Er han ikke nydelig?

                                                         Vakre gutten min ♥

Hva skal dere ikveld?

Uansett om det gjelder en drøm om et liv fyllt av eventyr og reiser, en kjærlig familie med mange barn, en utdannelse etterfulgt av endeløs suksess eller om det så enkelt som din egen kropp det er snakk om.

- Ikke la noe fortelle det at det ikke går ann.
  Ikke la noen tråkke deg på tærne og ødelegge drømmene dine.

Jeg er så lei av å leve i et samfunn fullt av negativ energi og jantelover langt oppunder ørene. Hvor ble det av omtanken vi engang hadde for hverandre? Hvorfor er det blitt slik at vi ikke ønsker andre godt lenger? Hvorfor ser vi helst ser at den pene jenta i klassen misslykkes i alt hun gjør, og at den suksessfulle gutten på fotballaget knekker foten på neste kamp? Det samme gjelder den tykke personen på bussen, vi gjør narr. Vi ler, vi har det gøy på andre sin bekostning. Kler du deg annereldes, og tørr gjøre noe andre ikke tørr, da er du dømt til et liv med mobbing. Er du flink på skolen, da er du nerd. Løfter du vekter er du om ikke boler så hvertfall anorektiker. Har du et mål i livet ditt og velger å stå for det du har lyst til, da setter sladderet i gang. Er du alenemamma eller hjemmeværende, da er du NAV klient og snylter på skatten til resten av befolkningen. Og skulle du mot all formodning ikke gjøre noe spesiellt ut av deg i det heletatt, nei da er du lat, meningsløs og ubrukpar. Uansett hvor mye og hvor lenge du prøver, ikke tro du er noe. For det har samfunnet vi lever i bestemt at du ikke er. Du har ikke rett til å ha lyst til noe, du har ikke rett til å ville noe, du har ikke rett til å være deg selv. Du skal følge uskrevne normer og være identisk med mengden. Hvis ikke er du ikke godtatt, og uten den godkjennelsen er du ingenting.

Vet dere, screw you all! :)

I går satt jeg og Daniel, som sikkert mange andre av dere, og så på lille Ludvik som ikke har rukket å bli mer enn 3 mnd gammel før han opplever å bli trakasert og mobbet fordi han har Down syndrom. Beskjeden foreldrene hans fikk av den ukjente personen på facebook var at de kunne for faen ha tatt abort. Ludvik var et misfoster og en belastning for samfunnet.  

Når Ludvik tittet frem på tv-skjermen i går kveld sa jeg til Daniel at bebbien på tvn, han har Down syndrom akkurat slik som du. Jaa, svarte Daniel smilende mens han pekte på Ludvik og klemte meg kjærlig.


Det sies at mennesker med Down syndrom har et kromosom for mye. Jeg sier at det er vi andre som har et kromosom for lite, for det kromosomet som er så fyllt av endeløs kjærlighet og uten fordommer mot andre - det er et kromosom jeg tror fler i dette landet her hadde hatt mer enn godt av å bli kjent med. Jeg er rett og slett forbannet over oppførselen til enkelte mennesker. Måten folk oppfører seg på og uten å ane konsekvensene det kan få for dem som blir utsatt er helt uakseptabel. Folk er altfor uvitende. Vi lever i en snevert og svært lite innsiktsfullt samfunn. De fleste tenker kun på status, suksess og perfeksjonisme. Men de glemmer at det som virkelig er å anse som status og suksess er evnen til å bry seg og ta vare på andre. Å ha evne til å vise empati, omtanke og kjærlighet - DET er hva som er stort, flott og fantastisk. Men dessverre også det folk eier minst av.

Jeg tenker selv at jeg bare har lyst til å gi opp noen ganger. Det er dager da jeg føler alt og alle går i mot meg. Livet mitt er langt ifra en perfekt dans på roser, snarere et tornekratt. Men jeg lever i en innstilling om at ingenting er umulig, og alt går ann bare du har tro på deg selv. Og det gjelder dere også, ikke la noen knekke deg.

Fake a smile and be happy! It's your life and you are the storyteller!

...ser jeg må invistere i to nye pærer til stjernen i vinduet imorgen.

Hva er vel bedre enn å finne frem pledd og puter, fyre godt med ved i ovnen og tenne masse stearinlys før man tar med minstemann og slenger seg på gulvet fremfor en bedre familiefilm etter en lang dag?

Noe jeg tror mange glemmer er rett og slett å kunne kose seg. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en ellers så vanlig stue om til noe magisk og minnerikt for de små. Selv elsker jeg å kunne slenge meg ned blant puter og pledd sammen med Daniel og bare nyte den herlige mor og barn tilværelsen. Spør du meg er dette noe alle burde sette av minst en dag i uken til. Husker godt hvor svært jeg syns det var å å være med mamma på noe som var bare for meg og henne da jeg selv var liten, enten det var det ene eller det andre. Det er den følelsen av kos, trygghet og varme. Ren idyll ♥

At han er en solstråle er det absolutt ingen tvil om. Han gløder fra han våkner til han legger seg, og så fort han ser kameraet er han virkelig i sitt ess. Han poserer og gjør ablegøyer til den store gullmedalje. Virkelig koser seg. Nå er det selvfølgelig bare utrolig herlig å se hvordan han koser seg hele tiden, men jeg merker at grenser stadig testes og trassen kommer smygende på litt mer for hver uke som går. Han begynner å få en relativt stor egenvilje og du må ikke tro det er tvil om at han ikke vet hva han vil.

Bildene over for eksempel er et resultat av at jeg prøvde å spørre om han ville være med å legge seg. "Nei" er et velbrukt ord om dagen, og tror dere ikke han sprang og gjemte seg under stuebordet bare for å sette prikken over i'en?  Hovedregel nummer en om dagen er vel egentlig å overse tøyset hans, men jeg blir jo bare stående å smile.

Hva er ditt beste tips til å håndtere trass rundt leggetider?

Se som han koser seg når han får være med de tøffe fotballspillerene. Gutten på bildet er sønnen til assistenten hans i barnehagen, og jeg tror ikke jeg lyver om han er nesten like gla i han som i henne ♥

                                                       Ingen fotballkamp uten pølse!!

Under ser dere noen av overraskelsene hans. Veldig fornøyd med Jul i skomakergata i filmen, er det en film som skaper minner og får frem det vakre budskapet om julen så må det være den. Kjenner jeg virkelig gleder meg til å sette den på sammen med lillegutt og bare nyte hyggen denne høytiden bringer med seg ♥

Det flotte innpakkningspapiret er kjøpt på panduro. 20 meter til en billig penge!

Skal dere lage hjemmelaget julekalender i år?
Hva har dere i pakkene?

                                                                         ♥

De fleste som er innom denne bloggen har nok fått med seg litt om hvem jeg er, hva jeg står for og ikke minst - hvem min lille sønn Daniel er. Og jeg vil begynne med å takke alle dere. For dere gjør det mulig for meg å formidle et budskap som er utrolig viktig ikke bare for meg og Daniel, men for samfunnet og kanskje spesielt de som er tilsidesatt og menneskene rundt dem. For dere som er inne her for første gang og derimot ikke har snøring på hvem jenta på bildet er og hva som er så spesiellt med henne, og hvertfall ikke skjønner hvorfor dere skal gidde å gi henne en stemme i en konkurranse som dette...vil jeg nå fortelle hvorfor dere nettopp bør gjøre det.

Like etter at jeg fylte 20 år og var i mitt livs beste alder, ble jeg gravid. Jeg har alltid vært veldig impulsiv og gla i livet, selvfølgelig kom dette til å bli en helt ny fase av mitt ellers så spektakulære liv om jeg kan få kalle det det. Men ikke på langt nær så spekutalært som det skulle vise seg at det snart ville komme til å bli.

Etter et svangerskap med sykehusinnleggelser, ekstrem svangerskapskvalme og vektnedgang ville det lille knøttet jeg bar på ut i verden 5 uker for tidlig. Men en fødsel så smertefull den ikke kan beskrives og en tangforløsning måtte før spiren jeg så lenge hadde ventet på omsider skulle få se dagens lys.

Alle jenters drøm er å få sitt nyfødte barn på brystet. Nyte lukten av den lille. Holde rundt knøttet. Oppleve det som skal være den aller største av alle dager man er tildelt i livet.

For min del ble historien en helt annen da sykepleierene raste av sted med min nyfødte sønn og jeg lå gråtende tilbake uten svar på hva som akkurat hadde skjedd og hvorfor jeg ikke fikk se han.

Jeg stivnet til. Jeg ble helt blek. Jeg ble kald. Det kunne da ikke være meg de snakket til? Var det fler mødre i rommet? Det måtte være en annen mor her, de måtte ha forvekslet meg med en annen. Det var ikke min baby de snakket om. Det kunne det da ikke være.. Jeg kunne jo ikke.....  ''Vi tror sønnen din har Down syndrom''. Ikke et ord mer. Ikke et ord mindre. Jeg ble stum.

Dette var mine første minutt i et tredagers levende mareritt som holdt på å ta fullstendig knekken på meg selv.

Når jeg sitter her idag og tenker tilbake på sykehusoppholdet og tiden der gjør det fortsatt vondt. Men på en helt annerledes måte. Hadde jeg bare kunnet gå tilbake i tid, gitt meg selv en klem og fortalt hvor fint det kom til å gå. Hvor sterk jeg kom til å bli. Hvilken flott gutt han skulle være. Det ville forandret så mye.

Likevel er jeg takknemmelig for å ha opplevd det jeg har opplevd. Jeg ser på Daniel som en gave. Han har gitt meg et helt nytt syn på livet og om det som virkelig betyr noe her i verden, hvilke verdier livet egentlig har og hvor heldige vi faktisk er.

Likevel er det dessverre slik at folk er uvitne, har fordommer og opplever å sette barn med spesielle behov til verden som noe de ikke ønsker å ta del i. Dette er veldig veldig trist og jeg kjenner det brister i hjertet mitt av å tenke på hvor redd jeg selv engang var fordi jeg fikk Daniel. Jeg visste jo ingenting om Down syndrom, jeg trodde aldri jeg ville klare det.

Likevel klarte jeg å hente frem igjen positiviteten og gleden over livet jeg engang hadde. Og takket være Daniel har jeg skjønt at det er faktisk ikke sånn at selv om du får et barn med spesielle behov så tar livet ditt slutt og du må gi opp alt av drømmer og håp. Tvert imot. Det handler bare om å være positivt og fortsatt ha tro på at alt går ann. Du må bare legge litt bedre til rette og kanskje planlegge noe bedre enn før og aldri, aldri opp!


Dette er noe jeg vil vise verden først og fremst gjennom denne bloggen, men også gjennom at konkurransen jeg nå er nominert i. Derfor håper jeg alle som er innom bloggen her vil ta seg tid til å gi meg 2 sekunder av tiden deres til å gå inn på linken nedenfor og trykke på ''like'' knappen som dukker opp ved bildene.

Å komme til finalen i denne konkurranse ville bety så utrolig mye for meg, jeg har så brennende lyst til å vise verden at det ikke er noe galt i å få et barn med ekstra behov - det er en gave og du vil FINT kunne klare å leve som før, kanskje til og med enda bedre!!

                                  ♥ http://www.brunogblidmodell.no/submissions/cathrine-holtlien/ ♥

- We often tend to forget that happiness doesn't come as a result of getting something we don't have, but rather of recognizing and appreciating what we do have. Life is not the way it's supposed to be. It's the way it is. It's the way you deal with it is what makes the difference ♥
 

(Andre barn som er med på bildene er sensurert)

Er det rart man stråler innvendig av å se sånne bilder av det kjæreste man har? Kjenner det blir ikke like vondt å gi han fra seg neste gang når jeg vet han har det så godt. Så tusen takk Søre Grindstugu Barnehage for å ta så godt vare på det mest dyrebare og uvurderlige jeg har  ❤

Husker da jeg var rundt 18 år så var alt som sto i hodet på meg å slanke meg og spise syke dietter uten næring. Målet var å bli tynnes mulig og ikke ha noe fett på kroppen. Heldigvis har jeg fått opp øynene siden den gang og skjønt at det verken er pent å være for tynn eller sånn det fungerer. For sannheten er at det eneste du får ut av å sulte deg selv er total stopp i forbrenningen - og jeg trenger vel ikke fortelle hvor lett kiloene vil stømme på så fort du begynner å spise igjen da?

Et tips til dere som har lyst til å begynne å trene regelmessig å prøve å få kontroll på kroppen deres er å invistere i litt kosttilskudd. For å løfte vekter og ta knebøy betyr ikke at man ender opp som en bodybuilder, dette er sånn alle både kan og bør gjøre. Ikke bare føles det helt herlig etterpå, men det er så utorlig godt for kroppen også. Du stykrer musklene og forbrenningen øker.

Selv tar jeg ikke så veldig mye tilskudd til det jeg spiser, men proteiner, creating og koffein er noe jeg daglig har inkludert i måltidene mine. Vet mange syns dette smaker helt forferdelig, gjorde det selv helt til jeg ble anbefalt å prøve Whey-80 med sjokoladesmak. Personlig syns jeg den smaker litago milkshake og elsker den rett og slett. Men er ikke sjokolade tingen for deg har de alt fra bringebær til banan og vanilje til en søtere tuttifrutti blanding.

Det er heller ikke helt feil å kjøpe shampoo og balsam etc. flaskene rommer 750 ml og prisene passer student lommeboka mi. En riktig god investering spør du meg! Gleder meg til å få flaskene i posten, spesielt den lille runde som er med å glatte ut krøllene mine og samtidig får meg til å lukte godt.

Har du også lyst på noen av disse produktene? Gå inn på www.blivakker.no og sjekk dem ut, er sikker på du finner noe du liker! Om ikke annet er det perfekte julegaver for jenter i alle aldre. til og med bestemor bruker Tigi! - og ikke minst, det er FRI frakt!!

Ps! Visste du at shampoo er opprinnelig er fra hindi og betyr å gni eller massere?

Uansett har jeg jo solstrålen under til å lyse opp dagen min, er han ikke herlig? Har så lyst til å kalle han Baby D, men lurer på om han faktisk begynner å bli for stor for det nå. Lille, vakre gutten min.

Minner fortsatt om å stemme på meg i modell konkurransen for BMR Sport Nutrition og Gymgrossisten. Det tar dere to sekunder å trykke på banneret under, og presse ''STEM'' når linken kommer opp. Hadde blitt så utrolig gla om hver og en av dere hadde ville tatt dere tid til gjøre det for meg, da dette er noe jeg virkelig har lyst til ♥

Men helt slapp kan man selvfølgelig ikke bli, så har kjørt en liten treningsøkt med godt selskap av småtassene mine ♥ Er de ikke skjønne? Mor og datter!

...og ja, har glemt å skifte på kalenderen ;)

Er forresten med i en modell konkurranse for BMR Sport Nutrition og Gymgrossisten. Vinner jeg vil jeg bli stylet og sminket av en berømt Hollywood makeup artist og fotografert av en berømt fitness fotograf til BMR sin markedsførings kampanje for internett og avisannonser, brosjyrer, kataloger og plakater. Dette inkluderer også video reklame. Det vil si maksimal eksponering over hele verden for BMR Sports Nutritions blivende modell. Dette er en kjempe mulighet og håper selvfølgelig så mange som mulig av dere vil gi meg en stemme!

Trykk på banneret under for å komme til avstemmningen. Dere kan stemme en gang hver dag, og jeg blir utrolig takknemmelig for hver en stemme jeg får! :)

Men først tenkte jeg å dele verdens herligste muffinsoppskrift med dere, veldig enkel og veldig god! Og ikke minst, Daniel elsker å være med å lage den, så den passer fint til dere som har småtasser hjemme som vil være med å bake også!

Du trenger:

2 egg
4 dl sukker
7 dl hvetemel
2 ts vaniljesukker
4 ts bakepulver
3 dl melk
4 ss smør, smeltet

Eplene:

3/4 dl sukker
2 ss kanel
4-5 epler

1. Visp egg og sukker til eggedosis. Bland mel, bakepulver og vaniljesuker. Rør dette forsiktig inn i eggedosisen vekselvis med melk og smør. Skrell eplene og del i små firkant biter. Bland inn i røren.

2. Fyll muffinsformer med røre, og strø over sukker og kanel

3. Stek midt i ovnen på 175'C i ca 25 minutter.

Legg de ferdige muffinsene på en rist og la de avkjøle før du serverer med en herlig kopp kaffe til de voksne, og et saftglass til de små. Velbekomme!

At jeg er opptatt av kosthold, trening og utseende skal jeg absolutt ikke nekte for. Det er heller ikke noe som gir meg dårlig samvittighet. Jeg tror det er naturlig, det at man hele tiden jakter på det ''vakre''. Ikke fordi det ''vakre'' nødvendigvis er noe bedre enn andre ting, men fordi vi som mennesker er laget slik at vi tiltrekkes av det som er vakkert. At dere skal dele samme mening som meg, det forventer jeg ikke. Men for meg selv og min egen del liker jeg å føle meg sunn, kjenne at jeg er i form og at kroppen min fungerer. Jeg tror på at man er lykkeligere om  man føler seg vel i sin egen kropp.

Jeg er langt ifra noen treningsnarkoman, men jeg prøver å ha et sunt fokus på kostholdet mitt. Mye fordi jeg trives med det selv, men også fordi Daniel har diabetes. Det har blitt en daglig rutine for meg, en livsstil. Alt må veies, måles og leses på før det taes i bruk, for mye karbohydrater er ikke bra for blodsukkeret hans, derfor er det heller ikke noe jeg spiser spesielt mye av.  Men det er en livsstil jeg trives med, og det får meg til å tenke mer over hva vi som mennesker egentlig putter i oss. Det er absolutt greit å kose seg, det gjør jeg og. Jeg elsker sjokoladeboller og stratos, men det handler om å vise fornuft overfor maten. For deg selv, for kroppen din og for helsen din.

Jeg har fått satt opp en egen diett jeg prøver å følge for å komme ned i en ideal vekt jeg skal bruke til å bytte ut litt kvalpefett med muskler. Frokosten min ser kanskje ikke så veldig innbydende ut, men den smaker faktisk veldig godt. Har dere lyst må dere gjerne prøve, den blå pakken med Whey-80 er sjokolade-proteinshake fra Gymgrossisten, den blander jeg med 2 dl vann eller skummet melk, og blander med 40g havregryn. Smaker omtrent som litago milkshake, veldig godt og ikke minst - veldig sunt!

- provecho!

Flere som har vært UTE og SLIKKET SOL idag? Bare sier det, jeg og kulde går ikke sammen. Skjer ikke. Trenger vel ikke noen videre forklaring på hvor lykkelig jeg ble av å titte på værvarslet for helgen, jeg er som skapt for solen! Rett og slett. Har skole igjen denne uken, så er i Oslo og nyter siste rest av sommer kombinert med undervisning. Liker'e.

Slenger ut noen bilder av lille D fra i sommer. Se som han koser seg i det herlige været.

Hvis du kunne våkne en morgen og få ett ønske om fremtiden, hva ville det vært? Mange ville nok ønsket seg millioner av kroner, andre ville ønsket en som sto dem nær frisk fra kreft eller andre sykdommer. Noen ønsker seg mat på bordet, en utdanning og fred på jord. Noen en ny bil, kanskje et nytt hus eller enkelt og greit en enklere fremtid. Noen ville bedd om lykke, glede og kjærlighet. Bare et smil og en bekreftelse fra noen som betyr noe ville vært mer enn nok for mange. En annens høyeste ønske er en liten baby som aldri kommer, og en annen ber om å komme seg gjennom depresjoner, angst og fortvilelse. Andre sitter sliter med alkoholproblemer og ønsker seg tilbake til det som engang var livet. En liten typisk gutt fra norge ville kanskje ønsket seg en traktor, en lekebil eller en pose med godteri. Mens en liten pike på andre siden av kloden ville ønsket seg et sted å sove, et tak over hodet og en mamma å være gla i. Andre kunne mest av alt tenke seg en god karakter i naturfag og andre vil ha vafler til middag. 

Vi er alle forskjellige og har alle en grunnleggende fortid som dermed gir oss alle en individuell oppfattning av hva som ville vært vårt største ønske. Selv er mitt største ønske å kunne åpne en barnehage i Mexico tilrettelagt for barn med spesielle behov. Alle fortjener en sjanse i livet, fattigdom eller ikke. Selvfølgelig ønsker jeg også alt bra for Daniel og livet vårt, men jeg tror vi vil klare oss veldig bra, så det er ikke en bekymring for meg. Han har et bedre liv enn mange, mange andre barn og kommer til å få en oppvekst andre bare drømmer om. Likevel er han hovedgrunnen til mine ønsker og valg i livet, det er han som har lært meg å bli et nytt menneske med helt andre forventinger, inntrykk, oppfattninger og meninger enn det jeg hadde før. Barnehagen jeg vil åpne i Mexico skulle derfor være dedikert til Daniel, han er min største inspirasjonskilde her i livet.
Han er livet mitt.

Svar gjerne anonymt og fortell hva DITT ønske er i kommentarfeltet så kan jeg samle alle ønskene og poste i ett eget innlegg i løpet av uken.