SPENT!

H.M. KONGENS GARDES FESTKONSERT

Oslo Konserthus

Munkedamsveien 14 OSLO

29-01-2012 18:00

200,- for to timer fantastisk musikkshow

Billetter kjøper du her.

I januar var forelskelseskaoset(link) virkelig på topp. Heldigvis hadde jeg verdens beste i nærheten som tok vare på meg.

I februar farga jeg håret rødt(link) og leste tidenes søteste skolerapport: "Hvorfor liker gutter å kysse på jenter?"(link).

Mars var måneden for den etterlengtede russedåpen - hvor jeg fikk navnet "Sola", og filmmusikkonsert med linja oppe i Braatthallen, hvor vi endelig fikk danna ei skikkelig blåserekke og spilt bl.a. The Muppet Show Theme og Catina Band.

April var en måned fylt av spenning. NM i janitsjar hvor jeg traff igjen musikervenner fra fjern og nær, og ikke minst, var på audition til musikktroppen. Herlighet så sært det var å gå fra auditionlokalene uten den fjerneste anelse om om det hadde gått bra eller ikke. Aldri vært borti noe lignende. April måned var så travel for min del at den ikke ble blogga om i det hele tatt.
Jeg tok også en del bilder i det fine aprilværet sammen med søteste Siv.

Mai = russetid (!!!), dåp til mitt kjære fadderbarn, hytteturer med verdens beste, eksamener og store innleveringer, og sist, men ikke minst, 18. mai hvor jeg fikk brev fra HMKG at jeg fra oktober av kom til å være en del av musikktroppen. STORT!

Pappa: jeg hadde egentlig ikke forestilt meg at noen av ungene mine skulle inn i militæret jeg.
(han er glad altså!)
Mamma: tenk at vi får se Eirin på tv foran kongen neste år!
Lisjpia: Åja
Eirin: ÆÆÆÆ!!!



I Juni skjedde det utrolig mye. Det var avslutningsseremoni - og fest med tidenes mest kreative, krevende og herlige musikklasse, de to siste eksamenene ble gjennomført med toppkarakter, mange ting ble gjort for siste gang med tårer i øynene og spent nysgjerrighet til det nye som skulle komme, jeg feira nittenårsdag, det gamle korpset mitt hadde stevne i byen, og jeg kjøpte meg endelig en hatt (som om det er interessant...). Sommerferie!

Juli: Siste del av Harry Potter ble sett, jeg deltok på familietur til Corfu, var på Malakoff Rockefestival sammen med verdens beste, og det som aldri skulle skje, skjedde. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere alle som er hardest ramma en god klem. Men lille meg kan ikke nå ut til alle - så jeg oppfordrer dere alle til å gi klemmer, vise at dere bryr dere. De trenger oss fortsatt, og kommer alltid til å trenge oss!


I august dro jeg på nok en musikalsk opplevelse (Raumarock) med verdens beste(festivallivet anbefales på det sterkeste!), tok enda flere bilder sammen med Siv, vant både sminke og bøker, og lagde meg en kul shorts.

Foto: Siv


I september begynte jeg på den tredje og siste jobbmåneden på Onkel Bar - og Espressobar, og jeg merket at vennene mine på samme alder hadde rømt byen for å begynne studier. Det var rart å være så og si den eneste som var igjen. Sånn sett er det greit at verdens beste er året yngre.
For første gang følte jeg at jeg virkelig hadde noe å si i en litt større sammenheng når jeg stemte ved kommune - og fylkestingvalget.
Måneden ble avslutta med tre dagers festing; jeg og Johns snek oss først med på Back to School i byen, deretter dro vi til Trondheim og fortsatte festinga i to dager til. Mer innholdsrikt eventyr skal man lete lenge etter! Eller hva, Johns?

Oktober: Skikkelig feiring av verdens beste pappa som fylte femti år, og gardelivet begynte! : O

Her er jeg og Aspevold, min absolutte partner in crime på gardeleiren, utenfor operaen i Bjørvika.

Aldri før har en måned vært så innholdsrik og gått så fort som november gjorde. Oppgavene på leiren ble til rutiner, og livet ble generelt mer levelig igjen. Og nå hadde man plutselig tjue minutter å spise på, istedenfor en sju-åtte som vi hadde i starten. Kp.3 musikk begynte virkelig å bli den store familien det er meningen vi skal bli, utelivet i Oslo ble testa for første gang, vi hadde innholdsrike dager ute i felt, spilte debutkonsert i x-hall(gymsalen på leir), og den 24. november fikk vi den etterlengtede lua og ble gardister! (!!!)

Pepperkaker og gløgg under julegrantenninga på leir.

Desember måned var fylt med flere konserter rundt om, bl.a. kirkeparaden i Oslo domkirke hvor både HM Kongen og Kronprinsen var tilstede. Det_var_stort! Det jeg før hadde sett på tv var jeg nå med på selv. Helt vilt, rett og slett. Kirkeparadaen kan du lese mer om på fellesbloggen til Kp.3 - musikkogdrill.wordpress.com.
Ellers så ble desember en ganske stusslig måned for min del. Med beinhinnebetennelse i begge leggene måtte jeg avstå fra all marsjtrening og humpe rundt på krykker de ti siste dagene. Ikke en ønskesituasjon akkurat. Spesielt ikke når vi har begynt å lært vår første drill... Men det skal sies at jeg gladelig kasta krykkene og tok imot litt smerte når kp.3 skulle gå rundt juletreet. Aldri i verden om jeg skulle avstå fra noe julekos med kp.3(julestemningslink)! 
 

Nyttårsforsett? Nei - det har jeg ikke. Å love store ting bare fordi det er ett nytt år tror jeg ikke på. Man bør heller jobbe med å forbedre seg selv, sin hverdag og sine omgivelser hver eneste dag. Start i det små, og du vil kunne gjøre store ting. Så lenge du ikke mister troen på deg selv - så skal det gå fint i 2012 også.

Husk at du er fantastisk!
GODT NYTT ÅR!

Pappa - etter en sterkt hvitløksbasert middag: Nei, skal vi puste ut i en ballong nå og kaste lufta vår ut i boss?

Jeg: Nå er pcen min så varm at ikke engang vifteputa fra Clas Ohlson virker.
Pappa: Trenger brannslukkingsapparat ved siden av den pcen der!
(Apropo brannslukkingsapparat: Tidligere ei uke her hadde en viss kar i troppen et uheldig møte med ett brannskap. Løp rett inni det... flink gardist! * )

(Fra rekruttperioden: Ødegård, meg, Morthen)

 Mamma: Banan? Apeloff!

Lisjpia: Au, jeg har gnagsår!
Pappa: Jeg har gnagsår i halsen fordi jeg snorker så mye.

Pappa: Du vet Inger, når vinteren kommer og Eirin drar med pcen sin, så må vi kjøpe en varmeovn til.

Mamma leser om høstens mote: Huff, jeg blir nok naken i høst jeg.

Pappa: "For eg kjøre Lada ...Granada..."

Jeg: Neglene mine er mye bedre etter at jeg kom inn i garden.
Pappa: du er hva du har spist
Mamma: klager du på maten min? ! : o

* flink gardist : SE denne videoen. Det er en ordre! (Du skal tro vi gardistene lo når vi så den.)

Det er faktisk deilig at det endelig er litt skikkelig vær rundt meg. I Oslo eksisterer rett og slett ikke værskifte. Det er utrolig kjedelig. De gangene det regner når vi står på oppstillingsplass smiler jeg mens flere andre henger med leppa. Vær hjerte.

*Dagmar kommer på julebesøk / tk
Bilde: Meterologisk Institutt / met.no

Nå fortsetter kvelden for min del i fin sennepsgul julekjole, med talglys tent, flåklypa på tven(så lenge det varer), og med både puslespill og julegodt for hånden. Forresten godt mulig jeg søker tilbake i pysjen også. Klær som alltid skal være i henhold blir det nok nok av det kommende året.

De tre siste månedene har vært helt annerledes enn det jeg er vant til fra før av. Jeg har gjort ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, som feks å skyte med HK416 og gjennomføre en vernemaskedrill inkludert gassmasketest med tåregass. Jeg har stått opp rundt halv seks hver morgen for å klistre håret til skallen, stryke uniform og strekke seng. Ei seng hvis sengetrekk skal strykes før det legges på. Jeg har bretta alle klærne i skapet, men likevel fått om* på t-skjortene mine fordi den midterste var en millimeter for kort. Jeg har brukt rundt 16 timer for å få godkjente spitsko. Jeg har deltatt på uttallige musikkøvelser, vært med og spilt konserter, og brukt flere timer nede i plasthall hvor vi står og terper på marsjteknikk til svetten renner på ryggen. De tre siste månedene har virkelig vært helt annerledes enn det jeg er vant med fra før av. Men jeg har kost meg. Og jeg har fått uttallige gode venner, som jeg vet jeg kommer til å ha kontakt med etter avslutta tjeneste (dimmisjon) i september neste år. Det er godt med fri nå, men jeg gleder meg allerede til å sette kursen mot Huseby leir igjen andre nyttårsdag. Satser bare på å ikke måtte bruke krykker når jeg kommer tilbake. Sliter med beinhinnebetennelse i begge leggene. Som Stengel ville sagt: "Positive tanker, positive tanker!"

*om - da må det utbedres og stilles på nytt ved neste inspeksjon

De kjære spitskoene etter seksten timers arbeid.

Julepermvask på 220

Nå har jeg endelig funnet meg til rette i sofaen hjemme med familien. Talglys kaster fine skygger i taket, juletreet stråler i grønt, rødt og gull, det knitrer godt i peisen, julekaker, karameller og klementiner står framme, og julegrøten er spist. Årets mandel gikk til gardist Sætherbø. Den jula her kommer til, og vil, bli god. I morgen tar jeg med fløyta og skaper julestemning på ett av byens gamlehjem.

Varme tanker sendes til alle de som har en ekstra tung jul i år. 

Om du strever med å finne en mening med  å være lykkelig i juletida kan dette(link) innlegget av Marie være noe for deg.

God jul ønskes til både kjente, kjære, fjerne, nære og medgardister! Aldri glem at dere er fantastiske!

Å være utenfor leir å spille konsert var utrolig spennende. Samtidig var det var helt merkelig å bli mottatt av en så stappfull og så forventningsfull sal. Årets kontigent hadde jo ikke gjort noe for den velkomsten vi fikk. Det er det kontigentene før oss som har oppretta. (Men vi er på veldig god vei til å gjøre oss fortjent til den nå. Dét er det ikke noen tvil om.)

Med bl.a. Kill Bill-versjonen av Humlens Flukt (The Green Hornet) med trompetrekka som solister, den kjente Sousa-marsjen The Stars And Stripes Forever og en Abba-medley med vokalister spilte vi en etter forholdene veldig bra konsert. Applausen og smilene våre da vi var ferdige var det i hvertfall ikke noe å utsette på.

Kaos under forsøk på lining av dressposer og skifting fra M70* til PA**

 *M70 - perm - og reiseuniform
**PA - paradeuniform

I går deltok jeg på tidenes koseligste juleunderholdningskveld noensinne. Store deler av kp.3, både stab, musikk og drill, samla seg i musikksalen til to timers julekos. Med husband, egenlagd julemusikkvideo, allsang, pepperkaker og julebrus og julekonkurranser på militært vis (rulling av liggeunderlag osv) var det skikkelig god stemning. Som avslutning gikk vi rundt ett miniatyrjuletre ute på oppstillingsplass. Julestemninga kom virkelig for fullt da vi gikk rundt treet og sang Deilig er jorden firstemt.

Førstemann å lage en pyramide og synge ett vers av Glade jul:

Tropp tre har gått over til å bli drilltropp og har endelig fått den etterlengtede lua si. Så i år ble juleevangeliet byttet ut med fortellingen om lueløpet; 18 timer med hardkjør. De levde på en boks rosiner, en liten sjokolade, vann og en energidrikk. Halv tre på natta ble de vekt av befalet som skrek i roperter og hadde Rammstein på full guffe. Deretter var de gjennom både mønstring, styrketester, lang marsj, våpenslo (drilling med garander), 3000m. De hadde heller ikke lov til å snakke med hverandre under løpet, så liningen de hadde i mørket, hvorav bare en på laget fikk bruke hodelykt, var særs vanskelig. Fire stykker røk ut underveis, og må nå tjenestegjøre i andre avdelinger.

- Har du kommet i julestemning?

Bilder: Magnussen og Grinden

Soldatene våre gjør en utrolig viktig jobb både i inn - og utland. Via DENNE* siden kan du være med å støtte de.

Uten denne jenta så lever jeg faktisk ikke.

I kveld har jeg bestilt tidenes billigste julegave til meg selv. En pakke det kommer til å bli herlig å komme hjem til på juleperm. Sjekk den lista nedenfor, dere. Brukte gavekortet jeg vant for litt siden.

Din bestilling består av

- Enn dere fine mennesker, hvordan har dere det? Hva bruker dere dagene på? : - )

Både luktene og lydene på skytebanen minner sterkt om nyttårsaften. Stemninga også. Noen litt skremte, andre helt feststemte. Det er bare Mr. Beankalkunen som mangler.



Lunsjen på skytebanen ble inntatt i sandskråninga. Det var nesten som å være på aketur med en barneskoleklasse igjen. Bare snøen som mangla - vi hadde nemlig overraskende fint vær.

I teltet kjørte stemninga berg -og dalbane. Det var som oftest kaldt, og ikke minst utrolig trangt. Elleve personer i en tiduker blir litt vèl trangt. Men dog - primusvakt er overraskende koselig. Spesielt når man kan sitte å se og høre på sine romkamerater som snakker og reiser seg opp i søvne og smiler til en, og deretter får fotmassasje.

HK-en skulle forresten ligge ved vår høyre side i senga. Ikke ofte det skjer.

På bussen var det plutselig skoleturstemning igjen. Og skoleturstemning er, som alltid, god stemning. Spesielt når man har en kosebamse som Widding man kan lene hodet på.

I musikktroppen er det ikke vanlig å ha så mye grønn tjeneste, så at vi fikk tre sammenhengende dager ute i felt er ganske unikt. Med framrykningsteknikk krigsøvelse i minusgrader, hvor jeg hadde vakt i ei myr, primusvakt, BC*, 94 skudd på skytebanen, texas og sibir** og feltrasjoner ble denne turen definitivt noe jeg kommer til å ha med meg lenge. Jeg storkosa meg, og er misunnelig på de andre kompaniene som har to måneder grønn tjeneste. Jeg trives virkelig når jeg får krype rundt i skogen i full GRU*** med HK-en på arma.

* BC - bæsj and carry -> go figure
** Texas - våpenpuss i felt. Sibir - befalet går rundt og inspiserer alles føtter, hender og ansikt for rifter, sår, tørrhet og forfrysningerpå kvelden. Hadde aldri trodd løytnanten og fenriken skulle ta på tærne mine.
*** GRU - grunnutrustning - stridsvest fylt med bl.a. feltflaske, ørepropper, våpenmagasiner, feltkniv osv. + hjelm. feltspade og våpen

I dag forsov jeg meg skikkelig og rakk såvidt flybussen hjem. Noe jeg tror feltdagene har skylda for. Som Grinden sa: Begrepet sliten har blitt løftet helt opp til ett nytt nivå.

PS: Gratulerer med gardistlua til alle Kp.1ere!

Dårlig stemning:
Snøkammoen skal pakkes ned til feltuka, og den er sykt vanskelig å brette. I tillegg lukter det sterkt gasskammer. Vernemaska står nemlig også på lista.

Jeg  er syk på fjerde dagen(feber og forkjølelse) og orker så og si ingen ting. Det utgår virkelig å være syk under minneseremonien* i morgen og i felt neste uke. Jeg nekter å være et soveposedyr i felt.

* til minne for de soldatene vi har mistet i tjeneste i inn - og utland

Første gardeoppstilling i dag i anledning 155årsdagen til HMKG. Det vil også si Kp.3 anno 11/12 sitt første møte med publikum. Nervene var utenpå kroppen til de aller aller fleste av oss. Seks stykker skulle kunnes utenat, og i fem kvarter skulle vi stå helt stille(i hvil og rett*). Ikke rart de fleste av oss holdt på å gå på trynet da vi endelig fikk kommandoen "marsj frem." Høyrefoten blir nemlig helt tung av blod.

Det klirra selvfølgelig i kassa til Sætherbø-fondet** under den musikalske utførelsen, noe annet var ikke å forvente. Men med tanke på at vi har vært her bare en måned til sammen, så klarte vi oss samlet sett utrolig fint. Og jeg tror ikke jeg var alene om å bare glise når vi hadde marsjert ut fra x-plass. Storgleder meg til å ta fatt på konsertturneen som starter allerede i midten av november nå. Det året her er allerede fantastisk, og bedre skal det bli! (Det er fortsatt litt uvirkelig at jeg nå er en del av ett av verdens beste musikk - og drillkorps.)

Foto: Garderekrutt Grinden på klarinett

* hvilestilling og grunnstilling: opp med haka, feste blikk opp og fram, rompa litt ut, hender i buksesøm, lillefinger inntil lår, inn med magen, opp med brystkassa osv. - se for dere hvordan vaktene utenfor slottet står

**Sætherbø-fondet: Det var det ja - kommer mer om det senere!

Alt skal lines, generell romorden skal alltid opprettholdes, fellesområder vaskes hver morgen, "sjekk antrekk* utføres hver gang vi forlater kube**, måltider slukes på toppen ti minutter, uniformen skal bokstavlig talt være strøken til enhver tid, i skapet har alt sin faste plass og klær er bretta på millimeteren, vi skal være rutinerte og nesten overdrevent høflige, det å stå i hvil er mye tyngre enn det høres ut som, løse hårstrå og tråkking på plen er no-go, tyggis utgår i uniform, og det meste kan defineres som god eller dårlig stemning.

Dette høres garantert utrolig travelt ut for de fleste av dere, og det kan jeg skrive under på at det er også. Takk og lov for herlige medrekrutter og quiz - og vaffelkvelder i kapellet på onsdager!

 * er skoene pussa? er skolissene oppi skoene? er uniformen rett kneppa? o.l.
** bygningen vi holder til i

Om dere er nysgjerrige på mer, så kan dere ta turen innom musikkogdrill.wordpress.com - fellesbloggen til hele kp3.

Mye av tiden hjemme(åh - jeg liker det ordet!) har blitt tilbrakt i den myke USTREKTE senga mi. Og tidligere i dag  var jeg en liten tur på kafeen, hvor jeg jobbet før innrykk, sammen med mamma og pappa. Det er rart å ikke ha sett foreldrene sine på en måned.

Feltstøvlene ble pussa på verandaen i morges samtidig som flere kjøttmeis svirra rundt bare en meter unna meg. Det var noe helt annet enn å sitte på ei betongtrapp på null-plan i Huseby leir det.

På leir har vi tv-forbud(og alkoholforbud og uniformsplikt) til neste fredag, så i kveld har jeg benytta muligheten til å ta kontrollen. Det ble noen fine timer Notting Hill på meg og Sofus.

Flyet mitt går fra Molde i femtiden i morgen, og jeg er egentlig klar for å komme meg tilbake til leir - hodet kjører i miltærmodus uansett. Hjernevaska allerede. But then again, jeg skal ikke klage på en ekstra time søvn. I MIN EGEN seng.

But then again. Kravene er mye høyere. og allerede 1. november kommer gardesjefen. Da er det tid for første oppstilling og seks låter skal kunnes utenat. Under oppvisningen kommer vi til å måtte stå helt i ro i opptil halvannen time. Noe som kommer til å føre til smerter i føttene. De er nemlig ikke helt vant til SLO** enda.

Musikktroppen 11/12

TRIVES!

*major: dirigenten vår - alle som jobber i militæret har en grad. Major er over både sersjant, fenrik og løytnant. ( dag ble faktisk majoren med oss ned i messa til lunsj. Gardistene fra de andre kompaniene bare måpte, for det er slettes ikke vanlig å være så på god fot med befalet sitt. )

**SLO: stå i hvil, marsjere, holdte osv.