepp. Etter to dager i Frankrike er jeg så trøtt at jeg holder på å stupe. Vi hjemmefra halv tre natt til lørdag, og det må være lov å si at hele gjengen så ut som noen trøtte norske troll da vi hoppet av toget i Rouen senere på dagen. Ettersom Mariam var i bryllup sov jeg med Jutatip hos Fanny og masse andre franske folk - det var nemlig velkomstfest. Det var veldig koselig, franskmennene har foreløpig vært veldig delsomme og åpne. Av disse var det ingen som var særlig kompetente i engelsk, men det gikk egentlig ganske greit med fransken. Nå er jeg hos Mariam, og hun engelsken hennes er veldig god. Veldig praktisk, litt synd for fransken. Men foreldrene hennes snakker bare fransk og arabisk, så jeg får kjørt meg litt likevel. Familien er utrolig hyggelig, veldig fornøyd.

Jeg har jo vært i Frankrike flere ganger tidligere, men jeg har ikke bodd i en fransk familie, og jeg merker allerede et par foskjeller. Hos Juliette spiste vi lunsj. Lunsj betydde scampi, kylling, kalkun, rødvin, masse frukt og forskjellige juser, sauser og oster. Spesielt, men liker det! Jeg spiste akkurat middag hos Mariam, klokken 20.00, og det er helt vanlig for dem. De spiser mye, godt og lenge.

Bonne nuit!

EDIT: det blir ingen bilder, av en eller annen grunn virker det ikke som om blogg.no virker i Frankrike.

Sjekk søta, da!