http://lykkenstor.blogg.no/

Så vet dere det!

Og i den anledning ville Knut overraske meg, noe han selvfølgelig klarte. Når jeg stod opp med Ørjan ble jeg nemlig møtt av dette:

A+K=S

Vakre vakre tulipaner! Jeg elsker tulipaner!

Og da bare la jeg Ørjan med lekene sine og løp inn på soverommet til min trøtte kjære og kysset ham en million ganger (mer eller mindre). Men så fikk jeg jo dårlig samvittighet for at han hadde ordna noe så fint mens jeg ikke hadde gjort noen ting, så da fant jeg frem en oppskrift og begynte å bake muffins. Alle med litt sjokolade inni.

Og jeg som elsker å pynte muffins gikk jo selvfølgelig tom for melis. Hadde tenkt å bruke en jorbærmelis som reserve, men oppi den var det en haug med døde maur(!!), så den var det jo bare å kaste. Det ekleste er nok å vite at de har ligget der siden våren i fjor, før vi fikk bukt med hele det maurproblemet.

Men fikk jo pynta noen muffins allikevel da:

Ville jo helst ha alle med glasur, men pytt pytt. De smaker godt ihvertfall!

Men nå ligger Ørjan ved siden av meg og spiser på sokken sin, så jeg bør vel finne han noe annet å spise før hele sokken kommer ut i bleia!

Bloggas!

Var en blid gutt som fikk boltre seg i alt dette hvite, ja. Smakte litt på det og alt. Også fikk vi øye på en hakkespett som trommet på en stolpe. Blandt alle trærne som finnes rundt oss, valgte den en stolpe, og den skjønte vel at den hadde driti seg ut, så den fløy videre og fant et tre.

Så var det inn i varmen igjen og Ørjan fikk lunsjen sin. Så la jeg han på gulvet med en kopp melk og satte meg foran pc'n for å sjekke mail. Ikke lenge etterpå hører jeg at Ørjan er i nærheten. Jeg aner ikke hvordan, men han har på et eller annet vis klart å rulle seg tre-fire meter fra der han lå og nesten helt bort til spisestolen sin. Han kan ikke ake seg fremover, så hvordan har klarer dette ved bare å rulle skjønner jeg ikke. Ville jo trodd han hadde havna en helt annen plass, men neida.

Men nå ligger han rolig i vugga si og skal sove, og jeg bør vel kanskje finne meg noe å spise..

(Big news! En journalistene jeg har mailet ang. Stridsklev ungdomskole kontaktet meg nettopp og sa at han gjerne ville undersøke saken min nærmere. Hurra!!!)

Bilder fra i dag:

Og hvis du kjenner noe til det dårlige miljøet på Stridsklev, hver så snill og si ifra! Det er virkelig nødvendig at noen gjør noe med den skolen!

Bloggas!

I TA derimot, får vi vite at det er mulig å splitte opp mobbegjenger og sende dem til hver sin skole, men rektoren vil heller løse dette internt. Ja, snakk om nulltoleranse.

I mine år som mobbeoffer har jeg lært at lærere ved Stridsklev ungdomskole er en gjeng gamle sokker. Det finnes ikke hjelp å få. Stridsklev er en mobbeskole, og hvis du ikke er en mobber ligger du tynt an. Ungdomskolen har hatt fryktelig mange rektorer, og jeg lurer på om skolemiljøet er en forklaring på dette.

Jeg synes igrunn at Stridsklev Ungdomskole bør legges ned. Jeg har faktisk aldri hørt et godt ord om den skolen i hele mitt lille liv.

Det blir ikke gjort en dritt med mobbing på Stridsklev. Kanksje rektorene som har jobbet der liker spenningen. For mobbingen BLIR sett. Enkelte lærere inbiller seg at dette er humoristisk blandt elevene. Enkelte ser på elever som små oppgaver fremfor unge mennesker som skal opp og frem i livet, og driter rett og slett i deres personlige problemer, selv om disse problemene skjer på skolen. Jeg husker hvor preget jeg ble, og satt ofte alene med skarpe gjenstander og skadet meg selv. Havnet i dype deprisjoner og lot igrunn ingen få komme til inn i min egen lille boble. Satte opp en maske hver gang jeg gikk ut og lot som om jeg hadde det bra.

Jeg syns fryktelig synd på disse guttene som har stått frem med mobbingen. All heder til dem for at de stod frem, men jeg er redd for hva mobbingen kan ha gjort med dem. Hvor preget de er av det som har skjedd. Mobbing skader jo mennesker. Folk kan bli helt ødelagt av det som har skjedd dem. Men jeg håper dette er sterke gutter.

Og man kan uansett banne på at om en ti-tolv år så sitter disse tre passe vellykket med livet og ser ned på den gjengen som en gang var såpass fæle mot dem. Antagelig sitter deler av denne gjengen i fengsel, hvis ingen strammer dem opp med en gang.

Jeg lurer litt på om Stridsklev noen gang kommer til å få en skikkelig rektor. Svaret er nok nei. Skolen er nok dømt for lenge siden...

Og til dere som ikke har fulgt med i lokalavisene;

http://www.ta.no/nyheter/article5513822.ece

http://www.ta.no/nyheter/article5515121.ece

http://www.varden.no/nyheter/blir-avhort-etter-mobbing-av-medelever-1.6077566

Ja, bilde av meg fra 2005.. Så ikke heelt frisk, ut, nei. Jeg skylder på mobbingen og den hjelpen jeg aldri fikk!

Altså, rasisme og homofobi handler kun om uvitenhet og en vilje til å ikke lære. Folk klager i det uendelige om at innvandrere får lov til ditt og datt, og dumme dem som får lov til det. Men hvem er det som gir dem lov til alt det de driver med da? Jo, det er det flotte landet vårt, det. Jeg kan si meg enig i så mange punkter rasistene kommer med. Forskjellen er at jeg ikke klandrer innvandrerene. Jeg klandrer Norge.

Jeg syns det er spesielt at et land, som en gang var et kristent land, nå skal ha sykehus med egne rom for folk som vil be, men disse rommene får ikke ha et symbolsk kors. Derimot kan det i taket være en pil som peker mot Mekka. At hijab i politiet i det hele tatt ble en debatt er for meg vanskelig å forstå. Men måten dette sure landet blir styrt på, gjør så innvandrere får flere rettigheter enn "innfødte" nordmenn.

Hadde jeg vært innvandrer i et land som dette, hadde jeg så absolutt tatt til meg alle mulige rettigheter og tilbud jeg kunne funnet. Men det er nok bare Norge som er Norge. Jeg sitter å er fullstendig blakk, men jeg vet at det ikke nytter å gå til nav. Det er nemlig slik at fortiden min ikke er fæl nok til at jeg i dag har rett på en liten slant med kroner.

Norge er et urteit land, hvor "alle" unntatt nordmennene får vinne.

Og homofili. Hva er det som gjør homofile så fryktelig skumle? De fleste homofober jeg har møtt tenker jo med en gang på analsex. Ja, for dette er nemlig noe ALLE homofile gjør. Og "alle" homofile menn har en superfeminin side og løfter lillefingeren mens de drikker Lady Grey Tea.

Og ja, homofil er jo en betydning som kun gjelder menn. Damer kan nemlig ikke være homofile. De er lesber. Er det ikke rart, før kristendommen var homofili en fullt akseptert legning, og man fant den overalt. Så kom kristendommen, noen steder ble den hardt påtvunget, og homofile ble enkelte steder eterlyst og drept. Merkelig. Og det til tross for at både Gud og Jesus vil at vi skal akseptere alle rundt oss.

Men det er jo disse som kaller seg kristne også da, som aksepterer og respekterer "alle, untatt..."

Hva er det som gjør en homofil anderledes enn noen andre? Nei, ikke vet jeg.

Jo, også har vi mobbing da. Den sitter dypt for meg, og særlig nå når vi kan lese om mobbing overalt i mediene. Gutter som blir banket opp og filmet, mobbere som angrer og så videre. Det skal ikke mye tenking til for å forstå at det er skolene som er problemene. Offerene blir flyttet til andre skoler hvis mobbingen blir for ille. Ja, de stakkars ofrene må bytte skole og havne på en helt annen skole enn der vennene går. Mobberne derimot, får bli. Det er lettere å la dem bli værende på skolen. Utvisning og slikt er oppskrytt. Hvor skulle spenningen være dersom man fjernet mobberne?!

Det er igrunn ganske enkelt. De fleste områder har flere skoler, så send de pokkers mobberne på hver sin skole. Skill dem fra sine venner og hindre dem i å fortsette mobbingen! La de stakkars ofrene få føle trygghet der de faktisk hører til. Etter at jeg selv hadde blitt mobbet i 8,5 år, fikk jeg bytte skole. Det var visst ikke stort annet alternativ. Merkelig. Jeg er nemlig ikke det eneste offeret på denne skolen som måtte bytte. Offerne får være. Ja, det har ihvertfall holdt den skolen på Telemarks verstingliste i mange år.... Men for all del, er glad jeg fikk bytta skole. Var utrolig befriende å møte andre som ikke var ute etter å mobbe meg som tidligere.

Og til de som mener at foreldrene til mobberne må ta et tak. Ja, sjansen for det er stort sett nær null. Et barn er et produkt av deg selv og det betyr jo at dersom noe skjer med barnet ditt, så skjer det med deg. Gjør barnet ditt noe, er det fordi han eller hun har lært det av deg. Og du vil vel ikke skjemmes ut? Nei, da har heller ikke barnet ditt gjort noe galt.

Sånn tenker altfor mange foreldre, og dermed forblir barna noen skikkelig drittsekker, og de blir verre med årene..

Jaja, nei, nå får jeg vel slutte.. folk fatter poenget..

Bloggas!

Men nok om det. Hadde en liten visitt av fysioterapauten til Ørjan i går. Vi satt på gulvet og trena masse med han, og vips, så klarte han for første gang å snu seg fra rygg til mage! Å, så glad jeg ble! Han har jo snudd seg fra mage til rygg ganske lenge nå, ja i nesten to måneder. Fysioterapauten sa at det var nokså uvanlig å begynne med det først. Vanligvis ruller barna over på magen og bruker en stund før de lærer seg hvordan til kommer tilbake. Men for Ørjan har det jo vært helt motsatt. Men det som jeg tror er normalt, er jo som regel ikke normalt i det hele tatt... Så nå ruller han fra den ene siden til den andre, også tilbake igjen. Han får visst ikke nok, så som han endelig har lært det. Jeg blir jo ganske stolt, må jeg si. Er jo stadig bekymra for at han skal henge langt etter, men plutselig så kalrer han ting, og da er tanken glemt med det samme.

Nå ligger han å sover, og jeg tenkte jeg skulle sette meg foran tv'n og se en film mens Knut er på skitur med en kamerat. Nå er vinterferien her, så da har Knut tatt seg fri fra jobben. Det betyr jo at jeg eeeendelig skal få prøvd skia mine, som jeg kjøpte i fjor. Får håpe de funker som jeg vil, da..

Bloggas!

Og vet dere hva for noe Knut gjorde mot meg i dag?! Når jeg stod opp i dag og skulle til å lage grøt til Ørjan ser jeg et glass med plastfolie over stå på benken, der jeg pleier å blande grøten. Oppi glasset var den største, mest jævlige ederkoppen jeg noen gang har sett! Og tror dere ikke den prøvde å kravle seg ut av glasset også da? Uten hell, heldigvis, men fyyyy så redd jeg ble! Åh, jeg kan takle firfisler, meitemark, små ormer og til og med tarantellaer, men ederkopper tar virkelig kaka for meg altså! Og denne var jo av utenomjordisk størrelse. Eller i det minste av den størrelsen man kan forvente i ørkenen i Australia, men ikke i Norge. Jeg la et kjøkkenhåndkle over glasset så jeg skulle slippe å se den, men det hjelper liksom ikke helt allikevel.

Knut hadde sett den på vaskerommet når han dreiv å fiksa noe der i dag tidlig, også fikk han det for seg at han kunne vise den til meg. La meg få se hvor stor den er liksom. Det var ikke særlig lurt! Så Ørjan fikk heller en brødskive med leverpostei til frokost, så jeg slapp å nærme meg den ekle skapningen igjen. Jeg sitter med gåsehud bare av å tenke på den!

Men nå fryser jeg såpass at jeg får prøve å fyre litt i ovnen igjen og sette meg under ullteppet i sofaen. Bloggas!

Jeg fikk liksom et slags kick av å kjøpe den. Endelig skulle jeg tillate meg selv å bli litt gal. Eller i det minste galere enn vanlig! Så når Knut hentet oss utpå dagen, var det bare å forte seg inn på badet og la Knut ta full foreldreansvar for en stund mens jeg gjorde det jeg hadde planlagt. Siden hårfargen må sitte en stund i håret, tok jeg like gjerne med meg boka mi og leste mens jeg venta, innelåst på badet så Knut ikke skulle få den fjerneste anelse om hva slags farge håret mitt skulle få. Det var absolutt nok at han hadde klart å gjette seg til at jeg skulle farge håret i det hele tatt, om jeg liksom i tillegg skulle ta bort hele overraskelsen ved å avsløre fargen også!

Så fikk jeg tatt meg goood tid i dusjen. Som regel syns jeg det er gørr kjedelig å dusje, og gjør det kun av hygieniske årsaker, men denne gangen var det jo faktisk veldig fint å dusje. Fikk endelig høvla over de gorillabena mine også, slurvete, men bedre enn hva de hadde vært ihvertfall! Så fikk jeg kledd meg ut litt, tørka håret og slengt på noe sminke (for å forsterke intrykket av hårfargen, som jeg stille sa til meg selv) så gikk jeg ut og ga Knut en skikkelig overraskelse. Jeg hadde til og med en sånn hjertebamse på pinne til han. Ja, det var en gutt som ble glad for forandringen, ja. Måtte jo nesten le av reaksjonen hans!

Ørjan derimot, lot seg ikke trøste av meg. Jeg har vel tuklet skikkelig hjernen hans nå, som jeg ikke har den gode gamle "mamma"-fargen. Men det gikk jo over utover kvelden, Får se om vi ikke må starte på nytt igjen i morra.

Men nå hører jeg at boka mi roper på meg, så da får jeg vel finne meg godt til rette i sofaen med en kopp kakao og boka mi. Blogges!

Fant forresten en morsomt bilde av Ørjan fra en av dagene som har vært. Ja, for det er nemlig sånn det kan gå når pappastår for påkledningen! Også selvfølgelig et bilde av den nye hårfargen min.

Ja, det er altså litt sånn mahognyrødt, og litt anderledes enn det er på bildet.. Men det kommer vel et nytt bilde av håret mitt snart.. 

Men har jo fått funnet på noe underveis da. Var på kino med Andrea og hennes søstre, samt kjæreste/vennen hennes og så på To på rømmen i 3D. Var faktisk første gang jeg så på 3D kino. Og filmen var jo fryktelig morsom. Har ikke ledd så mye noen gang, jeg!

Også prøver jo Knut og jeg å finne en passende dag å dra til Kiel på da. Fikk et gavekort av mamma og stefaren min på et to-døgns cruise på Color Fantasy eller Color Magic, og har jo hatt lyst til å sette min fot i en av disse i et par år nå, så håper virkelig vi finner en dag som passer, siden vi skal ha med et vennepar også. Mye som skal klaffe med jobb og barnepass, men det ordner seg vel. Knut og jeg har også funnet ut at vi skal kjøpe en reisetrille til Ørjan, i tilfelle han skal bli med. Ja, reisetrille skal vi jo ha uansett, og vi fant en som begge falt pladask for. Husker ikke hva den heter, men den er lilla og kjempefin! Litt lettere å trille enn sportsvogna vi har fra før av.

Gleder meg allerede til å trille Ørjan i den, selv om vi kanskje ikke får kjøpt den på en god stund.

Men nå bør jeg vel rive meg løs fra pc'n. Har begynt på disse Twilight-bøkene igjen (er snart ferdig med tredje boka) og har virkelig fått lese-ånden over meg! Nesten fælt å måtte legge fra seg boka når jeg skal sove.

Så vi bloggas!

Lille, trøtte Ørjanmann og mamma'n

Og så, etter vi hadde shoppa litt, så kom Knut og henta meg og Susann, så bar det avsted til Bamble. Niesa mi, Thea, fyllte fire år, og det må jo feires! Så da møttes nesten hele familien, med unntak av Vegard og Øystein. Det var igrunn kjempekoselig, og jeg fikk leka litt med Leander også. Han har blitt så stor. Tida går virkelig fort når man ikke ser dem hver dag. Så sent utpå kvelden tok vi turen hjem. Slitne og trøtte hele gjengen.

Så når torsdagen var kommet, klarte jeg virkelig ikke å våkne. Ikke Ørjan heller for den saks skyld. Begge to lå å sov til klokka nærmet seg tolv. Da våkna Ørjan og ville ha mat. Så ble ikke noe barselgruppe den dagen, nei. Søren heller! Men men. Litt utpå dagen tok vi allikevel turen ut. Tok bussen til byen, og derfra gikk vi til Marina, ei venninne som bor i nærheten av Politistasjon ca, så var nå et lite stykke å gå med tanke på alle minusgradene som bet seg i ansiktet mitt. Marina er gravid, og det syns jeg igrunn er kjempestas. Vi var gode venner på barneskolen, men hun flytta og vi mista kontakten en stund, så vi har jo hatt kontakt sånn i ny og ne, men nå håper jeg kontakten holder seg oppe. Marina serverte middag og jeg fikk hilse på samboeren hennes, som var utrolig hyggelig, og hunden deres, Roxy. En skikkelig fin blandingstispe som var veldig sosial! Hehe, men Marina må kvitte seg med den før barnet kommer, så hvis noen ønsker seg en hund, så rop ut! Hun er fortsatt valp.

Etter å ha hatt en trivelig kveld hos dem, kom Knut og henta Ørjan og meg og da var det bare å slappe heeelt av. Så da matet vi og la Ørjan, og brukte vel ikke så lang tid på å komme oss i seng selv. Så i går var jeg bare hjemme hele dagen. Nå orker jeg ikke ut på noen dager. Skal si man merker det i kroppen altså. Blir jo sliten og har bare vært trøtt de siste dagene nå. I går bestemte imidlertid Knut at vi skulle ha en litt ekstra fin middag, så jeg fikk Ørjan tidlig i seng (til en forandring) og lot Knut stå for matlaginga. Jeg fant frem en flaske vin som vi har hatt stående lenge nå. Den så ufattelig god ut, men den smakte dritt... Det var igrunn synd. Men da vet vi det til neste gang ihvertfall. Ingen av oss er noe særlig glad i vin i utgangspunktet, men man får jo alltid en vinflaske i gave så er jo like greit å åpne den. Så satte vi på en film som Knut hadde leid. Vi hadde tenkt til å se Jonah Hex, men siden den ikke var kommet for utleie enda, så ble det Trollmannens Læregutt med Nicolas Cage. Overraskende bra film, hadde det ikke vært for den tette spilleren vi har som hakker og putrer sånn at man støtt må stoppe filmen.

I dag roer jeg den helt ned. Knut er i Larvik og hjelper tanta og onkelen sin med å flytte, så det betyr jo en hel dag for meg selv med Ørjan. Og jeg kan spise noe av det beste jeg vet, som jeg ikke kan når Knut er hjemme; Loff med reker og majones! Gleder meg! Nå ligger Ørjan å tar sin første lur for dagen, så da burde vel jeg ta turen i dusjen, mens jeg enda kan. Nå har jeg ihvertfall fått sagt alt jeg ikke har hatt tid, eller ork, til å blogge om tidligere.  Her er ihvertfall bilder fra de siste par dagene!

Jakka og Lua Ørjan fikk seg. Lua viste seg forresten å være for liten, så det var jo litt synd...


Vinen vi prøvde. Den er egentlig lys rosa, men ble veldig mørk på bildet... Funka nesten å blande den med eplejuice, men bare nesten...

Ørjan fikk ligge naken i godt over en time på fredag. Har igrunn ikke sett han være så blid så lenge av gangen. Stas å ligge med rumpa bar!

Og han klarte å åle seg overalt vekk fra den matta han lå på da, og tissa på den fine ullteppet. Jaja, så fikk jeg noe å finne på når han sovna ihvertfall..

Pus har lært seg å hjelpe til med klesvasken. Eller, ihvertfall være i veien når jeg skal vaske tøy.

Også et bilde til av min lille boble! Smilte stort frem til kamera kom frem, han som alltid smiler til kamera!  Raringen min!

Men det er jo ikke bare Ørjan som har dårlig mage. Neida, vår lille katt, Henry har også en løs mage. Og han trives som regel best med å drite sånn 50/50 innafor kassa og på gulvet. Gjett hvem som fant frem salmiakk, grønsåpe og klor i dag! Og den kassa kommer aldri inn igjen. Satte den på utsida, nyvasket og med ny sand oppi, så kanksje pus lærer seg å drite ute istedet. Det hadde jo vært en drøm, for kan faktisk ikke huske sist han klarte å drite oppi kassa. Han står nemlig med alle fire bena oppi kassa, og med rumpa på utsida. Nydelig skal jeg si dere, og vi har ikke noen spesiellt liten kasse heller. Nei, sånn gjennomsnittlig størrelse. Men det er jo best å drite over kanten og gjøre sine medboere forbanna.

Ellers har dagen vært ganske rolig. Rydda og styra litt, spillt litt og hatt besøk av fysioterapauten. Hun syntes at Ørjan har blitt veldig flink, heldigvis, så da blir treninga litt anderledes nå. Gleder meg til han klarer å rulle fra rygg til mage helt på egen hånd. Også ringte de fra prematur-teamet, og stillte en haug med spørsmål som skal hjelpe oss å få plass i riktig barnehage, og jeg har søkt på jobber. Føler at jeg trenger litt mer jobb enn bare annenhver lørdag, pluss at jeg er i permisjon uten lønn. Man blir på en måte litt mett av å ikke tjene en skitt og dermed ikke ha råd til alt man virkelig skulle hatt råd til. Så da var det bare å finne seg en jobb, og prøve å tjene så mye som mulig

Men nå får jeg vel begynne på middagen. Knut er på vei hjem og antagelig skikkelig sulten, slik som meg. Så da legger jeg ved et lite bilde av Ørjan, som har blitt så flink til å holde hodet oppe når han ligger på magen. Alltid klart det, men han har ikke brydd seg med å gjøre det noe særlig tidligere.

Jaja, hadde vel vært litt merkelig dersom man kunne velge sin alder selv. Så uansett. I går startet dagen med at Knut holdt seg hjemme fra jobb, utslitt og i dårlig form som han var, stakkar. Men jeg hadde fortsatt noen ærend å løpe. Først dro vi til fysioterapaut med Ørjan. Det var igrunn veldig moro og lærerikt. Ørjan var blid som en sol, han som alltid er så skeptisk. Men det er jo gøy å se at han smiler til fremmede som hilser på også da, fremfor å gi dem et skikkelig skeptisk blikk som han pleier.

Så da lærte vi hvordan vi skal trene på å rulle fra rygg til mage og hvordan han skulle lære å holde hodet oppe når han ligger på magen. Han syns jo det er så koselig å legge hodet ned og slappe av istedet. Fikk også høre at han ligger litt i bue, som en banan, men det virket ikke så veldig bekymringsverdig. Han bruker ihvertfall venstrehånde mer enn høyre.. Kanskje han er keivhendt?

Så måtte vi en tur innom Herkules, for mitt andre ærend. Men så fant jeg ut at jeg ikke trengte det allikevel. Så da dro vi bare hjem og slappa av, spiste middag og så en episode av Dexter. Knut ga meg  også tre gaver! To kjempeflotte gensere og et par votter som jeg absolutt trengte! Utpå kvelden fikk vi besøk av broren til Knut, Eirik, og svigers.

Fikk endelig spist kaken jeg hadde laget. Ja, Knut og jeg hadde jo tatt litt av den tidligere på dagen, men nå fikk vi ihvertfall spist den helt opp. Drakk te og skravla om alt og ingenting. Jeg fikk til og med gaver. Forventa jo absolutt ingenting, men joda, gaver fikk jeg. AV Eirik fikk jeg et kinogavekort og en ananas (som sikkert blir spist opp i løpet av dagen) og av svigers fikk jeg et gavekort gjemt inne i et pondusblad. En morsom vri!

Så da tenkte jeg å ta meg en liten bytur i løpet av morgendagen, hvis jeg husker det. Syns det er greit å få handla mens det enda er salg overalt! Smokksluttinga til Ørjan går også veldig bra, sånn for å nevne det. Nå har han ikke fått smokken med mindre han er trøtt og skal sove. Klarer seg kjempefint uten smokken på dagen. Hurra!

Ørjan og meg!

Så fikk vi shoppa litt da. Ja, jeg handler vel stort sett bare til Ørjan, så da fikk ihvertfall han noen nye klær. Var jo 70% på Lindex! Da måtte jeg jo naturligvis kjøpe noe til lille Ingri-Olava også, og fant en søt pysk med roser på. Syntes det var litt rart å handle jentetøy. Første gangen siden Ørjan ble født, tenker jeg..

Så kjøpte Renate et herlig sengetøy til Ørjan med spøkelser på. Etterpå kom Knut og vi trilla litt med han. Så fikk han også få lov til å holde den lille prinsessa. Var gøy å se han holde ei lita nyfødt en gang til.

Knut med lille Ingri-Olava

Ei bittelita prinsesse!

Renate i sitt vanlige "jeg"

Øgså Ørjan og meg da.

Så dro Knut og jeg hjem etter å ha handlet for lørdagen. Da skulle jeg feire bursdagen min, selv om jeg ikke fyller år før på mandag. Så på lørdagen kom Peter og Anne-Katrine på besøk og vi spiste bakt potet med alt tilbehør jeg kunne komme på, og jeg fikk hele tre gaver av dem. Og jeg som ikke hadde forventet noen ting. Det syntes jeg var veldig koselig! Fikk en artig pyntepute, sånn rosa latexhund også fikk jeg to badehåndkleder og et brettspill som heter "like par leker best" som vi spillte litt utpå kvelden. Vi brukte jo en evighet på å tolke reglene (som eeegentlig ikke er så innviklet som vi fikk det til å bli) men når vi først var i gang, var det jo kjempemoro. Så hadde jeg laga sjokoladepudding som vi spiste, men vi var vel rimelig mette etter middagen, så bursdagskaka står fortsatt å venter på å bli kuttet opp.

Vi endte kvelden med å se på "Den Blå Lagunen", en film fra 80'tallet, før vi alle var såpass trøtte at vi nesten besvimte. Ja, jeg var ihvertfall såpass trøtt. Så da tok de tre andre å gikk ut for å dytte bilen til Peter og Anne-Katrine, som hadde satt seg fast i snøen på utsida her, mens jeg fant frem pysjen og la meg.

En rimelig trøtt meg på lørdagskvelden

Så i dag har igrunn vært en rolig dag. Knut stod opp lenge før meg, og tok Ørjan med seg, så jeg fikk sove helt til klokken tolv! Det var deilig, med tanke på at kvelden i forveien hadde endt nærmere to på natten. Så i dag har ikke vært den mest spennende dagen. Knut og jeg tok en trilletur ned til Mustvedt Gård og kjøpte oss litt saft og så dro Knut til Peter for å se på Ringenes Herre, mens Ørjan og jeg holder oss hjemme og slapper helt av.

Men nå er det på tide å avslutte kvelden for Ørjan. Han virker en smule trøtt nå, så er vel bare å få han i seng tenker jeg. I morra skal vi jo ut igjen å få gjort noen ærend, men håper det er fort gjort. Blir litt lei av å ut til stadighet. Byen er liksom ikke like moro når man drar dit flere ganger i uka.

Men før Knut dro til sin kamerat, var han innom med middagen min og fire vakuumposer fra europris. Noen som har prøvd dem? De er kjempemorsomme, og man får liksom plass til så mye mer! Så da har vi totalt seks av disse. Kosta jo bare 20kr stk, og de er jo egentlig ganske store, selv om det ikke ser sånn ut når man kjøper dem. Så da har jeg fått unna alt babytøyet som ikke passer lenger. Så har jeg funnet frem alt i str 74 som han skal begynne på snart. Eller, er vel en god stund før det passer ordentlig, men da slipper jeg å lete frem i siste liten når han trenger det.

Til middag spiste jeg en grillet kylling. Orka ikke styre med noe tilbehør, så ble vel en liten huleboer der jeg satt med kyllinfett på fingrene og rundt munn. Men godt var det! Ellers har vel ikke dagen hatt stort å by på. Slappet av med Ørjan, spillt litt når han har sovet og drivet så smått med litt husarbeid.

Har ikke tatt noen bilder i dag, og siden knøttet er i seng, så får jeg vel heller finne et litt eldre bilde... Er fra somemrferien, og Ørjan er vel rett under to måneder gammel her. Min bittelille!

Bloggas!

En politimann setter seg utfor fare støtt og stadig, må tåle både drittsleng, fylliker, voldelige episoder og se ofre, drapsofre, narkokrangling og det som er

De sier brannskader er den verste smerten man kan kjenne. Men allikevel så har vi brannmenn som tør å ta seg gjennom dette for å hjelpe andre. Absolutt ingenting forundelig ved disse yrkene. Flotte yrker. Men en skuespiller fra Hollywood tjener et par milliarder mer. En stusselig skuespiller som egentlig ikke gjør noe nytte for seg. Å adoptere er ikke å gjøre nytte for seg. Heller ikke å skrive autografer. Så hvor ligger egentlig denne logikken at livreddere skal tjene mindre enn en person som viser seg på tv?

Behovet for filmskuespillere er vel strengt tatt ikke så stort. Det er ingen som dør av å ikke se Angeline Jolie eller Brad Pitt i filmer. Underholdning klarer man jo fint å skape for hverandre. Å fortelle hverandre historier utover hva som har skjedd den siste uka f.eks. Men neida, tv er tingen og vi betaler store summer til dem som stiller seg på skjermen. Hvorfor det egentlig?

Kunne de ikke tjent mindre? Det finnes dem som fortjener pengene som ikke får dem. De som virkelig gjør en jobb og utsetter seg selv for fare samtidig. Det ville ikke vært serlig til samfunn om vi ikke hadde hatt de arbeiderne som vi har. Men flesteparten får jo luselønn, mens de som bare kler av seg for kamera tjener store summer. Nei dette er faktisk en fryktelig tåpelig verden. Logikken er fraværende og vi sitter bare å ser på denne urettferdigheten..

Jaja, er vel ikke stort man kan gjøre med det.

Knut skulle mate Ørjan mens jeg skulle sitte på med Peter, kameraten til Knut, mens han kjørte sånn offroad. Opptil flere ganger føltes det som om jeg satt i 90graders vinkel! Og han hadde lagt kjetting på dekka sine. Piggkjetting het de. Så ut som noen skikkelige haitenner som stakk ut. Litt nerver fikk jeg jo mens vi kjørte, men var litt moro å. Ikke hæla i taket moro, men moro. Så var det Knut sin tur, mens jeg passet på Ørjan inne i en slags hytte hvor vi kunne grille. Knut hadde mata Ørjan mens jeg var ute så da slapp ihvertfall jeg å bekymre meg for det, så sulten som jeg selv var!

Så dro etterhvert hjem til Peter og spiste lapsgaus og skravla. Vi ble vel igrunn mye lenger enn hva vi først hadde tenkt, men vi hadde det jo så koselig, og vi hadde jo mat til Ørjan, så var ikke mangel på noe. Men vi kom oss hjem etterhvert også, og da hadde jo pus forsvunnet. Eller tatt seg en tur... Han kom ikke inn på kvelden før vi la oss og han hadde vært ute hele dagen, så litt småbekymra ble vi. Men han kom jo hjem til slutt, som vil si i ellevetiden i dag. Da hadde jeg gått å ropt på han jevnlig siden rundt halv ni og Knut hadde gjort det samme før han dro på jobb i syv tida.

Så når han endelig var hjemme så var han fryktelig kosete, og fulte etter meg overalt. Til og med på do, og selv da skulle han ligge oppå fanget mitt, selv om jeg prøvde å dytte han ned flere ganger.

I dag er heldigvis en rolig dag. Fyrte opp i peisen og satte meg til å lese med en gang jeg stod opp. Når klokka nærmet seg halv elleve fant jeg ut at det var på tide å vekke lille Ørjanmann som alltid sover som en stein. Han var ikke videre begiestret for å bli vekket, men det finnes jo grenser for hvor lenge en sånn liten kropp skal sove. Hadde jo vekt han tidligere om jeg ikke hadde glemt klokka mens jeg leste. Nå sover han sin andre lur for dagen og det er vel ikke den siste.. Lurer på når han skal være litt mer våken. Har igrunn ikke vært borti noen som sover så mye som han!

Men men, burde vel ikke bekymre meg så mye. Han endrer det sikkert fort nok uansett.

Ja, dette var vel det jeg hadde å dele for nå... Bloggas!

Her er da jeepen til Peter med piggkjettingen...

Og Ørjan og meg da, inne i hytta. Varmt nok til å løsne litt på ytterdressen, men for kalt til å ta av lua. Også "litt" for store klær på Ørjan da. Syns de var så fine, og hadde igrunn gleda meg til å bruke det på han, så til tross for str. var han bare nødt til å ha det på. Kjekt å kunne arve klær innimellom!

Så var jeg jo innom KID, da. Supersalg med massevis av varer til halv pris. Da har jeg lett for å gå amok, altså! Hadde tenkt til å kjøpe et sengesett til Ørjan med monstre på, men de hadde ikke rette størrelsen igjen, så da måtte jeg droppe det. Så da kjøpte jeg heller et annet sengesett med blå og grønne ruter på. Litt fordi settet het Peder, som er navnet på tippoldefaren til Ørjan (på Knut sin side av fam.) og litt fordi det var blandt de fineste sengesettene som fortsatt var igjen på salg. Så kjøpte jeg en motorsykkelpute. Men så var det jo dette da, at jeg mer eller mindre ble overfalt av tre små barn på 3, 4 og 5 år som var dødsnysgjerrige på Ørjan og vogna, stelleveska og alt sammen. "Er han gutt eller jente? har han lite hår siden han har lue på? Var har du oppi der? Kan jeg se? Kan jeg ta på han? Kan jeg trille?" Haha, er slett ikke ofte man kommer borti barn som er såpass frempå! Jeg ble litt satt ut kan man vel si. Så kom moren deres bort etterhvert, også begynte vi å småprate litt. Hun lurte på om det var min første osv. Og jeg ga komplimenter for de vågale små barna. "Ja, det er lett å sette pris på for deg, som bare kan gå etterpå" Sa hun. Huff, hun så fryktelig sliten ut, og hvis barna hennes var slik hele tiden, ja, da skjønner jeg godt hvorfor hun var såpass sliten også. Stakkars damen.

Med tanke på all den snøen som falt i natt, var det heller ikke lett å bane seg fram fra senteret og bort til KID med barnevogn. Ploga jo snøen og bilene måtte stoppe leeeenge for at jeg skulle klare å ake meg frem. Var vel litt av et syn å se noen "trille" barnevogna i det været, tenker jeg. Men jeg fikk det til, også fikk jeg Knut til å trille tilbake mens jeg bar baljestativet. Så var det hjem å få bada Ørjan, og for en drøm det var. Balja vår er litt for stor for sativet, men så lenge den står støtt, gjør vel ikke det noe. Har jo ikke råd til å kjøpe ny balje heller... Og etter badet blir balja brukt som stellebord. Så da blir det å ta på bleie og pysj oppi balja etter at vannet har rent ut. Han så jo uansett ut til å stortrives, selv om det er en litt tungvindt løsning. For kaldt å bære han naken inn på stellbordet på soverrommet hans enda. Får vente med det til sommeren!

Dagen i dag har vel vært såpass kjedelig at det ikke er verdt å skrive om. Som regel driver jeg jo husarbeid, litt pc-spill og litt lesing. Fikk skaffet meg Black&White 2, som jeg spillte for mange år siden. Morsomt å spille det igjen, og faktisk få det til, vel å merke. Og boka jeg leser nå, fikk jeg i julegave av Knut. Verten heter den, av Stephenie Meyer. Jeg tror ikke det er så lurt at jeg forklarer så mye om hva den handler om. Jeg kunne fått verdens største Harry Potter fan til å ikke ville se den siste filmen om jeg hadde forklart den for han. Så dere får vel heller google den om dere er interessert.. Men det er et helt merkelig konsept. Ble overrasket over alle detaljene hun har fått med og for ikke snakke om fantasien. Hvem skulle vel trodd noe sånt? Men det er denne håpløse forelskelsen, selvoppofrelsen og alt dette som man kjenner igjen fra Twilight-bøkene. Men ellers er boka fantastisk!

Men nå tenkte jeg å fikse litt med Babyboka til Ørjan. Bloggas!

En nybada Ørjan!

Vi endte opp i Larvik, selv om planen var å være hjemme. Fant ut at å sitte helt alene på julaften, kanksje ville bli litt kjedelig, og det var ingen som ville feire jula her, så da ble det som det ble. Angrer ikke på det, for vi hadde det kjempekoselig. Ble hjort til middag, og det kan jeg igrunn ikke huske å ha spist før, så det var jo spennende. Og Ørjan som nekta å sove omtrent, fikk smake på is og alt mulig igrunn. Storfornøyd liten gutt, som også endte opp som kongen av julegaver i år. Har ikke sett så mange gaver siden niesa mi feira sin første jul, jeg. Så når kvelden kom og vi skulle dra hjem, hadde vi nesten ti bæreposer fulle av gaver til oss alle tre. Og tenk, Ørjan fikk jo så mye han trengte som jeg selv ikke har hatt råd til å kjøpe. Ulltøy blandt annet og pysjer.

Første juledag var vi nok en gang invitert til Larvik, til den andre siden av Knuts familie. Der fikk vi servert ribbe og flotte deserter. Ørjan fikk smake på lefse, hvorav mesteparten havnet på gulvet. Men det så nå ut til at det var en suksess allikevel, for det han fikk i seg endte jo fort ned i magen.

Andre juledag var en fantastisk dag. Jeg gikk i pysjen hele dagen og det eneste vi gjorde var å sløve oss og kikke igjennom alle gavene vi hadde fått. Kikket litt på tv og jeg hadde baka rundstykker til frokost. Ble litt flere rundstykker enn hva jeg først hadde trodd, men hvem liker vel ikke rundstykker?! De fleste med valmuefrø, noen med honning og noen uten noe på. Så da ble det en skikkelig julefrokost på oss.

I dag skal Ørjan og jeg til byen og bytte en julegave. Ikke fordi vi ikke likte den, men den var så merkelig. En sånn "stol-på-stol" fra jysk. Har hatt lyst på en slik en, fordi de ser så kjekke ut, men så testet vi den i går, og selene som skal gå under stolen var aaaalt for korte. Stolen er beregna på barn mellom 6 og 36 mnd, altså opptil tre år, men selene som skal holde barnet på plass gikk bare såvidt rundt Ørjan. Altfor korte de også, altså... Så da må vi prøve å få bytta den i noe annet og finne en annen reisestol til Ørjan.

Dessuten blir det gøy å komme seg til byen. Fått gavekort og det hele, og det passa fint, for både Ørjan og jeg trenger klær. Og senere i dag skal vi til Siljan å feire bursdagen til Ellen, moren til Knut, så da får vi lov til å pynte oss igjen. Gøy å pynte seg!

Ørjans første julegave. Hadde ikke rukket å sminke meg engang, jeg...

Ørjan spiser lefse etter et middagsglass med lapsgaus. Smekke med armer er kjekt!

Først vandret vi på Lietorvet før vi beveget oss ned til Helsestasjon. Der fikk jeg et sånt skjema å fylle ut som da skal leveres til den barnehagen vi vil ha Ørjan i, også pratet vi med legen som (heldigvis) kunne fortelle at Ørjan ikke har astma. Det var en lettet mor som gikk derfra, da, ja. Ørjan veier nå 7kg, og er hele 65cm lang. Godgutten min!

Så dro vi ned på Arkaden og vandret og jeg fikk kjøpt noe julepynt på Nille. De hadde en masse til 70% avslag, så da var det bare å ta det man kunne bære, for jeg kommer garantert til å trenge mer julepynt til neste år! Så kikket vi i diverse klesbutikker, men man går jo fryktelig fort lei. Dessuten tror jeg de begynner å kjenne meg igjen på senteret, og det er ikke positivt! Ender jo opp på Arkaden hver gang jeg skal på helsestasjon... Så tenkte jeg at jeg skulle selge et par spill som jeg ikke lenger hadde bruk for, og da fikk jeg hele 200kr. Hurra! Men de havna på et gavekort da, så måtte jo nødt til å kjøpe noe på GameStop uansett.

Men etter litt tid, tok jeg bussen til Herkules. Ble rett og slett for kjedelig på Arkaden. Så møtte jeg Andrea og hennes venn. Det var jo koselig! Men så tenkte jeg at jeg skulle få unna noen julegaver, også gikk jeg innom GameStop på herkules for å bruke dette gavekortet da. Så jeg kjøpe meg to pc spill, Black & White 2 og Age of Empires Collector Edition. Gode gamle spill som jeg ikke har fått spillt på noen år, nå. Så gikk jeg litt amok og handla inn et par klesplagg til Ørjan, et par julegaver også var jeg jo innom Panduro Hobby, hvor jeg fant noe jeg har lett etter siden Ørjan ble født omtrent. Et skrin til å ha smokkene i. Og det kunne ikke bli mer perfekt, heller, for den hadde seks små rom som alle hadde plass til to smokker. Hurra! Så da måtte jeg jo kjøpe den pluss litt sånn decoupage lim og noen glansbilder. Har aldri gjort noe sånt før, men tenkte jeg skulle prøve. Så fikk jeg endelig kjøpt en sånn kjørepose til å feste i bilsetet hans. Har lengtet etter det en god stund også. Takk og lov for Barnas Hus. Elsker den butikken, for de har mye nyttig og fint og billig!

Så etter mange lange timer i byen kom omsider Knut og vi fikk kikket på briller som Knut trenger. Å, som Knut kler briller! Ble litt misunnelig, jeg, for jeg har lyst på briller jeg også. Eller, jeg har jo briller, men jeg ønsker meg noen finere noen!

Jaja, når klokka ble nærmere seks dro vi hjem. Jeg var fullstendig utkjørt! Men Knut fikset noe middag (som ingen av oss egentlig likte) og jeg fikk mata Ørjan og putta han tidlig i seng. Han var minst like sliten som meg. Så dro Knut til noen kamerater og jeg fikk det for meg at jeg skulle  begynne å dekorere dette smokkeskrinet. Jeg malte den blå og limte og lakket på fine glansbilder og skrev med fin skrift på lokket. Men når den var ferdig, ville jeg gjøre mer! Så da fant jeg frem et innrammet lerret og skrev et dikt på og dekorerte den på samme måte som med skrinet. Det var så moro, men så snudde jeg meg og kikka på klokka, og da var den sannelig nesten halv tolv!

Så da fortet jeg meg med å bli ferdig, og viste det stolt frem til Knut når han kom hjem. Han syns det var skikkelig fint, og da blir jo jeg litt ekstra stolt! Men nå orker jeg ikke skrive mer.. Er nok mye å lese igjennom her uansett!

Vi bloggas!

Smokkeskrinet

Diktlerretet

På lørdagen laga Knut og jeg pepperkaker mens vi så på Kurt Nilsen synge julesanger på NRK. Det var så koselig, det! Med varme i peisen og julemusikken på, så virka det nesten som om julaften allerede hadde kommet. Dessuten lager jeg verdens beste pepperkaker har jeg funnet ut. Jeg liker egentlig ikke pepperkaker, men oppskriften på disse fant jeg i et sånt TINE-blad (sånn gratis fra butikken-blad) også kutta jeg ut de ingridiensene jeg ikke hadde, og fikk de deiligste pepperkakene jeg noen gang har smakt! Så i dag skal vi pynte dem, siden det ble så sent på lørdagen. Holdt jo på til natt, og da var vi så trøtte at det bare var å slenge seg i sofaen og slappe av før vi fant senga.

På søndagen dro vi til Moss på slik pakkebytting hos min tante og onkel. Er fast tradisjon at hele familien samles, spiser julegrøt og leverer gaver til hverandre. Noe av det koseligste som er, hvert år. Og denne gangen hadde vi jo "Ørjis" med oss, så det var jo stas. Hadde vært litt mer stas om Ørjan hadde vært frist, men den lille kroppen fikk feber utover dagen og gulpa opp alt han fikk å spise. Stakkars lille. Men det gikk jo fint, og han var stort sett blid.

Og i dag har Knut lovet meg at vi skal pynte pepperkakene, siden vi ikke fikk gjort det på lørdagen, så nok en ting jeg gleder meg til. Også skal vi vel se Dexter. Fått fullstendig dilla på den serien! Fikk låne første sesong av et vennepar av oss, og jeg får absolutt ikke nok. Sett en episode hver dag siden før helga, absolutt en serie man burde se! Men spørs da, om vi rekker både pynting og serietitting. Fikk beskjed av Knut å sende ønskelista mi, og så sa han at han kommer litt senere hjem enn vanlig. Hmm.. lurer på hva han har tenkt til?!

I morgen blir det vel ikke så mye blogging.. Da drar Ørjan og jeg tidlig til helsestasjon for legesjekk, så får jeg kanskje greie på om han har astma eller ikke. Forhåpentligvis ikke, men jeg syns han puster så fryktelig tungt noen ganger. Vondt å høre på, og vil jo at den lille gutten min skal ha det bra hele tiden. Men vi får nå se.

Bloggas!