Året staret med en fantastisk nyttårsaften (eller 2010 ble avsluttet). Det var Troy sitt første møte med raketter, men han sov godt i sengen sin når vi bikket midnatt.

Jeg ble fadder til min vakre lille Isabell som ble døpt 2. januar. Jeg er kjempe stolt over at jeg faktisk får lov til å være en så viktig del av livet hennes og at Terje og Iselin stoler såpass mye på meg.

FEBRUAR:

Vi hadde mange gode venner på besøk, både til spillkveld, filmkveld og god mat. Spesielt kjekt var det når vi måtte lære Robin hvordan man skrelte reker,

og når Stine og Roald kom på besøk  og naboene hamret på døren fordi vi bråkte for mye, imponerende for 4 mennesker og en hund som hovedsakelig satt i sofaen (det teller ikke at vi spilte Rock band).

Jeg lagde en rekke med gode kaker på bestilling

Verdens beste skillingsboller

Snickerdoodles

MARS:

For meg var mars en helt fantastisk måned. Den startet med at Troy fikk sin første tur på hytten, for de som ikke er klar over det, så er hytten vår et paradis for hunder. Den ligger på en øy, som som gjør at hundene kan løpe fritt hele dagen.

På lik linje med både Baltus og Kiwo (våre to avdøde firbeinte bestekamerater) så sørger Troy når han kommer hjem fra hytten.

Jeg slapp også den store nyheten om at vi hadde kjøpt oss hus.

Den dagen vi hadde vært i lag i 4 år befant vi oss i Paris (del 1, del 2 og del 3) og det var her Fredrik spurte om jeg ville gifte meg med han. Vi svevde på en sky hele helgen i en fantastisk by, men en lang rekke med opplevelser.

Vi avsluttet mars med å dra med oss Camilla og Robin til vårt lille paradis, vi koste oss ute i skogen og koblet helt ut. Selv om Bacheloroppgaven begynte å presse godt på.

APRIL:

Vi startet april med å velge ut ringer, jeg har valgt å holde de for oss selv frem til etter bryllupet. Vi har de ikke liggende hjemme en gang.

Etter en intensiv jobbing så ble jeg ferdig med  bacheloren en måned før tiden og jeg feiret dette med å dra på en lang påskeferie med min fantastisk familie.  Der vi hadde en fantastisk fjelltur.

MAI

Vi fant et helt perfekt lokale til den store dagen og er veldig glad for at vi slipper å jakte på et sted.

Jeg prøvde også brudekjoler for første gang. Men fant ikke drømmekjolen denne dagen.

JUNI

Jeg startet juni med å gjøre ferdig skolen, jeg kunne nyte en lang sommerferie. Vi designet en fantastisk kjøkken hos Sigdal og det er nesten litt uvirkelig at jeg får lage mat på et så fantastisk kjøkken.

Vi hadde skoleavslutning der vi takket for oss, etter 3 år sammen skulle vi gå fra å ha sporadisk kontakt med hverandre. God jeg har et så godt forhold til Stine og Hilde at det ikke spiller en rolle om det er flere uker siden sist vi snakket sammen.

JULI

En helt måned med ferie, vi startet i Spania. Der bodde vi en fantatsisk villa med eget basseng.

Etter 14 dager uten Troy var det veldig godt å komme hjem til han. Han hadde veldig tydelig savnet oss, han oppførte seg som en orange sprettball når vi ropte på han.Vi hadde 14 dager på hytten med avslapping og kjekt besøk. Svigers fikk sin første tur til paradiset vårt.

Midt i hytteferien vår ble landet vårt rammet av det verst tenkelige. 22. juli er en dag vi alle vil huske. Verden ble satt på pause og vi satt klistret foran tven.

AUGUST

Ny jobb på oss begge, jeg fikk jobb i verdens beste barnehage og Fredrik fikk jobb i et firma han lenge har hatt ønske om å jobbe i.

Huset begynte endelig å se ut som noe annet enn grus og sement.

Jeg skrev en langt innlegg om livet som Tollermamma, fikk en del tilbakemeldinger fra fremtidige valpekjøpere. Tollere er ikke langt fra så forferdelige som en del skal ha det til.

Jeg feiret også at jeg fylte 24 år. Rundt kasser og mye rot. For leiligheten skulle pakkes sammen og flyttes inn på lager.

SEPTEMBER:

Vi flyttet hjem til mamma og pappa for noen mnd og jeg fikk en kraftig halsbetennelse. Etter 3 antibiotikakurer ble jeg såpass frisk at jeg kom meg i jobb igjen. Selv om jeg hadde over 5 uker med halsbetennelse.

OKTOBER:

Jeg fikk problemer med lungene og det ble bare verre og verre. Til slutt fikk jeg store problemer med å snu meg i sengen uten å hikste etter luft. Jeg ble innlagt på Haukeland og ble etter en lang rekke med tester, venting og hodekløing skrevet ut etter 3 uker. Legene fant ikke ut av hva som feilte meg.

Men litt glede var det og i oktober, jeg dro med meg mamma på bryllupsmesse der jeg kom hjem med en rekke nye ting (er kjekt med noe som er gratis) og inspirasjon.

NOVEMBER

Jeg var sykemeldt hele november, legen fant ikke ut av hva som var i veien med lungene mine. Så turen til Amsterdam med mamma var preget av en del soving og pauser. Men samtidig var det er koselig jentetur med en lang rekke med gode opplevelser.

DESEMBER:

Nå skulle denne jenten opereres (mandlene måtte vekk), jeg leste alt jeg kom over på nettet og fant alt mulig fra dødsønsker til fnysing. Jeg fant ut at jeg skulle forberede meg på en GRUSOM smerte og heller bare bli glad hvis jeg slapp unna. De første fire dagene var helt grei, men så begynte det å utvikle seg.

15. desember overtok vi huset vårt og begynte sakte men sikkert å flytte inn tingene våre.

Troy syns det hele var litt teit og unødvendig, han brukte flere dager på å finne seg til rette i det nye huset. Men for oss var det viktig at han brukte den tiden han trengte og at vi gjorde det beste vi kunne for han.

Lille julaften ble brukt hos mamma og pappa. Vi koste oss med pizza og kakao (ikke spør).

Julaften ble i år feiret i nytt hus. Svigers kom på formiddagen for å spise julegrøt (svigermor fikk mandelen).

På kvelden kom mamma og pappa og jeg serverte pinnekjøtt for første gang.

Årets siste dag ble feiret hos mamma og pappa, hundene tok det hele med knusende ro. De reagerte på de første smellene tidlig på dagen, men de sluttet å bry seg rimelig fort.

For et fantastisk år!

Håper dere får en fantastisk julaften sammen med venner og familie.

Twas the night before Christmas, when all through the house
Not a creature was stirring, not even a mouse;
The stockings were hung by the chimney with care,
In hopes that St. Nicholas soon would be there;
The children were nestled all snug in their beds,
While visions of sugar-plums danced in their heads;
And mamma in her 'kerchief, and I in my cap,
Had just settled down for a long winter's nap,
When out on the lawn there arose such a clatter,
I sprang from the bed to see what was the matter.
Away to the window I flew like a flash,
Tore open the shutters and threw up the sash.
The moon on the breast of the new-fallen snow
Gave the luster of mid-day to objects below,
When, what to my wondering eyes should appear,
But a miniature sleigh, and eight tiny reindeer,
With a little old driver, so lively and quick,
I knew in a moment it must be St. Nick.
More rapid than eagles his coursers they came,
And he whistled, and shouted, and called them by name;
"Now, Dasher! now, Dancer! now, Pranced and Vixen!
On, Comet! on Cupid! on, Dodder and Blitzen!
To the top of the porch! to the top of the wall!
Now dash away! dash away! Dash away all!"
As dry leaves that before the wild hurricane fly,
When they meet with an obstacle, mount to the sky,
So up to the house-top the coursers they flew,
With the sleigh full of toys, and St. Nicholas too.
And then, in a twinkling, I heard on the roof
The prancing and pawing of each little hoof.
As I drew in my hand, and was turning around,
Down the chimney St. Nicholas came with a bound.
He was dressed all in fur, from his head to his foot,
And his clothes were all tarnished with ashes and soot;
A bundle of toys he had flung on his back,
And he looked like a peddler just opening his pack.
His eyes -- how they twinkled! his dimples how merry!
His cheeks were like roses, his nose like a cherry!
His droll little mouth was drawn up like a bow,
And the beard of his chin was as white as the snow;
The stump of a pipe he held tight in his teeth,
And the smoke it encircled his head like a wreath;
He had a broad face and a little round belly,
That shook, when he laughed like a bowlful of jelly.
He was chubby and plump, a right jolly old elf,
And I laughed when I saw him, in spite of myself;
A wink of his eye and a twist of his head,
Soon gave me to know I had nothing to dread;
He spoke not a word, but went straight to his work,
And filled all the stockings; then turned with a jerk,
And laying his finger aside of his nose,
And giving a nod, up the chimney he rose;
He sprang to his sleigh, to his team gave a whistle,
And away they all flew like the down of a thistle.
But I heard him exclaim, ere he drove out of sight,

KAKEMENN

100 gr smør
3 1/2 dl sukker
1 ts hornsalt
2 1/2 dl melk
ca 12 dl hvetemel

Smelt og avkjøl smøret. Bland alt det tørre. Rør inn den smeltede avkjølte smøret + melken og arbeid deigen hurtig sammen. Legg plast over deigen og la deigen stå kjølig i 1-2 timer. Elt deigen lett sammen, og kjevl den til en 3-4 mm tykk leiv. Stikk ut kakemenn. Legg figurene på smurt plate og stek dem ved 200c i 7-10 min. De skal være hvite og porøse når de er ferdige. Avkjøl kakene på rist.

Pynt med konditorfarve blandet med litt vann, eller melisglasur iblandet litt kakao.

50 g usaltet smør
450 g sukker
3 dl fløte
1 1/2 dl helmelk
3 ss vann (eller smak som f.eks brandy, kaffe etc)

Om ønskelig kan fudgen tilsettes forskjellig smak. Personlig syns jeg ikke at man skal tilsette noe som helst.
225 g melk- eller kokesjokolade
115 g hakkede mandler, hasselnøtter, valnøtter el.lign

Slik gjør du:
1. Smør en ikke alt for stor firkantet form, min 20 cm. dyp.
2. Ha sukker, fløte, smør, melk og vann (smak) i en tykkbunnet kjele.
3. Varm opp under svak varme. Rør av og til.
4. Massen bringes til kokepunktet og kokes videre til massen kan formes til en kule i kaldt vann. Rør av og til under kokingen for å forhindre at massen svir seg.
5. For sjokoladefudge tilsettes sjokoladen på dette stadiet. Ta kjelen av platen og rør inn hakket sjokolade. Rør så kraftig. For nøtter/ kandisert frukt: Trekk kjelen av platen og tilsett. Rør kraftig til massen tykner litt.
6. Helles i den smurte forma. Settes kjølig til massen har stivnet helt. Når fudgemassen er helt stivnet has den ut av forma og skjæres i firkanter med en skarp kniv.

Den hellige Lucia ble født rundt år 286 på Sicilia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led matyrdøden i byen Siracusa, sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene under keier Diokletian. Lucias minne ble æret tidlig med en innskrift på gresk i Giovanni-katakomben. Innskriften ble funnet i 1894, der de samtidig fant hennes gravsted.

Lucia skal ha komt fra en rik familie. Hun nektet å gifte seg, for hun ville være til for Gud. Hun gav bort alt hun eide til de fattige. En av hennes beilere klaget henne frem for myndighetene. Hun ble dømt for prostitusjon, men ble å et mirakuløst vis beskyttet. De forsøkte å brenne henne, men det ble også mislykket. Hun døde først etter at en prest kom og ga henne kirkens sakrament.

I Norge feirer vi dagen med Luciatog. Da synger vi Luciasangen og alle går kledd i hvit.
Når jeg var liten gitt jeg og bestevenninnen min Silje rundt til Naboene og sang. Vi kom hjem med alt fra likørsjokolade til enkroninger.

I følge alt av blogger og formun jeg leser så nærmer jeg meg smertetoppen nå. Men det kjennes ut som en vanlig halsbtennelse. Så jeg får se hvordan formen er om noen dager. Blir spennende å se. Jeg gleder meg ihvertfall til dette er over og jeg kan kose meg med vanlig mat igjen.

I Norge begynte vi å gi julegaver i vikingetiden. Da var det de rike som gav til de fattige. Tradisjonen med å gi barna gaver kommer fra Tyskland. Der fikk barna på St. Nikolaus dag. Mest vanlig var det å gi gaver på nyttårsaften og dette er fremdeles tradisjonen i mange land, blant annet Iran.

Som barn er gjerne gavene det viktigste med julen.Det å få gaver og kunne se på når gavene du har pakket inn blir åpnet med et smil er en av de største gledene ved julen. Også for barn. Når man har juleverksted både i barnehage og skole så er man stolt over det man har laget og venter spent på reaksjonene til foreldre og besteforeldre som skal åpne dette.

Jeg husker med stolthet flere av gavene mamma måtte åpne opp gjennom årene. Ene året fikk hun et fingerheklet hårbånd og et annet år gikk jeg ned i smykkeskrinet hennes og fant et smykke som jeg pakket fint inn og gav til henne. Nå skal det sies at jeg gikk i barnehagen og ville bare gi noe fint til mamma til jul. Men det er og en av gledene ved å feire sammen med familien. Man får gode tradisjoner og gode minner.

Hva er det viktigste med julen mener du?

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.

Nå har jeg kost meg med isbiter og jeg har faktisk klart å få i meg 2,5 saftis i dag. Syns jeg skal være fornøyd med meg. Er ingenting som frister, selv om jeg er sulten.  Nå er jeg bare spent på hvordan den neste uken skal bli. Det blir vist bare verre og verre.

Ha en fin adventstid alle sammen.

Fløtekarameller ca 40 stk:
1 ss smør el margarin
2 dl fløte
2 dl sukker
2 dl lys sirup
1 ts vaniljesukker

Til formen:
 bakepapir

Smelt smør/margarin i en gryte.
Tilsett resten av ingrediensene.
Rør hele tiden!
Sjekk om karamellen er ferdig ved å helle et par dråper i et glass kaldt vann.
Karamellen er ferdigkokt hvis du kan trille kuler av karamelldråpene etter dem har vært i vannet. Du kan også bruke et digitalt steketermometer. Da skal blandingen være på 118 grader når den er ferdig.
Hell i formen og la den stivne.
Klipp eller skjær karamellen i biter når den har stivnet.
Pakk inn hver bit i folie.

St. Nikolaus ble født 6. desember i 270 og var biskop i byen Myra i Lilleasis. Han var kjent for sine mange gode gjerninger og for at han gav gaver til barna. St. Nikolaus har langt skjegg og ikledd rød biskopdrakt. Han er ofte avbildet med en pose med gullmynter. Dette kommer fra historien om da han hjalp en fattig famiiefar. Han måtte sende døtrene sine ut i prostitusjon for å kunne berge livet. Tre netter etter hverandre kastet St. Nikolaus gullpenger inn vinduet, slik at jentene skulle bli anstendig gift.

Biskop Nikoluas ble utropt til helgen og er blitt stående som beskytter av barn og sjøfolk.

I Nederland kaller de St. Nikolaus for Sinterklaas. Nederlenderne dro med seg sine tradisjoner til Amerika og der ble han kalt Santa Claus, eller julenissen som vi er vant med. Den amserikanske Santa Clause har rød drakt, langt skjegg og en sekk med gaver. Mens vi hjemme i Norge har laget vår egen vri på disse tradisjonene. Vår nisse er en fin blanding mellom Santa Clause og fjøsnissen fra gammelt av. Det er fremdeles noen som sitter ut julegrøt til fjøsnisse.

Christmas Palace er en butikk i Amsterdam som selger julepynt hele året. De har et stort skilt utenfor som forteller deg hvor lenge det er til jul. Når vi var der, var det 29 dager til den store dagen, men stemningen inne i butikken tilsvarte lille julaften hjemme i Norge.

Det er ikke jentetur uten usunn mat. Her koser jeg meg med en croissant dekket av sjokolade. Jeg som egentlig ikke liker croissant en gang.

Her bodde vi, nede i kjelleren på hotellet, i et stort rom som tidligere var brukt som kontor.

Det var sykler over hele Amsterdam. Over alt hvor vi gikk holdt vi på å bli nedkjørt av en syklist.

Ombord på bussen som tok oss rundt i Amsterdam, både på land og i kanalene. Ved å trykke på noen knapper så ble bussen vår en båt.

Vi fant et lite julemarked som besto av 4-5 boder. Men julete som vi er, så måtte vi utnytte dette og koste oss med en kopp kakao og en nederlansk versjon av pepperkaker.

Årets tur innebærer alltid en tur innom Hard Rock. Stine gav meg den gode ideen at jeg kunne begynne å samle på ølglassene deres og det er derfor obligatorisk med en tur innom for å drikke glasset tomt før vi går.

Det var en fantastisk helg, og vi koste oss noe enormt.Turen var ikke særlig julete, men vi klarte å få litt jul ut av turen alikavel. Vi gleder oss til neste år. Da går turen til Stockholm!

Men bonekonen var gerrig, så det var ikke med glede hun gav nissen så rikelig med smør på grøten. En vinter hun hadde litt knapt med smør i huset, ville hun teste om nissen ville spise grøten sin, selv om det ikke var et stort smørøye i. Hver kveld gjorde hun smørklatten til nissen mindre, og likevel var grøtfatet tomt når tjenestepiken kom fra låven med det. "Se, nissen spiser grøten sin likevel han, selv om det ikke er så mye smør på", tenkte konen. Jo, nissen spiste grøten, det var ret nok, men han gav ikke bonden så mye havre som før heller. Det merket bonden og sa til konen sin at han ikke kunne forstå at haugen  med havre på låvegulvet ble mindre for hver dag. Konen tenkte seg nok hva det kom av, men fortalte ikke noen hva hun gjorde med grøten til nissen. Nissen kunne jammen spise grøten sin likevel, syntes hun, for det var nå rømmegrøt.

Den tredje kvelden nissen hadde fått grøt uten smørøye i, kom en mann og spurte den late bonden hvordan det kunne ha seg at hestene og kyrene hans var så blanke og feite, enda så lite som han avlet på gården sin. Bonden svarte som sant var at hver eneste dag lå det en hel haug med havre på låvegulvet hans, og den skar han opp til hakkelse og gav til dyrene.  Hvor havren kom fra, visste han ikke. Mannen ville se, og bonden fulgte han opp på låven. Og rett nok, der lå det en liten haug med havre som var kastet frem på låvegulvet. Mens de sto og så på dette, kom det fram en ørliten mann med rød topplue. "Nå flytter jeg! Nå flytter er!" sa han. "Hvorfor vil du flytte?" spurte bonden. "Jo, for nå er det tredje kvelden jeg ikke har fått smørøye i grøten min!". "Hvor flytter du da?" spurte bonden. "Til naboen din", var svaret. Og ikke før dette var sagt, så gikk nissen sin vei og bonden så han aldri mer. Men fra den dagen fant han aldri havre på låvegulvet sitt, og hestene og kyrene hans var bare skinn og bein.